Måned: september 2019

Hodet mitt er skrudd sammen slik at det meste jeg gjør på jobb er planmessig og strategisk forankret, mens det jeg gjør i privatlivet er på lykke og fromme. Det inkluderer bloggen min også. På lykke og fromme, og ikke minst på impuls.

Det vil si at tema kan variere med alt fra politikk, matvaner og til sex leketøy for den del. Ikke at jeg har blogget om sex leketøy, men jeg kunne like gjerne gjort det. Det er nemlig sånn jeg kan være rett fra levra og uten filter når det høver seg sånn.

Derfor hadde jeg behov for å få en plan over bloggen, slik at jeg ikke skriver 50 innlegg om tåneglene som er blitt for lange og gjør vondt når skoa kommer på, men også klarer å nyansere det med litt juicy news fra politikken. (Begge temaene er vel ikke akkurat det jeg vil prioritere, men dere tar poenget?) Variasjon for å forhindre kjedsomhet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Altså! Plan og strategi må på plass!

Så jeg begynte da å skulle orientere meg litt i blogg-verden. Det er jo et studie som ikke er gjort over en kopp kaffe, for å si det sånt. Nå har jeg en strategi som strekker seg over flere regneark, bestående av analyser og statistikker. Herregud!!! Så mye info! Ennå har jeg bare skrapt i overflaten. Strategi for Blogg, impliserer strategi for instagram, facebook og snapchat også. Det er jo en bunnsolid fulltidsjobb. Det var ikke helt dette jeg så for meg da..

Vet ikke om jeg gidder det, og bare heller lar alt flyte i sitt eget tempo, for dette dreper litt lysten til å skrive, og det var vel ikke meningen? Jeg vil jo bare ha en blogg ved siden av alt annet i livet mitt, mest fordi jeg liker å skrive, og selvsagt fordi man kan gjøre noen kroner av det i tillegg. Her er det endel vurderinger som må gjøres og endel valg som må tas på et helt annet nivå enn det jeg forutsatte da jeg startet.

Nei, nå orker jeg ikke tenke mer på det, for jeg har jo et helt liv å leve! God søndag rundt om, nå skal jeg spise sjokoladekake for det har jeg lyst på!!!

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

I går skypet jeg med Snupsi som for tiden er i kongens klær. Hun satt på vakt og hadde det relativt stille og rolig, eller som jeg ville sagt, gørr kjedelig. Vi skravlet og lo, og ikke minst mimret litt.

Da hun var 6 år skulle hun spille sin første fotballkamp på ei helge-turnering. Hun gledet seg så utrolig masse. Kampene gikk ganske seint på dagen, men jenta fant frem drakt, shorts, legg skinner og strømper kvelden før. Jeg våknet kjempetidlig, og før jeg fikk åpnet øynene kjente jeg at noe var feil, og da jeg fikk åpnet gluggene var ansiktet til snupsi knapt 10 cm over mitt, jeg heiv etter pusten og kjente panikken, men før jeg rakk å si noe spurte hun bare kjapt om det var lenge til kamp. Der satt 6 åringen påkledd fullt fotballutstyr, og klokka var bare 6 om morgenen. Timene før de kampene var de lengste i både hennes og mitt liv.

Det er alltid mye latter og moro med den jenta. Hun er så fin. Har så mye godt med seg. Ungene mine gjør meg bare så stolte. De er beviset på at jeg faktisk duger som mamma.

Snupsi har likevel vært den med det heftigste tenårings-opprøret. Her snakker vi om å tøye strikken så langt det var mulig. Hun har hatt sin egen vilje, og sta som et esel. Ikke det at hun gjorde noe kriminelt eller var utagerende på noe vis, hun bare ikke respekterte regler. Inne tider var veiledende, regler var til for å brytes. Å svare ble en sport for henne. Konsekvenser var en vits, for alt prellet av henne. Jeg holdt på å bli tullete. Så var det plutselig over. Midt i all kranglingen roet hun seg ned og ble voksen. Og for en voksen!

Ungene mine gir meg troen på fremtiden. Alle fem gjør meg så stolt. Alle er unike og selvstendige på sitt vis. Alle har en egen personlighet og er seg selv. Alle vet at hardt arbeid adler, og ingenting kommer gratis. Bortsett fra Vesla da, for hun mener jo fortsatt at hun skal bli YouTuber og få alt lagt i hendene av den grunn.🙄

Etter at vi hadde skypet kom det et “brev” fra Snupsi på innboksen min.

Takk for at du alltid har hatt ryggen min uansett om jeg har fortjent det eller ikke.
Takk for at du har lært meg hvor viktig det er med ærlighet.
Takk for at du har heiet på meg når det er ingen andre som har gjort det.
Takk til deg for at du her vært her med meg når jeg har vært helt alene, når jeg har dummet meg skikkelig ut.
Når ingen forstår meg, så gjør du det.

Du er unik, du er fantastisk og takk for det.

Herlighet! Det var bare å finne frem kleenexen og tørke tårer. Uansett hva ungene finner på så er det slikt som dette som gjør det verdt det. Alle de gangene jeg har revet meg i håret, alle de gangene jeg har holdt på å gå fra vettet av henne, de gangene jeg har vært redd, sint, fortvilt, forbannet og irritert. DET VAR SÅ VERDT DET!

Jeg er så rik! Det er som om jeg vant i Lotto. Og da har jeg faktisk vunnet hovedpremien FEM ganger!❤️💙💙❤️❤️

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Vesla får ikke under noen omstendigheter drille inne. Det har kostet for mange penger allerede. Etter “Skal vi danse” i dag, var det visst ikke interessant hva som er lov og ikke lov. Regler er til for å brytes i følge Vesla. Hun så Funkygine danse, og da var det gjort! Hun ville også vise hva vi gjør når skjermen blir svart.

Går det et vindu eller et til glass til i peisen holder jeg TV2 og Funkygine ansvarlig!

Først satt vi å sang litt sammen. Musikk/sang er noe vi to har felles, og vi bruker Smule mens vi gauler og synger slik at gutta i huset må hente frem øreplugger for å slippe å høre oss. I fjor la vi ut noe, og i kveld var det masse sanger å gå gjennom. Vi lekte oss litt med å synge chasing cars og Friends. Vi har stadig ting vi trener på, men dette var bare på artig!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etterpå var det helt klart at snuppa måtte danse litt. Ikke nok med at drillstaven kom frem i stua, til tross for at hun vet hun ikke får lov, så måtte se på! Så hvordan kan jeg straffe det når jeg sitter her å filmer?🥴

Nei, god lørdagskveld i det ganske land. Her er underholdningsverdien på topp for mor og datter.😁

I dag har jeg virkelig ryddet og vasket i huset. Det var en dyd av nødvendighet siden jeg ikke gadd forrige helg. Tørket støv, ryddet, la sammen klær, vasket klær, støvsuget, moppet gulvene og fikk ristet mattene før jeg la de på igjen. Nå lukter det reint i hele huset, og det er fantastisk deilig.

Det slo meg når jeg holdt på, at sofaen stjeler halve stua. Den er rett og slett for stor. Helt fantastisk å synke ned i, men for stor.

Ja, hva gjør jeg når jeg er misfornøyd med noe? Jeg bytter det ut! Helt normalt for meg. Forskjellen er bare at vanligvis kjøper og selger jeg på nettet, men denne gangen kjøpte jeg nytt. Ikke rett pekefingeren til meg, for jada, jeg tenker bærekraft. Jeg har vurdert om dette er forbrukervennlige produkter med holdbarhet, pg om det er produsert ut fra bærekraft-prinsippene, men det er jeg heller tvilende til. Det er ikke reklamert for det i så fall.

Når jeg var i farta ble det like gjerne nytt spisestue bord, og stoler også. Det som står her er faktisk 12 år, så jeg tenker det er lov å bytte hvis jeg selger dette billig videre. Jeg prøver å være en bevisst forbruker, med fokus på bærekraft-prinsippene, men jeg sliter med å betale 25 % mer for en vare bare for at jeg skal forsikre meg om at det er et bærekraft-produkt jeg kjøper.

Jeg er litt Ole Brum, ja takk begge deler! Vil være en forbruker som etterspør bærekraft-prinsipper på produktene, men ikke spesielt interessert å betale så mye mer for det…

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Min lille fine sønn på 26 er redd edderkopper. Han er HYSTERISK når de dukker litt uventet opp, og det er sjelden de ringer før de kommer på besøk. Lille storebror, Vesla og meg har flere ganger måtte reddet han fra de store uhyrene med en diameter på max 5 mm.

Vi har hatt masse moro på hans bekostning, for vi er rimelig skadefro når han hyler som ei lite jente og kommer løpende ut fra både soverom og bad! Vi er ikke spesielt flinke til å le med han, vi ler av han! For han hyler og ler, bannes og kjefter i skjønn forening. Det går IKKE an å få han til å akseptere de små skapningene.

I dag var det en mikroskopisk edderkopp inne i bilen, han fikk panikk og spratt ut av bilen. (Den var parkert!) Selvsagt sprutet jeg ut i latter, for sjelden har jeg sett så mange ukontrollerte bevegelser på en gang. Damen som stod litt unna gjorde store øyne, for hun så jo ikke det lille uhyret og trodde gutten hadde spasmer av en annen verden!

Jaja.. Vi var ute å spiste middag, han og jeg. (Akkurat som det var det jeg trengte når jeg er under administrasjon) På tur hjem ville han innom Plantasjen, og jeg tenkte at nå kom han til å kjøpe blomster til mammaen sin. Neida, han ville ha bedre luftkvalitet inne hos seg selv. Det ble noen planter på meg også, og jeg er veldig spent på hvor lenge de overlever i min besittelse. Men tilbake til min lille sønn på 26. Han fant sin “beibi” der inne. Han var beint ut lykkelig.

Insekts spisende plante! Stor var lykken! Han strøk den over potta og snakket varmt med den. Han turte ikke røre bladene da. Han holdt den opp så den skulle få se ut av vinduet og kalte den sin nye bestevenn. Mamma’n lo så tårene trillet, men det skal ikke forbause meg om hans planter overlever mine…

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Jeg har vært hos tannlegen i dag.

Var ikke akkurat som i colgate-reklamen med null hull. Tvert i mot! To hull men null tull! Det var kjipe greier. Særlig siden jeg ikke er spesielt glad i å gå til tannlegen, og fordi jeg syns det er himla dyrt! Nå var det bare status-sjekk i dag, så må nok tilbake for å få fikset dette. Det går nok bra, men det er ikke akkurat lystbetont. Flere har spurt hvorfor jeg ikke fikser tennene når jeg er i Tyrkia siden jeg er der så ofte, og det er mye billigere der, men jeg vil helst gå til en tannlege som jeg har i nærheten hvis det skulle inntreffe noen komplikasjoner. (Gud forby!) Tenk om du får en antibiotika-resistent bakterie med deg hjem?

Kvanta costa millioner! Heller betale og så ha mulighet for å få hjelp her hjemme tenker jeg. Likevel blir jeg ganske forbannet! Tennene mine sitter fast i kjevebeinet mitt. Kjevebeinet mitt er en del av kroppen min. Hvordan kan helse-Norge da mene at tennene mine ikke er en del av kroppen min og derfor ikke inngå i helsetjenester som skal dekkes av staten. Kan vi ikke få et egenandels-tak der også? Det viser seg at det er en markant forskjell mellom fattig og rik med hensyn på tannhelse. Personer med inntekt under 250.000 går i snitt til tannlegen med mer enn to års mellomrom. Det sier seg selv at det kan bli dyrt når man først går, og når man lite har, er det ikke det man prioriterer før man må.

Jeg synes det er en av de verre situasjonene i landet vårt. De som lite har, skal altså være avskåret fra å få adekvat behandling for tennene sine fordi det er for dyrt. Er dette rett velstands-Norge? Nei, det er det ikke!! FY PÅ LANKEN!!

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Denne uka har jeg vært på reise, noe som medfører to dager med masse god mat som bare måtte nytes. Man teller i så fall ikke kalorier. Noen glass vin ble det jo også. For å si det sånn, kaloriinntaket stod ikke i stil til at jeg satt i ro på møte to dager, og niks fysisk aktivitet i mellom. Da nytter det lite at onsdagen ble amputert grunnet solid ising i tanna mi igjen. Det var ikke tredemølla og høy puls som fristet mest. (I går bestilte jeg meg tortur time og skal avsted i dag btw..)

I tillegg var jeg på en middag i går kveld. De skulle servere havretts bord og det var usannsynlig lekkert, bortsett fra at alt var skalldyr. Det passet ikke helt for en med skalldyrallergi. Jaja.. siden det var catering-mat fikk jeg spise noen nydelige rundstykker med masse alioli og røkt laks. For å ikke glemme desserten. Den var himmelsk.

Neste uke skal jeg sitte i møter tre dager, og da serveres det lunsj. Tro hvor mange kalorier som skal nytes da? Også er det middag ute to kvelder. Dette blir det fett av altså. Representasjon er en del av jobben, men hvis prisen er å ødelegge administrasjons-planene mine, vet jeg ikke om jeg er så fornøyd likevel… Bytte jobb kanskje?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ehhh… Glem det! Jeg skal jo leve også! Får kjøre på med aktivitet når jeg finner tid og rom til det..

Hvordan tror dere det gikk med meg som er under administrasjon denne uka? Onsdag forsov jeg meg, og torsdag forsov jeg meg jaggu da også, så det ble ikke veiing før i dag.

Ned 300 g, ikke tid til å måle cm for jeg er jo som alltid like treg å stå opp.🥴

Status 4/10 er 1,3 kg og har ingen peiling på cm, men jeg er overspist og lykkelig 😁

Ser ut som jeg har lagt på meg 3 kg bare i ansiktet ut fra dette bildet 😁

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Vesla og jeg har bodd alene i syv år nå. Helt siden pappaen og jeg gikk fra hverandre. Først flyttet han først en mil unna oss. Da hadde han samvær annen hver helg med Vesla. Oftere lot seg ikke gjøre på grunn av jobben hans. Etter to år flyttet han til Oslo. Det ble straks litt verre med samvær etter at han flytter. Da ble det jeg som var med Vesla på alt som hun deltar på. Det var henne og meg alene. Det har gått fint, vi har klart oss godt. Vi har det godt sammen og fikser det meste.

Det å være alene-mamma er ikke noe problem i hverdagen, men noen ganger synes jeg synd på henne som ikke har en pappa der når hun har lyst å fortelle han noe, eller vise han noe nytt hun har lært, eller bare spørre han om noe. De gangene hun skal ha konserter, håndballkamper, skoleavslutninger, drill konkurranser eller oppvisninger. Det gjør vondt i hjertet når hun klemmer meg og hvisker stille at hun er glad jeg er der.. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har svelget og svelget, og svart at jeg er glad for at jeg får være der med henne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hun snakker ikke så mye om det lengre. Snakker ikke om det såre savnet. Hun blir bare lei seg av det. Da må hun kjenne på det vonde. Derfor unngår hun stort sett å snakke om det. Blir bare stille. Altfor stille. Lar det heller ligge til hun har en dårlig dag. Da kommer alt..

Jeg vet at jeg overkompenserer som mamma. Jeg vil ikke at hun skal mangle noe. Vil ikke at hun skal vokse opp å føle at hun ikke får nok oppmerksomhet hjemme. Ikke får nok kjærlighet eller oppfølging. Vil ikke at hun skal gå rundt å savne noe i livet.

Når hun har det sånn er det vondt å være mamma’n til Vesla. Vondt å ikke kunne trylle bort tårer og vonde følelser. Vondt å ikke kunne få smilet tilbake i ansiktet hennes. Vondt å holde den lille kroppen inntil og trøste etter beste evne. Ord blir så fattige da. Det er da vi bare sitter stille sammen. Vesla og meg.

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Dagen i dag i 2011

Nu har vi vært på en fantastisk flott gudstjeneste i kulpen, det nydelige været ga ei flott ramme rundt det hele. Vesla avslutta turen med et heller ufrivillig bad i kulpen. Skulle bare kjenn litt på vannet, bøyde sæ ned, og gikk på hau i vannet. Ho hylte som få, og krisen va ikke å bli våt, men at hu mista pinnen sin!!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dagen i dag i 2013

Vesla sitter i sofaen og ser på Scoobi Doo, med et øye igjen. (Jada! Vet jo hun skulle sovet!) Litt bekymret spurte jeg om hun hadde vondt. “Nei” svarte hun. “Men det e så skummelt, at æ bare tørr å se med ett øye av gangen!”

Den ungen har vært noe helt for seg selv bestandig, men hun får frem smilet hos mamma’n sin hver dag om ikke annet…

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Vesla er drilljente. Hun har drillet noen år nå, og i år er hun eldst av de yngste. De andre i hennes aldersklasse er sluttet. Vesla vurderte også å slutte, men er altfor glad i dans til å gi seg med det første. Så hun bestemte seg for å gi det ett år til.

Hun har drill-trening onsdager fra kl 17.30 til kl 19.00 og da jeg hentet henne kom hun løpende ut og sa at instruktørene ville snakke med meg.

Hun har fått tre nye instruktører, så jeg tenkte de kanskje bare ville hilse på. De ville jo det, men de ville også at Vesla skulle få trene med de store jentene. Vesla gliste fra øre til øre. Det betyr at hun får tre timer mer trening i morgen, og hun skal få trent på egen solo. Jeg vet hvem som må følge opp, men jenta var så spent på svaret at hun ikke klarte å stå i ro. Hvordan kan man si nei til noe sånt? 🥴

Det betyr at Vesla har 2,5 time håndball-trening og kamper i helgene, 1,5 time korøvelse, 1,5 time innebandy og 4,5 time drill i uka. Det er mye å følge opp for henne som er bare 11 år, men sabla mye logistikk for mamma’n også. I tillegg kommer lekser og venner..

Vi ble enige om å gi det et forsøk, men ser jeg at det blir for mye for energi-bunten min, forbeholder jeg meg retten til å si at nok er nok.

Drillstav innendørs her hjemme er forbudt, så hun må øve i hall eller utendørs. Forbudet kom etter at vi endte opp med knust glass i peisen og en ekstrakostnad på noen tusen..

Entusiasmen er på topp selv om det er bikkje-kaldt ute. Hun hadde bestemt seg for å få til et kast, og jeg snek meg etter med telefonen! Stor var lykken da hun fikk det til helt perfekt!

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.