Det er på slike dager det er godt å være til. De mentale batteriene lades, og jeg gjør ting jeg ellers ikke har overskudd til. Sommertøyet er funnet frem, og jeg har lyst å pynte meg. Sommerkjolen skal på, leggene er bare og sokkene er lagt bort. Deilig å tusle rundt med bare tær.
Selv lunsjpausen brukes til å nyte den deilige sommeren. Rundt kontoret myldrer det av sol-hungrige nordlenninger. Det er ikke bare jeg som nyter.
-E det ditt museum?
Leende avkreftet jeg det, og fortalte at det var hans museum. Han ble måpende stående å se på meg. Jeg forklarte at inne i dette huset er det en båt, og det er historien om den båten vi forteller. Og den historien er min historie, og også hans historie.
Jeg var kjempefornøyd med fremstillingen min, og tenkte dette var en god måte å få forankret historie og museums-glede hos den lille gutten.
-Wow! Hvis det e mitt betyr vel det at æ kommer inn gratis? 
Kam man forresten ha finere omgivelser på jobben sin? 
Tror ikke man kan ha særlig finere omgivelser nei, jeg har IKKE det i alle fall
En lur liten gutt han som tenkte han burde komme gratis inn 
Jeg synes alle barn burde kommet gratis inn på museene. Barn bør få et innblikk i historien tidlig for å bli glad i den, og i lys av barnefattigdom i Norge burde det ikke være prislapp på det.