livetmedvesla

Det var grytidlig for oss å stå opp i dag. Med søvnen i øynene dro vi avsted i en iskald bil. Helgas siste dansetrening stod for tur. Vesla gledet seg, men var sliten i kroppen etter forrige trening.

Vesla har hatt hektiske dager med masse danseundervisninger, og korøvelser den siste tida. Etter dagens øvelse, skulle julekonserten med korene gå av stabelen, så i går var det generalprøve i tillegg. Hun gledet seg veldig til konserten, og hun og en venninne skulle ordne hår og sminke seg sammen, derfor hentet vi venninnen når vi var på tur hjem.

Så kom meldingen. Konserten var avlyst! Det var covid smitte i det ene koret de hadde øvet sammen med fra torsdagen. Smitten sprer jo om seg i rekordfart nå,  så det var innført strenge regimer for å stoppe spredning, også der Vesla har oppholdt seg.

Naturlig nok begynte jeg å telle over Veslas nærkontakter. Koret er kanskje 20 stk, familien er tre stykker, drillen er 20 stk, klassen er 25 stykket, og ikke minst 2 venninner. Det er 70 stykker!!!

Jeg fikk skikkelig ekkel magefølelse. 70 stykker, og da er det faktisk mye mindre enn det kunne vært! Det gikk kaldt ned ryggen min, og jeg valgte å teste henne umiddelbart. Enn om hun var smittet og hadde spredd smitten videre?

Testen var negativ, og jeg pustet lettet ut i første runde, men kan man være trygg?

En ting er sikkert, Vesla skal ikke noen fritidsaktiviteter før 2022. 70 nærkontakter er altfor mange, og nå skal hun bruke maske mens hun går inn og ut på skolen. Det er ikke bare fordi jeg ikke vil at hun skal bli smittet, men også fordi hun er så aktiv i mange grupper, at faren for at hun skal spre smitte til mange, er stor.

Det ser ut til at det gikk bra denne gangen, men det var en brå oppvåkning med tanke på antall nærkontakter. Vi har en vei å gå her i huset også.

Det er ikke alltid tannhjulene i toppetasjen er like velsmurte og fungerer smertefritt. Av og til stokker absolutt alt seg, og det gir lite eller ingen fornuft noen veier!

Den siste uka har jeg jobbet med et innlegg som skaper akutt hodebry. Kanskje er det julestyret som påvirker, eller andre tankespinn, jeg får det i såfall ikke til! Innlegget kan fremstå som personlig, selv om det egentlig ikke er det utover det at det gjenspeiler mine meninger. Jeg får ikke til å formidle det jeg ønsker, uten at det kan føles som blir sendt ut noen stikkere til nære relasjoner. Det kjennes ut som jeg har hjerne-blokade. Faktisk så ille at på dette innlegget skrev jeg hjerne-blokkasje. Ordboka fortalte at ordet ikke engang finnes..

Jeg skriver og sletter, sletter og skriver. Kommer liksom ikke i mål, og drar paralleller som kjapt blir altfor personlig. En ting er å utlevere seg selv, men det er tema hvor jeg føler jeg utleverer noe sårbart om andre. Det kjenner jeg ikke jeg er helt komfortabelt å gjøre, men hvor går grensen? Kan man skrive om hva som helst uten å navngi, selv om noen kan dra paralleller? Et sårt tema er det sikker mange som vil lese, men er det av og til en for høy pris å betale når det ikke gjelder deg selv?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Endelig er det helg igjen, og det er umåtelig deilig. Det blir stille og rolig, for mor er litt sliten etter julelunsj med litt festiviteter etterpå. Faktisk skulle jeg vært på julebord i kveld, men det ble rett og slett litt for heftig for en gammel krok! 😂 Jeg ble hjemme på sofaen sammen med Vesla.

(Note to self : Du er 50, ikke 25!)

Samtidig er det deilig å kjenne litt på at man fortsatt har det i seg å være litt uskikkelig i blant. Det trenger man jo.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå ligger Vesla på lading på sofaen, og det er lurt for hun har nok ei maraton helg for tur. Pompom-øvelser og julekonsert er på planen. Altså ingen tid til juleforberedelser denne helga heller..

Tenk å få utmerkelsen som årets mamma-blogger! Bare det at juryen har funnet meg verdig gjør meg så utrolig glad!

Mamma-blogg var vel langt på vei det siste jeg tenkte på da jeg begynte å blogge. Jeg ville egentlig gi en aldri så liten protest på perfekte hjem, perfekt utseende, perfekt oppdragerrolle, perfekt liv og ikke minst übet mench. Gjennom mange fremstillinger i ymse medier fremstilles livet på en slik måte at det kan leves på to måter, den rette eller den andre.
Hvor mange ganger spiller ikke hjernen oss et puss, og forteller at vi ikke er god nok, presterer godt nok, trener nok, har et utseende som er bra nok, kler oss bra nok, og i hele tatt IKKE ER NOK!

Jeg begynte å bygge bloggen opp med meninger, bilder fra et komplett rotehus, bilder av mislykket matlaging og listen er lengre.. Livet er vakkert selv om man av og til får utdelt litt dårlige kort på hånden. Man kan ha det godt selv om man ikke ser ut som «a million dollar babe!»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så ut av intet suser Snuppa inn fra høyre og tar over showet! Hun følger ikke mammaens eksempler og snakker om det. Hun gjør! Hun gir vel jamt pokker i hva du eller jeg mener om det, hun gjør som hun vil og står fjellstøtt i skoene mens hun gjør det.

Jeg tar gjerne æren for det, og soler meg i glansen av henne, men hun er også produkt av  et annet menneske. Et menneske som løftet henne når hun trengte det, og mammaen var for langt unna. Hun har hatt en nydelig foster-mamma som er verdt sin vekt i gull. Hun tok vare på barnet mitt,  voktet henne med sitt liv. Ga henne omsorg og kjærlighet. Bare et vakkert menneske med et vakkert sinn. Et menneske som jeg alltid kommer til å være usigelig takknemlig for finnes.

Men den største æren får nok Snuppa selv, nettopp fordi hun er et av de sterkeste, klokeste og staeste menneskene jeg vet. Og ja Gry, jeg er også blod-fan! ❤️

Jeg gjemmer på en hemmelighet. En som nesten bare jeg vet. Nå i disse tider gjemmer nok de fleste på en hemmelighet eller to, men er alle like flinke til å holde på dem? Det er nok mange som både sniker på pakker de har fått og som ligger ferdigpakket og venter, og mange som må sladre litt om hva de selv har kjøpt til andre. Det er så spennende. Jula er jo egentlig fylt med hemmeligheter.

Når jeg tenker meg om holder jeg jo på mange hemmeligheter, og det er jo ikke så rart, for jeg har jo mange som jeg har pakket inn en liten presang til. Det er dog en annen hemmelighet jeg gjemmer, og den er så hemmelig at jeg nesten sprekker av lyst til å fortelle den, men det passer seg ikke. Den er av en nesten syndig og pikant art, og den kommer nok for en dag.

Definisjonen på en hemmelighet er at en hemmelighet er noe du bare forteller til en person av gangen.

Min hemmelighet er så søt at jeg nesten får vondt i tennene av å tenke på den. Det morsomme er at jeg oppdaget den ved en tilfeldighet, og nå går jeg bare rundt og kniser for meg selv. Jeg må bare vente til hemmeligheten avslører seg selv. Frem til da, er munnen min lukket med gaffatape, for det er det eneste som er egnet til å holde munnen min igjen i sånne situasjoner.

xoxo – Gossip mom!

God morgen fra hjemmekontoret!

Da var det klart for en ny dag, og som tidligere i år, er vi tilbake til det forhatte hjemmekontoret. Det er klart det var deilig å sitte i pysjbuksa og ullgenser på styremøte, det hadde aldri hendt om det ikke var for hjemmekontoret altså. Tid til en tidlig start på dagen ble det også.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når det er så kaldt ute, er det herlig å få i seg en kopp kaffelatte før vi hastet i gang med dagen. Kaffe nytes best sammen ❤️

Heldigvis trengte jeg ikke haste så langt. Bare fra kjøkkenet til stua. Ikke frøs jeg noe særlig heller, for selv om det er -12 grader utenfor, så er det varmt og godt inne. (Jada, må sikkert blø når strømregninga kommer!)

Hjemmekontor er likevel hjemmekontor, og ikke noe å trakte etter spør du meg. Derfor skal det ikke stikkes under en stol at jeg ser frem til de neste to dagene på kontoret. Blir godt å få luftet hodet litt, og få påfyll av GPP.

Ønsker dere alle en nydelig dag 🌸🌸🌸

Rekk opp handa alle de som som har begynt å få panikk fordi dagene går altfor fort mot jul og det fortsatt er altfor mye som må gjøres? 🙋‍♀️

I dag er dagen viet til juleshow med Vesla og de andre drillerne. Selvsagt skal mor delta på dugnad. Jeg skal bake kake og selge elendigheta i pausen. Nå er det 3 timer til jeg skal være der, men ingen kake i ovnen, og jeg har faktisk ikke den fjerneste idéen om hva jeg skal bake.

Jeg fikk meg jo ny komfyr forrige helg, og det skulle vært så fint å funnet bruksanvisningen slik at jeg skjønner meg på vidunderet og hvordan det funker. Men den er borte, og jeg er ikke helt fornøyd med å bake med en ukjent stekeovn til baking, så jeg prokrastinerer. Igjen. Jeg er best under press, så det går fint!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er ikke julestresset som tynger, det er urettferdig å skylde på det. Jeg er bare generelt sein med det meste bestandig, men jeg kommer jo i mål til slutt, så da er det bare det vanlige hverdagsstresset.

Jada, det er fortsatt en pandemi i samfunnet, og heller ikke nå har jeg spesielt lyst å bli smittet av det pokkers viruset. Likevel står jo jula for tur, og det er endel innkjøp som må gjøres før høytiden setter inn.

I dag oppsøkte jeg butikker utenfor kjøpesenter-området, og slapp unna det verste trykket av folk. Veldig mange brukte munnbind igjen, meg selv inkludert, men mange hadde valgt det bort. Jeg er ikke engstelig for egen del, men vil gjerne være trygg på at jeg ikke smitter mor og far, eller andre heller for den saks skyld.

Likevel må jeg bare si at jeg er lettere forvirret over de siste smittevern rådene. Altså,  vi skal nå gå til å ha hjemmekontor deler av uken og redusere nærkontaktene til et minimum og holde meter’n, men fortsett å gå på julebord og avholde andre sosiale aktiviteter.  Hvor er logikken i det?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ikke skjønner jeg meg helt på omikron-varianten heller. Hvis den er ganske mild, men veldig smittsom, er ikke den grei å bli smittet av sånn at man blir ferdig med det? Det snakkes om å kjøpe tid med å utsette smitte-toppen, men hvorfor hvis den er mildere? Da er det vel også mindre trykk på helsevesenet?

Nei, jeg gir opp å prøve å forstå. Jeg savner Høie og Erna. Om jeg ikke nødvendigvis var enige i alle avgjørelsene, var det i det minste til å forstå hva de sa, for nå er jeg bare forvirret!

Jeg beundrer alle som høster fra naturen og lager masse lekre saker ut av det. Dessverre har jeg altfor lite tålmodig til å gjøre det samme i stor skala. Jeg kjeder meg hvis det tar for lang tid, også slurver jeg hvis det blir for mye pirk-arbeid. Jeg er ikke så veldig praktisk av meg i utgangspunktet. I høst laget jeg en del marmelader og syltetøy. Jeg laget solbærgele, men det ble snarere solbær sirup med en litt for fast form. Jeg prøvde meg på rognebærgele, men det ble en klissete suppe, og sånn gikk det. Når man måler på slump hender det at man treffer, men som oftest gjør jeg ikke det..

Derfor satte jeg min lit til å lage den lekreste plommelikøren. Her snakket vi kvalitet. Jeg var på polet og kjøpte brennevin, og fikk tips om å benytte 60% for den var best egnet til dette. Så blandet jeg og satte det hele bort noen uker. Etter ei stund kokte jeg opp sukkerlake og helte på. Nå skal det sies at jeg igjen har prøvd meg frem på slump, men det så helt perfekt ut. Fine flasker å ha det på er også kommet i hus.

I går tenkte jeg å tappe det om, og tenkte jeg fikk smake en t-skje. OMG.. Om jeg har tenkt å alkoholforgifte noen, er det bare å tappe på flasker, for det var sterkt! Jeg kjente tunga krølle seg, og halsen snurpe seg sammen. Øynene stod ut av hodet! Det var altså ingen frøken drikk!  I dag skal det kokes opp litt mer sukkerlake, for her må prosentene ned før man kan drikke det, men jeg har tro på at det blir bra til slutt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris