Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Nå har mor i huset fått lopper i blodet, og er rastløs langt ut over det normale. Jeg måtte bort fra husets fire vegger, og jeg hadde lyst å pynte meg skikkelig. Jeg var lei av kjedelige meg!
Kjedelige meg savnet venninnene, og det var lenge siden vi har vært sammen. Jeg ville ut! Vesla dro til utlån hos sin venninne. Mammaen til Bestisen stiller opp som avlastning sånn at jeg kunne gjøre verden utrygg!
Før i verden trengte jeg 20 min så var jeg klar, men nå er det hard planlegging og hardt arbeid for å se noenlunde anstendig ut, så her ble det mye forefallende vedlikehold. Kanskje derfor jeg så sjelden gidder.
Måtte stoppe å handle litt på tur hjem fra jobb i dag, og tok turen innom et kjøpesenter. Selvsagt måtte jeg innom en malebutikk etter litt fargeprøver. Jeg har jo et rom som trenger litt kjærlighet, og det regner toliters bøtter med regn ute. Altså perfekt male-vær.
Inne på butikken var det en annen kunde. En rimelig kjekk mann. Han skulle åpenbart også pusse opp, for han stod ved de samme fargeprøvene som jeg skulle se på. Da betjeningen kom bort forklarte han oss om matt, blank og halv blank maling samtidig, og jeg skjønte at han andre akkurat hadde kjøpt leilighet.
Jeg tror jeg har bestemt meg for hva jeg vil gjøre og hva jeg trenger hjemme hos meg.
Han kjekkingen syntes ikke det var noe gøy å pusse opp, og lurte på om jeg ville komme til han for å male og ta et glass vin. Jeg lurte på om han ikke trodde jeg hadde nok å male selv. Han bare blinket og da jeg kunne komme å drikke vin og holde han med selskap da.
Jeg takket for tilbudet og sa det var fristende, men jeg hadde andre planer.
Da jeg gikk ut av butikken, kom betjenings-mannen etter meg for jeg hadde glemt fargeprøven. På lappen var det nå skrevet ned et telefonnummer og et smilefjes, men aner ikke hvem nummeret er til. 😂
Ja, da var jeg ferdig hos doktor dyregod, og det er visst bare å begynne å heve vrakpanten!
Jeg var relativt frisk da jeg dro inn til legen, bare noe små-tjafs tenkte jeg. Så feil kan man ta altså. Det ble et langt møte, masse prøver og mye sykdomsprat. Kjedelige greier!
De må faktisk like meg ganske godt på legekontoret, for de har tinget møte med meg om ei uke allerede.
Jaja, det er hyggelig personell så det går nok fint skal du se. De har visst planer om å knytte varige forbindelser.
Helt klart er det dog at jeg må på slanker’n. Vekta der inne på laboratoriet var nådeløs, og tror du jaggu ikke jeg var krympet på høyden i tillegg. Hva pokker er det for noe? 2 cm mindre enn forrige gang de målte meg. Seriøst!
Jeg har ombestemt meg! Det er ikke noe sjarmerende med å bli gammel! Dette gidder jeg virkelig ikke! Nå skal jeg for alvor på søken etter ungdomskilden. Blodtrykket var skyhøyt, og jeg måtte sporenstreks inn å få tatt EKG.
Jeg fikk ikke gjort halvparten av hva jeg hadde planlagt, men han der fastlegen la til en hel masse.
Neida, jeg er ikke redd for at jeg er syk, men det bekymrer meg at blodtrykket øker. Det betyr at det må livsstils endringer til. Mor må få et bevisst forhold til hva som går inn i munnen, også må det fysisk fostring til. Ikke lett gymping men faktisk cardio-trening.
Jeg klaget litt til legen over at jeg kom inn frisk og gikk ut «syk», men han mente at hvis jeg kom på hel-sjekk hyppigere enn hvert 5. år, slapp jeg slike opplevelser..
Hvis det har vært stort press på fastlegene, har åpenbart IKKE jeg vært årsaken til det i såfall!
Det hendte i de dager at det kom befaling fra kreftregisteret at alle damer må sjekkes for uhumskheter, eller rett og slett EU godkjenne beplantnings-organene. Det til tross for at det er nedlagt produksjonsområde.
Det er vel ikke noen som synes det er spesielt lystig å ligge med tissen til værs mens legen sjekker, men må man så må man. Det var egentlig bra at jeg fikk meldingen om at jeg måtte bestille meg time hos legen, for nå begynner alderen å sette sitt preg. Jeg er ikke like lett og ledig som jeg engang var. I hele tatt er forfallet merkbart.
Da jeg bestilte time, gjorde jeg det via melding på pasientsky, og skrev ned hva jeg måtte få sjekket. Det ble ei himla lang liste, og jeg hintet frempå at de kunne sette av en dag eller noe sånt. Jeg fikk til svar at de kunne sette opp dobbelt time, og ta det de rakk. Jeg følte nesten som helsesekretæren egentlig mente jeg burde bli avskiltet på stedet.
Jeg har vel ikke akkurat hatt den beste erfaringen med gynekologer, og jeg må innrømme at det har satt sine spor, og jeg gruer meg litt. Da mener jeg fordi det er kleint!
Siden timen er litt ut på dagen i dag skulle jeg se over meldingene jeg hadde sent inn, og da jeg leste siste fikk jeg det helt klart for meg hvorfor jeg ikke burde multitaske så mye som jeg gjør.
Jeg skrev nemlig en liste over ting som måtte gjøres hjemme, samtidig som jeg ramset opp hvorfor jeg trengte legetime. Jeg lurer på om det er noen menn i hvite frakker som står klar til å hente meg når jeg kommer dit? Det som er helt klart, er at min lege definitivt kommer til å spørre meg om jeg er noe stresset for tiden..
Ja, jeg gleder meg ikke så mye mer for å dra til legen nå, for å si det sånn.
Men er det noe jeg vet, så er det at man MÅ sjekke seg. Jevnlige kontroller kan redde liv, og gjøre en stor forskjell på hvor hardt man blir rammet om man først er syk!
Det er de som er dårlige på å lage mat, og de som er elendige. Jeg tilhører dessverre sistenvnte kategori, og er så elendig på kjøkkenet at jeg stadig vekk svir tevannet. Ja, man kan ikke være god på alt.
Første gangen jeg skulle lage mat til pappa’n til de eldste skulle jeg lage favorittmaten hans. Selvsagt var det kjøttkaker i brunsaus. Hvem er så himla tette i toppen at de prøver å utkonkurrere svigermors kjøttkaker? Til mitt forsvar var jeg knapt 20 år og visste ikke bedre. Det gikk faktisk riktig bra ganske lenge. Jeg hadde fått mammas oppskrift, for hun lager de beste kjøttkakene. Prøve-kaka var nydelig! Så var det bare å toppe det hele med brunsaus, potet og makaroni. Jeg dekket på og gjorde alt hyggelig og fint til han kom.
Han kom rett fra jobb, så han var skrekkelig sulten, og satte seg for å spise. Jeg ryddet litt unna på benkene og satte meg ned litt etter han. Han skrøt av maten, og sa den var nydelig. Da jeg fikk første biten i munnen ble jeg helt forvirret. Hva i pokker?? Maten smakte GRUSOMT! Da jeg smakte til sausen fant jeg ut at det var litt lite pepper, og hadde på en god dose til, men jeg hadde ikke tatt pepper. Jeg hadde tatt kanel!! Stakkar’n på andre siden av bordet ba meg ikke om å lage kjøttkaker flere ganger, men satt der å spiste mistrøstig opp maten sin.
I dag derimot, idag har jeg eksperimentert på kjøkkenet og laget de mest fantastiske energi-stykkene du kan tenke deg! De smakte nydelig, og er bare sunne ting i seg tror jeg. Nå er jo ikke jeg ernæringsfysiolog eller matekspert, så her er det kvalifisert synsing.
Oppskrift:
400 g cottage cheese
1,5 dl soltørket tomater i olje
400g havregryn
2 ts bakepulver
1,5 ts oregano
1 dl finhakkede valnøtter
1 ts salt
3 egg
Bland alt til det blir en ekkel guffe. Jeg bruker mixer, men du han bruke hendene også. Bruk skje å ha på i passende topper. De hever ikke mye. Steik på 220g i ca 15 min.
Test ut med hvitost og fikensyltetøy. Det var SÅ godt! Det er ikke tøys engang!
Så er det herved helt klart. Miraklenes tid er ennå ikke forbi. Jeg kan faktisk finne på en ny matrett (for meg) og lage en ny oppskrift. Det er altså definitivt på sin plass å være imponert! Dette hadde nok ingen som kjenner meg trodd jeg skulle få til! Jeg er sikker på at jeg har funnet opp noe som er sunt og godt, og det er jo ikke akkurat hverdagskost!
Men om jeg forteller hva jeg opprinnelig planla å bake, er det vel ikke fullt så imponerende lengre. Det skulle bli grove muffins..
PS! Jeg er faktisk blitt ganske god å lage kjøttkaker, så ungene gleder seg når jeg hiver meg rundt, men så har jeg altså hatt 30 år å trene på..
Vi har alt planlagt roadtrip, telttur, spa-kveld, sminkekurs, pysj-party og film-maraton! Vi klarer oss fint, og det aller beste er at Vesla ikke lengre kan skylde på broren!
Lille storebror rømte avsted etter masse sussing og klemming, for corona får være corona. Det er ikke hver dag han flytter fra Mamma’n sin tross alt. ❤️
PS! Han hadde ikke vært borte mer enn en time før han kom hjem igjen. Han har nemlig ikke verktøykiste og trengte skiftnøkkel. Sørsmålet mitt er da hvorfor han ikke dro til bestefar som bor 200 meter unna, eller til storebror som bor to kilometer unna, ELLER BARE KJØPTE SEG EN SELV? Nei, han kjørte heller to mil for å hente en hos mamma <3
-Heidi, ka e det med dæ? Koffør blogge du? Mamma si det er bare ung-jentan som gjør det. De skriv om sminke, fæsta og reisa og mota. Gjør du det?
Jeg må nok innrømme at spørsmålet fra den unge herren på Veslas alder overrumplet meg litt, og jeg måtte stjele meg litt tid. For hvorfor blogger jeg egentlig?
Jeg som er ei gammel dame på 49 år, sitter her og skribler på et fora der majoriteten er mye yngre enn meg. Jeg er nok ikke den optimale målgruppen.
Det er ingen hemmelighet at det hele begynte som bearbeiding av et traume, men hvis det bare var derfor burde jeg lagt bort tastaturet, men jeg fortsatte jo å skrive.
Moter og sminke, interiør og andre estetiske emner er ikke mitt nedslagsfelt. Jeg er ikke spesielt opptatt av det, selv om jeg nå og da også må ha litt fornying men uten at det blir i så stor skala at det er noe å skrive om.
Likevel skriver jeg altså, og det ligger vel mest i at jeg liker det. Jeg er glad i det skrevne ord. Liker å forme setninger. Liker å se hva det tomme arket foran meg kan bli. Det starter ofte med en tanke, og når jeg er ferdig har tankene vandret på egen hånd og det utkrystaliserer seg et helt annet budskap enn det jeg først tenkte.
Så gjør jeg meg opp meninger og betraktninger, og evner jo ikke å holde tann for tunge. Jeg MÅ jo mene noe om masse. Elsker å drodle over problemstillinger og forundeligheter i samfunnet.
Det er kanskje fordi jeg er en tenker, og jeg liker å bruke det blanke arket til å strukturere hjernen min. Jeg får satt ting i et slags system.
Jeg måtte jo gi et fornuftig svar til den unge vitebegjærlige.
-Æ lik å lag nåkka. Æ lik å se at ordna mine blir til nåkka. En tekst, et dikt, en sang. Det e vel det at æ faktisk får til å gjør nåkka skapende som e mitt. Det e det æ e god til.
Den unge herremannen som var dypt nede i sjokoladekake-stykke nummer to, nikket samtykkende, og var stille ei stund mens han svelget unna.
-Du Heidi? Kan du ikke bare begynn å strikk sånn som andre dama gjør da?
Nå pakker Lille storebror snipp-eska og flytter. Han forlater mor og lillesøster til fordel for bokollektiv i byen. Har jeg forståelse for det?
JA! Hadde gjort akkurat det samme og jeg hadde vært 22 år og hatt hele livet foran meg.
Her pakker han ned gutterommet. Jeg ble litt sjakk matt da jeg så alt rotet, og tenkte mitt. Han må ha hørt hva jeg tenkte.
-Slapp av! Det blir verre før det blir bedre, og æ skal kom tilbake å vask i neste uke!
Neste uke? Han må jo være sprø, og kan UMULIG kjenne mamma’n sin særlig godt. Eller kanskje det er akkurat det han gjør? Han vet jeg kommer til å bli sprø over at rommet ikke blir vasket, og vips! Så står mamma å vasker, og corona-rom nr 2 er et faktum!
Hva corona-rom er? Det er når mamma må være hjemme og må ha noe å henge fingrene i. Så da blir rommene pusset opp mer eller mindre uten plan. Det begynner med at jeg skal endre på en fille-ting, så må hele rommet pusses opp. (Jeg går gjennom fargeprøvene til Jotun i hodet allerede.)
Vesla har planlagt at hun skal bruke mitt rom som stue, sitt rom til.. ja, gudene må vite, og kontoret skal hun sove på.
-Du kan ta bror sitt rom, også ha biblioteket for dæ sjøl!
Heldige meg. Hus med fire soverom, og Vesla har betrodd meg ett rom HELT alene! Resten tar hun.
Så er det banditten som skal flytte da. Jeg er så glad på hans vegne. Det blir sikkert kjempeflott og morsomt å bo i kollektiv. Det gjorde jeg også da jeg var ung. Utrolig så fort voksen man ble av det!
Jeg er ikke bekymret for han. Han er et lykkelig stykke menneske som tar alt som kommer på strak arm. I tillegg kan han komme hjem til mammaen sin når han måtte ønske ❤️❤️❤️
Men hva i himmelens navn skal Vesla og jeg med et hus med fire soverom, stue, kjøkken, to bad og et bibliotek? Litt mye for bare to personer. Jeg spurte Vesla hva hun tenkte.
Det er helt klart at jeg har en stor svakhet i livet. Det vil si, pila på vekta sier at det definitivt er flere, men jeg elsker softis. Jeg elsker generelt melkeprodukter. Melk, is, yoghurt. You name it!
Da er det min store forbannelse at jeg er laktoseintolerant. Jeg har ikke vært det hele livet, men da jeg ble gravid med Snupsi-ungen jeg fryktelig dårlig midt i svangerskapet. Etter masse prøver ble det klart at laktose er gift for kroppen min. Jeg holder meg unna melk så godt jeg kan, men små mengder i sauser etc. går bra.
De siste dagene har graderstokken vist tosiffret plussgrader her, og etter en heller fraværende vår kjennes det ut som vi gikk rett på sommer. Sommer betyr is. Det har jeg fått i meg masse laktosefri is. Problemet er et det IKKE er like godt som de isene med laktose. Merkelig nok har alle tre jentene også laktoseintoleranse, men ikke guttene. Siden majoriteten har, må guttene finne seg i laktosefri kost her hjemme.
I ettermiddag kapitulerte jeg og dro Vesla med meg i fortapelsen. Vi dro på Esso og kjøpte hver sin softis. Jeg var euforisk. Vesla spiste halve sin, så var hun mettet. Gårdigheten tok meg, og jeg spiste resten. Siden jeg visste hva jeg hadde i vente, signerte jeg med å drikke en cappucino fra Starbucks.
Det gikk som det måtte gå, Fra å se ut som jeg var fire måneder gravid til åtte på bare en halv time. Så kom mageknipen. Selvpåført helvete bare fordi jeg hadde et bitte lite svakt øyeblikk med dårlig selvkontroll. Siden Vesla hadde mer vett enn mammaen gikk det bra med henne, men mens jeg lå på sofaen og hadde det som verst kom det tørt fra henne:
-Det der e KUN din egen feil det her, og tenk hvis æ også hadde lagt sånn der? Da hadde det også bare vært din feil. Æ e tross alt bare en onge!
Forbannet altså! Her ligger jeg som en jævlig stor sperreballomg med vondt i magen OG dårlig samvittighet! God søndagskveld til dere andre!
