Vesla har søkt på videregående skole, og nå er plutselig karakterjaget et faktum, og det haster med å få levert forbedringer i forhold til endelig vitnemål.
Kampen om de gjeveste studieplassene handler i store trekk om å ha de beste karakterene, og det kan lønne seg å spille kynisk for å få best mulig resultat. Skal man oppmuntre ungdommene til å gjøre en ekstra innsats i de fagene som har lavest karakter, eller er det andre strategier som gir bedre resultat? Her har slaget stått mellom far og mor i heimen. Vi er nemlig ikke enige.
Far er den fornuftige som mener håpefulle må jobbe hardere i et fag hun ikke har full mestring, for at hun skal bringe denne opp en karakter. Det kommer til å bli vanskelig for henne, men hardt arbeid kan krones med forbedring. Mor sier håpefulle skal gjennomføre lekser og prøver, men legge den store innsatsen i de andre fagene som hun kan vippe opp en karakter med samme innsatsen, fordi set da kan bety at hun hever karakterene med tre-fire poeng, fremfor å legge innsatsen på et fag som krever masse og ikke nødvendigvis krones med hell.
Jeg er enig i at det beste hadde vært å få det ene faget opp på linje med de andre, for at hun kan føle en enorm mestring og lære at ekstra innsats lønner seg, men jeg mener at når det er et halvt år igjen, så må slaget stå om de fagene det er mest realisme å få uttelling på. Da må man tenke strategisk og kynisk. Hvor vil hun ha mulighet for best uttelling? Dit må innsatsen legges. Det er tre fag hvor hun må gå all in for hun har mulighet for full pott, og fire fag hun har mulighet til å øke karakterene, og to som jeg tenker hun skal gjennomføre med lekser og prøver, men ikke bruke masse ekstra tid på. De tenker jeg hun skal prioritere bort.
Pappaen synes nok jeg er kynisk, men jeg tenker jeg er strategisk. Målet må jo være at hun skal få høyest mulig snitt, slik at hun kommer inn på den linjen hun ønsker seg mest, og da må hun ha best mulig utgangspunkt. Så er det å være kynisk, ja så er jeg det da.
Enig med deg her, kynisk er smart i dette tilfellet 🐰
Helt sykt at man må tenke slikt når det gjelder en 15 åring, men det er jo fordi man vil gi de best mulig kort på hånden.
Så nærme søknadstid må man tenke som deg tror jeg 🙂
Ja, så lenge hun har jobbet jevnt med faget som hun sliter med nå, mener jeg også at de andre fagene må prioriteres opp til fordel for ekstra innsats i det ene.