Kategori: Blogg

Det er så varmt her i Bodø nå, at om været holder seg når Marcialonga Arctic ski race skal arrangeres på lørdag, kan det tenkes at publikum står å ser på i ført sommerkjole, småsko og halvstrømper. Her leveres virkelig påskeværet for tiden, det er nesten på grensen til en middels nord-norsk sommerdag. Publikum kommer ikke til å stå med varm kakao i koppen, men heller iskaffe og paraplydrinker, mens de heier på deltakerne. Eneste jeg bekymrer meg for, er at vi bruker opp det fine været før påska kommer.

Men altså, Marcialonga Arctic ski race. Nå snakker vi! Bodø skal by på en skifest utenom det vanlige. En fest som kan skilte med både urbane omgivelser og det beste nordlandsnaturen har å by på. Løypa er utformet for å være tilgjengelig for alle – fra den alminnelige skientusiast til eliteutøveren. En høydeforskjell på hele 850 meter sørger allikevel for at det blir en tøff og fair konkurranse.

Men det skjer ikke uten et aldri så lite skjær i sjøen. Den lengste løypa som egentlig skulle være 42 kilometer, er nå lagt om slik at den blir 46 km. Det er fordi det er litt trøbbel med varmt vær og lite snø. I tillegg kollapset den ene broen løperne skulle passere. Takk og pris for at den kollapset før løpet da, for tro den katastrofen hvis det hadde hendt mens det var masse løpere på vei over?  Jaja, Bodø hadde definitivt kommet på verdensnyhetene om ikke annet. Alt for økt synlighet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er litt spent på preppingen før start. Er det skismøring eller solkrem som blir viktigst hvis været holder seg?

Skiløperne skal ankomme mål i sentrum, og jeg har absolutt planer om å få det med meg, men jeg regner med at når skiløperne først krysser målstreken, er det ikke snø som spruter, men slush og sølevann med mindre værgudene finner ut at de skal senke kvikksølvet på gradestokken litt, og gi oss litt skikkelig snø.

Heldigvis er det meldt minusgrader på fredag, selv om godværet er tilbake igjen lørdag. Da er det en viss sjanse for at det blir et skikkelig vinterskirenn slik at ikke løperne er usikre på om de ikke heller skal møte opp med vannski!

Her er snøen kommet på plass i sentrum. Jeg håper de har tenkt bærekraft slik at den er kortreist i det minste!

Den siste tiden har mye av spalteplassen hos avisene vært viet trusselen fra øst, og det har vært gitt advarsler om at det er en reell fare for krigshandlinger i vår bakhage. Selvsagt har det gitt meg en guffen følelse i magen, og jeg fortrenger tanken så godt jeg kan. Jeg mener nemlig vi ikke noen sjanse til å forsvare oss om noe skjer, siden vi er strippet for forsvar, og derfor vil vi være avhengig av NATO. At vi er i en slik situasjon kunne jeg skrevet mangt og mye om, men det skal jeg stå over.

Norge er uansett strategisk plassert for NATO, fordi herfra er Russland innen rekkevidde. I tillegg er vi da et yndet mål dersom trusselen skulle bli alvor for om vi blir slått ut, må NATO ha baser lengre unna. Men det er da en legmanns tanker. Siden jeg ikke er en “glaaset er halv-fullt tenker” når det kommer til dette, gir overskrifter som dette skikkelig klump i magen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når det er NATO-øvelse i Finnmark, og Dagbladet server følgende reportasje, tenkte jeg at nå går fastboende ut med at de er bekymret for om en NATO-øvelse nå kan oppfattes som en provokasjon, og det har jeg full forståelse for. Jeg kjenner også litt på den.

Men; Assumption is the mother of all fuck ups…

Da jeg klikket inn på saken viste det seg at det var reindriftssamer som var bekymret for at øvelsen vil gi store inngrep i reinens naturlige habitat, og hvilken påvirkning det vil ha på den enkelte reinen. Siden jeg nesten var forberedt på krig, ble jeg utrolig lettet på egne vegne, men ble sittende å gruble litt for meg selv.

Selvsagt må ikke dyrene lide overlast unødig, og uten øvelse i området slipper de den belastningen, samtidig som vi ikke provoserer dragen i øst. Er det ikke lurt å bare sitte stille i båten da?
På den andre siden vil jeg ha forsvar dersom trusselen blir reell, og jeg vil at de som skal forsvare oss vet hva de skal gjøre, og da må de øve. Skal vi da si at målet helliger middelet og si at den reinen som ikke takler det må bøte med liver for the greater good? Skulle det da provosere dragen i øst, så ville det vel gjort det på sikt uansett, så det er vel bedre å være forberedt på det enn å bli tatt på senga? Det blir jo å blø uansett hvilken fot man skyter seg i liksom.

Jeg er himla glad vi har det så trygt og godt som vi har det her til lands, selv om jeg tar advarslene på ramme alvor også.

I dag har det vært nok en nydelig dag  med masse vårstemning. Sola skinte fra skyfri himmel og det var masse plussgrader på gradestokken. Jeg tror nok ikke vinteren helt har gitt opp ennå, men jeg takker for hver dag den glimrer med sitt fravær.

Daisy fikk virkelig sansen for å kjefte på skjærene som samlet kvister til redene sine. Hun hadde nok bra lyst å løpe etter de, men måtte nøye seg med å bjeffe litt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg husket at redene til skjæra er et værtegn for hvordan sommeren som kommer blir, så jeg ble litt spent på hvilken sommer vi har foran oss.

Hos NRK fant jeg ut at det kommer til å bli en god sommer. Hvis skjæra bygger redet sitt langt nede, så blir det en varm sommer. Og det var jo langt nede da, eller.. ?

Men i AN fant jeg det motsatte. Der stod det at når skjæra vil ha det luftig blir sommeren fin. Ja, det kan jo virke som redene ligger luftig til også. Dette var sannelig ikke enkelt.

Jeg skal konkludere med hvem som har rett når sommeren er over, dessuten er jo redene på bildet rimelig midt på treet, så kanskje det da blir en middels god sommer? Det vil uansett bare tiden vise, og frem til da skal jeg definitivt nyte de fine dagene vi får.

Altså, nå leveres det her Nord. Det er det ingen tvil om! Sola skinner, snøen smelter, det er joggesko-føre og pluss grader på gradestokken. I tillegg er det helg. Hva mer kan man begjære?

I dag har jeg fått rekreasjon for såre øreganger. Det er bare jeg og Daisy som er hjemme, for etter en ukes vinterferie hjemme med mamma’n sin, dro Vesla på harryhandel med Lille Storebror. Det ble en kjærkommen stillhet i huset. Ingen TV, ingen skravling, ingen musikk, bare fred og ro. Det ble så stille at jeg hørte ekkoet av stillhet i hodet mitt. Jeg måtte ut!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tenk å være så privilegert at man har dette rett utenfor huset sitt? Jeg kan gå usjenert og tenke mine egne tanker uten å treffe spesielt mange mennesker. Jeg er overlatt helt til meg selv, og kan bare tusle rundt i min egen verden. Eneste jeg hørte var fuglekvitter, og det var kjærkomne lyser. Nå våres det omsider her også!

Daisy var nok litt mer skeptisk til turen. Hun var ikke overdrevent fornøyd med å måtte ha genser på, men hun har mistet så mye pels at matmor tok ingen sjanser. Det hjelper ikke om bikkja sturer, for vi måtte ut å nyte det nydelige været.

Det er på slike dager jeg tenker at livet leverer i fullt monn!

Vesla har hatt vinterferie denne uka, så i helga var heimen fylt med tenårings jenter, og jeg husket plutselig på hvorfor det var gøy å være tenåring. Masse knising og fnising, og minimalt med søvn. Sminking og TikTok dansing. Jentene laget masse herlig mat mens de delte intime betroelser som mor i variabel grad av entusiasme overhørte. Skikkelig jente-helg med andre ord.

Da de andre jentene dro, hadde både Vesla og mor behov for å trekke seg tilbake for å samle litt energi, før vi fortsatte å kose oss. Vi unnet oss å dra ut å spise på onsdag, og så ble det godis og serie når jeg var ferdig med kveldsøkta på jobb. Vi endte med godteri og is, for de har fått en ny is med hockeypulver. Det var ikke så godt som jeg trodde, og prisen jeg har fått betale er mer enn overskudd av kalorier og en pen slant med penger.

Det var UTROLIG lite lurt å teste ut is midt i uka når man er laktoseintolerant. Det betyr at det ble lite søvn og mageknip så det holder.  Så sinnsykt urutinert, rett og slett. Selvgjort er velgjort, men sånn går det når man motstår alt utenom fristelser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går var årsoppgjøret ferdig, og endelig kan jeg puste igjen. Da ble det tid til en dag høstferie på mor også, og så langt har vi brukt dagen til å lage TikTok! Nå et mamma gått viralt! Det blir kult.

Hva det resulterer i er ennå åpent, men vil dere følge, er dere hjertelig velkommen!

Av og til får jeg lyst å prøve nye ting. Tidligere var det mye fart og spenning, men nå er jeg blitt litt bedagelig av meg, så det jeg prøver er gjerne lavt hengende frukter. Det må være enkelt, og ikke evigvarende prosjekter.

Nå var det akryl maling på lerret.

Kanskje ikke rette tiden, men høsten er den visuelt vakreste årstiden, så da ble det det jeg prøvde meg på.
I tillegg prøvde jeg meg på å gjenskape en vinternatt. Noen Picasso gikk nok ikke tapt i meg, men det ga meg en merkelig ro å sitte å kline med malingen. Alltid fint å prøve noe nytt enten man er 10 år eller 52!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vesla har søkt på videregående skole, og nå er plutselig karakterjaget et faktum, og det haster med å få levert forbedringer i forhold til endelig vitnemål.

Kampen om de gjeveste studieplassene handler i store trekk om å ha de beste karakterene, og det kan lønne seg å spille kynisk for å få best mulig resultat. Skal man oppmuntre ungdommene til å gjøre en ekstra innsats i de fagene som har lavest karakter, eller er det andre strategier som gir bedre resultat? Her har slaget stått mellom far og mor i heimen. Vi er nemlig ikke enige.

Far er den fornuftige som mener håpefulle må jobbe hardere i et fag hun ikke har full mestring, for at hun skal bringe denne opp en karakter. Det kommer til å bli vanskelig for henne, men hardt arbeid kan krones med forbedring. Mor sier håpefulle skal gjennomføre lekser og prøver, men legge den store innsatsen i de andre fagene som hun kan vippe opp en karakter med samme innsatsen, fordi set da kan bety at hun hever karakterene med tre-fire poeng, fremfor å legge innsatsen på et fag som krever masse og ikke nødvendigvis krones med hell.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er enig i at det beste hadde vært å få det ene faget opp på linje med de andre, for at hun kan føle en enorm mestring og lære at ekstra innsats lønner seg, men jeg mener at når det er et halvt år igjen, så må slaget stå om de fagene det er mest realisme å få uttelling på. Da må man tenke strategisk og kynisk. Hvor vil hun ha mulighet for best uttelling? Dit må innsatsen legges. Det er tre fag hvor hun må gå all in for hun har mulighet for full pott, og fire fag hun har mulighet til å øke karakterene, og to som jeg tenker hun skal gjennomføre med lekser og prøver, men ikke bruke masse ekstra tid på. De tenker jeg hun skal prioritere bort.

Pappaen synes nok jeg er kynisk, men jeg tenker jeg er strategisk. Målet må jo være at hun skal få høyest mulig snitt, slik at hun kommer inn på den linjen hun ønsker seg mest, og da må hun ha best mulig utgangspunkt. Så er det å være kynisk, ja så er jeg det da.

Jeg har sett på Farmen kjendis, og jeg har latt meg begeistre av flere personligheter. I år synes jeg det har vært stor variasjon mellom deltakerne, både med hensyn til personlighet, arbeidsinnsats og kunnskapsnivå. Jeg hadde Emilie Nereng som favoritt i starten, men fant nye favoritter underveis. I år har jeg rett og slett ledd masse!

Den jeg digger soleklart, er Unni. Så tro mot sin egen personlighet, så avslappet som storbonde, og så vittig i kommentarene. Høydepunktet var da sirkusdronninga skulle klyve av hesten. Jeg lo så jeg nesten tissa på meg. Jada, søkke lat på skjerm, men hun var fantastisk underholdning. Også nydelige Emma. På mange måter herlig naiv i forhold til gårdsdrift, men for et vakkert menneske. Tok Bahare i forsvar i en diskusjon, og sa uredd at sånn oppfører man seg ikke mot andre. Jeg måtte hente kleenexen da Unni skrev dikt til Emma. Det var så rørende og vakkert øyeblikk når jeg så hvor beveget Emma ble.

Den som skuffet var kanskje favoritten min. Det å stå frem for å få flink-pike stemplet, for så å pakke inn i bomull nedsettende om andre, ble drøy kost for meg. Det minnet for mye om såm mean-girl greie. Det liker jeg ikke. Jeg har mer sansen for de som kaller en spade for en spade og ikke lager en fasade som skal se penere ut enn den er. Det toppet seg med oppførselen hennes da hun ble slått ut. Å prestere å si at Sander tok plassen hennes i finalen ble et skikkelig ick hos meg, men jeg tenkte først at det sikkert bare den umiddelbare skuffelsen. Når media da forteller at kjæresten hadde ringt dommeren i ettertid, dog uten hennes samtykke som hun hevdet, da var det ikke mer igjen. Hvis hun er så feig at hun lar andre (kjæresten) ta kampene sine, for så å si hun ikke visste noe om det, vet jeg ikke helt hvem som er litt rar av de to i mine øyne.

Jeg liker egentlig ikke farmen fordi jeg synes det blir så mye stygt av det, men av en eller annen grunn lot jeg meg virkelig begeistre denne gangen. Syns det var så mange morsomme og rørende øyeblikk, og veldig spennende å se hvordan interaksjonen mellom disse utviklet seg over tid.

Anyways! Tilbake står det tre fantastisk fine finalister. Bjørg, Sondre og Sander. De tre har vært, og er så flotte deltakere, og jeg unner alle å vinne, selv om jeg har Bjørg som en liten favoritt. Måtte det bare bli finale så fort som mulig! Kanskje jeg skulle melde meg på neste runde? Hadde definitivt blitt Unni nr 2. Dronninga av farmen!