Da var vinterferien over oss for fullt. Den kommer altså like brått på hvert år, til tross for at jeg vet at den avløser årsoppgjøret. Hvert eneste år!
I dag har det vært barnehjem her. Store og små i skjønn forening. Herlighet så slitsomt det er. Det er lyder overalt, og rot! Masse rot! Jada, jeg skjønner at det blir litt kaos når ungene regjerer, men kan de ikke lage litt mer lydløst og ryddig kaos? Hvorfor kom ikke unger med remote-kontroll. Da kunne jeg programmert de til å rydde opp. Ja, også volum knapp! En feit diger volum knapp som bare regulerer lyden ned.
Få unger! Sa de. Det er gøy! Sa de. De hadde ikke sånne fyrverkeri-unger som befinner seg i dette huset. Av og til er det alt annet enn gøy!
Nei, jeg er blitt ei gretten gammel kjerring som synes at unger ikke skal sees og ikke høres! Jeg vil bare ha ørens fred!
Pfffft! Jeg tøyser bare mest, men det er helt sikkert at jeg gleder meg til legge-tid! Det er favoritt-tiden min på døgnet.
Snart…. veldig snart!