På SoMe kan jeg i større grad bestemme om jeg ønsker at noen skal få tilgang eller innsyn i hele profilen min enn på bloggen, men jeg har bestemt meg for at det ikke er så nøye. Jeg har en “privat” bruker til bildedeling med de nærmeste, ellers er alt åpent.
På bloggen kan hvem som helst lese. Jeg har ingen begrensninger, og gjør litt ære på å være kvinne for mitt ord.
Etter innlegget i går skjønte jeg jo at siste «prosjektet» har funnet bloggen min, for jeg fikk en telefonsamtale der han beklaget utbruddet sitt.
Vi ble enige om at vi nok er på forskjellig plass i livet, og ikke har samme behovet for kontakt, men om vi møtes tilfeldig, går vi å tar en kaffe. Vel og merke om det passer for begge.
Jeg ser nok på det med daglig forpliktelser om å holde kontakt med en eventuell partner som litt mer slitsomt enn mange. Jeg har fortsatt ikke behov for å ha noen innpå meg 24/7.
Kanskje er det fordi jeg ikke KAN bli forelsket? Kanskje jeg har en for pragmatisk innstilling til det å knytte nære relasjoner? Jeg liker jo livet mitt sånn det er på de fleste områdene, og har det hektisk. Hvordan kan det da være rom for en person til? Vil jeg egentlig forplikte meg til det i hele tatt?
What ever, livet mitt er herlig og jeg er dronning i mitt eget liv. Bare jeg eier mine vyer, og bare jeg kan stå i veien for dem.
O’boy! Det hørtes ensomt ut når det ble stående her sort på hvitt!
Jeg savner jo også den som skal være min significant other, men ikke så ofte som man kanskje skulle tro. Jeg savner en sjelsfrende når det er noe som bekymrer meg. En som kan strukturere min verden når jeg kjenner den blir uoversiktlig og vanskelig å håndtere.
Også savner jeg så utrolig mye å ha en kjæreste som jeg kan legge føttene på magen til når jeg fryser om kvelden. En som ikke blir sur da! Det hadde vært noe! Det er veldig kaldt her nord om vinteren..
Jeg har sagt det før og sier det igjen. Det er ikke noe problem å finne en å gå til sengs med, problemet er at jeg ikke finner han jeg vil våkne opp med! 😂
Det frister ikke med løse forbindelser. Det er liksom ikke spesielt sjarmerende å vekke noen på morgenkvisten, og be de om å gå hjem fordi jeg vil kose meg hjemme alene. Nei, alt til sin tid men det er definitivt ikke i dag.
