La hodene rulle!

La hodene rulle!

Når dramatiske nyheter når ørene våre, og kommer fra “pålitelige” kilder lar vi oss lett opprøre og engasjere. Vi er uten videre villig til å la øksen falle og hodene rulle. Vi tar det vi hører for god fisk og glemmer helt å tenke kritisk, og stille kritiske spørsmål. Ofte skyter vi regelrett fra hofta. Finner vi ut etterpå, at det hele var nyheter videreformidlet på sviktende forutsetninger, trekker vi på skuldrene og tar død på budbringeren. Vi er i så fall ikke skyld i at situasjonen ble noe opp-hauset! Ja, eller er vi helt uskyldige? Eller er vi bare de som bare ble forledet i ond hensikt?

Jeg finner det mer og mer vanskelig å ta avgjørelser på direkten. Det som synes åpenbart ved første øyekast, viser seg ofte noe helt annet når alt kommer til stykke. Et fragment av en samtale blir ofte tatt ut av konteksten og så har det hele fått en helt annen mening. Gjengivelse på tekst, av en muntlig samtale, gir en helt annen mening fordi man ikke får frem nyansene på hvordan ting blir sagt. Humor og sarkasme er av og til vanskelig å skjønne når man er tilstede i samtalen, og gjengitt i tekst, kommer det kanskje ikke frem i hele tatt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg er kommet til det punktet der jeg ofte har behov for å stille kontroll-spørsmål på ting jeg blir fortalt. Har jeg faktisk forstått det budskapet noen forsøker å formidle meg? Det er spesielt viktig hvis noen forteller noe som opprører meg, eller provoserer meg. Min hjerne prosesserer informasjonen ut fra den sinnsstemningen jeg er i, og ikke den som budbringeren er i. Noen ganger er det da sånn at det som egentlig ikke er noe jeg burde gi oppmerksomhet, utvikler seg til å bli en energityv. Av og til blir jeg jo forbannet også, og er klar til å la hodene rulle, men jeg vet at det ikke er spesielt lurt å respondere umiddelbart.

Min kjære venninne bruker å si at jeg er treg i oppfattelsen, og reagerer lenge etter andre, på ting som er opprørende. Det er ikke så rart. Jeg er en sånn person som liker å vurdere og revurdere, før jeg konkluderer. Jeg liker å være sikker på at jeg faktisk vil la hodene rulle, før jeg drar noen til skafottet. For enn så forbannet jeg kan bli, er det enda verre å be om unnskyldning fordi man tar død på noen, uten å ha fått med seg hele bildet, for det avslører bare at jeg ikke evner å tenke selv, men lar meg styre av impulser.

“Your worst enemy cannot harm you as much as your unguarded thoughts”

The Buddha.