Vi nordlænninga er kjent for å være stor i kjeften. Jeg er overhode ikke noe unntak. Dessverre!
I dag spilte Bodø Glimt mot Rosenborg på Lerkendal. Selvsagt satt jeg benket foran sofaen, og da Glimt scoret på straffe brølte jeg sånn at den forskremte ungen min lettet en meter opp fra sofaen og hun krafset opp etter tapeten før hun dinglet i taklampa av forskrekkelse. Fotballsesongen var i gang for min del.
Så fikk Rosenborg utvisning i 52. minutt, og jeg begynte å nærme meg hvilepuls på 100. Endelig fikk jeg roet meg. Men hvor lenge var Eva i paradis? De der hersens trønderne kom tilbake, og det ble 1-1. Igjen steg pulsen i takt med tiden på klokka, og i det 82. minutt gikk de jaggu opp i ledelsen. Jeg var lettere rabiat, og med stemme i høy falsett jamret jeg ut de skjebnesvangre ordene:
-Vinner Glimt dette slutter jeg å snuse på flekken! Vær så snill la de vinne!
Det var 8 minutter igjen, og de måtte ha 2 mål. Hva var oddsen for at DET skulle skje liksom? My partner in crime satt måpende og så på meg noen sekunder før han begynte å tale i tunger til han der oppe. Om det var for at Glimt skulle vinne eller at jeg skulle slutte å snuse skal være usagt, men med follede hender mumlet han nå noen ord til Oven.
I det 87. minutt ble det 2-2, men som det arme nautet som jeg er, tenkte jeg ikke på å ta en ny pris under leppa sånn i tilfelle. Neida! Jeg bare jublet over målet. JADAAAAAA! Dette kunne faktisk gå veien!
I det 90. minutt ble jeg stum, og rekkevidden av det jeg hadde jamret ut av meg noen minutter tidligere, begynner å gå opp for meg, I det Ola Solbakken hamret inn 2-3 målet, og fløyta gikk, var det hele et faktum. Glimt vant kampen! Jeg innså at jeg var blitt x-snuser..
Umiddelbart ble snusen inndratt. Jeg fikk ikke engang si adjø eller få en avskjeds-snus. Det var beinhard behandling, og No Mercy. Jeg hadde tapt kampen om snusboksen før den begynte, og hadde kun meg selv å takke for situasjonen jeg var i. Jahhh… Jeg kunne kjapt blitt sur der og da hadde det ikke vært for at mannen til venninnen var så snill at han ville gi rumpa mi en omgang juling! Jeg mildnet litt.
Neida! Ingen kinkye greier, bare massasje med sånn dings som ser ut som em pistol som hamrer løs musklene. Det er så godt! Hadde jeg ikke fått det tror jeg ikke det hadde gått så bra faktisk. Kanskje jeg kunne hatt tilløp til å blitt litt amper til og med. Nå, to timer etter, sitter jeg her snusfri og angrer på at jeg er så stor i kjeften, men gjort er gjort, og sagt er sagt. Jeg går ikke tilbake på mitt ord.
Som x-snuser sitter jeg her å grubler over om jeg skal være lykkelig for at Glimt vant eller jentesur for at jeg er snusfri. Spørsmålet blir til syvende og sist om jeg noen gang lærer meg å holde munnen lukket og ikke inngå slike tåpelige avtaler? Hva er det neste jeg skal lire av meg i affekt? Ikke godt å si, men jeg frykter hva som kommer ut neste gang.
Tja.. jeg får vel bare sitte her å ta konsekvensene av å være stor i kjeften. Jeg er spent hvordan dette kommer til å gå?
To be continnue…
