Kategori: Blogg

Klabb og Babb er så nusselige. Nå er de nesten 400 g og har mer enn doblet fødselsvekta si. Det betyr at hundemamma passer godt på de to beibiene sine, og holder de mett og god, i tillegg til rene og pene.

Nå begynner de å få kontroll over overkroppen, og det er tilløp til at de får opp stumpen i tillegg. De er riktignok fortsatt ustø mens de holder på, og det er ikke mange sekundene av gangen, men det tyder på at det skal bli godt med liv og røre rundt her.

Lille Klabb vifter med peilepinnen (halen) når vi koser med han, mens Babb er et litt mer søvnig bekjentskap. Hun legger seg bare godt til rette og sover videre.

Her er Klabb! Ennå har han ikke åpnet øynene, men han har åpnet ørene, selv om han ikke responderer på lyd ennå.

Inne på valperommet har jeg fått opp kamera. Nå kan jeg følge med på at de firbeinte har det bra, selv om jeg ikke er hjemme. Det er litt bra for nervene til en førstegangs-valpe-matmor.
Her ligger Klabb og Babb i valpebingen, og mor ligger i bakgrunnen og holder oversikt på ungene sine. Ingen tvil om at det hersker ro og harmoni der inne. Enn så lenge..

Takk og pris for god forsikring, for gøyen hos veterinæren har sannelig kostet. Det var ikke billig, men det var verdt hver en krone. Heldigvis tok forsikringen rundt 75% av kostnaden, og resten fikk jeg å kose meg med. Det var en anstendig sum, men jeg betaler heller enn å miste hunden liksom. Dessuten fikk vi fikk utrolig mye veiledning og opplæring mens vi var der, så alt kjentes trygt og godt etter at vi dro.

Jeg vet det er mange som gambler med forsikring på dyrene sine, og det fatter jeg ikke at de tørr. Hva hvis valpen blir syk og trenger medisinsk behandling? Det koster ofte skjorta, og da lurer jeg på om det blir prioritert når forsikring ikke blir det? Vil de nye eierne gå for å avlive hvis de står ovenfor et slikt kostbart valg dersom de ikke har forsikring?

Jeg spekulerer litt på om det går an å legge inn krav om forsikring på valpen før man selger? Kanskje det er standard i kontrakter for alt set jeg vet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det vil kjennes veldig mye bedre å levere Klabb og Babb fra seg hvis jeg visste at de var sikret behandling om det blir behov for det. Ikke for det, veterinæren som tok i mot de to finingene sa det var sunne og friske, og ikke minst spreke, så forhåpentligvis vil det ikke være behov for annet enn vaksiner og chip.

Det er utrolig mye man kan bekymre seg over i valpe-verden. Pomchi er ikke en ren rase, men  går inn under kategorien designervalp. De ble avlet frem for å være små og søte. Jada, jeg ser den, men jeg har heller ikke lyst å overlate Klabb og Babb til noen som tror de er et pent accessories. Det er tross alt dyr!

Typisk meg å bekymre meg på forhånd, men de er så søte og jeg vil ikke at noe vondt skal hende med dem, så akkurat i dag ville jeg helst beholdt de selv!

Selv om bloggen min overhode ikke er en moteblogg som fokuserer på dagens outfit, får det altså være måte på! En ting er at jeg er utrolig sløv med å ta nye bilder til bloggen, og derfor slenger på en selfie eller to, men det slo meg plutselig i dag at jeg ofte har akkurat de samme klærne dag etter dag. Greit nok at jeg har mitt favoritt tøy, men det kan også se ut som jeg har en veldig sparsom garderobe og går for hyppig gjenbruk.

Jeg har klær. MYE klær!

Problemet er bare at en god del av klærne mine er midlertidig tatt ut av tjeneste. Det har nemlig vært utsatt for sabotasje, og blitt alvorlig skadet. Klesskapet mitt ble nemlig utsatt for fukt under pandemien, så det er gått krymp i klærne. Jeg burde selvsagt gått til anskaffelse av nytt tøy i bedre kvalitet, men har heller planlagt å fikse «fuktskadene» i skapet. Utbedring må skje over tid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg ser på noen av bloggene til enkelte som er gode på stil og moter blir jeg skikkelig misunnelig. Det er det ene settet etter det andre, og utrolig vakkert. Når plaggene er satt sammen, kan man tro de kommer rett fra  fotoshoot i Paris. Samtidig legger jeg ut en selfie der sminke og hår er på halv åtte, og skjorta kunne gått som årgangsklær. Det er klasse-forskjell så det holder!

Jeg har selvsagt en favoritt. Lena Lykke er bare så flink! Hun ser ut som hun går modell på alle bildene, og klærne passer alltid med omgivelsene. Når jeg leser bloggen hennes får jeg alltid lyst å dra på shopping.

Det hadde vært noe! Hatt med seg henne som konsulent, og et mastercard uten begrensninger. Rett og slett hatt en bli-ny-dag hvor jeg kunne vært på spa, fått lære å legge sminke hos en makup-artist, vært hos frisøren, og shoppet klær. Masse klær! Masse unødvendig luksus! Så avsluttet dagen med en fotoshoot med en profesjonell fotograf. Det hadde gjort seg.

Jeg liker bloggen til Lena. Det er en lun og koselig blogg, i tillegg til at hun legger ut mye om moter og stil. Da er det ikke til å undres at hun får meldinger om at hun bør slutte å blogge. Når sjalusien tar overhånd, så skriver folk mye tåpelig, det er tydelig. Heldigvis har ikke Lena tenkt å hive inn håndduken av den grunn. Hun fortsetter og det er jeg glad for!

Jada, det er en kjensgjerning at jeg er en vimsekopp, men det blir verre og verre dette her. Lille Gull skulle låne  tante Veslas Lucia-skjorte, og jeg gikk for å hente den. Selvsagt var den sporløst borte. Altså, her måtte det leiting til!

Jeg har gått gjennom skuff på skuff med klær, men skjorten var ikke å finne. Det jeg derimot fant, var karameller fra den gang Jesus gikk på vannet! Seriøst! Det skulle være julegaver liksom. Jaja.. Hvor galt kan det bli?

Jeg lo litt for meg selv, og gikk opp for å lete videre. Skjorten fant jeg ikke, men blant juletingene fant jeg noe annet som har glippet for meg. Julegaver som jeg kjøpte i fjor! Jeg er sjokket! Det er ikke snakk om å ha kontroll her  i gården!

Godt jeg ikke er ferdig med årets julegaver da, så slipper det å bli dobbelt opp. Jeg var svett og irritert da jeg åpnet ennå en pose, og brått kjente jeg på ren og skjær lykke! Neida, det var ikke skjorten, men ballettskoene til Vesla! De er sikkert for små nå, men nå vet jeg i det minste hvor de ble av! I tillegg fant jeg garnet til en genser jeg begynte på sommeren 2022, men som ligger der som en UFO, fordi jeg ikke fant resten av garnet!

Heldige meg! Nå har jeg noe å henge fingrene i mens jeg funderer på hvor Lucia-skjorta kan være, for den er fortsatt sporløst borte!

God advent! 💜💜💜

I dag er Klabb og Babb tre døgn gamle. De spiser, sover og koser seg for det meste hos mammaen sin. Der blir de omsorgsfullt vasket og stelt før de er tilbake i matfatet. De er noen solide matvrak!
Hun lille sorte, ser ut som en liten ball etter at hun har spist. Skikkelig tjukk og god. Han brune er ulite mindre, men ikke mye. Hun la på seg 40g siste døgn, og han la på seg 30. De lider ingen nød altså. Jeg tenker at de bare får spise, og så regner jeg med at valper som babyer selvregulerer spisingen, og at mammaen jager de unna når de får for mye.

Mammaen er allerede rastløs, og maser egentlig litt mye om å få leke litt. Jeg trodde hun skulle være sliten litt lengre. Hun er også veldig interessert i hva valpe-pappa som er i eksil, gjør. Hvorfor er jeg litt usikker på. Er det fordi hun må ha oversikt over en potensiell trussel mot ungene sine, eller fordi hun er klar for å herje litt med han igjen?

Uansett har vi en fin liten hundefamilie, men jeg er veldig spent på hvordan de blir seende ut. At de blir skjønne, har jeg ingen problemer med å tro!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Møt the happy family!

Det er to sprelske små nøster vi har fått i hus, det er det ingen tvil om. De kravlet rundt i hundesengen, og tippet stadig ut av den, så enden på visa var at hundesengen, som kostet en god høvding ble byttet ut med en pappeske! Det enkle er ofte det beste.

Jeg har omdøpt de to nøstene til Klabb og Babb. Når den ene sover, piper den andre. Mammaen har det for varmt, og valpene blir fort kalde. Der er ikke noe midt på treet, her er det enten eller. Stakkars hunde-mamma. Hun lider med all den pelsen hun har. Før hun fikk valpene, brukte hun å legge seg på magen i valpestilling, der det trekker mest, for å kjøle seg ned, men med to stykker som piper etter mamma’n sin straks hun forlater, er ikke det mulig. Hun plages skikkelig. Puster og peser så det holder. Nytter ikke å si det går over, for hun har det varmt nå!

Jeg føler skikkelig med valpemor.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selv er jeg lei av å bare være hjemme. Nå vil jeg på jobb! Det er så kjedelig å sitte og jobbe helt alene hele tiden, men jeg har muligens funnet en løsning. Jeg kan begynne dagen med hjemmekontor og dra senere på kontoret, da er Vesla hjemme noen timer etter at jeg drar. I tillegg skal jeg låne et kamera hos søsteren min, slik at jeg kan se hva som skjer inne hos valpene mens jeg er borte. Tror det må bli sånn, for jeg er utrolig glad i kontoret mitt. Det krever litt logistikk-planlegging, men det får jeg til.

Monty, valpe-pappa, er person non grata for den øvrige valpefamilien. Han må ikke nærme seg valpemor for da freser hun. Han er ensom utenfor, og piper sårt fordi han vil inn i fellesskapet. Hvor lenge det blir sånn vet jeg ikke, men veterinæren sa vi måtte forvente at det ble sånn. Det er bare at det er himla upraktisk! Tro hvordan det skal gå i jula?

Huff! Det var utrolig dårlig planlagt, dette valpekullet. Nei, vent! Stemmer det! Det var jo overhode ikke planlagt!!!

Nå  puster matmor lettet ut. To nydelige små valper er omsider kommet til verden. En gutt og ei jente. Vesla og jeg har gitt de navnene Dexter og Amy.

På sein ettermiddag begynte jeg å få bange anelser. Daisy hadde slitt lenge, men det gikk ikke fremover. To timer etter vannavgang og etter konsultasjon med veterinær, dro vi på dyreklinikken. Daisy, Vesla og meg. Der ble vi møtt av de beste av de beste.
Det viste seg at grunnen til at ingenting skjedde, var at ene lå med hodet ned,  og andre lå med rumpa ned. Da ble det dårlig plass, og ingen kom seg ut!
Veterinæren jobbet med Daisy, og hun hylte av smerter, men etter kort tid fikk hun ut første valp. Helledussen så fin! En sjokolade-brun liten gutt. Daisy vasket han litt, og fikk han på pattene. Da gikk det bare kort tid før neste meldte sin ankomst. En liten svart jente med hvit stjerne i panna. Hun kom med stumpen først, og hadde navlestrengen kveilet rundt kroppen, men veterinæren jobbet supereffektivt med å få ut den lille skapningen og alt gikk fint.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Daisy skjønte intuitivt hva hun skulle gjøre, og veterinæren skrøt av at hun er en vennlig hund med godt lynne, og godt morsinstinkt. Alt gikk helt strålende med de alle tre, og to timer etter at vi kom på dyreklinikken, var vi hjemme igjen. Takk og pris for en så dyktig veterinær, og ikke minst Vesla som var med å holde Daisy mens siste valp ble hentet ut.

Så nå er vi hjemme igjen, alle sammen. Lykkelig og stolte.

De der små valpene er to matvrak, og de ligger konstant og spiser. Daisy er rolig og ligger og passer på de små beibiene sine. Dette tror jeg går over all forventning, og nå gleder jeg med masse til dagene fremover.

Nå er vi sannsynligvis inne i siste runde før Daisy fyller huset med små søte nøster og masse ekstra arbeid på matmor.
Veldig greit med huskelister om hva man må huske på under valpefødsler. Det gjør det hele litt mindre skummelt, og jeg har lest ganske mye de siste dagene, men kan langt fra nok.

Fødselen deles opp i tre faser. Den første fase er at hunden er urolig og peser masse. De spiser dårlig, og lager rede for seg og valpene i valpekassen. Det kan ta en del timer, og vulva utvider seg i denne fasen.

Så kommer selve fødselen. Da spenner hunden seg, og jobber med å få ut disse små nøstene. Hun ligger gjerne på magen. Valpene kommer gjerne i fosterposen, og hunden selv slikker hull på den og kutter navlestrengen med tennene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siste delen er å få ut etterbyrden og morkaken. Det hender at moren spiser dette, men hun bør ikke spise for mye, for da kan hun få diaré. Men hvordan vet jeg hva som er for mye??

Daisy er inne i første fase. Hun puster og peser skrekkelig hele tiden. Skulle trodd hun hadde løpt maraton! Daisy virker ikke stresset, men så er det bare meg og henne her da. Smått kommer hun og vil ha litt kos, og smått ser hun seg ut en egnet plass til å føde. Inne på «føden» er det sinnsykt varmt, men det skal være mellom 27 og 30 grader for at valpene ikke skal bli nedkjølt. Det er så mye å huske på!

Om ikke Daisy er stresset, så innrømmer jeg at jeg er litt mindre på topp i situasjonen. Jeg har allerede vært i kontakt med veterinæren en gang i dag. Plutselig begynte Daisy å skjelve i underkroppen, og fikk ikke til å tisse. Jeg måtte ringe for å sjekke om det var noe som skulle bekymre meg for?  Det var det ikke.

Nei, nå håper jeg naturen går sin gang, og alt går bra. Jeg krysser fingrene!