Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Det var ei snill stund i går. Etter å ha fått ryddet litt her hjemme, var det tid for formiddags-besøk hos mor og far. Det er alltid hyggelig. Når min storesøster i tillegg hadde vært innom med hjemmebakte rundstykker, ble det en koselig lunsj sammen med de beste. Mamma og jeg har laget en egen adventstradisjon, og i går var det dagen for Kulturskolens julematiné. Mor og jeg hadde en nydelig stund mens vi så alle de flinke elevene, og avslutningen stod ikke tilbake for noe. Vesla stod stødig som solist og avsluttet det hele med Deilig er jorden. Himmel så stolt man kan bli av de ungene altså! Det var Kleenex-moment!
Nå er adventen startet for min del. Snart er det jul. Det gledes. Det er den beste tida i året.
Ja, hva skal man ellers si da? Glimt-kampen gikk jo ikke helt som håpet, men selv om det ble tap i dag, har de likevel vunnet serien. Det gjør det litt lettere å svelge. Tapet for Brann var en litt bitter pille. Jaja! GLIMT ER UANSETT SERIEMESTERE 2023!
Nå nærmer det seg, og mor i huset begynner å bli noe kokt i toppen. Her skjer det mangt!
Siste døgnet har gått med til å få på plass disse fantastiske ungdommenes deltakelse i First Lego League, og det er bare fem dager til take-off. Tirsdag er D-dag for deltakelse, men der er en pappa som holder på med plan B. Nervene er på høykant. Hvis du vil lese om hvorfor dette er så viktig, og kanskje støtte med noen kroner, er dette spleisen til gruppa. Snille Bunny har støttet, og det setter vi enormt stor pris på.
Så er det den lille blivende valpe-mammaen i huset. I dag sover hun mye. Kjefter litt på Monty når han vil leke. Ikke rart hun er grinete på han. Det er jo han som er med-årsak til at hun er i denne situasjonen. Stort sett ligger hun klint inntil meg på sofaen. Hun vil ha kos!
Som om ikke det er nok, har Vesla og jeg trent på vanskelige ord i forskjellige julesanger. Det er mange underlige ord for en 15 åring. I dag er det Kulturskolens julekonsert, og det gleder jeg meg til. Vesla måtte opp grytidlig for å fikse dagens outfit. Åhh.. den som hadde vært 15 igjen.. Mor og jeg skal dra på siste konserten i ettermiddag. Det gledes. Regner med det er ett stykk slitent pikebarn som blir med hjem.
Så gjenstår det å se da.. Er det full action når vi kommer hjem, eller har vi ennå noen dager på oss før det bryter løs?
Dagen skal avsluttes med Glimt-kamp i Bergen. Som jeg gleder meg. Brann skal stå æresvakt for Glimt når de kommer på banen. Det står det respekt av, ref. Kampen mellom RBK og Molde i fjor, der RBK ikke ville stå æresvakt for fjorårets serievinnere.
Tror det blir en fin dag, men noe sier meg at det også blir en dag med høy Kleenex-faktor for oss med emosjonell inkontinens..
Det verste sjokket over valpe-nyheten har lagt seg, men jeg er fortsatt litt stresset og engstelig. Håper bare alle gode krefter spiller på lag med oss, og at alt går naturlig for den lille mammaen og de små nøstene hun har i magen. Dette er en himla bratt lærekurve for min del.
Jeg har lest og lest og lest, men føler ikke at jeg kan bok til å slappe av i situasjonen. Det er altfor mange usikkerhetsmoment i spill, men jeg har i det minste fått valpe-bingen på plass, og Daisy har inspisert den. Det virker som den ble godkjent. Forberedelsene var det enkleste. Jeg har fått på plass valpefor til mammaen, for nå på slutte trenger hun ekstra kalsium til valpene, og hun trenger det når hun skal die nøstene sine etter fødselen. Jeg har kjøpt varmeteppe og papirkladder. Yogamatta mi ofres til fordel for den fødende. «Fødestua» er vasket og ryddet, og jeg har tatt ned sengetøyet mitt og redd opp der inne. Matmor skal gjøre det så trygt og rolig som mulig. Vi bruker et eget rom slik at Daisy får mest mulig fred og ro i tiden fremover. Nå mangler jeg bare termometer, batteri til kjøkkenvekta og beroligende til matmor!
I dag har Daisy sovet mye. Det kan være et tegn på at hun ikke har så lenge igjen. Hadde jeg hatt en måler, burde jeg sjekket tempen på henne, for den synker gjerne en grad dagen før fødselen er i gang. Når det starter må jeg passe klokka. Hun er ei lita tispe med to store valper på tur. Det betyr at hun ikke skal slite så lenge før vi henter ekspertisen inn.
Å være matmor byr på overraskelser, men nå som sjokket har gitt seg, gleder jeg meg også. Det er jo ett av livets mirakler jeg skal få være vitne til. Hva er vel finere enn det?
Givergleden idet norske samfunnet er bra for tiden har jeg skjønt. Det er liksom ingen ende for hva man vil gi når man blir beveget av noe. Kanskje det da finnes håp for Caos Light, First Lego League gruppa til Vesla?
Vesla og en gruppe fra klassen hennes har det litt kjipt om dagen. De vant First Lego League Salten, og gikk videre til den skandinaviske finalen. Ganske spektakulært. Bare synd de ikke får ei krone i støtte for å dra! Ikke får de penger fra skolen, kommunen eller fylket. Det kunne gått bra om det ikke hadde vært for at det er en uke igjen, og rett før jul. Gruppa av elever må få dekket reise, opphold og mat, og den snille læreren deres jobber ulønnet hele helga. De vil så gjerne få det til!
8000 kr har de fått inn på sponsormidler så langt, men de mangler ennå en god del penger for at alle skal få dra! Det er guffent for elevene. De har jobbet beinhardt som grupper, konkurrert som gruppe og vunnet som gruppe, men så får de ikke dra til finalen fordi det ikke er mer penger igjen!
Jeg kan skrive side opp og side ned om det faktum at det ikke satses på ungdom som gjør noe konstruktivt, men det hjelper ikke disse ungdommene, og nå haster det veldig. For å hjelpe på, har jeg opprettet en spleis for gruppa, der pengene går til læreren.
Elevene er en veldig unik gruppe. De er ulike personligheter fra ulike deler av byen. De har forskjellige interesser og forskjellige bakgrunner og forskjellig kultur, men gjennom dette prosjektet har de klart å bli en enhet. Ikke tro at det har gått knirkefritt, for det har det ikke. Det har gått ei kule varmt til tider, men med en god klassestyrer har de fått det til og kommet i mål. De har jobbet som lag, de har konkurrert som lag, de har jublet som lag og de vant som lag. Og nå er det et skuffet lag, som kanskje må se finalen gå uten dem fordi det ikke er penger til dem som lag..
Selvsagt kunne vi foreldrene betalt, men da vil det alltid være noen som ikke kan bli med. Det har vi lyst å unngå. Når man har klart å få en så ulik gjeng til å dra i samme retning, vil vi at alle skal få høste godene av jobben. Alle må få bli med.
På Facebook siden til LIVETMEDVESLA finner dere en lenke hvor dere kan hjelpe denne konstruktive gjengen videre til finalen. Det er nok av triste avisoppslag om ungdom som tar dårlige valg, så hvorfor ikke hjelpe en gjeng som bidrar med noe konstruktivt?
Varslet på garmin-klokka mi gikk av i dag. Den registrerte altfor høy puls, og ga beskjed om at jeg burde hvile. Jeg kjente det kokte i hodet mitt, og blodtrykket var sannsynligvis også skyhøyt. Foran meg hadde jeg et røntgen bilde av to sprell levende hundebeibier i magen på lille Daisy. ingen tvil altså, hun er drektig! Trøst og bære, nå er det kaos i hodet mitt!
Ved nærmere beregninger er det mellom 10 til 20 dager igjen til de skal entre verden, og det er ingen tvil om at jeg er vettskremt! Daisy er så liten, og skal poppe ut to små bylter til verden. Hun har ikke gjort det før, og jeg har aldri vært med på valping. Må alle gode krefter stå oss bi, for dette kan bli litt mye for en stakkars hundeeier som ikke tåler at hunden har vondt.
Heldigvis var det en trygg og flott veterinær som møtte oss, og hun ga oss masse informasjon om hvordan det sannsynligvis kommer til å forløpe. La oss håpe alt går naturlig, og at de to søte er sunne og friske. Men det betyr også at all ferien jeg skulle ha å kose meg med, går rett i dass! Nå blir jeg hjemmeværende jordmor i alarmberedskap fremover, og når valpene er kommet må jeg passe på at moren og pelsdottene hennes har det bra.
Det beste er likevel at jeg har fått med meg en fødselshjelper som skal bistå når det står på som verst. Hun har heller ikke gjort dette før, men vi fikser det sammen. Godt å vite at jeg ikke skal stå alene i elendigheta, for tanken på det var skremmende. Nå har jeg akseptert faktumet at det blir valpe-jul her hjemme, men jeg har ennå en faretruende høy hvilepuls og kommer nok til å ha det en stund fremover.
I dag har jeg ferie! Faktisk skal jeg ikke jobbe en eneste fredag før vi kommer til 2024, så fra nå er fredag som helg for mitt vedkommende. Stor er lykken for det, for det har vært mildt sagt en hektisk høst, men man skal jo kjenne at man lever!
Så hva gjør man når man når man har ferie da? Jeg har shoppet julegaver. Neida, ikke fordi det er blakk-fredag, men fordi det rett og slett nærmer seg jul. Når det skal ordnes gaver til foreldre, barn, barnebarn, svigerbarn, søsken, tantebarn og venner blir det noen stykker. Da er det godt for lommeboka å spre det over tid. Blakk-fredag kan fort bli til blakk-jul om man ikke passer seg litt. Det vil vi jo helst unngå.
I år skal jeg lage litt av julegavene selv. Det blir fint. Problemet er at jeg ikke helt vet hva jeg skal lande på å lage. Jeg har ikke stamina nok til å fullføre 100% når jeg begynner på noe, hvis det tar litt tid. Eier ikke tålmodighet. Jeg har mange tanker, men får ta det som det kommer.
Denne feriedagen skal jeg ta med meg pels-prinsessa til dyrlegen. Hun er blitt så tjukk at jeg må sjekke at hun ikke har fått i seg noe hun ikke har spist.. Kan hende det blir små pels-babyer under treet til hele familien! Det hadde vært noe? Jeg håper for Guds skyld ikke hun skal ha valper, for da er det bare en uke til de kommer, og jeg har aldri vært bort i valping. Jeg har INGEN anelse om annet enn at jeg må gjøre klar valpekasse på en lun og rolig plass. Det må være trygt og rolig rundt den. Hvor skal det være i dette kaos-huset liksom?
Nei, jeg håper hun bare er innbilt gravid, ellers kan dette bli et langt lerret å bleke for henne og meg. Trøsten er at i verste fall blir årets julegaver en stor hit hos familiens barn. En liten valp levert på nyåret!
Livet kan være så utrolig utfordrende i perioder. Det er så man kan undre seg på hvorfor enkelte får så utrolig tunge bører å bære i forhold til andre. Det er liksom ikke rettferdig fordelt på noen måter. På ene siden har man noen som alltid lykkes, og på andre siden får andre levert den tyngste baggasjen å dra med seg gjennom livet.
Tro om dette er skjebnebestemt eller om det er noe vi kan påvirke? Nå tror jeg ikke at skjebnen bestemmer om noen skal bli syke eller ikke, eller at hendelser forårsaker sykdom. Det skyldes genetikk, smitte, livsstil eller ulykker. Men er det flaks at du fødes i en velfungerende familie, eller er det skjebnen som gjør at du fikk drømmejobben, eller at du møtte bestevennen din første gang? Er det noen som sitter «der oppe» og drar i noen tråder som en playmaker?
Da jeg omsider bestemte meg for å fortsette utdannelsen min, etter å ha blitt mamma til to fine smårollinger, var jeg innom studiestedet for å ordne noen småting i forkant. Der havnet jeg på et forstudie som ikke inngikk i mitt studieløp ved et uhell. Det forstudie var økonomi, og det jeg absolutt ikke skulle gå. Det var vel neppe videre veloverveid, men etter noen dager var jeg økonomistudent. Var det skjebnen som var på ferdet, eller var det et kvalifisert lykketreff at jeg gikk inn på det forkurset?
Nevropsykologien mener «tanker er resultat av ubevisste fysiske prosesser i hjernen som blir påvirket av en mengde impulser fra omgivelsene og andre forhold som vi ikke kan kontrollere.» determinisme er læren om at alt det som skjer er strengt årsaksbestemt. Altså skulle jeg havne på det forkurset. Det var forutbestemt, og ikke en impuls fra min side.
Jeg tror enhver langt på vei er sin egen lykkessmed heller enn på skjebnen. Aristoteles var enig med meg i det. Han mente mennesket fikk det best ved å strebe etter å realisere sine egne muligheter på best mulig måte. Det er ikke alt et menneske kan styre selv, men jeg tror på fri vilje. Jeg tror ikke det var livet som førte meg inn dørene på forelesnings salen. Det var en impuls fra egne tanker og frie vilje.
Jeg tror derfor at å tenke at noen er mer uheldig enn andre i livet, mer er en trøst enn et faktum. Det vil alltid være parametre man ikke kan styre selv, men man kan langt på vei gjøre seg opp meninger om hva man skal gjøre ut fra disse. Noen ganger føles det som valg mellom suksess eller fiasko, andre ganger mellom pest eller kolera, men det er et valg. Jeg har ikke noe entydig svar på hva som er mer rett eller feil, men jeg velger å se på glasset som halv fullt og tro jeg kan påvirke livet mitt til å bli det beste for meg selv.
Det er søndag, og jeg har sånt å tenke på. Sånn mellom, krig, fred og politikk og sånt! Til dere andre ønsker jeg en nydelig søndag videre, og måtte dagen bli Glimt-gul og krones med gull! 💛💛💛
Jeg vet ikke hvilket tegn denne dagen står i, for den har bydd på seg selv på mange forskjellige arena. Men dagen bare bjudar på!
Ettermiddagen startet med en kjapp tur til byen. Vesla hadde en liten hus-konsert med musikkskolen. Det var ei snill stund, og håpefulle var kjempeflink. Hun var eneste sanger i dag, men det gikk bare greit.
Eneste skår i gleden var at jeg ikke fikk med meg begynnelsen til Kampen mellom Besiktas og Bodø Glimt, men heldigvis kunne jeg spille av kampen når jeg kom i bilen. Jeg har gått med spenning i hele dag, men ikke helt våget å tro det holdt helt inn. Da dommeren blåste i fløyta for siste gang, var seieren et faktum. Glimt vant 1-2, og er nærmere avansement i Europa spillet.
Et utbrudd fra husets tenåring fikk meg ut av badet i full fart. Hun mente jeg måtte komme ut å se nordlyset. Jeg stakk ut hodet, og så litt lys før jeg gikk inn igjen. Det var altfor kaldt. Jeg hadde ikke før lukket døra, før håpefulle beordret meg ut igjen. Da var det nesten så jeg mistet pusten. Det var så vakkert!
Slike kvelder er uvurderlig. Det er slike stunder vi lever for! Livet bjudar på, og jeg tar i mot med åpne armer.
Jeg gikk cold turkey for noen uker siden. Etter en samtale med min lege droppet jeg umiddelbart all allergimedisin på resept. Jeg ville ikke ha den! Jeg vil heller nyse, snufse, klø og dryppe mine røde øyne, for allergimedisin tar jeg ikke lengre!
De siste årene har jeg stått på en medisin som langt på vei ga meg et nytt liv. Jeg var mer opplagt, og har hatt minimalt med ubehag, og elsket min nye hverdag. Alt virket til å være fryd og gammen! Jeg klarte til og meg å begynne å trene igjen for fullt. Eneste skåret i gleden var at det begynte å snike seg på ca en halv kilo i måneden. Altså, jeg trente og trente, men vekta gikk feil vei! Det var skikkelig demotiverende, og jeg forklarte det med korona-kilo. De kiloene virker det som jeg var stuck med, for de ville ikke av!
Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg leste pakningsvedlegget til allergimedisinen, og da fikk jeg noe å tenke på. Der står det at en sjelden bivirkning er vektøkning og økt appetitt.
Siden jeg har aktivitets klokke og har vekten lagt inn jevnlig i app, og en app med oversikt over reseptene mine, begynte jeg å sjekke. Det var helt sammenfallende! Vektøkningen begynte når jeg fikk ny medisin! Ikke snakk om at jeg tror at det var tilfeldig. Det betyr at jeg har 15 kg på ræva som kommer av medisin. Jeg nekter å ta en eneste tablett uten at det er strengt tatt nødvendig fremover. Ikke snakk om noe annet!
Jeg er egentlig litt irritert over hele greia. Siste året har jeg vært hos legen og hatt oppfølging fordi jeg reagerte på høy vektøkning til tross for greit aktivitetsnivå og relativt god kontroll på inntak av kalorier. Stoffskiftet ble sjekket, og vi diskuterte kosthold og livsstil. Allergimedisinen ble aldri vurdert som årsak, og legen var skeptisk når jeg la det frem som en en faktor.
Etter en måned er jeg sikker. Jada, jeg vet det er en sjelden bivirkning som 1 av 10 000 får, men jeg er definitivt den ene! Medisinene er byttet ut med nesesprayer, salver og øyedråper, og selv om jeg nyser og er konstant snørrete tar jeg det med stoisk ro. Heller det enn å legge på seg jevnt og trutt.
Nå har jeg vært på konferanse i Stormen konserthus i Bodø, og er helt stappet med inntrykk og ting jeg må reflektere over. Temaet var tilgjengelighet i museene, og det var et himla stort arbeidsfelt, men mange har alt gjort et godt stykke arbeid på dette, så her er det mange gode kompetansepersoner å sko seg på heldigvis.
Stormen konserthus var super å bruke til konferanse. Det var flotte fasiliteter, og utrolig god luftkvalitet. Men jeg fikk hakeslepp da jeg så et kunstverk som stod i foajeen. Det var skikkelig sært. Der var bygget et kunstverk med masse rubriks kuber, noe som er kult i seg selv, men jeg ble jentesur da jeg så motivet. Der var det avbildet deler av logoen til Liverpool. Egentlig helt feil at det ikke var Glimt logoen, men skal man først ta et engelsk lag, måtte det jo være ManU, men hva har det i et konserthus å gjøre i utgangspunktet? En rubriks kube er forøvrig et mekanisk puslespill oppfunnet i 1974, av den ungarske skulptøren og arkitekturprofessoren Ernő Rubik.
Etter å ha betraktet verket en stund, klarte jeg ikke holde tann for tunge, og utbrøt: “Hva ER det der egentlig?” Ikke for at jeg ikke visste hva det var, men jeg var harm og irritert og inviterte egentlig til en diskusjon om upassende det var med en Liverpool-logo i selveste Glimt-byen. Før jeg rakk å poengtere at det var et retorisk spørsmål, svarte en av de som stod sammen med meg at det var et kunstverk som viser en rein i samme posisjon som den norske riksløven, og de trodde det var satt opp fordi det er samisk språkuke. Aldri har jeg vært så glad for at jeg ikke rakk å si noe mer, og da jeg så på kunsten én gang til, så til og med jeg at det var en rein. Snakk om å bli lurt av sine preferanser, for jeg trodde jeg så skarven fra Liverpool! Jaja, ikke bedre å få det tenker jeg!
