Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
For en stund siden gjorde en venninne meg oppmerksom på en feil som hadde sneket seg inn på min Twitterkonto. Ikke noe alvorlig men en personvern-brist som måtte rettes opp i bare. Jeg lo litt for meg selv, for jeg hadde ikke engang appen på telefonen, og husker i hvertfall ikke noe passord. Da dette kom på plass, og ble åpnet, satt jeg og humret for meg selv mens jeg leste små morsomheter som var twitret. Litt enkel humor for en landsens dame over kaffekoppen.
Erna twitrwt om sin deltakelse i Alle mot 1, der hun tapte men fikk gitt 70.000 til gatefotballen i Norge. Gatefotballen er noe som er initiert av Frelsesarmeen, og er et lavterskeltilbud til hjemløse, rusavhengige og andre sårbare grupper i samfunnet vårt. Så godt at hun valgte akkurat denne veldedige organisasjonen å gi pengene til. Det er nemlig en av mine favoritter.
Jeg begynte å lese kommentarene hun mottok på dette, og jeg må si at det er endel mennesker der ute som skulle vært fratatt tastatur der ute, eller kanskje fått et kurs i normal folkeskikk. Jeg tenker at har du ikke et saklig argument, får du heller holde kjeft.
Så var det ei ung jente som hadde kjøpt sin første bunad. Egentlig hadde hun tenkt å bruke den når hun fikk statsborgerskap, men grunnet corona, er det utsatt. Derfor pyntet hun seg i den for første gang på 17.mai. Hun var så fin!
Tror du ikke det kom massiv kritikk om at hun brukte bunad! Herregud! Hun var jo fra Brasil! Heldigvis var flesteparten like overgitt som meg. Ei som ville at det å bli norsk statsborger skulle være noe helt spesielt. Det er jo fantastisk. Vi som har det fra fødselen tar det jo for gitt.
Det er masse moro å lese, mange som har veldig tørr humor (min favoritt!), og masse bruk av ironi.
Så er det disse nett-trollene da. Det er så merkbart at enkelte bare sprer kvalm rett og slett. Det er ikke noe mening bak kommentarene, bare ondsinnet tøv! Jeg blir bare lei av å lese sånt, og logger bare av fremfor å bruke energi på det. Er vi ikke blitt litt mer opplyst på nettvett ennå?
Ungene har sovet i telt to netter. En egenprodusert og tre lånte søte hittebarn. Det ble hotellstandard på ungene, med tre varme måltid og film-kveld.
Huset ser ut som et katastrofe område, men de unge håpefulle var stor-fornøyd.
«Den som ikke har natta ro, har ikke dagen god.» Vesla var helt utslitt etter to netter med overnatting i friluft. Hun måtte rett og slett ha en aldri så liten time out på sofaen. Den varte ikke så lenge, for hun fikk besøk av en venninne etter en liten time.
Mor i huset synes nok det så ut et solid rot-hus også i hagen, men overlevde det også. Vinden tok seg opp i ettermiddag, så vi fant ut at det var best å pakke ned telt og utstyr før det gikk i stykker.
Det var ikke før teltet var pakket ned og alt var ryddet opp, at sola tittet frem igjen. Men da fikk mor kost seg med en kaffe på terrassen.
Denne helga har vi gått fra å ha et barndomshjem til et barnehjem og vi nyter det fullt ut! Hagen myldret av unger hele tiden, og det er fantastisk. Om naboene er like fornøyd er usikkert, for de håpefulle var ikke tidlig i seng og hvor stille de var vites ikke..
“Vi skal reise til Tyrkia i sommer. Erna sier vi skal bli hjemme. Det skal vi ikke! Det finnes alternativer. Regner med å kjøre til Danmark, så reiser vi ut derfra!”
Jeg har tilbragt store deler av sommeren i Tyrkia de siste årene, og savner varmen og rytmen i den hverdagen jeg har når jeg er der nede. Alt er så rolig og avslappende. Av og til bor jeg på Airbnb andre ganger på hotell. Når Vesla er med, velger jeg ofte hotell slik at vi treffer litt andre mennesker også. Det er så deilig å ha en fast plass å reise til hvor vi har hovedferien.
Sånn blir det neppe i år. Når grensene åpner, er sannsynligvis Vesla begynt på skolen, så da er det for sent. Forhåpentligvis kommer det andre ferier vi kan gjøre det slik igjen.
Siden vi er på en og samme plass, er jeg med i noen grupper på facebook for nordmenn i området. Inne på en av de var det et innlegg om at Tyrkia åpner grensene 10. juni, og spørsmålet kom opp om hvem som skulle reise nedover. Det var mange som syntes det var gledelige nyheter, og som ytret ønske om å dra så snart det var mulig. Vel og merke mulig ut fra anbefaling fra NORSKE myndigheter. Ikke alle syntes det var nødvendig.
Det var de som mente at det var legalt å reise ned tross anbefalinger fra våre myndigheter, De diskuterte muligheter for å reise via andre land og ut. Noen har kjærester der nede og savnet er stort. Andre har familie og hus. Jeg skjønner det er kjedelig å ikke få reise. Vi synes også det. Vi har også veldig lyst. Jeg har heller ikke lyst å sitte hjemme i Norge hele ferien. Jeg har også lopper i blodet med tanken på at det finnes en hel verden der ute, og jeg er virus-fast her. Men jeg vil ikke ta sjansen på å reise nå.
Når jeg leser konspirasjonsteorier om at myndighetene har stengt grensen frem til 20. august for å sikre at nordmenn ferierer i eget land, og legger igjen pengene her hjemme, blir jeg litt forbauset over hvordan mange velger å tenke. Det å se ting ensidig ut fra et økonomisk perspektiv gjør meg litt sjakk matt. Jeg skjønner at ved å stenge grensene til 20. august, er barnefamiliene forhindret fra å reise. Det vil si at risikoen for at en ny bølge med covid-19 viruset reduseres. Kanskje er det tiden som trengs for å redusere spredningen av viruset i andre deler av verden også?
Det er også kommer føringer i forsikringsvilkårene om at dersom man velger å reise mot myndighetenes anbefaling,
Hvis du reiser mot myndighetenes (UD og FHI) råd, risikerer du avkortning hvis noe skulle skje, og i verste fall at reiseforsikringen din blir ugyldig. Det kan bli svært vanskelig og dyrt å bli stående i utlandet uten gyldig reiseforsikring, men først og fremst så bidrar du til økt smittefare. Du blir sannsynligvis også satt i karantene ved hjemkomst. Frende forsikring via DNB
Det er egoistisk å dra mot bedre vitende. Aldri i fredstid har så strenge restriksjoner blitt innført i Norge før. Det er en grunn til det. Denne nedstengningen har kostet mange milliarder, og det er en grunn til at regjering har sett seg nødt til å ta slike forhåndsregler. Det er for å redde liv!
Jeg har en oppfordring til de som tenker reise før det er tilrådelig og myndighetene åpner opp for det.
Om du ikke skjønner at jeg ikke har lyst å bli smittet, eller jeg ikke vil at du skal ta med smitte hit slik at noen av mine skal bli smittet, så burde du skjønne følgende:
Naboen din som ble permittert og har fått svi økonomisk, kommer til å bli klin forbannet på deg. Han har fått redusert sine inntekter og hatt usikker økonomi for at vi alle skal ta en dugnad. Han er neppe spesielt begeistret om du kommer hjem med smitte, og landet må innskrenkes igjen. Det er ikke bare å drite i alt av restriksjoner fordi det ikke lengre behager deg som enkeltperson å følge det.
Covid-19 har tatt mye fra oss mens den har herjet, lagt samfunn nede med brukket rykk, virksomheter har bukket under, og viktigst av alt, den har kostet mange, mange liv.. Det er ikke bare deg selv det gjelder!
I går la jeg meg tidlig sånn at jeg skulle være klar for jobb i dag. I hagen lå tre røvere og skulle sove i telt. Jeg hørte de skravlet og lo da jeg sovnet.
Da jeg våknet var det strålende sol, og jeg hadde ikke lyst å dra på jobb. Nå har det seg sånn at jeg har gitt alle fri, så da var det bare for sjefs-hurpa å komme seg avsted. I stua lå camperne og sov så søtt på sofaen 😂
Jeg var naturlig nok første på kontoret, og døra var derfor låst. Gjett hvem som hadde lagt nøkkelen i sekken? Den sekken er alltid for stor når jeg leter etter noe.
Ja, så da satt jeg i trappa og leitet og leitet. Der var det ingen nøkler! Det var litt rart, for jeg stod med nøkkelen i hånda da jeg var hjemme. Vel er jeg distré, men det får være måte på.
Jeg løp i bilen, men neida! Ingen nøkkel. Ringte kolleger som bor i nærheten, men har man ferie så har man ferie. Bare å dra hjem!
Da jeg parkerte utenfor huset lå nøkkelen og blinket i innkjørselen. Det må være skjebnen som sa ta deg fri jenta mi!
Det var bra fristende! Bare synd jeg hadde litt å henge fingrene i, så da ble det hjemmekontor på meg. Godt jeg er vant med det, og har et flott kontor å jobbe på.
Jeg lytter litt til skjebnen og avslutter så snart sola runder baksiden. Da skal jeg ut å nyte sola! ☀️☀️☀️
PS! Jeg skulle ta bilde av nøkkelen til bloggen, men jeg finner den ikke…
Ingen av ungene gjorde mine til å våkne, så klokka tolv halte jeg Vesla ut av senga. Jeg ville ha henne med å gå tur. Hun var et realt stabeist, så jeg måtte gå alene.
Vel hjemme var det bare å få ut de nye sommer-møblene. Gave til meg fra meg. Heldigvis investerte jeg i to, for okkupanten var snar ut i sola og benket seg godt til rette.
Det ble enkle grill-pølser til lunsj, men jeg har en mistanke til at dette egentlig var lunsj og middag i lag, for klokka var halv fire da de ble servert og ingen er nevneverdig interessert i mer mat.
Vesla og Bestisen har alt startet telt-sesongen, men i dag var jeg i godlunet og satte opp teltet i hagen. De må gjerne sove ute for min del.
-Kan jeg sove ute helt til høsten? Vesla så håpefull på meg. Klart ungen kan sove ute. Frisk luft har aldri skadet noen. Avtalen er at hun får ta det ned og sørge for å få ut fukten når hun er ferdig med det, men jeg er redd jeg vet hvem som må gjøre det..
Så nå sitter jeg på terrassen og nyter det gode været og ikke minst utsikten. Vesla holder på å pakke, for hun har etter eget sigende flyttet ut for sommeren.
Jeg skulle gjort så mye her i dag, men det har jeg ikke tid til. Jeg er for opptatt med å nyte.. ☀️
De fleste av dagens barn og unge har tilgang til en telefon eller et nettbrett som gjør det mulig å dele omtrent hva man vil med hvem man vil på nett og sosiale medier. Omfanget av netthets i form av hatprat, mobbing, sjikane og deling av krenkende bilder eller tekster er et raskt økende problem.
I dag gjorde jeg mamma-plikten min. Den plikten jeg alltid gruer meg mest til. Jeg var inne på noen av appene Vesla er aktiv på, og jeg sjekket ut hva hun hadde lagt ut, og leste endel av chattene hennes. Som mamma er det noe av det viktigste jeg han gjøre for å ta tempen på de virtuelle miljøene hun ferdes i, og moderere hennes atferd på nettet. Dette miljøet fantes ikke da jeg vokste opp, heller ikke da de eldste var på den alderen, i såfall ikke i samme utstrekning som i dag. På en måte er det upløyd mark for meg, det å følge opp på denne måten.
Resultatet ble en samtale om hva som var greit og hva som var i grenseland av god atferd. Jeg fant ikke noe som ga meg alvorlig høyt blodtrykk, men noe ba jeg henne slette. Jeg forsøker å lære henne nettvett, og at hun må vise alminnnelig folkeskikk når hun er på nettet. Det er ikke alltid så enkelt når de kan like mye eller mer enn meg, men jeg er ganske ofte inne å sjekker.
Jeg gikk også inn på noen av «vennene» hennes, og sjekket at ikke hun har skrevet noe stygt til andre. Det var definitivt ikke alt som var sånn jeg vil ha det, men ikke noe som resulterer i sletting av apper, bare litt tilsnakk og beskjed om å tenke seg om. Jeg er ikke imot at Vesla har kontoer, men jeg forlanger fullt innsyn i dem. Det er faktisk ikke bare fordi jeg må sikre at Vesla ikke utsettes for kjipe mennesker, vel så viktig er det at Vesla ikke utsetter andre for det samme. Barna er et produkt av oppdragelse, og noen få ganger mangel på sådan. Noen ganger blir ting feil, men da skal vi foreldre veilede avkommene gjennom det, og sørge for at de søte små står styrket og klokere etterpå. Det ligger i foreldreansvaret ved å gi barna tilgang på nettet.
Inne på TikTok ble jeg opptatt av å se på noen morsomme videoer. Ikke si det til Vesla, men av og til finner jeg det fornøyelig å se der inne selv om jeg ikke akkurat er den målgruppen de har siktet seg inn på. Det er så mye morsomt som blir lagt ut.
Random havnet jeg inn på en litt dårlig video laget av ei ung jente på rundt 15-16 år. Det var tydelig at hun forsøkte å etterligne noe hun har sett før, men var mest fordi hun var så ivrig og prøvde så mye , at jeg stoppet opp å så hele. Jeg heier på disse! De er så utrolig tøffe, som prøver og prøver. Det er kanskje ikke super-bra, men de er tydelig stolt av hva de har laget, og ønsker seg litt positiv tilbakemelding.
Jeg sjekket om det var en som Vesla hadde kontakt med, for da kunne jeg ha lagt noen koselige emojier i kommentarfeltet, men det var ikke det. Det eneste jeg fant var seriøst vondt for hjertet mitt.
-Gå å dø din jævla hore, du er så jævla stygg!
Jeg fortsatte å lese nedover kommentarene. Det var så vondt, å lese. Jeg fikk skikkelig ekkel klump i magen. Jenta ble hånet med så masse stygge ting, og jeg så for første gang med selvsyn, hvor nådeløse disse unge jentene er mot hverandre. Her var det totalt fravær av sisterhood og det å heie hverandre frem. Her trør vi på de som trengs for å komme oss opp og frem i verden. Det er først og fremst meg selv som gjelder!
Via Vesla sin profil rapporterte jeg disse som hadde sendt kommentarene, og jeg tekstet denne jenta og ba henne snakke med foreldrene sine, og få dem til å hjelpe henne å fjerne vedkommende personer fra sin profil. Jenta lå jo bare inne med et nic, så umulig å si hvem foreldrene er, og få gitt de beskjed. Stakkars jente!
Tro hvor lei seg hun var? Her hadde hun prøvd å lage en kul video, og til og med lagt den ut offentlig, også får hun slikt tilbake. Jeg kikket gjennom noen flere videoer fra andre ungdommer, for å danne meg et bilde over andre barns atferd på nettet, men det var ikke noe som var i nærheten av dette. Selvsagt var det sleivete kommentarer, og venninnekrangler på chattene, men ikke personangrep som det over. Jeg innså at Vesla hverken var verre eller bedre enn andre, men de fremstod jo som søndagsskole-barn i forhold til de jentene jeg rapporterte inn.
Selv om ungdommene er voksne nok til å ha apper, er de ennå ungdommer. De trenger ennå veiledning og korrigering på atferd, og det kan ikke være TikTok sitt ansvar å gi disse barna korreksjon. Det må ligge hos foreldrene. Vesla er for ung til å ha TikTok (Just shoot me!) men derfor har jeg et særskilt ansvar for å følge med på hva hun gjør.
Nå er hun gammel nok for endel andre apper, men at hun er gammel nok, betyr ikke at jeg ikke har det overordnede ansvaret for hva hun gjør.
Det er nesten sånn at barna sine aktiviteter på netter skulle vært speilet inn til foreldrene. Det hadde nok vært mange som hadde besinnet seg da. Sånn er det ikke, så jeg oppfordrer alle foreldre til å ta en gjennomgang på telefoner og nettbrett hos barna. Sjekk på mulige apper. Se på loggen over aktivitet. Mitt tips er at du sjekker sammen med barnet/ungdommen slik at du gir et klart signal på at du følger med, og at dere kan snakke om de tingene dere finner som kanskje ikke er helt greit. Så er det bare å håpe at deblir gode kloke voksne etterhvert.
-Jeg leter etter en å chatte med, og som kan være min lesevenn. Vil du være min lesevenn?
I et anfall av kjedsomhet logget jeg meg inn på en av de mange dating-sidene og begynte å sveipe. Jeg kjenner på meg selv at det å være singel gjør at man blir kresen. Nå kan man jo begynne å gå på date igjen, men jeg tror jammen jeg er blitt litt lat etter å ha vært i isolasjon med rampen her hjemme. Ungenes selskap er mange ganger mer fristende enn de jeg har chattet med. Men å sveipe er ei fin tidtrøyte når man kjeder seg.
Så dukket det opp er relativt flott mann som sendte en melding. Bare hyggelige høflighetsfraser, før han kom med spørsmålet om å være lesevenn.
Jeg grein litt på nesa. Mente han egentlig «lekevenn» kanskje? Jeg begynte å gruble.
De første årene på skolen har alle barna mine hatt lesevenn. Det vil si pensjonister som kom å leste for, og med barna slik at de lettere skulle knekke lesekoden lettere. Hva mente han med lesevenn?
Han kunne vel ikke være så frekk at han anså meg for å være i pensjonistenes rekker? Og kunne han ikke lese selv, voksne mannen? Var dette en spydig måte å fortelle at jeg er blitt for gammel? Eller var det en bakenforliggende mening i det hele?
Jeg, som er ei gammel ærverdig røy på 49 år tygde litt på den der. Lesevenn altså? Jeg dro opp Google og søkte på lesevenn og dobbelt betydning, men fikk ikke match på begge to i ett og samme innlegg. Jeg ble litt betenkt. Skulle jeg spørre og avsløre meg som et Gudsord fra landet? Jeg svelget stoltheten og hamret spørsmålet inn i chatten.
-Du vet hva jeg mener! Bare en måte å spørre om du vil chatte mer privat!
Jeg måtte innrømme at jeg ikke visste det, og ikke var interessert, og vi avsluttet samtalen. Likevel sitter jeg her rystet inn til margen. Lesevenn?! For meg er det bare pensjonister som er det, og da på et helt annet plan, så det der ble en solig turn off! Mulig jeg er gammel, men jeg er for ung til å bli lesevenn enten det er på den ene eller andre måten!!
Jeg bare slettet hele appen, det der er åpenbart ikke noe for meg lengre. Lesevenn du liksom! Nei, det gidder jeg ikke!
Det er bestemt at det skal råde en meter avstand mellom de som møtes og samhandler på alle plan i samfunnet. Men visste du at det skal være TO meter avstand mellom deg og kolleger eller kunder, hvis det ikke finnes annen beskyttelse?
De siste to ukene på jobb har jeg drevet å utviklet risikovurderinger med hensyn på covid 19 for våre anlegg. Det har vært veldig interessant og lærerikt. Jeg har ikke tall på hvor mange veilledere jeg har lest gjennom. Det har vært fra veiledere fra FHI, Helsedirektoratet og interesseorganisasjoner. Jeg har fått et rimelig godt oversiktsbilde av situasjonen.
Det viktigste har selvsagt vært muligheten til 1 meter avstand og for mulighet til god håndhygiene og generelt renhold. Vi har vurdert bruk av plexiglass på betalingspunker, og optimalt renhold av interaktive utstillinger og audioutstyr. I hele tatt har vi hatt strenge krav til oss selv før åpning.
Heldigvis har vi bedriftshelsetjeneste tilknyttet oss, og fikk et innspill om at de kunne bistå oss i risikoanalysen før vi åpnet opp for publikum. Jeg takket ja, men tenkte at vi definitivt hadde dekket de punktene som var viktige. For publikum hadde vi det, men IKKE for de ansatte. Våre ansatte skal sikres to meters avstand til kolleger og besøkende. Dette i henhold til Arbeidstilsynet. De har nemlig også krav til risikovurdering. Vurderingen vi hadde gjort av risiko for smitte måtte gjøres på nytt. Vi måtte tenke gjennom hvor denne to meters regelen lot seg gjøre uten tilpassninger, og hvor vi må iverksette ytterligere sikring av våre ansatte. Arbeidsgiver skal legge til rette for at det er mulig, det er arbeidstakers plikt å påse at det blir gjennomført.
Det å ha ansvar for så mange ansatte er faktisk litt tyngende i denne situasjonen. Jeg kommer til å bekymre meg for om vi har gjort alt vi kunne gjort, om noen av vår skulle bli smittet gjennom hele denne situasjonen. For meg er det viktigste at alle sammen vet at vi gjør det vi kan for å sikre at alle har et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø til enhver tid, også nå mens covid-19 snur opp-ned på samfunnet.
Tenk over om det er gjort en risikoanalyse for deg, for det har du krav på! Husk for all del å sikre deg selv mot mulig smitte privat også, det gjør du for deg selv OG for andre.
Da er det klart at 11 barn i Bodø kommune ikke vil få det skoletilbudet de så sårt trenger for å få en skolehverdag hvor de har mulighet til å finne tilbake til gleden med å gå på skolen, og få tilbake den mestringsfølelsen de så sårt trenger. Inntaket er over, og i lys av 2 millioners kuttet, fikk bare 2 av 13 barn med særskilt behov et tilbud ved Alberthaugen skole.
Etter den fantastiske folkefesten i går måtte nedturen komme. Mellom bilder fra gårdagens feiring rundt om i byen, og gleden over gaven på 100 millioner til Bodø som Kulturhovedstad i 2024, stod et en liten artikkel. Det var sørgelig lesing.
I dag ble det avklart at den tidligere omtalte Alberthaugen skole bare kan ta inn to nye elever til høsten. De skulle tatt inn 6-8 stykker. De andre 11 søkerne må holde ut i ordinær undervisning ennå en stund. Det som er beundringsverdig er at rektor og læreree ved skolen bare har brettet opp armene for å se hvordan de kan møte de nye utfordringen på en slik måte at de barna som alt har et tilbud, ikke skal rammes så hardt. Det står det respekt av.
Harde fakta er likevel at 11 barn møter høsten uten et bra nok tilbud til sin skolehverdag. 11 stykker står ovenfor enda et år i en skole der de oppfattes som forstyrrende elementer som er tidkrevende og vanskelig. Enda et år skal disse barna få en mangelfull undervisning. Det er ikke skolene eller lærernes feil, men politikere som ikke forstår hvilke ressurser disse barna trenger!
Illustrasjons foto.
Barnekonvensjonen og opplæringsloven understreker at alle elever har rett til et forsvarlig og individuelt tilpasset skoletilbud i en inkluderende skole. Bryter ikke da Bodø kommune loven når de ikke kan gi disse barna den skolehverdagen de har krav på? Barneombudet la frem en rapport i 2017 som heter Uten mål og mening der konklusjonen var klar:
Både forskning og praksis har vist at mulighetene for å gi elevene et godt læringsutbytte er større i spesialundervisningen enn i den ordinære undervisningen. Dette forutsetter imidlertid at undervisningen gis av lærere med riktig kompetanse, at man har høye forventninger til eleven og at innhold og organisering er tilrettelagt elevens behov.
Dersom en ordinær skole skal kunne møte dette behovet vil det kreve mer ressurser inn i den ordinære skolen, men det gjennomføres jo kutt der også.
Det er en teoretisk mulighet for at kuttet kan reverseres, men da er det opp til politikerne. I juni skal det igjen være bystyremøte, og det er varslet at Rødt vil ta opp saken ennå en gang. Dersom dette ikke fører frem, er jeg redd løpet er kjørt. Kanskje det er på tide at udanningsdirektoratet blir koblet inn i saken. “Direktoratet skal sikre at norsk utdanningspolitikk iverksettes slik at barn, unge og voksnes rettigheter til likeverdig tilbud i barnehage, skole og opplæring blir ivaretatt. Direktoratet har ansvar for det overordnede nasjonale tilsynsarbeidet og for tilsynet med de private skolene. Videre har direktoratet ansvar for å forvalte og tolke lovverket som gjelder for barnehager og skole i Norge. Direktoratet har også ansvar for å utvikle læreplaner for skolen og rammeplan for barnehagen.”
«For å sikre likeverdighet for alle kreves forskjellsbehandling, ikke lik behandling.»
Utdanningsdirektoratet
Jeg håper noen med makt og myndighet tar denne saken opp på et høyere nivå, for vi som er voksne kan ikke sitte å akseptere at dette skjer. Disse barna har ingen egen stemme, og må stole på at noen voksne tar ansvar og sier at dette ikke er akseptabelt. Sier at de ikke skal behøve å møte et nytt skoleår på en skole som ikke er tilpasset deres behov.
Hjertet mitt blør for de barna som så sårt trenger et tilbud som Alberthaugen skole for å sikre at de får en skolehverdag som de kan mestre. Tenk å være den mammaen eller pappaen som har fortalt om sårbare barn som ikke mestrer. Hudløst har de blottstilt sorgen og vanskelighetene de har stått ovenfor i håp om at barnet skal få plass på en skole hvor barnet blir sett for det fantastiske mennesket det er i kraft av seg selv. Tenk å være den foreldren som må stå ovenfor det kjæreste de har i livet sitt og fortelle at de ikke får et tilbud i år heller. Kanskje det er en mulighet ved neste valg…
Så kom 17. mai, og vi var forberedt på at den kom til å bli annerledes. Annerledes betyr ikke nødvendigvis verre, bare at det er en endring. Vi mennesker er vanedyr, derfor er endringer skumle og majoriteten liker det ikke. Dagen startet med champagne-frokost! Fint skal det være. 🇳🇴 Vesla drillet, og i år var støvlettene minst et nummer for små, men gnagsår hører til. 🇳🇴
Sukkerspinn, kaker, pølser, is og brus ble fortært. Moro for liten og stor. 🇳🇴 Mere drill og været var upåklagelig. Første skikkelige vårdag, og det på selveste 17.mai. 🇳🇴 Det ble litt bobler på små og store, dog uten for de yngste.🇳🇴 Det var varmt og godt, og leker med premier til små og store. Ikke fritt for at jeg var litt varm ei stund. 🇳🇴 Vesla fikk beskjed om å se ting fra en annen vinkel i en diskusjon. Det gjorde hun. 🇳🇴 Så kom Blålys-toget med utrykningskjøretøy gjennom tidene. Pelle Politibil er litt syk, så han kom på båre. 🇳🇴 Lille Gull var stor i øynene da Veteranbilene toget forbi. Dagen i dag må ha vært en drøm for den lille røveren. 🇳🇴 Denne feiringen ble FANTASTISK! 😍 Vi har bare hatt en nydelig dag, og unisont fra oss alle er at annerledes 17. mai er noe vi gjerne gjør igjen.
Det er ikke vanskelig å kose seg når min storesøster lager i stand. Det er alltid så hyggelig å være i lag der, enten man er liten eller stor.
