En hyllest til alenemødre og hverdagens husarbeidshelvete

Kjære lesere, la meg skildre virkeligheten til en hardtarbeidende alenemor med en lat og obstanasig tenåring, og la oss være ærlige, deling av husarbeid er ikke noe den håpefulle ofrer en tanke. Det siste som er på hennes “to do- listen”, er husarbeid. Hun tar heller straff og er uten penger, internett og andre privilegier, før hun vurderer om hun skal gå ut med søpla. Det sier sitt.

Husarbeid er ikke mer lystbetont hos den hardtarbeidende og ikke minst selvoppofrende alenemoren som må streve seg gjennom elendigheten dag etter dag, og det kjennes ut som livet går i loop mellom klesvask, matlaging, støvsuging og rydding. Do, do, do and then repeat!

Du vet den følelsen man får når man åpner døren og ser det som kunne vært en koselig stue, men som nå ser ut som en scene fra et post-apokalyptisk mareritt. Det er en blanding av skitne sokker, klær, sminke, tallerkner og glass. Hva skjedde med den fredelige atmosfæren fra interiørmagasinene som jeg drømte om? Vel, det virker som drømmen gikk over til et mareritt. Tenåringen var hjemme først!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Du tenker vel gjerne at så ille kan det da ikke være, og at dette er voldsomt overdrevent, men la meg forsikre deg; Dette er min virkelighet.

En alenemor med bikkje i huset må håndtere støvsugeren 24/7. Det føles som å slåss mot en horde av støvmidd som bare venter på å invadere hvert eneste hjørne av huset ditt om og om igjen. Det er som om støvet formerer seg i løpet av natten og hybelkaninene blir så store at de glefser etter tærne dine når dagen gryr.

Også badet.. Her må man bane seg vei blandt et tonn håndduker og skitne klær som ligger strødd, bare for å finne en vask som er fylt til randen med sminke, dekorert med sminkerester og tannkremklyser i servanten. Det er som om hver eneste såpestripe og hver flis har inngått en hemmelig pakt om å ta livsmotet fra deg når du kommer inn.

Også klesvasken. Den jæv.. klesvasken. For alenemoren er det som om det etter hver klesvask som fullføres, fødes to nye hauger av klær som straks krangler om oppmerksomheten. Hvordan kan en tenåring produsere så mye skittentøy i løpet av en uke? Jeg tror hun har dobbelt sett med tøy på seg til en hver tid, og bytter minst tre ganger om dagen.

Samma det! Husarbeid er mitt ick! Jeg bare lukker øynene og drømmer meg bort til mitt kommende designer hjem, til tross for at lukta fra søpla tidvis river i nesen og kjøkkenbenken ikke er synlig mellom halvspiste brødskiver, tomme nuddelbokser og alle femten smørknivene som kreves for å smøre ei brødskive.

Det er da mor kryper inn i sin egen lille boble og ignorerer alt som heter husarbeid. Ja, du hørte riktig. Noen ganger er det bare bedre å lukke døren til rotet, tenne et duftlys som gjør at du tror det er reint, og late som om kaoset ikke eksisterer. For hvis du ikke ser det, så er det ikke et problem, ikke sant? (La oss bare glemme problemstillingen når du plutselig innser at du ikke har rene sokker igjen, for når ungen er fri for rene sokker, tar hun dine.) Jeg lever lange perioder i den ytterste fornektelse av realiteten. Det er min overlevelsesmekanisme. Min superkraft!