Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Det klages stadig på gressklippere, og nå kaster jeg meg med på hylekoret. Riktignok hyler jeg ikke i takt med motor-duren på varme sommerdager, men snarere hyler jeg på grunn av mangelen av den.
I fjor var gressklipper-problemene mine tildels grusomme, og i år det gikk det jammen fra vondt til verre.
Etter ei stri våronn i hagen hadde jeg bestemt meg for at dette året skulle hagen min få sin renessanse. Hjemme-sommer skulle nytes i et nydelig skue. Ja, tanken var bra den, men det betyr masse hardt og tungt arbeid. Ikke akkurat det mest populære for ei med kropp som er laget for comfort. Begge gressklipperne mine avsluttet sin virksomhet hos meg i fjor, under tildels store protester fra undertegnede. De hadde bestemt seg for å gå av med pensjon.
Fredag dro jeg for å kjøpe meg en ny lett elektrisk gressklipper for å trimme hagen min.
En liten lett sak som skuldrene mine elsket. Den var lett som en fjær. Jeg begynte å klippe.
Den var kanskje ikke så tung, men søkke ta jeg fikk bygger biceps med denne! Den funket ikke til annet enn en kjapp stuss!
Etter 10 meter skjer det. Det begynner å ryke fra maskin-jævelskapen! Jeg røsket ut ledningen og den var varm som bare juling. Men puls på 200 står jeg der som et fe-hau og kikker på den rykende dingsen. Kommer den til å ta overtenning og brenne?
Først litt engstelig, så skjønner jeg det hele. Jeg er bare ikke en lovende gartner, ei heller et teknisk vidunder, så gressklipper-industrien har konspirert i mot meg. Nå er det nok!
Enten må jeg kjøpe meg geiter eller en traktor.
Heldigvis rakk jeg ikke å kontakte Mattilsynet for å finne hvem som kunne selge meg noen geiter før jeg kom på noe annet. Pappa hadde en gammel-hulk av en gressklipper på hytta. Han hadde sagt jeg kunne hente den, så jeg dro Vesla med meg i bilen og vi kjørte en time for å hente miraklet. Herskapet var på reise, så jeg hentet og demonterte frelser-maskinen og stablet den i bilen.
Jeg syntes det var litt høyt gress rundt hytta, og tenkte jeg fikk ta noen jafs av gresset der også før jeg dro hjem, som takk for klipper’n liksom. Men jeg fant ikke den andre klipperen så jeg måtte ringe pappa for å høre hvor den befant seg.
Nei, hans befant seg i bua utenfor, men den jeg skulle ha var under hytta. Jeg hadde demontert feil. På dette tidspunkt var det 26 varmegrader og steikende sol, og ikke fritt for at det boblet godt under topplokket.
Jeg røsket maskin-jævelskapen ut av bilen, monterte den igjen, hentet rette, demonterte og fikk den i bilen.
Jeg var varm, forbannet og skyldig på blodsukker. Intensjonene om å la herskapet komme til nyklippet plen, hang i en tynn tråd, men jeg klippet halvparten. Da var det helt tomt for alt av energi, og vi dro hjem.
Her skulle gammel-hulken få kjørt seg!
Her snakker vi naturlig blomster-eng. Egentlig vurderte jeg om ikke dette bare kunne være sånn, men kom frem til at det var best å klippe litt. Her skulle det bli skikkelig hage. Grønn og frodig plen med et vell av blomster i alle regnbuens farger. Jeg så for meg gatas kommende oase, og tenkte at dette skulle bli rålekkert!
Jeg jobbet og jobbet og jobbet. Jeg var sliten, svett og skitten. Klipp, raking og luking. Fy fader jeg er dårlig på dette.! Det er den verste hagen jeg noen sinne har sett! Jeg holdt på å le meg skakk. 😂
Nå skal jeg ansette anleggsgartner. Dette orker jeg ikke. Skal jeg være hjemme en hel sommer må jeg enten lære meg hagearbeid eller asfaltere hele greia, for sånn det er nå er det ikke estetisk vakkert. Den vakre imaginære oasen min glimrer med sitt fravær. Akkurat nå er asfalten veldig fristende..
Men gammel-hulken av en gressklipper, ja den leverte!!
Dette var noen av de siste ordene afroamerikanske Georg Floyd uttalte 25.mai 2020 i Minneapolis, da han ble arrestert mistenkt for å ha betalt med falske penger. Drapet på Georg Floyd rystet en hel verden, og har skapt voldsomme reaksjoner rundt om. Videoen av Floyd som blir holdt i bakken av tre politimenn i over åtte minutter, noe som fører til at han dør, har gått verden over.
Dette satte fokus på den systematiske rasismen i verden. Anno 2020 er rasisme fortsatt like aktuelt som da Martin Luther King på -60 tallet kjempet for like borgerrettigheter mellom fargede og hvite ved ikkevold og sivil ulydighet.
Etter drapet på Floyd har det vært store demonstrasjoner rundt om i USA. Under disse har det vært opptøyer og store ødeleggelser. Jeg satt en natt og fulgte live streaming fra CNN der deres reporter gikk og filmet. Butikker ble smadret og plyndret. Varene ble bært inn i biler som stod klare, og folk kom med armene fulle og kastet inn i bilene før de sprang videre til neste butikk for å hente mer. Det var helt jævlig å sitte å se på, og jeg satt der måpende og lurte på hvordan de trodde dette skulle sette fokus på drapet av Georg Floyd?
Min sympati og forståelse for demonstrantene kjølnet betraktelig mens jeg satt å tok ødeleggelsene innover meg. Hvorfor skjønner ikke disse menneskene som ødelegger og plyndrer at de gjør akkurat det stereotypien hevder? De signerer jo bare under påstanden om at afroamerikanere er kriminelle? Nei, jeg tror ikke på den stereotypien, og ja, jeg er like sint, fortvilet og opprørt over drapet på Georg Floyd, men dette er ikke å ære han eller minnes han. Dette er og blir rein idioti, og det å plyndre butikker for egen vinning er ikke noe nobelt eller edelt. Det er tyveri!
I lys av disse demonstrasjonen i USA er flere mennesker drept under sammenstøtene. Nasjonalgarden og militære styrker ble utkalt til flere byer flere byer for å opprette lov og orden. Det vil ta lang tid før man får tillit til rettssytemet i USA igjen.
Den 15. Juni er det planlagt en demonstrasjon for å markere avstand fra systematisk rasisme, og fordømme uretten og urettferdigheten som har pågått og fortsatt pågår i hele verden. Denne gangen i Bodø. Black lives matter er en bevegelse som oppsto i USA i 2013 da den afro-amerikanske tenåringen Trayvon Martin ble skutt av en politibetjent og hashtaggen #blacklivesmatter ble brukt på Twitter. Bevegelsen protesterer mot det de mener er politivold, etnisk profilering, diskriminering av etniske minoriteter i det amerikanske rettssystemet og i samfunnet for øvrig. Dessverre er dette et faktum, og en kamp hvor det ennå er flere slag å utkjempe. Bare ikke med vold..
Jeg er da i den kategorien som mener All lives matter. Det er ikke bare afroamerikanere som blir krenket, og man trenger ikke gå så langt for å finne eksempler på det, bare å se på hvordan tatere behandles? Eller samer? Rasisme er oppfatninger, holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i påståtte «raser» hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre. Vi generaliserer mennesker ut fra etnisitet, og setter stigma på dem. Skaper forventninger om negativ atferd.
I Oslo var det en demonstrasjon 2. juni der mellom 12.000 og 15.000 mennesker samlet seg for å ta avstand systematisk rasisme, og for rettferdighet for Georg Floyd. Demonstrasjonen forløp uten uønskede hendelser, og den startet med å knele i 8 minutter og 46 sekunder. Like lenge som Georg Floyds dødskamp.. Det synes jeg er en sterk åpning på en demonstrasjon. Etterpå ble det holdt apeller.
Jeg støtter aksjonen fullt ut. Vi som samfunn må reagere for å endre et system som diskriminerer mennesker rundt i verden. Mitt spørsmål er bare HVORDAN man skal demonstrere?
Er det rett å samle flere tusen mennesker sammen i en tid hvor verden er stengt ned som konsekvens av covid-19? Er det greit liksom? Faren for smitte er langt fra over, og samfunnet åpner opp igjen litt etter litt. Det er mange som har mistet levebrødet sitt, og mange som har mistet sine kjære. Skal vi da samles for å rope Black lives matter når vi vet at det ennå er smitte i samfunnet? Hvilken respekt viser vi da for de rundt oss? De som er i en sårbar gruppe, eller helsepersonellet som har jobbet for å redde liv? Hva hvis smitten sprer seg igjen, og vi må stenge ned samfunnet? Er dette rette måten å demonstrere på i disse tider?
Som sagt skal det 15.juni være demonstrasjon i Bodø. Jeg skal ikke dit. Det er fordi jeg ikke finner det rett for meg å samles i en stor folkemengde så lenge som vi fortsatt har øvrige restriksjoner i samfunnet. Jeg tror veien å gå må være å jobbe forebyggende. Etablere rutiner for å stå opp og si nei, når man møter hverdagsrasisme. Det betyr mer om du stopper opp når du hører noen bli omtalt som han jævla svartingen, og du faktisk påpeker at det der var utrolig respektløst. Eller om du kommer over rasistiske uttalelser på nettet, så rapporterer du det slik at det blir slettet. Vi kan gjøre små ting som nok ikke endrer systemet som drepte Georg Floyd, men det kan for eksempel gi den unge mørkhudete jenta vi forsvarte et kort øyeblikk på bussen, troen tilbake på medmenneskelighet.
Heldig er de som våkner på morgenkvisten og gleder seg til å dra på jobben. Jeg er definitivt en av disse. Selvsagt fordi jeg har arbeidsoppgaver som er allsidige og tilpasset min kompetanse, men også fordi jeg jobber med utrolig dyktige mennesker 😍
Når det hele toppes med fantastiske opplevelser, så er en sikker innertier!
Tror du meg ikke? Se selv! Tenk å stå på Engeløya i Steigen og ha Lofotveggen som ramme mot et nesten blikkstille hav.
Batteri Dietl er en fantastisk opplevelse. Det som så ut som en ruin etter en gammel Adolf-kanon, rommet et anlegg med så masse spennende historie. Det var et skue i Tysklands strategi for å bli et 1000-års rike. Heldigvis ble det ikke sånn.
Vi var å så på krigsminnesmerke over krigsfanger som ikke overlevde. 534 mennesker mistet livet i krigsfangeleiren som var en av de med høyest dødelighet i Norge.
Så er det alt Steigen og Nord-Norge har å by på av natur, kultur og matgleder. Her ei nydelig gulrot-suppe med chili. Yummi!
Riktignok er det ikke så ofte jeg gruer meg, for jeg er typen som bruker mye tid til å forberede meg til ting mentalt. Så er det faktisk sånn at alt man kan ikke forberede seg på alle ting som skjer. Ja, med mindre man har ei krystallkule som gjør at man kan forutse alt på forhånd, Det har jeg dessverre ikke, så da må jeg være mentalt forberedt på alt. Eller så godt som.
-Det må være forferdelig slitsomt å hele tiden analysere alt på forhånd! Stakkars min kjære hobby-psykolog! Hun har opp til flere ganger antydet at jeg er et håpløst tilfelle. Jeg overtenker ikke, men lager alltid en plan B for de scenarioer jeg kan ha en plan B.
Så skjer det jo fra tid til annen at jeg ikke har regien på alt som skal skje, og det er deilig det også så fremt det er daglige ting og ikke minst hyggelige ting. Er det derimot vanskelige ting og utfordrende ting sliter jeg litt med å ikke blande meg inn i planfasen. Blir jeg overrumplet trekker jeg meg unna. Blir stille, og virker litt som en loner eller en som kjeder meg. Jeg gjør ikke det, men hjernen er fullt opptatt med å prosessere og analysere hva som hender mens det faktisk skjer.
Nå vel, jeg gruer meg litt. Jeg klarer ikke forutse så mye, eller forberede meg mentalt. Det er altfor mange usikre variabler i spill, så svaret er ikke med overveiende sannsynlighet gitt.
Nederst i dette innlegget ligger en link til en underskriftskampanje. Jeg håper så mange som mulig tar seg tiden til å lese dette og signere om dere støtter. Del det gjerne til så mange som overhode mulig! Dette er en sak jeg brenner for, så her tyr vi til alle midler for å få spredt budskapet og synliggjøre urimeligheten.
Galskapen i Bodø kommune og deres skolepolitikk vil åpenbart ingen ende ta. Jeg skrev et innlegg om hvordan Bodø kommune hadde vedtatt å kutte 21 millioner til skolene, og hvordan en skole med 17 elever fikk et kutt på 2 millioner alene. Denne skolen er den eneste skolen i kommunen som kun er dedikert til å ta inn elever som har ekstra utfordringer i skolehverdagen sin. Det var så urettferdig at man kunne grine! Verre urettferdighet skal man lete lenge etter. Men kommunen tok på seg spanderbuksene og reduserte kuttet til 1 million.
MDG i Bodø fortalte resten av medlemmer i formannskapet at de var stolt over at de nå hadde funnet en løsning som gir et godt tilbud ved Alberthaugen jf. Bodø Nu 28/5-20. Heldigvis var det en politiker fra Rødt sa det jeg tenkte. Det er ikke noen seier å ta fra de svakeste to millioner og reversere med 1. Det gir fortsatt en reduksjon på 1 million. Det er vel ikke noe å skrive hjem om i triumf?
Det forundret meg at ikke flere reagerte på skolekuttene. Jaja, da var det vel bare meg og Vesla som satt hoderystende i stua og lurte på om hele kommunestyret er blitt aldeles forrykt.
For meg er det samfunnspolitisk og samfunnsøkonomisk viktig å satse på den oppvoksende generasjonen. De skal ta over arven etter oss, og ønsker vi ikke flest mulig produktive medlemmer i samfunnet? Ønsker vi ikke at de skal være bedre enn oss, slik at de kan løse de problemene vi ikke får til? For å styrke denne generasjonen som skal forsørge en økende befolkningsdel av eldre, bør vi styrke de mest mulig når vi kan. Altså fra skolestart. For å gi de mulighet til å håndtere den økende belastningen vi vil utgjøre som eldre, må vi gi de den beste skolegangen vi kjenner til. Når vi foretar kutt er dette en gruppe som ikke skal belastes. Ei heller de som bygde opp den velstanden som ble overlevert til oss fra generasjonene før oss. Altså må vi, den voksne generasjonen ta kuttene. Vi må ikke være så jævlig grådig at vi skyver det opp eller ned i alders-hierarkiet.
De siste dagene har elever fra Bankgata ungdomsskole, som får redusert 4 lærerstillinger, demonstrert mot kuttene i skolen ved å gjøre diverse stunt utenfor rådhuset i Bodø. Det har de holdt på med en uke. Dag etter dag. For oss som har kontorer rett ved, har de vært synlige, og de har hoiet og ropt. De demonstrerer mot kuttene som er besluttet i skolen. Flinke unger!
De fikk snakke med noen politikere som hadde forståelse for elevenes syn, men sånn er livet mente de. De må bare forkolde seg til de avgjørelsene som er tatt. Dessuten er de ikke stemmeberettiget ennå. Men politikere, DET er de ganske snart!
“De kan ikke demonstrere til de får viljen sin. Vi har registert deres innvendinger, men når du krever å få servere det samme budskapet hver dag går det fra å være utveksling av informasjon til å bli mas. ” Bodø Nu 4/6-20.
Fy fader, for en hersketeknikk! Jeg er så PROVOSERT!
Snakker om arroganse? Disse ungdommene er de som skal styre samfunnet om noen år, så blir de møtt med utsagn som “..det kommer til et punkt der dette blir bare mas.” Hva skal det bety fra en politiker som er folkevalgt? Det vi ønsker mer enn alt er at den kommende generasjonen skal engasjere seg i det samfunnet de vokser opp i, så møter de folkevalgte ungdommene på en slik måte? Det er ikke verdig vårt folkestyre.
Men det ble ikke bedre da selvsamme politiker presterte å legge ut et innlegg der han fremsatte påstander om at det var en ulovlig aksjon, og at det måtte tolkes som skulk fra skolen. Han presterte på toppen av det hele å hevde at disse ungdommene virket avskrekkende på de som er brukere av rådhuset. Riktignok dementerte han innlegget like etter, og godt er det, for som sagt kontoret mitt er 20 meter unna, og jeg vurderte å åpne vinduet og rope:
-Stå på kids! Jeg heier på dere!
Redd var vi overhode ikke. Dette var trygg, god ungdom som krevde å bli hørt på egne premisser. Hvis noen er truet av noe slikt, tenker jeg at de har en underliggende redsel for folk generelt, for disse ungdommene var overhode ikke avskrekkende.
Jeg heier virkelig på disse ungdommene. Det argumenteres med at det er voksne som står bak og trekker i trådene, og det må det gjerne være. Så lenge det nytter! Hadde det vært skolen til Vesla som hadde demonstrert skulle Vesla fått lov av meg å stå på barrierene. Jeg skulle stått ved siden av med kakao som de kunne fått for å varme seg mellom regnskyllene. Jeg hadde heiet på de også!
Da streiken hadde pågått fra tirsdag til fredag fikk de unge endelig møte ordføreren, og elevene var ett skritt nærmere målet sitt som var å fortelle hva de tenker blir konsekvensene av de vedtatte kuttene. Streikekommiteen la følgende ut i Bodø Nu 7/6-20:
“Vi kom til møtet for å diskutere kuttene i Bodø-skolene og konsekvensene det kan få for elevene og lærerne. Vi opplevde at ordføreren var litt for interessert i å diskutere skolemiljø og mobbing på Bankgata i stedet. Derfor skulle vi ønske at vi fikk vite at møtet bare skulle vare i en time i forkant.
Vi føler at vi ennå ikke er blitt hørt. Vi ønsker å få frem hvordan konsekvensene kan bli for oss elever hvis disse kuttene blir gjennomført. “
Jeg skjønner at det er lett å avfeie ungdommer med retorikk, men fortjener de ikke å bli hørt? Fortell dem hva som gjør at de ikke prioriteres i denne runde. Fortell dem hva som er viktigere akkurat nå. Det er utrolig hvor mye ungdommene skjønner. Men kanskje det ikke er noe kjekt å fortelle ungdommene hva som er viktigere enn dem? Kanskje det ikke er så greit for ungdommen å akseptere at det kuttes på operativt plan? Kanskje ungdommene vil etterlyse en konsekvensanalyse på gjennomføring av kutt i administrasjonen? Hva vil det koste hvis man slår sammen noen administrasjoner i stede for å kutte i produsentlinjen? Ja, jeg bare lurer?
Kanskje kan man påvirke politikerene til å endre standpunkt. Kanskje skjønner de at det er disse kommende voksne som skal forvalte fellesgodene i neste omgang. De som skal bestemme om politikerene og andre voksne, får ressurser til å dusje en eller to ganger i uka. De som avgjør om vi får midler til å gå på toalettet selv, eller om vi må tilbake til bleier.
Skjønner dere ikke politikere? Gjør de gode da! Gjør de bedre enn oss! Vis de at det er rett å ta vare på de svake! Snart er det oss. Vi er de svake! Da håper jeg de viser mer omsorg for oss enn vi viser dem! At de er bedre enn oss! Gjør det ved å la de få en optimal skolehverdag!
I dag kom det en underskriftskampanje på mail. Det går på å ikke aksepterer kuttene i Bodø skolene. Det er om å gjøre å samle inn flest mulig underskrifter.
“Vi er helt uenige i at barn og unge i Bodø kommune skal brukes som salderingspost for de voksnes merforbruk. Om Bodø kommune må spare penger, så må de gjøre det på andre områder. Vi vet at det finnes mange andre steder man kan spare penger uten at det rammer hverken barn, de syke eller de svake.”
Underskriftskampanjen er initiert av Kommunalt Foreldreutvalg i Bodø og Hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Bodø. Jeg oppfordrer alle til å gå inn på lenken, les den og signet på oppropet. Ikke minst del det! Del det til alle! La de folkevalgte skjønne i klartekst at man ikke oppretter 100 stillinger i valgåret for så å redusere året etter. Det aksepterer vi ikke! La oss holde de ansvarlig og si at et løfte er et løfte, og det koster å bryte et løfte til oss!
I dag har jeg atter en date med legekontoret mitt. Vi får se om jeg evner å roe ned slik kroppen forteller den vil.
Jeg har forsøkt å sove normalt nå, men det er vanskelig når vi har så fine sommerkvelder. Det er da det er godt å sitte ute på terrassen med en kopp te, og telefonen. Leser litt på FB og ser på Insta. Da går tiden og plutselig er det seint igjen. Det er balsam for såre nerver, men helvete for blodtrykket.
Nu vel, det går som det går, men jeg kjenner meg mer levende enn på lenge. Da gjenstår det bare å høre om legen er like enig som meg 😉
Jeg synes jo ikke jeg ser så veldig syk ut, og tenker at ukrutt forgår ikke så lett. Nå må bare treningssenteret åpne igjen sånn at jeg får trene litt cardio, da skal du se alt blir mye bedre!
Situasjonsrapport etter å ha blitt sjekket opp og i mente: Magefølelsen stemmer. Jeg er frisk, men trenger å få stumpen ut av sofaen, og ikke minst begrense inntaket av usunn mat. Tilbake til administrasjon vol 2… Mamma’n til Vesla skal slankes!! 🙄
Vi har hatt skikkelig krise her. Telefon er den ene tingen vi er skikkelig avhengige av. Siden jenta har lopper i blodet må jeg ha en sjanse til å finne tak i henne. Eller rettere sagt, spore henne opp.
Onsdagskvelden skulle jeg på en greie gjennom jobb. Vesla skulle være hos storesøster til leggetid, men sove hjemme. Hun hadde ikke lyst å sove borte. Jeg skulle komme rundt midnatt så da ble det ca tre timer alene.
Hun mistet telefonen sin den dagen, men glemte å gi meg beskjed om det.
Jeg prøvde å ringe henne etter klokka ni, men ingen svarte. Jeg ringte og ringte. Til slutt ringte jeg søsteren. Vesla hadde dratt hjem, men hun hadde litt vondt i magen da hun dro, men hadde vært fast bestemt på at hun ville hjem.
Selvsagt måtte det bli sånn første kvelden hun skulle være alene! Heldigvis hadde Svigermors drøm tid til å sjekket håpefulle. Da var hun i seng, og alt var ok.
Jeg la ut etterlysning av telefonen på Facebook, og vi kjørte rundt å så etter vidunderet, men den var sporløst borte. Jeg forsøkte find my Iphone, men bare min kom opp på kartet. Jeg måtte ha kyndig hjelp! Hva i herrens navn skal man med find my iPhone når det ikke fungerer når man trenger det?!
Fredag skulle vi til Eplehuset for å spore opp telefonen, så Vesla tok bussen til meg på jobb. I det hun slengte sekken inn i bilen, ramlet det noe ut av ei sidelomme på sekken. Sku du sett! Jammen var det ikke telefonen til årets rotekopp!
Grunnen til at jeg ikke fant den på kartet var at det var DEN som var markert. Ikke min!! 🥴
Ikke så lett alt det der for ei teknisk kløne, men når enden er god, er all ting godt!
Vesla hadde masse ubesvarte anrop og alle var fra meg. Hun bare hevet øyenbrynene og så på meg.
Nå har det gått litt tid siden sist. Dagene har vært så deilige at jeg knapt har hatt tid til å være inne. Huset har stått for forfall, jeg har ikke hatt tid til blogg heller. Når kvelden har kommet, har jeg vært i komatøs tilstand. Rett og slett fått frisk-luft-sjokk!
På jobb har jeg startet med en spennende oppgave. Jeg bare elsker når det dukker opp en uventet twist, og jeg får legge opp til nye strategier. Når jeg er blitt spurt om det ikke blir litt mye for meg, må jeg nesten le litt. Det er jo slike ting som gir meg energi. Jeg formelig bobler over under topp-lokket.
I går hadde vi noen venner på middag. Vi satt ute til klokka var over ti på kvelden. Spiste litt god mat, og vi voksne fikk et glass vin å kose oss med. Det er helt sprøtt å nyte sånne varme sommerkvelder så tidlig på sommeren her nord. Det kan godt bli en vane. Vi er takknemlige for det vi får, og godt er det for i dag regner der skikkelig. Klokka seks hørte jeg regnet mot ruta og spratt opp. Dessverre hadde jeg våknet litt for sent, for stolputene som jeg selvfølgelig hadde glemt var alt skikkelig våte. Jaja..
Det er godt for marka med litt regn tenker jeg. Plenen er nok også lykkelig, men akkurat det er ikke jeg, for jeg har fortsatt ikke gressklipper på gården. Den kommer snart, og da skal det klippes.
Mor og datter vet å nyte når vi kan, og i går kunne vi det! I dag er det husvask og litt kos med skribling på bloggen som stå for tur.
Føttene på Vesla har vokst. Jeg er helt overgitt for hun har nesten like store sko som meg. Bare et halvt nummer som skiller. Den største skrekken min er om hun IKKE får større føtter enn meg. Grunnen er enkelt nok, at jeg stadig vekk ser skoene mine på vid vanke omkring. Hun elsker å låne dem. Jeg låner villig vekk det meste, men IKKE sko! Å røre skoene mine er helligbrøde. Det finnes ikke lurt! Så håpet er at mine sko skal bli for små til henne.
Når foten til den lille damen vokser som den gjør, er det stadig behov for nye sko. Det medførte til massive investering på den fronten nettopp, for å forhindre at hun rører mine. Eneste hun mangler er sandaler. Det får vente til jeg får tid til å dra å kjøpe. Til henne sa jeg det fikk vente til jeg fikk lønn. Det skjønte hun.
Jeg har forøvrig fryktelig betennelse i en skulder, noe som tidvis resulterer i at jeg er grinete fordi det er vondt. Nå orker jeg ikke mer fysikalsk behandling eller kortison, og ba legen min om et alternativ til denne behandlingen da jeg var hos han sist. Jeg ser for meg en reduksjon av balkong-partiet for det er en anstendig vekt å dra på.
Han var ikke fremmed for tanken, nettopp fordi han vet at betennelsen begynner å bli tilnærmet kronisk, og det kan hjelpe på. Jeg håper jeg får det.
I kveld var jeg og Vesla på besøk hos en venninne. Min lille solstråle satt med nesen godt begravd ned i telefonen, mens vi damene skravlet.
Vi skravlet om alt og ingenting, da jeg fortalte at jeg hadde bedt om puppe-reduksjon hos legen. Jeg lo og sa jeg skulle be om noen små snertne pupper. De skulle være kjøping-ny! Min venninne lurte på hva prisen på noe slikt kom på, og jeg forklarte at jeg regner med jeg vil få det dekt siden det er fysiske problemer med størrelse og jeg vil ha mindre pupper og ikke større. Jeg tippet at det sikkert kostet 50.000 hvis jeg må betale det selv.
Vesla så brått opp fra telefonen sin
-Det e urettferdig hvis du får nye puppa til 50.000 krona! Kan æ vær så snill å få nye sandala da??
Det er vel mer sannsynlig at Vesla får nye sandaler før jeg får nye pupper. Ingen sammenligning forøvrig.
Nord-Norsk sommer er noe helt for seg selv. Varme gode og ikke minst etterlengtede dager etter en lang og kald vinter. Endelig kan vi få av oss ull-longsen og la sola streife den melkehvite huden igjen. Vi suger opp det vi kan av D-vitaminer fra sola.
Kveldene og nettene er lyse, og sengetid blir et relativt begrep for store og små. Det er vanskelig å kjenne når dag glir over i natt, og tilbake igjen til dag. Det er lyst hele døgnet.
Vi bader i smeltevann fra fjellet og kommer blåfrosne opp av vannet. Selv om ungene hakker tenner av kulde etter et bad, nytes en is under håndduken. Kroppstemperaturen synker i takt med at vi nyter. Om vi fryser oss halvt i hjel er ikke nøye. Det er jo sommer!
Alle fargene blir så mye sterkere. Det grønne ser mye grønnere ut, fargene på blomstene virker mye klarere enn andre steder.
Jeg elsker den nord-norske sommeren. Late dager, masse glade mennesker. Lyder av barn som leker, folk som skravler lystig rundt om. Det er ingenting som kan måle seg med denne plassen på denne årstiden. Lille Gull har fått sommer-looken på!
Jeg er så glad for at det blir hjemme-ferie i år, for jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre. Jeg skal nyte hjemme fullt ut.
Her skal jeg sitte i sommerkvelden til sola gir etter for fjellene. Det er ingenting som kan måle seg for en sommer i Nord ❤️
