Brutal søndag

Det er så vanskelig å finne på noe til middag som alle liker, og i dag jeg forsøkte å få viljen min, som var spagetti med en hjemmelaget carbonara, toppet med sprøstekt bacon, og hvitløksbrød til. Ungene mente dessverre at det ikke var en verdig søndagsmiddag, så da ble det ovnsbakt laks.

Da jeg var liten gledet jeg meg til å bli voksen, for da skulle jeg bare spise det jeg hadde lyst på. Jeg skulle ikke spise noe jeg ikke ville ha! Vi vokste opp med fisk flere ganger i uken, så det skulle aldri jeg ha i allefall! Sånn gikk det jo ikke. Før var fisk billig, men nå koster det skjorta, og skal man spise fisk fem ganger i uka vil det bli ganske kostbart. Ja, med mindre man henter havets gull selv da.

Dagen har forøvrig vært brukt på å sosialisere lille Daisy som er blitt veldig husvarm og trygg. Hun er fortsatt ei krutt-tønne, men hun er litt morsom også. I dag gikk hun i hundesenga til Monty og bæsjet, etter at han lurte et tyggebein fra henne. Hun var litt arg på han, og vi måtte skåne Monty litt. Jeg fikk noen blinkskudd av henne i kampens hete.

Det ser unektelig ganske brutalt ut når hundene barker sammen, men stort sett går det bra. Av og til hyler lille Daisy som besatt når Monty har satt henne på plass, og da holder det hardt å ikke ta opp den søte lille skatten og kose med henne. Da er det viktig å huske at de er hunder, og eldste oppdrar den minste akkurat slik dyreriket skal være, selv om det ser aldri så brutalt ut.

Søt eller en liten demon?