livetmedvesla

Hvilken makt har ordene egentlig?

Dersom du tar feil ord i munnen din kan du bli tillagt ideologier og bli oppfattet som nazist, rasist og mobber blant annet. Ordene vi ytrer definerer langt på vei hvem vi er.

Samfunnet har definert en del ord som krenkende. Det å definere andre mennesker ved hudfarge er krenkende. Dog bare hvis man ikke er hvit, for da er det lov. Det å definere noen som tjukke, er også krenkende. Kjønn er krenkende, men det er dog hvis man er mann og har en tittel i tillegg.

Det er altså adjektivene som langt på vei gjør utsagnene krenkende. Derfor har vi besluttet at noen ord er fy, fy!

Da de endret Astrid Lindgrens bøker der Pippis pappa ikke lengre var negerkonge men heller sydhavskonge, ble jeg litt overgitt. Ikke for at ordet neger er besluttet ukorrekt å bruke, men at det skal ha tilbakevirkende kraft. Boka «Pippi går om bord» er tross alt skrevet i 1947! Kunne ikke ikke litteraturen fått stå i fred? Det var tross alt ikke krenkende på den tiden det ble skrevet.

Adjektiv brukes for å beskrive. For små barn er det ofte adjektivene som konkretiserer når de skal forklare hva de mener. De sier den svarte mannen, eller den tjukke dama. Det ligger ikke noe galt i det, de vet ikke annen måte å konkretiserer hva de mener. Så irettesetter vi de. «Det er ikke pent å si sånn!»

Men barnet har ikke fordommer medfødt, det er jo vi som lærer dem at det er stygt å si at noen er svart. Ja da er det jo noe stygt med de mørkhudete også? Det er stygt å si tjukk, og da er det vel stygt å være tjukk?

Er det sånn, at vi gjennom å påpeke at enkelte ord er krenkende, påfører barna fordommer eller lærer vi de faktisk bare at det finnes andre måter å ytre seg på? Er det sånn at vi i vår iver til å lære barna forskjell på rett og galt, faktisk heller påpeker for barna at det er forskjeller og disse er negative?

Sånn går dagene når mamma’n til Vesla tilbringer for mye tid alene hjemme. Det er altså forskjellig man går å spekulerer på.

Nå raser det utenfor vinduene. Det knaker i tak og vegger og vinden uler i pipa. Da er det godt å sitte inne i varmen å bare se på det frådende havet.

Helt ærlig så liker jeg ikke å gå ut i slikt vær, men det er fantastisk å sitte inne å se naturkreftene leke seg og rulle bølgene helt opp til plenen. Vi har berget det som berges kan, så nå er det bare å sitte i vinduskarmen og nyte synet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når havet trekker seg tilbake for så å piske opp så kan man ikke annet enn å beundre de sterke kreftene som er i sving. Jeg kan sitte time etter time og bare beundre mens det stormer som verst 🤩

Da Dagfinn Høybråten innførte røykeloven, ble det stor ståhei i hele landet om at staten bedrev overformynderi. Det var altså ikke måte på at folk skulle umyndiggjøres og staten skulle bestemme hvordan man ivaretar egen helse. Fysj og fysj!

Nå er jeg veldig glad i røykeloven, spesielt etter at jeg sluttet å røyke selv. (Jada, har vært stor-røyker jeg også!) Jeg syntes også det var helt dustete at det måtte en lov til for at vi skulle påvirkes til å slutte å røyke, og mente at det måtte folk få bestemme selv.

Jeg sluttet, men det var den dagen jeg innså at røyken kostet så mye penger at jeg brukte et helt feriebudsjett på røyk. Da var det stopp! Heller en ekstra feriereise enn en sigarett! Loven påvirket altså ikke på langt nær som alle avgiftene for min del.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er mange som synes det er for mange ting som reguleres av sentrale myndigheter, og som synes det er for mange forbud og påbud i samfunnet. Likevel er det et lite paradoks at det nå under pandemien har tidvis snudd helt om.

I lokalavisen var det et oppslag det det ble rettet kraftig kritikk til Avinor fordi det var mange som brøt smittevernbestemmelsene på flyplassen. Det ble etterlyst vakter som kunne se til at smittevernbestemmelsene ble overholdt. Men hvem sitt ansvar er det egentlig?

Jeg tenker at det er hver enkelt sitt ansvar å påse at man etterlever bestemmelsene og beskytter seg selv og andre, og jeg mener bestemt at de aller fleste gjør nettopp det.

Forslaget om vakthold ble lagt frem. Jeg lurer da på hvilken myndighet denne vakten skal ha? Skal den veilede i smittevern eller ha rett til å bortvise passasjerer fra lufthavnen? Skal den ha rett til å utstede bøter eller gå til anmeldelser? Det har tidligere vært fokus på at ikke alle kan bruke masker av ulike årsaker, og diskuterer ikke det, konstaterer bare at det er endel som hevder de ikke kan det, skal de da fremlegge legeerklæring eller noe sånt?

Har vi ikke hatt storebror-ser-deg-følelsen før, får vi det definitivt hvis vi skal fotfølges innendørs i offentlige rom.

Jeg vil ikke bli utsatt for smitte, og bruker munnbind der det er påkrevd. Vesla må til og med bruke munnbind i timene på skolen. Vi tar våre forhåndsregler å holder oss unna de som ikke har munnbind i offentlige rom. Vi er vårt ansvar bevisst selv om ikke alle andre er det. Likevel vet jeg ikke om jeg synes det er greit med en vakt som skal overvåke oss der vi er og ikke minst ta avgjørelser på hva som er rett og galt i ethvert tilfelle.

Så må jeg komme Avinor til unnsetning. I forskriften for bruk av munnbind har næringsdrivende ansvar for at ansatte bruker munnbind på jobb, og ansvar for å informere kunder og besøkende om å bruke munnbind hvis de ikke kan holde avstand. Det ER den enkelte besøkendes plikt. Ikke Avinor.

Så for min del kan storebror holde seg hjemme, jeg kan passe på meg selv!

En sideeffekt av denne pandemien og sosial distanse, er jo at man får mer fritid som er henstilt til å ta hjemm, og det er begrenset hvor morsomt det er å sitte klistret foran TV i det lange løp, så da må man finne på annet å gjøre.

Så her ryddes det.! Vesla og meg har kvittet oss med 3 søppelsekker med gamle klær som er for små. For Vesla er det forventet at klærne skal bli for små, men for meg derimot.. Nå ja, vi har i det minste sørget for å fylle opp butikken til Fretex.

I tillegg har jeg funnet frem masse som egner seg for det lokale loppiset. Godt å kunne levere fullt brukbare ting til noen som faktisk har bruk for det, og samtidig støtte en god sak. Vinn-vinn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På toppen av det hele dukket det opp nok av ting som skal leveres på søpla! Ræl som jeg ikke skjønner at jeg har tatt vare på. Så i dag Skal vi støtte det lokale renovasjons firmaet. De gjør gode penger på meg i denne pandemi-tiden.

Jeg tror jeg er litt slik som «kjekt å ha!» Samler på masse skrot som kanskje jeg trenger en gang i fremtiden. Resultatet er rot og skrot overalt. Jeg skulle definitivt hatt besøk av Synnøve Skarbø!

Selv om jeg kaster og kaster, blir det stadig mer ting i huset. Det er et skikkelig mysterium. Jeg lurer egentlig på om det holder å være hjemme med sosial distanse til 11. april, eller om jeg må søke om å få utvidet til minst 1. mai… Ja, da i 2022..

Jeg vet det er sosial selvmord, men jeg klarer ikke holde kjeft lengre. Det har holdt hardt å ikke  slamre med kjeften tidligere, men nå kjenner jeg for å få ut litt steam.

Jeg skjønner at lærerne har tøffe tider, men det er det for veldig mange andre yrkesgrupper også. Det er ganske demotiverende å lese hvor jævlig arbeidshverdagen til lærene er. Det virker som de har det verst i verden! Ingen jobber så mye som dem, og ingen er så utsatt som den yrkesgruppen hvis man skal tro det som legges frem i media.

Hva med helsepersonell som står i første linjen dag etter dag, time etter time. De forsøker alt de kan for å gi syke og pårørende all den støtte og hjelp de kan? De møter de smittede med omsorg og pleie.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hva med politiet? Hver dag må de sikre ro og orden, håndtere de som bryter loven og ikke minst de som blir psykisk syk og kollapser som konsekvens av påkjenningen av pandemien? Og ikke minst psykisk helsepersonell som er mer presset enn noen gang? De som skal håndtere ustabile mennesker som kan være smittet, krakilsk og spytte på pleierne.

Hva med bedriftseiere som balanserer hårfint på en knivsegg og ikke vet om de klarer seg fra måned til måned? De som ikke vet om de klarer å sikre levebrødet sitt eller sine ansatte?

Hva med de som jobber på NAV, og som må tåle både spitord og harselering for å ikke klare å håndtere en situasjon de ikke var forberedt på kjapt nok? De som står på alt de kan for å hjelpe de som er hardest rammet.

Hva med barnehage ansatte som har de yngste i samfunnet å ta vare på som MÅ ha nærhet, trøst og kos enten det er pandemi eller ikke? De som tørker snørr og tårer, og som ikke kan ha på maske fordi det forvirrer de aller minste.

Hva med vanlige ansatte som ikke vet om de har en jobb å gå til i morgen? De som vet at alt er usikkert på arbeidsmarkedet?

Hva med de som ikke lengre har en jobb? De som har mistet inntektsgrunnlaget som familien skal leve av?

Jeg mener ikke at det ikke er krevende for lærerne, for de gjør en fantastisk innsats, men det er det mange andre yrkesgrupper som også gjør. Vi ser de overalt i samfunnet. De som sliter, men står på seint og tidlig. Da virker det direkte sutrete at innlegg etter innlegg kommer ut i media om hvor vanskelig det er å være lærer. Hva med alle de andre? De som ikke klager? Er det sånn at det bare er de som roper høyest som skal høres?

Jeg tror faktisk vi alle gjør alt vi kan, og står på langt utover det ordinære, nettopp fordi vi vet vi er i en ekstraordinær situasjon.

Nei, dette er ikke en hets mot lærerne for jeg har den største respekten for det arbeidet som legges ned, ingen tvil om at det er en imponerende innsats. Likevel tenker jeg at det kanskje er andre yrkesgrupper som også burde vært tatt frem, som også gjør en fantastisk innsats.

Jada, sikkert sosialt selvmord å ytre noe slikt i disse dager, men det finnes andre pressede yrkesgrupper også som blir avglemt i medie-ståket over hvor vanskelig det er å være lærer.

I dag måtte jeg til pers, og Vesla mente hun forbarmet seg over meg. Unge håpefulle hadde linet opp det som finnes av makeup på stuebordet da jeg kom hjem etter å ha tuslet meg en tur. Hun mente det var behov for total make-over! Nå hadde jeg vært ustelt lenge nok. Hun skulle bringe utseendet mitt tilbake til fordums storhet.

Ut fra alle remediene på bordet hadde hun tenkt å ommøblere fullstendig på ansiktet mitt. Dette så ikke lovende ut, men jeg satte meg lydig ned som et lite offer-lam.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja, var vel ikke akkurat noe offer-lam, snarere en offer-sau ut fra Veslas utsagn. «Æ hadde forventa mer rynka på dæ, men det her skal vi nok klar å kamuflere! Æ trudde dokker gamlinga kom te å ha mye mer rynka!»  Ja, det var jo en virkelig lovende start. Når hun da fikk på masse klin, skjønte jeg at dette kom til å bli en lang kveld.

Ja, som dere ser snakker vi solid sparkling! Jeg var så stiv i ansiktet etter å ha fått det innsmurt i alskens mulig kremer.  Jeg turte ikke smile i redsel for at ansiktet skulle slå sprekker fullstendig.

Så skulle hun fikse øyne, og hun mumlet noe om base, skimmer og noe andre ord. Hun blendet og blendet, og ble åpenbart ikke fornøyd. «Seriøst! Du har ganske mye øyelokk så det e vanskelig å få det fint!» Jeg lurte på hva hun egentlig mente. «Æ mente det ekstra øyelokket ditt legg sæ over det andre!»

Fy fader altså! Kroppen begynner åpenbart å påvirkes av tyngdekraften og jeg et egentlig spent på hva som først treffer bakken. Tunge øyelokk, hengepupper eller hengemage? Samma det! Jeg var snar å vaske av herlighetene. Mitt motto skal heretter være: Fin med, best uten!

I dag ble en bedre dag enn på lenge. Dagen begynte med en lang dusj og reine klær. Jeg imponerte og slo til med litt parfyme også. Her går det fremover!
I dag har jeg fått jobbet litt, hatt endel møter OG tid til å gå sammen med Vesla til skolen. Det var litt fint å kunne bruke lunsjen sin til det. Kanskje det ikke er så galt med hjemmekontor likevel? Bare sjekk det været!

Jeg hadde selvsagt vakthunden med meg. Jeg blir så imponert over den lille kroppen som tilbakelegger flere kilometer uten noe tull. Så fremt vi ikke møter noen som jogger, for de er veldig ekle. Da kjefter han litt når de passerer.

Den lille pelsklingen er heller ikke så glad i teamsmøter. Tror han syns jeg er litt teit som sitter å prater inn i skjermen. Det hender han må opp å sjekke hva jeg egentlig holder på med. Helt klart at han der lille pelsdotten gjør hjemmekontoret mye hyggeligere. Dette kan jeg leve med!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er forfallet et faktum og veldig synlig. Ingen tvil om det. Vanligvis bruker jeg i det minste litt sminke og fikser håret før jeg drar på jobb. Jeg liker å føle meg litt fresh, og har på meg rent pent tøy før jeg drar. Nå ja, det er rent før jeg pusser tenna i det minste. Vi kan si det sånn at utgangspunktet bruker å være ganske greit.

Tre dager på hjemmekontor var alt som skulle til. TRE DAGER!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ingen sminke, skittent hår, ullester, joggebukse og ullskjorte! Deo og tannpuss er fikset, men that’s it! Selv på en hyttetur dag 3, ville jeg sett mer velstelt ut enn dette. Huden er så gusten og grå at det var bedre med bilde i svart/hvitt. Ingen tvil om at det er total forfall her!

Nei, nå skal jeg ta skjeen i ei anna hand. Dette går ikke! Her sitter jeg å messer til alle om hvor viktig det er å ta vare på seg selv også på hjemmekontor. Viktig å være sosial, selv om det foregår elektronisk. Viktig å freshe seg, selv om det bare er for seg selv eller nærmeste familie. Viktig med fysisk fostring, spesielt nå som vi bare sitter hjemme igjen.

Og hva gjør jeg? Jo, jeg preiker i vei og øser ut av min eminente kunnskap om hvordan vedlikeholde sin psykiske helse i disse dager, men evner ikke å etterleve det selv! Men sier som krabben, dere må gjøre som jeg sier, ikke gjøre som jeg gjør!

I morgen folkens! I morgen skal jeg stasje meg opp, få på ballkjolen, sminken skal legges og håret skal settes opp. Jeg skal dufte som et parfymeri og neglene skal være perfekt lakket.

Nei! Blir aldri å skje! Men i morgen skal jeg dukke opp fra forfallet, nydusjet og med reine klær. Gidder jeg ikke, ja så blir det selfie med sminke-filter. Det duger det også!

Akkurat når man trodde det ikke kunne bli verre, så kom fullstendig nedstengning av kommunen. Ja, det gikk altså den veien, enda jeg trodde vi var på oppløpet av den pokkers pandemien.

Meldingen kom på fredag om at alt stengte ned, og hjemmekontor ble påbudt for de som kan ha det. Kun åpne matbutikker, apotek og dyrebutikker. Ja også skolen da. Den er på rødt nivå, og ungene deler dagen med halve dagen på skolen og halve dagen med hjemmeskolen.

Merkelig at vi voksne må være hjemme, mens ungene skal ut å ha masse mulige punkter for smitte, særlig siden det er økende smitte i den gruppen av befolkningen. Forstå det den som kan!

Jeg har altså hjemmekontor, og Vesla har halv dag hjemmeskole og halv dag på selve skolen. Her er det duket for kaos! Det blir dog bedre, for håpefulle begynner på skolen og hjemme annenhver morgen!

Selvsagt har jeg NULL kontroll. Det er rett og slett for mange variabler til at jeg har oversikt. Jeg har mer enn nok med å ha kontroll på min egen arbeidshverdag, om jeg ikke skal ha kontroll på ungen i tillegg! Det er for mye forlangt! 😌

Det kjennes unektelig ut som jeg jobber 24/7, og jeg blir kjempe stressa. I tillegg kom det melding om hvordan manglende lekser og fravær kommer til å varsles sånn at foreldrene kan følge opp. Her går det altså fra galt til verre! Hvordan skal jeg klare å følge opp når jeg knapt nok klarer å huske når Vesla skal være på skolen? Tror ikke det er rettferdig å gi Vesla anmerkningene, mer rett å gi de til meg tenker jeg.

Kontroll-freaken har nemlig mistet kontrollen fullstendig. Heldigvis kunne Vesla i kveld meddele at hun starter hjemme i morgen, og har i oppdrag å vaske og rydde. JA! Det finnes faktisk en Gud! Hjemmeskole er gull! 🤩

Jeg lovpriste våren da vi kom til 1. mars, for endelig viste kalenderen at vi går mot lysere tider. Ja, så kom vinteren da. Noen hadde åpenbart glemt å se på kalenderen.
Jeg tror egentlig Moder Jord er i overgangsalderen og har problemer med sin indre termostat. Frem til februar hadde vi knapt sett snøen her nord for moralsirkelen, men siste ukene.. Ja, det har bøttet ned snø til tider.

Ikke har det vært nevneverdig kaldt heller.

Det vi derimot har fått brynet oss på, er en del stormer. Det har vært uforutsigbare, ville og ødeleggende stormer som har ødelagt både hjem og eiendeler. Ja, igjen er Moder Jord som en hormonell kvinne i overgangsalderen. Tidvis en rasende furie.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nuvel, vi damer får hjelp av litt hormoner når det stormer som verst i oss. Kanskje Moder Jord trenger det samme?

Det er bare å nyte de dagene hun forholder seg rolig, for ingen er så skjønn som henne da. Ta de gode dagene som de kommer, for det er ikke lett å forutsi hvor lenge det varer før neste storm er over oss!