Karantene-tid i lykkeland betyr at det tidvis er høy fallhøyde

Vesla og jeg har fungert utmerket med hjemme-skole og hjemme-kontor. Jeg mener, hvor vanskelig kan det være. Riktignok begynner vi å nærme oss et metningspunkt på hvor vi ikke lengre synes dette er direkte festlig.

Dagen i dag begynte tilforlatelig bra. Vesla jobbet med sitt, og jeg med mitt. Jeg gadd ikke dusje engang, tuslet bare rundt i joggebukse, hoodie og to dager gammel sminke. Hvem bryr seg liksom? Jeg er jo bare hjemme.

Vesla skulle lage en logg om hvordan hun har det på hemmebane, og jeg pusket med mitt. Resultatet som hun sendte inn var ikke så verst, men det var tydelig at hun er lei. Etter at hun hadde sendt inn oppgaven, skulle hun ha lunsj også gym. Det var ved lunsjen det startet. Hun ville nemlig ha pannekaker. Det kunne hun jo gjerne få hvis hun laget det selv, og ryddet opp etter seg. Det var ved oppryddingen vi hadde første sammenstøt. Takk gud for at loggen om hvordan hun har det hjemme alt var sendt inn!!!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hvor vanskelig kan det være å vaske bakebolle og stekepanne etter bruk? Uheldigvis glefset jeg vel at om hun ikke kunne vaske det, fikk hun la være å bruke det. Ikke spesielt hyggelig sagt, men jeg er i det minste ærlig.

Vesla hentet frem god-siden og delte pannekaker med broren, og han var veldig takknemlig. Så dro hun på sykkeltur i gymmen. Den varte vel ikke så lenge som den skulle, så jeg ba henne få unna litt styrketrening sånn at hun gympet den tilmålte tiden. Det kunne hun, men hun måtte bare se en YouTube film om noen roblox-figurer først.

Da steg vel volumet et hakk på meg, og jeg ba henne se å få av den filmen å gjøre det hun skulle. Motvillig begynte hun å danse litt, og ta noen enkle styrkeøvelser.

-Husk å svar på spørsmålene, og send inn! Jeg skulle vel ikke sagt det så skarpt, for udyret våknet ut på gulvet. Det var nemlig hun som bestemte hvordan hun skulle løse oppgavene og besvare dem. Hun hadde full kontroll, og nå var jeg bare vanskelig og sur. Det hadde hun sikkert rett i, men jeg var begynt å bli litt lei.

Lille Storebror kom ned å gikk på kjøkkenet og hentet noe mat før han forsvant opp i karantene-sona si. Vesla fotsatte tiraden mens hun jobbet med oppgaven og sendte den inn. På det tidspunktet hadde jeg lukket ørene og jobbet med mitt. Jeg måtte forberede meg til et møte jeg skulle delta på.

Monsteret satte i et rasende utbrudd på kjøkkenet. Den dustede storebroren hadde jaggu spist de siste pannekakene! Hun var skikkelig dritt-sur. Jeg var vel ikke så medgjørlig lengre, for jeg hadde 8 minutter til møtet, og avfeide henne med at hun fikk lage mer da. Holy Crap!

Det gikk ei kule varmt i heimen! Den lille lemmen-ungen var sprekkferdig, og store-lemmen like så! Hun ble hutet rett ut på rommet, for da var skolen ferdig, og mor skulle ha møte. Det gikk heldigvis bare minutter til hun roet seg, og hun lo godt da hun kom ut av rommet og fant følgende beskjed av mammaen:

Nå er det tid for å få skikk på kontoret mitt. Riktignok er det ikke pusset opp, men det får våge seg. Vi er nødt til å få bedre arbeidsvilkår for mammaen hvis vi skal være hjemme begge to. Nytter ikke å sitte med store analyser når man har ei nydelig lita frøken som synger og skravler non stop! Da tørner jeg! Også tenker jeg at hun skal slippe at jeg sitter å retter på henne hele tiden. Hun må få gjøre ting på sin måte. Det er jo ikke viktig hvordan hun gjør tingene så lenge de blir gjort!

O’boy! Jeg lurer på hvordan vi skal få skikk på alt her inne og ordnet det til et kontor? Fargen er eldste sønn sitt valg, og det er sånn at mamma’n nesten vrenger seg når jeg ser inn. Jeg lurer på om ikke det skulle vært fikset litt her før kontorpulten kommer opp… Hmmm…

Har du lyst, kan du følge oss på Facebook og ikke minst på instagram.