Har dere hørt om tidsoptimister? Sånne som har en time til overs og tenker at den bruker jeg til å sette opp en ny garasje. Ja, du har hørt om sånne? Jeg bare lurer på om jeg er en sånn. Jeg lurer på om jeg er litt vel optimistisk når jeg beregner tid nemlig.
Jeg la jo ut bilde av Storebror-rommet som jeg skal pusse opp i ferien, men som skal bli det nye kontoret mitt. Sannelig litt å gjøre der inne før jeg kan ta det i bruk. Særlig siden det har vært brukt som klesrom. Der henger det MASSE klær som skal strykes, og enda mer klær som skal legges sammen. Men jeg er ganske grepa! Det var gjort kjapt og effektivt, mens planer var begynt å ta form oppe i topp-etasjen min.
Hva passer vel bedre når rommet er tomt og ryddig enn å pusse opp? Særlig siden jeg har noe malig jeg bare kan kline på veggene. Listene trengte jeg ikke gjøre noe med. Tenkte jeg. Det kunne gå innen i morgen. Ja, det tenkte jeg var et realistisk tidsperspaktiv. Og det kunne ha gått! Det kunne absolutt det! Om det ikke var meg som skulle gjøre det. For da blir det aldri så enkelt som det ble planlagt.
Jo, malingen var rester fra jeg malte rommet mitt. Jeg synes jo det ser penere ut med grå. Så jeg burde jo kjøpe ny? Skal jeg først legge penger i det, må det gjøres skikkelig. Ikke bare kline opp noe maling.
Da må jo listene også males. Dessuten må de settes opp på nytt uansett. De ser ille ut nå. Gulvlistene passer ikke lengre, for jeg har fjernet et skap, så da må jeg kjøpe nye når jeg først er i gang. Det blir ikke fint hvis ikke hakkene i veggen sparkles først. Det er lurt tror jeg. Så må det tørke og pusses. Jeg sliter litt med tidsskjema.
I dag er det ryddet og vasket ferdig. Hakkene er sparklet og bygg-tørkeren står og durer. Vinduskarmene er pusset ned. Listene er fortsatt under vurdering, men list-malingen er funnet frem. Det kan jeg jo gjøre i lunsjen i morgen?
Det blir nok bra når det blir ferdig, men jeg kommer nok ikke til å ha noe hjemmekontor ferdig til i morgen tidlig, det tror jeg bare jeg må innse.
Jeg skjønner ennå ikke hvordan denne fargen endte opp på rommet. Stakkars barnet mitt som måtte vokse opp under slik traumatisk fargevalg. Det er forøvrig en sikkelig bra bonus i det hele. Selv om vi er i hjemme-karantene, har jeg ikke kjedet meg et tidels sekund i ettermiddag. Det var akkurat dette jeg trengte!
Har du lyst, kan du følge oss på Facebook og ikke minst på instagram.
