Last Updated:

Bygdedyret fornekter seg ikke

Categories Blogg

Jeg bor på landet. 

Her lever alle i harmoni med hverandre, og ingen er uenige. Alle er big hæppi family. Vi løser opp i små og store bagateller med den gode samtalen, og forhåndsdømmer ingen. Her er vi åpen og inkluderende, og alle får en fair sjanse til å vise hvem de er og hva de står for 

Neida, det er ikke sånn på dette landet heller! 

Her lever bygdedyret i beste velgående. Ingen fare for noe annet. 

Vi har hatt et samfunnshus som har stått for forfall en god stund, og nå har det et skrikende behov for vedlikehold. De som har eierandeler i bygget, varslet på høsten i fjor, at de ønsket å selge bygget da det ikke lenger var interesse for bygget og derfor kom det ikke inn inntekter til å holde det vedlike. 

Plutselig mobiliserte mange av bygdas beboere sammen, og det ble gjort en real innsats for å blåse liv i det gamle bygget. I jula ble det arrangert fest på Huset, og det bar en real brak-suksess. Det ble laget et styre av de frivillige, og de begynte å sette opp en aktivitetsplan. Bygdefolket snakket om hvor flott det er at bygget blir reddet. Dette skapte et flott samhold for mange unge og gamle. 

De som ønsket å selge bygget i første runde, forholdt seg rolig. En stakket stund. De var sikkert lettet over at bygget endelig ble ivaretatt. 

Men bygdedyret var begynt å våkne, om ikke annet lå det og gnikket søvnen ut av øynene. 

En i styret av venneforeningen er gift med et medlem av en motorsykkelklubb av type 1% klubb, så da var kaoset i gang. Til tross for at hun ikke er medlem var hun å anse som et faremoment for nærmiljøet på grunn av sin mann. Det at mannen var medlem i denne klubben har vært allmenn kjent, så ingen info som har vært fordekt på noen måte. Styret fikk så følgende brev fra eierne: 

Eierne av xxxxxx samfunnshus er gjort kjent med at en av de som har sagt seg villig til organisering og gjennomføring av arrangement/drift i Samfunnshusets venner xxxxxx , også har en nær relasjon til motorsykkelklubb som er en 1%-klubb. 

Som eiere ønsker vi ikke en slik sammenblanding med xxxxxx samfunnshus. Vi kan derfor ikke fortsette samarbeidet uten at denne uheldige situasjonen blir avklart. Denne frivillige kan ikke være med i noen form for organisering eller drift rundt xxxxxx Samfunnshus. Alle arrangement som er planlagt avventes inntil Samfunnshusets venner har avklart situasjonen. 

Dette ble lagt ut i en av næravisene, BodøNU, som belyste saken(Dessverre en betalings reportasje) Leder for venneforeningen var oppgitt fordi eierne ikke gikk i dialog før de tok et slik skritt, og syntes det var utrolig kjedelig siden den frivillige gjorde en kjempebra jobb for å berge bygningen. All aktivitet var nå lagt død. 

Saken ble delt på en lokal FB side for bygdelandets beboere, og da skapte det harme. Den gemene hop var enstemt. Hvem hadde egentlig rett til å sette seg til doms over andre? Hvordan kunne damen dømmes nedenom og hjem på bakgrunn av hva hennes mann har medlemskap i?  

Det ble lansert en konspirasjonsteori om at andelshaverne så på den nye aktiviteten i bygget som konkurrent til et annet bygg de drifter, og at de derfor ønsket å stikke kjepper i hjulet for venneforeningen. Ved salg vil hver av andelshaverne få tildelt midler av overskuddet. Det ble nevnt faremomentet av å ha en person med en fot i begge leirer som slik sett blandet kortene. Kanskje er det slik, hva vet vel jeg? Jeg kjenner dog vedkommende og det er en veldig ryddig person, så det ser jeg ikke på som sannsynlig i hele tatt, og synes slike beskyldninger er kjempe kjedelige.

Nå har bygdedyret fått våkne skikkelig, og det har fått utrolig mye næring. Snakken går. Begge parter snakkes ned, og ingen sitter igjen som vinnere. Det er bare tapere. 

Så hvorfor reagerer jeg så mye at jeg skriver om det på en blogg? Hva er budskapet mitt? 

Det er tre store andelseiere som samlet representerer en stor del av bygda. De ønsker ikke et samarbeid med en enkelt person, og i stedet for å gå i en dialog, sender de et brev der de opptrer som påtalemakt, jury og bøddel ovenfor henne.

Det byr meg så utrolig mye imot å behandle folk på denne måten. Hva må ikke denne damen ha følt når dette kom opp? Tenk på så utrolig guffent hun må ha hatt det. Hun har stått på for å fikse festen i forkant, hun stod vakt hele kvelden, hun skaffet midler direkte til renoveringen av bygget. Også er dette måten hun blir takket på? Hva gjør det med et menneske å bli behandlet på en slik måte?

Jeg tror på det gode i mennesker. Jeg tror ikke på å dømme andre på bakgrunn av rykter.

Slike ting nekter jeg å være en del av uansett om de har fått fra politi at det er rett å gjøre det slik, som det blir hevdet. Aldri har jeg hørt at politiet går ut å advarer mot å la folk få jobbe frivillig så lenge de ikke har en dom på seg, men igjen hva vet jeg?  Så lenge alt går på hennes private relasjoner og ikke hennes handlinger, kan ikke noen med vettet i behold behandle henne slik? Dette er en real heksejakt, og jeg blir IKKE med!

“Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv! Arnulf Øverland 

6 kommentarer

6 thoughts on “Bygdedyret fornekter seg ikke

  1. Huttetu altså!!
    De burde kanskje heller være glade og takknemlige for at noen gidder å stille opp som frivillige. Det er slettes ikke alle som har tid, ork og glede av det.
    Utakknemlige moralens voktere!! Også kalt bygdedyr.
    Heier på dama som stilte opp og ga av seg selv og sin fritid😎

  2. Så utrulig bra skrevet Heidi ! Du skrev skkurat d æ har tenkt hele tiden .. æ e ikke med på denne heksejakten verken av den ene eller den andre !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *