Reklame | https://www.bgafotobutikk.no/

Huset i svingen hvor jeg bor, er et lite hvitt hus. Veldig standard hus hvor alle på rekken har relativt lik fasade. Den egner seg ikke til å vise hvem jeg er og hvilken stil jeg har. Innvendig derimot, er det Heidi-stil.

Jeg liker stua mi spesielt godt. Da jeg pusset opp, ble det relativt mørke flater, men lyse møbler bryter opp rommet og gir fine kontraster. Ennå så leter jeg etter inspirasjon til å dekke veggene, nettopp fordi jeg er kresen på hva jeg vil ha på veggene. Jeg har vært inne på nettstedet https://www.bga.fotobutikk.no.

Denne nettbutikken er en familiebedrift som er etablert i Gävle i Sverige. De har ti fysiske butikker, og en er i Norge og resten i Sverige. Ja, også har de nettbutikken. Det er faktisk samme eier for alle butikkene, så her er du sikret like god kundebehandling enten du kjøper i butikk eller på nett. Det kjennes liksom mer personlig å handle hos en familiebedrift, fremfor hos et upersonlig varehus.

https://www.bga.fotobutikk.no/ fant jeg så utrolig masse vakre postere, speil og rammer. Det var masse forskjellige stilarter, og du finner noe for enhver smak.

Eierinnen til det lille hvite huset i svingen ble helt euforisk av produktene. Det var postere til vanvittig bra priser, og de kjører også 35% rabatt på er utvalg av postere. Det er faktisk ganske vanskelig å bestemme seg fordi det er så mye vakkert å fylle veggene med.

 

Dette må være det vakreste bildet jeg noen sinne har sett. Det er så uttrykksfullt. Jeg synes bildet forteller en historie om et liv som har vært hardt, men ennå inneholder vame og håp…

BGA Fotobutikk trykker opp posterne sine selv i mange forskjellige størrelser, og bruker tykkere aldersbestandig papir med matt overflate. De selger også rammer som passer alle størrelsene.

Jeg ville valgt en mørk grå ramme som hadde passet perfekt inn i min stue og til denne posteren. Litt rustikk stil.

Det beste med disse sidene er likevel muligheten til å finne inspirasjon til eget hjem. Det kuleste er at bildene er fra deres egne kunder, som har tagget butikken på instagram siden deres, og derfor får publisert bilder av hjemmet sitt. Morsomt med inspirasjon fra kunder, for det viser at vi alle kan være interiør-arkitekter i vårt eget hjem og på den måten vise frem vår egen stil.

 

 

Noen har ekorn eller pinsvin i hagen. Ja, har hørt om de som har elgen tuslende der også. I bakgården min har vi havørna. Den vakre majestetiske fuglen som bare svever gjennom luften.

Det er den vakreste fuglen jeg vet om. Da jeg foreviget de, gadd de ikke fly. De bare satt der og koste seg i sola. Jeg ropte og kastet stein i vannet slik at de kanskje fant ut at de skulle spre de fantastiske vingene sine, men nei! De bare satt der. Lurte sikkert på hva jeg var for en særing..

Men greit nok, jeg fikk forsøkt å bruke en ny kameralinse om ikke annet. Sånn lang-distanse greie som ser ut som en kikkert!

Om sommeren når ørna har fått ungene på vingene, er det ofte masse ørn over huset, men virker ikke som bestanden er så skrekkelig mye større for hvert år faktisk. Jeg bare nyter synet av de, og er glad ingen små kjæledyr virker å ha fanget deres interesse så langt..

 

Men på minnekortet fant jeg det fineste bildet jeg har tatt! Se så vakkert havet er! Jeg formelig kjenner saltsmaken på huden og strandsanda mellom tærne. Det er ikke motivet som gjør det så fint, men det at det minner meg sånn om at sommeren snart er på tur. Sånn har vi det på landet, strand og hav, og litt havørn.

I dag skal jeg ut på tur gjennom jobben, og er ikke hjemme på noen dager. Det er i forbindelse med et utviklings-program for reiselivsbedrifter, så nå skal jeg være kritiker! Vi skal til ei fiskebrygge, og jeg stor-gleder meg.

I går satt jeg å forberedte meg og analyserte tall og drift, for jeg liker å være godt forberedt. Det går jo så det suser for tida! Ja også måtte jeg oppdatere litt på layouten på bloggen. Lurer på om WordPress er glad jeg ikke sendte support-Mail i går kveld. Nord-Norsk lemmen i nært forestående menopause, som til alt overmål plagdes noe aldeles forferdelig. Jeg er god på nord-norsk bannskap, men i går ble det etablert endel nye gloser..

Derfor ble det også seint, og jeg forsov meg.

Hadde jeg pakket? Nei! Jeg var hysterisk der jeg løp rundt som en olm okse på leit etter turklær. Toget hadde jeg ikke sjanse på å nå, så 30 min etter at jeg våknet i panikk, løp jeg til bussen i mi turbukse og lille storebror si turjakke som er stor, tung og varm!

Uten sminke og uten å ha fått en dusj! Definitivt hatt bedre dager jeg da! Men jeg har i det minste husket kamera, trusa og tannbørsten! Trenger ikke engang visa-kortet for jeg skal jo være frilufts-menneske!!!

Vesla bakte kake til morsdagen. Litt til meg, og litt til storesøster. Håpefulle var så stolt for hun gjorde det helt selv. Først bakte hun brownie i langpannen, så vaniljekjeks som hun pyntet med glasur i alle regnbuens farger. Hun lagde en spesiell til storesøsteren. Navnet hennes begynner på T, så det ville Vesla lage på kjeksen.

Da storesøster fikk den, så hun på den, pustet dypt å sa “Jahhhh”

Vi andre fikk da se kaken og samtlige knakk sammen av latter. Kunne ikke blitt bedre morsdagskake! Passet perfekt til en mor om ikke annet, og Vesla er muligens en kommende jordmor! Vesla selv var enig med storesøster at slike kunne hun selge til alle landets fødeavdelinger og gjøre seg gode penger!

 

 

Jeg har faktisk eget kamera. Det er et ganske ok kamera, og de som har samme påstår at dette tar ganske bra bilder. Det skulle man ikke tro med tanke på hvor mange dårlige bilder jeg har lagt ut på bloggen. Men det skyldes at bildene jeg har lagt ut, er tatt med et mobilkamera. Da jeg fikk det nye, måtte Vesla ut på foto-shoot. Jeg måtte øve!

 

 

 

 

 

Stakkars barn! Det var så kaldt ute, men mamma’n dro vintertøyet av ungen og satte henne i fjærsteinene for å bli tatt bilde av. Hun prøvde riktig nok å protestere. Til og med ganske høylydt, men ingenting kommer gratis i livet. Skulle hun få kakao, måtte hun fryse litt først!

 

 

 

 

Når noen da lurer på hvorfor jeg ikke kjøper meg kamera og legger ut litt bilder med et visst preg av kvalitet, ja da følte jeg meg litt dum av å innrømme at jeg faktisk har et kamera, men jeg ikke har tatt mer enn 100 bilder med det. Vel og merke siden sommeren 2018, men jeg har aldri lagt bildene over på en PC.. Før nå!

 

 

 

 

På dette tidspunktet ba jeg henne om å bite seg litt i leppene. Blåfargen på leppene var ikke direkte flatterende. Vesla lurte på om hun kunne gå inn å ta en dusj mens jeg stilte inn zoomen på nytt, sånn at hun ikke fikk neglebit. Hørt sånt!

 

 

 

 

Jeg fikk til slutt teket på det. Ja, det trodde jeg i såfall. Det ble bedre enn med telefonen, selv om jeg fortsatt har en lang vei å gå. Barnet fikk slippe å sitte halvnaken i fjærsteinene, og vi gikk inn å fikk i oss litt varm kakao.

Instagram og Facebook.

Denne uka gadd jeg ikke følge med på hva jeg brukte penger på. Det ble jo en flopp uansett, for forbruket mitt er jo skyhøyt i forhold til det jeg skulle bruke. Jeg kjente formelig luksusfellen pustet meg i nakken. Det var like før jeg ble klin forbanna da det røk noen lyspærer. Jeg bruker jo sånne LED sparepærer, og de koster jo så masse! Til alt overmål gikk også lysrøret på kjøkkenet, da tenkte jeg bare at nå er det nok!

Heldigvis hadde sønnen lagt kvitteringene for pærene i skapet så det går på garanti. I tillegg fikk jeg tre nye lamper hos elektriker-sønnen, To til gang og soverom, og en til kjøkken fordi den med lysrøret er så gammel at den var moden for utskiftning. Det går jo på renoverings-budsjettet og ikke på matbudsjettet vår.

Så hvordan gikk det da når alt var i fritt fall?

 

Innkjøp Beløp
Diesel 350,77
Brus 130
Godis 225
klær Vesla 75
lunsj 20
Matvarer 854,74
Totalsum 1655,51

 

 

Nilsson!! Du er enestående!! Når jeg ga meg litt faen i å spare penger, reduserte jeg forbruket. Er det faktisk sånn at når jeg tenker på at jeg ikke skal bruke penger så fokuserer jeg så mye at jeg ender opp med å fokusere på alt jeg vil ha? Ja, også kjøper jeg mer..

Anyway! Jeg klarte det! Juhuuu! Da tok jeg inn 362,49 denne uka. Overforbruket fra de to forrige ukene er nå redusert til 1655 kr. Klarer jeg å ta det inn de kommende 1,5 ukene? Tror det blir heftig, men jeg skal IKKE gjøre en innsats, for da har jeg åpenbart mer sjanse for å lykkes..

Jeg håper at jeg som sjef, er en god sjef for mine kolleger. Egentlig så liker jeg ikke å være sjef. Jeg vil heller være en arbeidsleder. Den som staker ut veien, men også den som går sammen med kollegene. Min filosofi er at dersom man drar lasset sammen, så blir vi også bedre sammen. Vi lærer og utvikler oss hele tiden. Når man jobber med teamet sitt kan man også korrigere lederstil og fremdrift på en helt annen måte enn om man jobber diversifisert. De gangene jeg må jobbe med andre ting enn det teamet har som fokus, blir jeg liksom litt lost i forhold til hvor vi er i løypa og har hyppigere behov for oppdateringer. Det blir så masete. Jeg blir så masete.

Jeg jobber godt, jeg vet jeg har kompetansen til det jeg driver med, og jeg liker det. Jeg elsker strategier og elsker utvikling. Jeg elsker å se nye prosjekter ta form. Se ideéene jeg hadde i hodet bli til noe reelt. De små gledene..

Jeg sa i et tidligere innlegg at jeg konkurerer med meg selv, at jeg i år skulle overgå tidligere prestasjoner. Jeg har gjort det. Gått meg selv en høy gang så langt i år. Poenget er at det er fordi vi som team er rå! Mine kolleger har stått på og vi har alle hatt stø kurs hele veien.

Det som gjør at jeg er litt høy akkurat nå, er fordi vi er kommet i mål som vi skulle. Det som vi trengte av input for å fullføre er også mye bedre i år enn tidligere. Det betyr at ikke bare mitt team jobber godt, men det er progresjon i organisasjonen som helhet.

Jeg hadde et møte på fredag med en ekstern aktør som vurderer min jobbutførelse. Herlighet så godt det er å høre at andre ser man gjør en god jobb. Tilbakemeldingene var mer enn gode, og jeg må innrømme at jeg ble en anelse stolt. Sånn ros gjør at jeg blir så utrolig gira, har bare lyst å kjøre på for fullt. Men av hensyn til mine kolleger skal jeg ikke ta helt av som jeg bruker!

Så da ble det lunsj og kake på jobb fredag.

Nå når alt har fått lagt seg, er jeg i full gang med å legge strategi for hvordan vi skal jobbe videre i kommende periode. Jeg klapper meg selv på skuldra og sier “Well done, Nilsson”, men vi skal ikke hvile på laudbærbladene. Vi har nye mål å nå, og mandag blir det møte med teamet for å implementere nye målsetninger.

Det går bare en vei, og det er fremover!

 

Categories Blogg

Jeg regner med at det er mange mammaer som får frokost på senga, Ja, de av dere som har barn som våkner opp i anstendig tid. Her i huset er det mor som er våken først, så frokost får jeg ikke. Egentlig er vi ikke så opptatt av mors- og farsdager. Her i huset er det en dag der vi kjøper litt blomster og gjør litt stas ved å lage kort og kake. Så er vi sammen om vi kan.

Blomstene er fra Vesla, og lysestakene er mitt lille impulskjøp. De skal ikke stå der permanent tror jeg, men de har ikke funnet sin plass riktig ennå. De er ennå på leiting..

Vesla hadde lyst å stå for bakingen i går. Hun har begynt med mat og helse på skolen i år, og følte seg klar for å begynne å bake alene. Det synes jeg er fint, så jeg dro til noen venner mens hun jobbet på kjøkkenet. Jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå, så jeg var i stadby-mode hele tiden. Brownies kaken laget hun uten å be om råd eller hjelp, og det er ikke toro-pose som jeg ville brukt. Kanskje det er en liten konditor i Vesla?

Hun skulle fylle en Pawlova-bunn som har stått siden jul, men der ble det litt verre. Den var nemmelig blitt knust, så jeg måtte komme hjem å legge puslespill av den. I mellomtiden laget hun noen nydelige vaniljekjeks som hun pyntet.

 

 

Riktig så Salvador Dali-inspirert..

Siden Storesøster har vært på sykehuset hele uken, laget Vesla kaker nok til henne også. Hun er jo ikke bare storesøster, men gudMOR også, så da måtte hun lage litt morsdag til henne. Min mamma nyter helga på hytta, så hun får gaven sin når hun kommer hjem.

Jeg håper alle nyter dagen i dag, morsdag eller ikke. Tenk på at det er en deilig søndag, og den kan bli akkurat så fin som du gjør den til. Før det blir full fart her i huset skal jeg bruke tiden til å rydde og vaske litt. Storebror kommer nemlig hjem på besøk, og selv om han ikke bor lengre veien unna, er det stas når han kommer hjem.

Instagram og Facebook.

 

Her i Bodø er det betalt parkering over alt i sentrum. Litt lengre opp ved kjøpesentrene er det FRI parkering. Det har ført til avfolkning i sentrum, og handelen har følgelig flyttet seg oppover dit. Skjønner det godt, for jeg gjør det selv.

Det er to senter, City Nord og Trekanten. Sist nevnte har to timer gratis parkering, og der må du hente billett å legge i ruta. Da er det enkelt å huske når parkeringa går ut.

På første parkerer man, og må følge med tiden selv. Det blir ofte dyrt.

Så kom det ei regning i posten. 70kr for parkeringen. Da hadde jeg stått 18 minutter for lengre. Fri parkering du liksom. Det er jo kjempedyrt! Jeg skjønner at det er for å forhindre at de som jobber i området ikke skal benytte dette til parkering i arbeidstida, men kan de ha forståelse for at jeg glemmer av tida? De må jo ha forståelse for at venninne-lunsjer kan drøye litt uten at det koster en formue.

70 kr for 18 minutter altså! Jaja, det er vel enda et tegn fra oven på at jeg skal redusere pengeforbruket!

For hadde jeg skippet de siste 18 minuttene med shopping ville jeg spart en anstendig sum med penger!

Jeg får vel bare betale og huske på å komme meg hjem før det blir så himla dyrt på både den ene og den andre måten..

Instagram og Facebook.

 

I bygda mi er det mer fuzz enn i Blogglandia for tida. Jeg har jo kommentert dette i ett innlegg om bygda og bygdedyret og så besluttet å legge den ballen død.
Det var før forsvarstalen til bygde-kongene kom ut i offentlig rom, pent signert med kyss og klem omtrent. Tilsynet For Høg Moral har talt. Innlegget ble lagt ut helt åpent. Om jeg ikke har fått kaffen i vranghalsen før, fikk jeg det i allefall da.

Fader altså! Jeg så rødt. Noe så jævlig hånlig og smålig da! Dette omhandler fortsatt denne damen som er gift med et medlem av en 1% motorsykkelklubb.

XXXX er ikke et «kjent navn» på Bygda. Tvert imot var det nok et fåtall som kjenner henne før denne saken, siden hennes generelle liv og interesser neppe er noe som er egnet til å skape «engasjement». Utfordringen er knyttet til at XXXX har en nær relasjon til motorsykkelklubben Outlaws. Hun er ikke selv medlem, muligens fordi klubben ikke har kvinnelige medlemmer, men er gift med en mann som er medlem av motorsykkelklubben. Outlaws er av politiet i Norge ansett som en «1%-klubb» hvis medlemmer – i bevisst ubestemt form – er kjent for å drive omfattende kriminell virksomhet knyttet til bl.a. narkotikakriminalitet og vold.
XXXX er altså selv ikke medlem. Hun deler dog ektemannens motorsykkelliv, og har ikke på noe tidspunkt tatt avstand fra verken hans medlemskap spesielt eller Outlaws generelt så langt eierne eller styret i samfunnshuset har registrert. Tvert imot har hun uttrykt støtte til klubben i forbindelse med at det ble forsøkt etablert en lokal klubb/avdeling på Bygda for noen år siden.
Jeg ble fysisk uvel da jeg leste dette avsnittet av et langt forsvars-tale brev. Jeg ble så forbannet og kastet meg inn i debatten og hevdet at dette er både ufint og slemt å skrive. Dette er så nedsettende og arrogant formulert, at jeg hadde mest lyst å filleriste noen. Så skrev de videre:
Det er – i motsetning til hva som fremstilles i media og sosiale medierikke gjort en vurdering av XXX personlige egnethet, moral eller annet. Det eneste som er vurdert er risikoen for å bli knyttet til miljøer som Bygdas samfunnshus ønsker klar avstand til.
Hvis ikke det første avsnittet er at det er gjort en vurdering av personlig egnethet, moral eller annet, så skal de altså få dra meg baklengs gjennom fuglekassa, for det er det i aller høyeste grad. Jeg var så forbannet at blodtrykket mitt var himmelhøyt. Hennes liv er neppe egnet til å skape “engasjement”.. Hun er selv ikke medlem, muligens fordi klubben ikke har kvinnelige medlemmer.. Nei, nå må nok jeg ha en beroligende pille. Mulig jeg får spørre om noen i Tilsynet for Høg Moral har en til overs til meg.
Damen har latt seg intervjue i media, og sagt at hun føler et veldig stort ubehag av saken og føler seg urettferdig behandlet. Hvem ville ikke følt det? Det å bli veid av andre, og funnet for lett er vondt. Når dette gjøres på en slik måte at det er fem mennesker som signerer på bakgrunn av et helt lokalsamfunn er det ekstra vondt.  Det skal sies, ikke et helt. Jeg satt i styret for en av disse organisasjonene, og da dette kom for en dag, og valgte å trekke meg med øyeblikkelig virkning, fordi styrets leder hadde signert på et brev som totalt avviker fra mitt syn på moral og etikk, helt fjernt fra de verdier jeg har fått med meg hjemmefra. Forøvrig uten å ha tatt dette opp med sitt eget styre i forkant.  Så dette var ikke en avgjørelse tatt av organisasjonen, men i realiteten av leder som enkeltperson. Grunn nok til å stille spørsmålstegn med saksbehandlingen bare på det grunnlaget.
Ikke nøye! Slik atferd vil jeg ikke under noen omstendighet assosieres med uansett.
Damen som er ekskludert uttaler at hun ikke kan kjøpe brød engang uten å føle at hun møter dømmende blikk. Til og med dette evnet disse fem menneskene å dra ned på et direkte tarvelig nivå.
Hva XXXX føler og hva som er realiteter mht. at hun f.eks. «ikke kan kjøpe brød uten å bli sett på» kan vi ikke si noe sikkert om, men vår oppfatning er i alle fall at det alt overveiende som har blitt skrevet om henne i lokale sosiale medier har vært støtteerklæringer. Det er bra, fordi heller ikke vi aksepterer ikke at noen «av våre» blir utsatt for rykter det ikke er grunnlag for.
Ja, det skulle da ellers bare mangle at majoriteten har gitt henne støtteerklæringer. Vi lever i 2020 og evner faktisk å si fra at DETTE ER IKKE GREIT! Man behandler ikke andre medmennesker slik. Dette er mobbing! Vi vil at våre barn skal vokse opp å vite at vi er opplyste mennesker som har omtanke for alle. Barna våre skal se at vi voksne faktisk tar avstand fra slike holdninger og handlinger. Det er ikke bare noe vi sier, men vi etterlever det også.
Det ble skrevet så utrolig bra om denne saken på SoMe: Det rystende er jo ikke offentliggjøringen av utestengelsen av et enkeltmenneske, men at det har skjedd en utestengelse. Noe det i tillegg ser ut som de har tenkt å fortsette med.
Vi vet at det å ekskludere mennesker fra samfunnet sier mer om oss, hvis vi gjør det. Det jeg sier er at dette sier mer om Tilsynet For Høg Moral, enn om resten av lokalmiljøet generelt. Jeg blir klin forbanna på slik oppførsel. Snakk om å gjøre seg så skinnhellig. De skrev nede i brevet følgende:
Vi anmoder om at alle som har meninger i saken gjør en innsats for å holde debatten på et slikt nivå at også barn på Bygda kan lese innleggene.
Jeg kan bare si en ting om den siste linja, at hvis det er ut fra hva de tenker barna skal sitte igjen med av inntrykk av saksbehandlingen, så er det ikke kommentarene som er ille. Det er brevet i seg selv. Ingen foreldre med forstanden i behold bør la barna sine lese det uten å forklare at dette er et fordomsfullt dokument som i beste fall er egnet til bruk som skrekk og advarsel i hvordan man ikke oppfører seg mot andre.
Hva om nærmiljøet hadde uttalt at disse fem ikke er velkommen til å delta i noen form for organisert arbeid i nærmiljøet?  Dette fordi vi som nærmiljø tar sterk avstand til slik atferd, og ut fra risikoen for å bli knyttet til slike holdninger. Vi vil ikke at disse skal ha kontakt med barn og unge i nærmiljøet fordi vi ikke under noen omstendigheter ønsker at vår oppvoksende slekt skal la seg influere av disse fem.
Jeg har lyst å snu på det hele og spørre om vi kan ha disse fem menneskene til å representere et helt lokal miljø?  Hva om disse fem moralens voktere hadde blitt gått etter i sømmene? Hvis vi hadde begynt å grave litt i gammel moro, hvilke skjelett ville da dukket opp fra glemselen? Det er ei lita bygd, og ryktene om disse fem sin fortid har alt begynt å svirre. Det som kommer frem er jo ikke direkte flatterende. Hvordan ville de ha følt det om de skulle dømmes i offentlighet for det de har slitt med i årenes løp?
Nei, noen heksejakt er jeg ikke ute etter, men nok er nok. Vi har en plikt til å ta avstand fra handlinger av en slik art. Det er ikke den flotte bygda verdig. Sagt på en annen måte: Er vi tjent med å la folk med slike holdninger representere oss i saker som angår hele bygda? Jeg synes ikke det. Disse fem viser ikke verdier som gjenspeiler mine verdier og holdninger. Som de selv skriver er det overveiende sympatierklæringer for denne damen som kommer frem i SoMe, og det bør de virkelig tenke over. De bør tenke over hva majoriteten av innbyggere mener om deres måte å handle på. Kanskje det er på tide at disse kjenner sin besøkelsestid og tar sin hatt og går?
Vi som kommer fra et møblert hjem synes i alle fall ikke slik behandling er innaforr…