O’ lykkelige morgenstund! Eller ulykkelige morgenstund om du vil.

Når mor er på farten hele tiden, er det ikke helt oversiktlig når hun forlater hjemmet om morgenen. Stort sett er det før unge håpefulle er stått opp, men så skjer det at vi har litt tid sammen før vi drar hver til vårt. Vesla var ikke fornøyd med å ha en lykksalig stund med mammaen sin i dag. «Ska du ikke bare fær snart? Du mas jo så my hele tida!» Jeg smilte søtt til barnet og spurte om det ikke var hyggelig å kunne ha litt tid sammen før dagen startet? Hun syntes egentlig ikke det. Hun påstod at hun heller ville ha fred og ro om morgenen, enn gleden av mitt eminente selskap.

Jeg måtte jo ha en viss form for morgenstell og tuslet inn på badet akkurat tidsnok til å se mini-me stå med MIN sminke å fikse seg. Fader altså! Hun har fått beskjed om å ligge unna, fordi hun ikke legger tilbake det hun låner, og bruker så mye at det blir tomt på et blunk. Jeg kjeftet og ba henne fjerne seg fra sminkepungen umiddelbart, og ikke minst bruke sin egen sminke! Ja, jeg sa vel en del mer, og øyenbryns dansen i ansiktet på Vesla var et faktum. Jeg ba henne se å kutte ut med den forbanna himlingen med øynene og vise respekt! Barnet sukket litt oppgitt. «På grunn av det her,  vil æ ha dæ ut av huset før æ står opp!»

Jeg måtte gå ut og telle til ti! Den ungen kan tidvis erte på seg en stein, men da hun kom ut fra badet, var hun blid som ei lerke, og satte seg ned med telefonen.

Det var bare 25 minutter til skolestart, og der satt hun. Jeg kjente at jeg begynte å bli stresset, og lurte på om hun ikke skulle lage lunsj og få i seg noe frokost, men det var null stress. Hun hadde GOD tid. Hun har alltid god tid, helt til hun ikke har det lengre.
Da det var 15 minutter igjen før det ringte inn, sa jeg at hun «måtte få ræva i gir!» Da var jeg begynt å bli små grinete. Heldigvis satte hun fart og fikk pakket det hun skulle ha med seg. Akkurat da jeg ble hentet ropte hun om jeg kunne lage lunsj til henne, men jeg sa jeg måtte gå. Hun sukket oppgitt og utbrøt: «Du har brukt tida på å kjæft, kunne du ikke prioritert å lag matpakke heller?»

Tror ikke Vesla synes det er så viktig med kvalitetstid med mammaen om morgenen, faktisk tror jeg at jeg fikk stryk karakter for innsats i følge henne. Jeg kjenner heller ikke på noe intens savn etter samvær med håpefulle på slike dager før etter minst den første kaffekoppen. I noen sine øyne er jeg sikkert en dårlig mamma som sier slikt, men sånn er det.

Nå er det kaldt her nord! Det var 12 minus grader da jeg dro fra jobb, og sånn at hårene i nesa frøys til is. Da er det kaldt da!

Jeg skulle ha datet en feier, og det rimelig kvikt. Hvis jeg nå sier han skulle ha stuket opp røret mitt, så høres det HELT feil ut, men jeg skulle hatt en kar som kunne gjort det. Pipa skulle jo feies i fjor, men så manglet jeg stige. Jeg mangler fortsatt stige.. Kanskje jeg skulle datet en blikkenslager heller?

Jeg får oppdatere Tinder-profilen. «Kjeftesmelle på 50 søker kjæreste, helst blikkenslager som liker å yte det lille ekstra i høyden. Eller en brannmann som kan slukke når det blir full tenning!»

Nja, får vel heller få på plass den pokkers takstigen sånn at jeg får fyre på egenhand. Strømprisene er skyhøye, boden er full av ved, og ovnen brukes som klesstativ og kommode.

Jeg sier i år som de siste 3 årene, at jeg orker?! I går satt jeg altså kvelden og natta på tamp og pakket inn adventskalender til Snuppa og Vesla. 48 små og store adventsgaver til de to små jentene. I tillegg må jo de tre store få adventspakke, dog i entall. Det får liksom holde.

Jeg sier i år som i fjor, dette er siste året! Neste år er det bare Vesla som får kalender. Jeg har ikke lengre fantasi til å finne små gaver som gleder, og som heller ikke koster skjorta.

Da alle fem var yngre fikk ingen gavekalender. Jeg orket ikke tanken på å pakke inn 120 gaver. Hadde jeg gjort det, tror jeg definitivt jeg hadde blitt små gal! De fikk ferdige kalendere.

Nåja, nå er det helt og holdent this time of year, og det er bare sjarmøretappen igjen. Til helga skal Vesla delta på første juleshowet i år. Da er drill som står for tur, og det gledes..

En nydelig advent ønskes til alle, enten dere har benyttet natten til å pakke adventskalendere eller ikke.💜💜💜

Etter gårdagens tre og en halv timers venting i flyet, tok vi endelig av og dro til hovedstaden. Heldigvis hadde vi god klaring mellom flytider og konferanse, så tross forsinkelser rakk vi konferansen med noen minutters margin. Konferansen handlet om mangfold i kulturbransjen, og det er jo et av mine favoritt tema. Godt å få litt faglig påfyll og nye impulser. Det trengte jeg for jeg følte at hjernen min begynte å gå på repeat.

Etter første fagdag gikk veien til det nye Munch museet. Herlighet for et nydelig museum. Jeg visste ikke at Munch hadde så mange verker, og heller ikke at han brukte så mange forskjellige kunst-teknikker. Jeg rakk faktisk ikke å få med meg alt. Det var så mye å se på.

Etter omvisning ble det et nydelig måltid på toppen. Det var så fint å spise så høyt oppe bare omgitt av lysene fra byen under oss, mens mørket fra natten omsluttet oss mer og mer. God mat, god drikke og godt selskap. Kan det bli bedre?

Ja, jeg vet at Munch-bygget et omdiskutert, men jeg synes det et passer perfekt inn som signatur-bygg. Det har en utradisjonell fasade, men nå liker jeg det nye og det som er annerledes.

Kvelden ble avsluttet relativt tidlig, men dagen hadde vært lang. Gåturen tilbake var deilig. Bare å gå for seg selv og være i son egen boble og se på de julepyntede fasadene. Det var så fint med masse lys og fin pynt. Jeg blir så mjuk om hjertet når jeg vandrer rundt og ser alt det fine rundt meg.

Nå er dag to over, og jeg er på tur tilbake til flyplassen. Stor er spenningen på om bilen er fullstendig nedsnødd og brøytet inne, eller om den er tauet bort. Det blir spennende å se..

Jeg kjente en aldri så liten uro i meg da jeg så ut av vinduet når jeg omsider våknet. Puddersnøen hadde lavet ned hele natta, og lå florlett og glitret utover gårdsplassen. Helt nydelig. Nydelig eller ikke, snøen byr av og til på problemer, og da helst når det passer minst. Snøen var uberørt av mennesker, men det var ikke så rart! I min verden var det ennå natt selv om klokka var 04.45.

Jeg var ute av døra i rimelig god tid, og det hadde virkelig kommet mye snø. Jeg kjente en liten urolig tanke som sa at dette kom til å ta tid. Jeg kostet av bilen som med all snøen var blitt vesentlig høyere. Jeg burde ha måket litt, men nå var det ikke fullt så god tid. Siden jeg kjører Volvo (traktor) hadde jeg INGEN problemer med å komme meg ut av innkjørselen etter at jeg husket å ta av håndbrekket.

Stor var lykken da jeg kjørte inn mot byen og så at veiene var skikkelig brøytet, bare å kjøre strake veien til flyplassen. Joda, jeg hadde god tid da jeg kjørte inn på langtidsparkeringen. Men da var altså flaksen min brukt opp.

Det var en halv meter snø overalt, og det er begrenset hva traktoren min makter. Bare å komme seg ut derfra igjen, jeg skjønte at det var dårlig butikk å parkere i det kaoset.

Litt kjøring  mot kjøreretningen, men jeg kom meg omsider ut på veien igjen og tok sikte på korttidsparkeringen. Det kommer til å koste skjorta, men der var det i det minste brøytet!

Jeg mer eller mindre slengte bilen fra meg og løp inn, akkurat tidsnok til innsjekk.

Før ombordstigning rakk jeg å kjøpe litt nesespray og en tyggis slik at jeg var klar. 06.40 var jeg ombord i flyet. Jeg rakk det!!!

Det var mye vær på morgenkvisten.. 

En time og 40 minutter senere begynte flyet å røre på seg. Det var nemlig ikke bare på parkeringsplassen det var kaotiske tilstander. Det hvite kaoset hadde  lammet flytrafikken fullstendig i  morgentimene, men vi vet hvor vi bor så sånn skjer fra tid til annen.

Nå skulle stor-Oslo frekventeres, og det var glede,  selv om det var en trå start på dagen.
Men hvor lenge var Eva i paradis? Vi
Jaja, vi har fått servert kaffe og flyvertene jobber frenetisk for de passasjerene som skal videre. Det er surt å bli forsinket, men været er det ingenting å gjøre med.

I dag er det varslet all time high strømpriser fordi vi har hatt så tørr sommer, og det skjønner ikke jeg noe av. Vi her nord utviklet svømmehud mellom tærne gjennom sommeren, og bare i dag er det så mye nedbør at vi må ha fylt opp magasinene for hele neste år også.

Så gjenstår det bare å se om det blir stor-Oslo på mor, eller om det blir kansellering og rett hjem til sofaen igjen. Og det store spørsmålet er om bilen er brøytet inne når jeg kommer tilbake i morgen..

Da var 1. søndag i advent enslig her, og ventetiden til julen er begynt. Nå er det den tiden av året igjen. Deilig!

Selv om alt er på halv åtte her hjemme, med litt mer ugjorte oppgaver enn jeg foretrekker, er det likevel blitt advent i huset. Lysene er tent, og stjerna skinner. Adventsstaken er blitt forlagt, vel og merke, men ellers ser det ikke så verst ut. Ja, bortsett fra julegardinene til kjøkkenet. Jeg kan ikke for mitt bare liv, skjønne hvor jeg har lagt dem? De dukker nok opp til slutt.

Vesla har vært å drillet i ettermiddag, det var ei snill stund men vi ble ikke lenge. Mor er ennå nede for telling, og ingen vits å drive det så langt at det blir en ny runde med «cocktail hour.» Det ender bare med at mor er utslått på sofaen.

Vi har innført en liten kosestund hver søndag i advent. Da ser vi en julefilm, spiser pepperkaker og nyter kvelden sammen. Det er vår lille markering i ei ellers hektisk julestri.

Vi må ikke glemme hva som er viktig i adventen. Det er ikke stress og mas, eller gaver og overflod. Glem ikke at det er mange som gruer seg til høytiden. De som gruer seg til å kjenne på ensomheten, og det å være alene. Eller de som lite eller ingenting har, og som lurer på hvordan de skal klare å snu og vende på hver krone for å kunne unne seg litt ekstra.

Selv om jeg absolutt synes alle skal kose seg i adventen, håper jeg vi alle kan hjelpe noen som trenger det mer enn oss!  Med det erklærer jeg meg for advents-klar og ønsker alle ei søt og hyggelig adventstid.

Det ble ikke den beste dagen for meg i dag, for ryggen kranglet som besatt. Nå er ikke jeg direkte kjent for å backe ut av en god gammeldags diskusjon, men denne ble en tanke heftig for meg. Med Oslo-tur rett rundt hjørnet, er jeg ikke direkte entusiastisk over ryggen akkurat nå. Jeg vurderer å utforme en skriftlig advarsel, men er litt bekymret for gjengjeldelse.

Ingen grunn til sure miner for meg likevel, for her i huset har det vært real gutta-stemning. Storebror og Svigersønn kom med ny komfyr og kombiskap til meg. Endelig var lekkerbiskene i hus. Lille Storebror monterte stikk på komfyren og fikk den på plass. Er det ikke snålt at komfyrer ikke selges med ferdig montert stikk? Nåja, mine flinke sønner og svigersønn ordnet det på et blunk. De er så flinke. Kjæresten, Lille Gull, kom også en tur innom. Han var inne og frekventerte den syke tanten sin mens de store guttene pakket ut og ordnet opp for husets herskerinne. Trist med vond rygg, for da kunne jeg ikke bøye meg og nusse på Lille Gull.

Ikke tro jeg bare satt å så på når guttene jobbet. Jeg heiv meg rundt og fikk vasket bak maskinene som gikk av med pensjon. Tømte kjøleskap og fryser og vasket og ryddet. Jeg bidro nok litt mye, og burde kanskje roet litt ned, men har jo ikke bedre vett. Det medførte at jeg er tilbake på sofaen og klar for cocktail-hour.
Dagens cocktail består av sterk Paracet og Ibux. Det gledes, og den nytes foran TV med serier og plenty med godis. Det er om å gjøre å nyte det som nytes kan!

Ønsker alle en nydelig lørdag! I morgen skal jeg kanskje teste ut komfyren…

Nå ser det mørkt ut for arbeidshelga til husets herskerinne. Jeg ligger flatt ut på sofaen. Kroppen er fylt med smertestillende og selvmedlidenhet.

En aldri så liten svingom på isen, der ryggen nektet å være dansepartner, og jeg har hinsides vondt når jeg sitter. Eneste som funker er å ligge eller å gå, men å gå seg tur på denne glarholka er uaktuelt. Det var det som brakte meg hit i første runde. Jeg husker ikke sist jeg tok reseptbelagte smertestillende, men i dag var det ikke et alternativ å la være. Likevel er det ikke spesielt mye bedre.

Det som er litt dumt, er at det er delvis selvforskyldt. Det er lenge siden vinteren kom, og jeg ble sittende mer i sofaen. Jeg vet at det ender med at jeg blir svakere i korsryggen, og mer disponibel for at den begynner å krangle. Jeg kunne kommet meg tilbake i treningen, men gjorde jeg det?

Takk og pris for Lille Storebror. Han har lystret mammaens masing i hele kveld. «Hent ditt og gjør datt!» Han har til og med laget middag til meg. Snuppa er midt i eksamenslesing og er syk i tillegg. Vesla er med pappaen, så da er det bare Lille Storebror igjen til å plage. Snille gutten ordner for mammaen sin, så jeg har det ikke så verst her jeg ligger.

Men som administrator i hjemmet må jeg jo se til at ting blir gjort selv om jeg er indisponert, så i morgen får Lille Storebror være fungerende husfar og håndlanger. Da skal det vaskes og pyntes til advent.

I dag er det kvelden før helg. Vanligvis gleder jeg meg hinsides til det, men ikke denne gang. Denne gangen trekker jeg pusten dypt og krummer ryggen. Klar til å gå rett på!

Siden dagen går med et vanvittig tempo, er jeg egentlig litt sliten. Ikke at jeg har vært så aktiv med praktiske ting, men mye rapporter på jobb, samt eksamens- og tentamens pugging på ettermiddagene. Helt klart at det hadde vært innafor med ei rolig og god helg.

Siden mor var på vift forrige helg, er det ingen reell fare for at jeg gidder en ung-og-rocka-helg til. Jeg kjenner jeg er for gammel til å traktere utestedene hver helg.

Det blir ikke rolig denne helga selv om mor ikke finner frem stor-jente-skoene. De nye hvitevarene skal omsider i hus, og kjøkkenet skal vaskes rundt. Det er ikke lystbetont arbeid, men gleden er stor når det er gjort, for DA kan jeg pynte skikkelig til advent. Det er koselig. Regner med at det blir en trøtt kveld etterpå. Kanskje litt TV eller ei god bok.

På søndag skal jeg jobbe dugnad for fotball-laget til Snuppa, og begynner i ukristelig tid. Jeg vet ikke hva jeg skal, men tror jeg skal være på en messe. Så er det rett hjem, for på ettermiddagen skal Vesla drille når de tenner julegrana, og det må selvsagt mammaen få med seg. Etter det er det et aldri så lite møte, før kvelden avsluttes med Glimt kamp. Hektisk helg, og ikke noe hvilehjem for gamle hester!
Apropos Glimt kamp. I kveld sitter mor i stua og nyter Glimt mot  CSKA Sofia. Måtte kvelden bli hel-gul!!

Jeg rakk altså ikke avslutte setningen før målet kom! Herlige Glimt og nydelig Scoring! Jeg håper fotball-kvelden fortsetter sånn!

Ønsker alle en nydelig kveld. Husk å lade opp til helg, for å være sliten i helga, er bortkastet. Da skal man gjøre alt det koselige man ikke rekker ellers i uka.

Dagene går så ulidelig langsomt når man venter på noe. Det er så mye jeg skulle ha gjort, men ikke finner tid til, selv om jeg gjerne vil. Jeg vet ikke om jeg klarer mer.
Jeg føler at jeg bare står på stedet hvil, og ikke kommer meg av flekken. De rundt meg ber meg om å slappe av og roe ned, sier at tiden ikke er inne ennå.

Skjønner de ingenting? De må jo forstå at jeg sliter? Det er vanskelig å ha det sånn, og det verste er at det ikke er første gang heller!

Det er sånn hvert eneste år, og i år klarte jeg ikke holde meg! Selv om adventen ikke begynner før søndagen, måtte jeg hente frem stjerna. Den passet perfekt der. I tillegg har jeg hengt opp jule-gardinene. Det begynner å nærme seg nå, og jeg gleder meg helt ubeskrivelig. Advent er den deiligste tiden på året, og i dag har jeg handlet inn til den.

Cola, renholdsprodukter og roser i premie. Joda, det skal nok bli ei deilig advent 💜