livetmedvesla

Gratulerer  med dagen alle kvinner der ute!

Etter en dustete endring på endel titler og debatt om lensmenn, sysselmenn og andre titler med ordet mann i seg, er omsider 8.mars her. Den internasjonale kvinnedagen.

Dersom endringen av endel embets-titteler med ordet mann i seg er en viktig likestillingssak å kjempe for i dag, hevder jeg at vi ikke har mye klage for på den fronten lengre. Da er vi kommet langt.

Likefullt er den delen av debatten et hån mot min mor og hennes generasjon av sisterhood. Mamma stod på barrierene å sloss for retten til at en kvinne skulle ha krav på lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn. Hun sloss for at det å være hjemmeværende mor, også skulle telle som arbeid og bidra til opparbeidelse av pensjonspoeng. Hun sloss for flere barnehageplasser, slik at enda flere kvinner kunne ha muligheten til lønner arbeid. Hun sloss for rettigheten til selvbestemt abort. Hun regelrett jaget abortmotstandere ned av trappa og ut av gården vår.

Har vi virkelig kommet så langt at vi skal hoppe opp og ned i harme fordi det finnes en lensmann eller en sysselmann på lønnings lista?

Hva med å fortsette kampen om lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn? Vi har kommet langt, men er ikke i mål.

Hva med å kjempe for at det skal forskes på alvorlige sykdommer som fortrinnsvis rammer kvinner? Disse sykdommene blir gitt vesentlig mindre midler til forskning enn sykdommer som typisk rammer menn.

Hva med å kjempe for rettighetene til våre søstre rundt i verden som fortsatt er underlagt sin far og deretter sin manns forvaltning, slik at de får selvbestemmelse i kraft av seg selv?

Hva med å kjempe for de av våre medsøstre som blir drept av sine ektemenn og partnere rundt om i verden, der disse mennene bare får en symbolsk straff for å ha tuktet sine kvinner til døde?

Hva med å kjempe for at våre medsøstre skal slippe kjønnslemlestelse og at de skal få lik rettighet til utdannelse og arbeid som menn?

Hva med å kjempe for at våre nye medsøstre her i Norge skal få tilpasset samfunnet slik at de også har en mulighet til å delta fullt ut?

Jeg driter vel i om det sitter en sysselmann på Svalbard, eller en likestillingskvinne i AP. Det er for meg en bagatell å rette opp i når vi har løst de store linjene, men vi må fortsette den kampen først.

Den internasjonale kvinnedagen må fortsette å være viktig. Den må bety noe. Noe langt utenfor embets-titler  og gutteklubber.

Vi må kjempe for at kjønn ikke skal være en faktor som utløser forskjellsbehandling. Vi må kjempe for de samme rettighetene for hun, han og hen over hele verden!

GRATULERER MED DAGEN TIL ALLE FLOTTE DAMER DER UTE!! 🌸🌸🌸

Da var vinterferien over oss for fullt. Den kommer altså like brått på hvert år, til tross for at jeg vet at den avløser årsoppgjøret. Hvert eneste år!

I dag har det vært barnehjem her. Store og små i skjønn forening. Herlighet så slitsomt det er. Det er lyder overalt, og rot! Masse rot! Jada, jeg skjønner at det blir litt kaos når ungene regjerer, men kan de ikke lage litt mer lydløst og ryddig kaos? Hvorfor kom ikke unger med remote-kontroll. Da kunne jeg programmert de til å rydde opp. Ja, også volum knapp! En feit diger volum knapp som bare regulerer lyden ned.

Få unger! Sa de. Det er gøy! Sa de. De hadde ikke sånne fyrverkeri-unger som befinner seg i dette huset. Av og til er det alt annet enn gøy!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nei, jeg er blitt ei gretten gammel kjerring som synes at unger ikke skal sees og ikke høres! Jeg vil bare ha ørens fred!

Pfffft! Jeg tøyser bare mest, men det er helt sikkert at jeg gleder meg til legge-tid! Det er favoritt-tiden min på døgnet.

Snart…. veldig snart!

I morgen er det vår! Herlighet så jeg gleder meg. Sakte men sikkert går det mot varmere dager, og snart kjennes det kanskje som det er vår i luften også. De siste dagene har det regnet og vinden har herjet rundt dørene, og ikke mye som minner om årstiden som står for døren. Men vår altså…

De siste ukene har det vært beinhard jobbing på meg, årsregnskap er utarbeidet og strategier er oppdatert. Fristene våre var 28.februar til å få alt ferdig, revidert og styrebehandlet, og andre økonomer vet at det er thighte frister. Nå er det gjort. Vi fikset det! Jeg er så utrolig stolt og fornøyd med teamet mitt. De er rå!

Jeg ble skikkelig rastløs da alt var ferdigstilt, og hadde behov for å finne på noe gøy! Da kom meldingen om innstramming av covid-19 forskrifter. Ja, da sitter vi her igjen. Selv om det var kjipt, tar jeg det ikke så tungt. Vi er jo på oppløpet av pandemien. Mor og far er heldigvis vaksinert, Snupsi får gjennom jobb og jeg venter. Snart blir det min tur! Også er det 1. mars i morgen..

Det er snart skikkelig vår! Jeg gleder meg. Skulle jeg valgt meg en årstid ville jeg valgt våren. De første tegnene til at naturen våkner til liv igjen. Lyden av snøen som smelter. Småfugler som kvitrer lystig på morgenkvisten. Se de første små hestehovene som trosser nattekulden og trekker seg opp mot himmelen. De gir sannelig løfte om bedre tider. Det er så man kjenner at kroppen våkner igjen. Kjenner at det kribler av energi og våryre forventninger.

Våren. Jeg velger meg våren ❤️

Så deilig!

Jeg har vært helt avkoblet i hodet mitt noen uker, og det var godt. Det har bare vært å leve i nuet. Jobb, Vesla, mat, trening, søvn og repeat!

Jeg hadde en tur til doktor Dyregod, og han informerte om at rikets tilstand ikke var helt der det skulle være. Jeg testet positivt på diabetes 2. Det betyr IKKE at jeg har fått diagnosen, men at jeg er i overhengende fare for å få det. Om 4 mnd skal jeg ha ny test, og er langtids-sukkeret for høyt, er diagnosen et faktum.

Diabetes type 2 er en kronisk stoffskiftesykdom der kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen og som sørger for at sukkerstoffer i maten du spiser kommer inn i kroppens celler og kan brukes som energi.

Diabetes type 2 er arvelig (mer arvelig enn diabetes type 1), men overvekt og usunne levevaner som ugunstig kosthold, lite mosjon og røyking gir økt risiko for å utvikle diabetes type 2. Info hentet fra HelseNorge.

Ja, da var det slutt på å leve Herrens glade dager, for det kan fortsatt forhindres. Kostholdsendring og mosjon må dog til. Altså ingen quick fix!

De siste ukene har jeg brukt på å jobbe mentalt med de endringene jeg må gjøre. Jeg er en bedagelig person som liker god mat og mye kos, så det ligger ikke naturlig for meg å gjøre det som er radikale endringer i min målestokk.
Jeg har ingen drøm om å leve evig, men jeg vil være så frisk som mulig mens jeg lever. Altså er jeg gitt et varsku her, og det er opp til meg om jeg vil la det bli med skrekken eller gjøre meg avhengig av medisiner.

Derfor konkurrerer jeg med meg selv, og gevinsten er bedre helse på sikt. Det skal sies at jeg ikke er fanatisk, men jeg gjør likevel en solid innsats for egen helse.

Jeg heier på meg!

Jeg har bestemt meg for en positiv tilnærming til ALT i 2021. Jeg skal se muligheter i utfordringene jeg møter, og skal prøve å snu negativt til positivt så godt som jeg kan.

Men det holder hardt i disse virus tidene.

Det merkes at samfunnet begynner å bli mettet på anbefalinger og påbud. Jeg kjenner det jeg også. Likevel føler jeg at det ikke er noe alternativ for meg enn å følge de påbud som kommer. Jeg har ikke noen bedre løsninger enn de som er lagt fram.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selv om ikke alle påbud og anbefalinger er helt som jeg ville hatt de, fremstår de som godt fundamentert og fornuftige.

Siste diskusjonen som raser her oppe, er regjeringens vaksine strategi. Det er helt fantastisk så mye negativ møkk som blir spredd i SoMe om regjeringens valg. Det som gjør at jeg trekker pusten dypt, er ikke at det er stor uenighet om hva som er best, men måten mange ønsker å fronte sitt syn. Det er ikke tuftet på gjennomtenkte standpunkt, men tidvis ufine karakteristikker av debattanter med ulik oppfatning.

Så er det vaksinert noen kommunalt ansatte med noen rest-doser. Neida, de var ikke på prioriteringslista, men de var disponibel og rett ved vaksine-senteret. Jeg tenkte det var fordi de tilhørte teknisk-etat og det vil være kritisk hvis de blir smittet. Altså, trakk på skuldrene og glemte hele greia. Men nei du! Da brøt helvete løs! Den ene mer forbannet enn den andre. Hvorfor må alltid alt argumenteres på da? Vær glad de dosene ble benyttet til noen som jobber til det beste for fellesskapet.

En annen ting er import-smitte. Det rases over at vi får utenlandske arbeidere hit for å jobbe. Enkelte nasjonaliteter føler seg mobbet og stigmatisert. De får så ørene flagrer.

Ja, vi er lei det pokkers viruset, jeg også! Likevel lurer jeg på om det virkelig er sånn at det påvirker folkeskikk og evne til å føre saklige debatter? Har vi glemt at vi kommer fra møblerte hjem?

Vær snill mot hverandre! Når jeg leser så mye usaklige kommentarer sliter jeg MASSE med å være positiv. Jeg mister tidvis troen på at det finnes noe godt i alle mennesker.

Det skjer av og til at latteren tar meg når jeg leser avisen. En god latter forlenger livet sies det, så da er jeg sikret et langt og godt liv om ikke annet. Denne gangen var det VG som moret ei gammel sjel.

Selvsagt er et samlivsbrudd konfliktfylt. Konflikter er jo ofte årsaken til samlivsbrudd. Det blir liksom litt som hvem kom først? Høna eller egget?
Når det skal sies så har samlivsbrudd faktisk vært den største kilden til konflikt i mitt liv også, men at det skulle få store overskrifter i VG, så jeg ikke for meg.

Jada, jeg skjønner at årsakene sannsynligvis er belyst i reportasjen men dette fikk altså gliset frem hos meg. Skal altså ikke mye til for gamle damer med knusktørr humor!

Å stå på utsiden av en gruppe fordi man ønsker det, kan det være veldig lærerikt. Da er det rom for å betrakte helheten på avstand og få et bedre oversikts-bilde. De gode forbindelsene og dysfunksjonelle relasjonene blir mye lettere synlig.

Mange ganger har jeg tatt meg en kaffe alene på en kafé eller i en park, og bare sittet stille å betraktet andre menneskers interaksjon seg i mellom.

Jeg  synes det er utrolig spennende å betrakte andre menneskers samhandling utenfra. Faktisk så finner jeg det utrolig givende å se dynamikken og hva som påvirker handling. Det er urolig stimulerende å betrakte over litt tid, enten det er en arbeidsgjeng, familie, skoleklasse eller en vennegjeng som samhandler seg i mellom.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det synes veldig godt hvem som er løsningsorientert og hvem som er problemorientert. Ofte viser det seg kjapt hvem som vil ordne opp, og også hvem som mesker seg i drama og driver det til stadig nye høyder. Hvem som er dynamisk og energisk, og hvem som er nissen på lasset. Alle har sin egen rolle, og det er sjelden de endrer den. Handlingene blir et selvoppfyllende profeti.

Det er spennende å betrakte hvordan man i en gruppe søker anerkjennelse fra de andre på både positive og negative hendelser og hvor kjapt dette etablerer en repetert adferd. Positiv anerkjennelse på negativ adferd, fremmer like mye til repetert adferd som positiv anerkjennelse for positiv adferd. Det er gruppens samlede respons som vil gi signaler om adferden bør repeteres.

Noen grupper har en fantastisk dynamikk som oser av positivitet, og det virker som de er sømløse sammen. Andre er totalt kaotiske og destruktive, og drives av så mye negativitet at det synes som de vil ta dø på hverandre hvert øyeblikk.

Jeg liker å se hvordan vi mennesker påvirkes av hverandre. Liker å se samspillet mellom mennesker på godt og vondt. Jeg liker å stå utenfor.

I dag har vi prøvd noe nytt til middag. Det var vegetar-taco, altså taco med bønner, avokadokrem og granateplesalsa. Jeg og jentene var klar for noe nytt, men helt ærlig var jeg litt skeptisk. Snupsi kom på idéen, men hadde aldri smakt der før. Ikke Vesla og meg heller for den del.

Vi byttet ut lefsen med isbergsalat, men ellers laget jeg alt etter oppskriften som jeg fant på godt.no.

Måltidet var unektelig fargerikt og lekkert. Så skulle vi da spise herlighetene. Jeg var fortsatt skeptisk, men det var det ingen grunn til. Det var fantastiske smaker!! Så godt at til og med Vesla spiste alt!
Snupsi og jeg delte restene slik at vi har lunsj i morgen. Det er ikke en eneste bit som går til spille, for dette var helt fantastiske smaker sammen!

Dersom du vil ha oppskriften finner du den her. Jeg er ikke så god å følge oppskrifter, og liker bedre å improvisere med varierende hell, men er glad jeg fulgte denne gang. Dette var definitivt en høydare!

I dag har jeg virkelig slått til og laget kylling-gryte med kokosmelk-saus. Den var litt sterk på smak, for jeg hadde i masse finhakket chili. Smakene var balansert og nydelige. Jeg kan hvis jeg vil.

Den lille sjarmøren vår i pels et nå fire måneder, og småbiter litt i fingrene våre for det klør i tennene. Helt ærlig syns jeg han er en stri liten rakker, men trøster meg med at de strie blir gode hunder når man først knekket koden.

Da maten var ferdig satt tigger-prinsen pent å ventet. Han ville også ha, tenkte han. Det fikk han selvsagt ikke og han ble unektelig litt furten. Etter å ha ryddet av, skulle jeg kose litt med det lille pelstrynet, men han ville bare herje og småbite. Han bet en gang i hånda mi og begynte å nyse. Slikket meg så litt på hånda og det var nesten så jeg så han sperret opp øynene og løp for å finne vann. Jeg hadde glemt å vaske hendene etter å ha kuttet opp chili!
Plutselig var det stopp på å bite meg i hånden. Det der likte han ikke. Kanskje det er det som skal til for at han slutter?

Vi la oss på sofaen for å slappe av, og udyret sloknet samtidig som meg. Det ble en laaang blund, og nå frykter jeg for natten.

Da jeg våknet gjorde jeg selvsagt det helt store. Jeg gned meg i øynene. Gjett hvem som fortsatt ikke hadde vasket henda?

Her raser stormen Frank utenfor stuedørene, mens jeg sitter med chili-røde øyne som er forgrått og hoven, og ikke minst svir som bare rakkern! Sjarmøren sover ennå, og jeg frykter nattesøvnen på oss begge to.

Vesla og meg skulle ha vår egen utgave av hvite måneder nå i januar og februar. Vi skulle unngå annen shopping enn mat og det som er helt nødvendig. Jeg ville prøve å vise Vesla at vi også bidrar for å minske slitasjen på miljøet ved å redusere vårt private forbruk. Det gikk til iceing etter bare to uker. En shoppingrunde og det var investert i klær, velvære- produkter og ikke minst unødvendig dill og dall.

Hva er det som gjør at det å dra på shopping er så utrolig tilfredsstillende?

Vesla er nesten litt unnskyldt, for hun hadde byttet en julegave, og brukte pengene hun fikk for den på å shoppe andre ting. Det er nesten som resirkulering, og mer miljøvennlig enn andre. Jeg derimot, jeg kan ikke reddes! Jeg kjøpte julegaver!!! Det er greit med alt som er gjort, men julegaver i januar liksom?! Hadde det bare endt der..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Har du noen gang spist godis og tenkt at du bare skal ha èn til, og vipps så var halve skåla borte? Sånn kjennes det ut når det kommer til meg og shopping. Jeg trenger ingenting, men plutselig har jeg masse handleposer i hendene, og visakortet ligger rødglødende i lomma mi og skjelver av skrekk!

Sånn gikk det altså, men vi gir ikke opp! Det er bare å begynne på nytt, for vi skal definitivt bli bedre på å redusere vårt klimaavtrykk, Vesla og meg.