Frodith, Dette var gøy!

Men jeg har lite bilder av meg i blått tøy. Annet enn de sedvanlige portrettene da.. Men de er så kjedelige. Her må jeg nok ut å ta bilder! Rød i morgen altså? Næhhh… sliter skikkelig der, men improvisasjon kan bli spennende. La oss se hva vi finner på…

  • Blå er den mest brukte fargen i kontorer og forretninger på grunn av hvor produktiv og ikke-påtrengende den er.
  • Det er en farge som fremmer en følelse av tro og tillit i et merke.
  • Det har blitt bevist at blå hemmer folks appetitt og burde derfor ikke brukes i markedsføring av mat.
  • Det er fargen av harmoni, troskap og sympati.
  • Det er den kaldeste fargen, men den er fortsatt koblet med spiritualitet og fantasi.
  • Det er 111 nyanser av blå.
  • Det er en primærfarge, og for kunstnere var den mest populære nyansen av blå «havblå». Den var den dyreste, men den gjorde maleriene mer levende.

Da jeg var ganske så ung, eller jeg er jo fortsatt ung, men da jeg var i slutten av tenårene kom jeg over en bildeserie av Edgar Degas som heter Blue Dancers. Jeg elsket de fra første blikk. Jeg syntes de var vakre, mystiske og ga meg en følelse av eterisk skjønnhet. Jeg hadde en mengde posters av disse i rammer på veggen, og følte meg både urban og nesten litt kunstkyndig.

Forøvrig kan jeg bare nevne Picassos blå periode, der ham malte mange av maleriene sine i mørk blått mens han sørget over sin venns selvmord. Imponert?

Nei, jeg var ikke spesielt kunstkyndig, bare tilfeldig at jeg har sett bilder av disse kunstnerne når søsteren min dro meg inn og ut av kunstmuseer og gallerier i Paris og Barcelona. Det er hun som kan kunst, ikke meg..

Jeg har likevel ikke noe i mot å bli nevnt i samme åndedrag som disse to store, når det henvises til min blå periode. (Nei! Vi snakker ikke om da jeg var liten og elsket smurfene!)

Mamma’n til Veslas blå periode.. à la snapchat!

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Da var ei deilig helg kommet til ende. Den ble alt annet enn hva jeg planla. Jeg skulle bruke helga i sin helhet til “me-time”. Kose meg med litt spa, litt vin og masse avslapping. Det ble ikke NOE av det, men masse annet.

Fredag kom jeg meg ut i marka. Det var deilig å bare tusle rundt og kjenne roen komme og stresset slippe tak. Jeg hadde mimmi-ungen med meg. Den ungen får meg alltid i så godt humør. Hun tenker og spekulerer på masse, og det er i sannhet fornøyelig å høre på alt hun grunner på.

Mimmi-ungen skulle ligge over hos Vesla, og Lille storebror skulle være sjef. For å si det sånn, det er ikke det Vesla setter størst pris på, for mamma’n kan hun tildels snurre litt rundt lillefingeren, men broren setter foten resolutt ned. Nei er nei!! Vesla tekstet meg og ga beskjed om at hun bare ville ha søstre. Var det mulig å bytte Lille storebror ut kanskje? Helst i en lillesøster?

Lørdag startet dagen min klokka halv ni. Jentene var allerede våkne og de disket opp med felles frokost til oss tre. Guttene vurderte ikke engang å stå opp, eller knapt svare på om de ville ha frokost. Deretter dro Vesla i klartrehallen. Mimmi-ungen var for liten, og ble kjempe lei seg. Planen min var å frekventere marka hele dagen, men det var så hjerteskjærende å se den lille Mimmi-ungen så skrekkelig lei seg over å ikke få være med så vi dro på museumsbesøk til Jektefartsmuseet. Der fikk hun se i utstillingen, losse en båt, spise iskrem og kose seg. Etterpå dro vi for å handle litt til det nye rommet hennes. Etter å ha levert henne kom jeg på at jeg er fri for julegavepapir, og jeg dro på leit etter dette så turen gikk til byen igjen. Vel hjemme kom Storebror med beskjed om at vi hadde en utekontakt som ikke var tett, så da måtte jeg atter en tur til sentrum. TREDJE gangen på ett par timer.

Kvelden ble tilbragt med familien, lørdagskos og skal vi danse.

Søndag bestemte jeg meg for å sove lenge. Sikkert derfor jeg våknet klokka syv. Dagen ble bare brukt til kos. Vi oppdaterte oss på Stjernekamp og slappet av. På kvelden fikk vi med oss at Bodø Glimt banket Tromsø. Så dere skjønner at det var ei deilig helg.

Men nå er det mandag igjen… 🥴😃😁

Vesla har kommet hjem med noen kjedelige historier. Det har vært noe knuffing mellom henne og en gutt på skolen, og det har vært noe slenging med leppa. Ikke noe som er av en sånn karakter at det behøves noe tiltak, men nok til at jeg følger med. Det som er verst for Vesla er at hun må forsvare ting hun ikke skulle trengt å forsvare seg mot. Ting fra bloggen min som ikke et barn i utgangspunktet ville bry seg så mye om, og heller ikke ville sette seg ned å lese. Sannsynligvis er det nok noen voksne som har snakket sammen, og så har håpefulle overhørt samtalen, og brukt dette i en situasjon med Vesla. Åpenbart er det også at barnet har blandet inn noen historier som ikke har stått på bloggen, og slik fått ut noe som ikke har sammenheng med virkeligheten. Barn gjør det, de klarer kanskje ikke å skjønne hva de hører, og drar slutninger ut fra sin begrensede evne til å forstå hva de hører. Det må vi voksne ta ansvar for.

Nå er det slik at Vesla ikke brydde seg så mye, og nærmest bare nevnte det i en bisetning, men jeg stoppet opp og ville ha full rapport. Det fikk jeg jo, men hun ville ikke ta dette opp fordi hun ikke ville jeg skulle bli lei meg. Vi snakket lenge om at det ikke er noen greie for meg å slutte å blogge dersom hun synes dette er slitsomt. Om hun kjenner at det ikke er bekvemt. Jeg vil ikke bli lei meg av den grunn. Det viktigste er at hun har det greit. Bloggen er ikke viktigere enn henne, og jeg velger henne foran alt hvis det skulle bli greia.

Vesla er ganske reflektert, og hun delte sine tanker om dette. Hun ville ikke jeg skulle slutte å blogge. Hun sa rett ut at hun ikke ville jeg skulle slutte, hun synes det er gøy å ha en blogg om seg selv. Gjennom den tiden jeg har blogget, har hun og jeg hatt en diskusjon om ett innlegg som jeg synes var viktig, men hun syntes det var kjempe dumt. Jeg la det ut, men hun ba meg om å låse det slik at bare de som ber om kode kan få lese det i ettertid. Det gjorde jeg jo da..

Det er helt ok at voksne eller unge voksne skal ha en mening om min person, vi bor tross alt på en liten plass hvor de fleste kjenner de fleste. Det som ikke er like greit, er å kanalisere meninger og synsinger til Vesla vedrørende blogg innlegg eller min person. Hun kan aldri rettferdiggjøre det jeg skriver eller gjør. Det kan bare jeg.

Kom heller til meg! Vi kan ta en kaffe, og snakke om det som måtte være uklart eller som dere er uenige med meg i. Ingen problemer. Jeg har to ører og en munn, det betyr at jeg lover å lytte mer enn jeg prater hvis det er viktig. Kaffen er klar på noen minutter, og døra er åpen for alle. Velkommen skal du/dere være. Bare ikke bland ungene inn i det, det er ikke særlig voksent gjort..

 

 

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Da jeg studerte jus, sa en av våre professorer at man kjenner ikke noens rette personlighet før man har arvet eller skiller seg fra dem, og det tror jeg sannelig han har rett i. Det er ingenting som skaper så mye ufred og bitterhet som skilsmisse og et arveoppgjør. Mammaen min har sagt at hvis vi barna begynner å krangle når våre foreldre går bort, skal hun gå igjen og plage vettet av oss. Vi får ikke lov å krangle om materielle ting i henhold til henne. Forsåvidt en meget klok dame.

Tilbake til min professor.. Vi gikk gjennom arveloven, og jeg skjønte hvorfor arv ofte fører til bitterhet og strid. I de moderne familiekonstellasjonene, har ofte begge parter vært gift flere ganger før de går bort. Det er ikke lengre noe spesielt med mine, dine og våre barn. Inn i ekteskap nummer to, har kanskje en part med seg vesentlig mer midler enn den andre, og kanskje også mer forsørgerbyrde med seg inn enn den endre. Det er ikke alle som velger å gifte seg, men velger å bli sameiere. Tro meg, dette er himla kompliserte greier.

Da jeg giftet meg, hadde jeg særeie. Det var fordi jeg hadde barn og forsørgerbyrde som jeg følte veldig behov for å sikre. Min mann og meg, hadde gjensidig livsforsikring for å sikre at vi skulle kunne sitte med huset dersom en av oss skulle falle fra. Vi hadde i fredstid blitt enige om hva som skulle skje dersom vi brøt ut av ekteskapet eller en skulle falle fra. Det var bra, for da vi ble skilt var det nok å krangle om utenom økonomi.

Jeg leste en liten epistel om en familie som skulle fordele arv etter foreldre der resultatet var full splid i familien etterpå. Flere familie medlemmer snakket ikke sammen i hele tatt, og saken endte til slutt i retten, der det ble gjort en fordeling til de etterlatte. For meg synes det så trist at man skal krangle om penger og verdier når man egentlig skulle brukt tiden på å sørge sammen.

Da vi ble skilt forløp fordelingen av eiendeler seg ganske greit når det kom til de store tingene, men da vi satt på kjøkkenet og fordelte utstyr, klikket jeg over ei ildfast form. EI ILDFAST FORM TIL NOEN HUNDRELAPPER!! Det er helt teit å tenke over i dag, men for meg tror jeg at den ildfast forma egentlig representerte all frustrasjon og forbannelse jeg følte, ikke nødvendigvis gjenstanden i seg selv. Sånn tror jeg nok det er mange som føler i et arveoppgjør. Det er ikke nødvendigvis tingene man krangler om, men masse sorg og tunge prosesser som gjør at man fremstår som labil. Det er bare så utrolig trist når slikt får sette seg, og ender opp i langvarige familiekonflikter.

Jeg anbefaler alle å snakke med en advokat om testamente og vurdering av familiesituasjonen og hva som er best for dere om man flytter sammen eller gifter seg. Klart det er lite lystbetont å diskutere hva som skal skje hvis en i forholdet dør, eller dersom forholdet ryker, det skjønner jeg. Krisemaksimering er vel ikke det man har mest lyst til. Men det er lettere å gjøre avtaler i fredstid, og et testamente kan hindre store uenigheter for de etterlatte.

Heldige er mine barn.. De trenger ikke bekymre seg. De blir gjeldsarvinger, for jeg skal leve alt jeg kan og bruke hver krone på fest og fjas når jeg blir gammel..

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

 

Jeg har jo fått endel forsøk på svindel via mail og sms. Det har vært såpass åpenbart at jeg ikke har vært i nærheten av å gå i baret heldigvis. Så ble jeg kontaktet av mange “merkelige og ukjente” profiler på instagram. Jeg snakket høflig med alle, men noen var litt av det mer lugubre sorten. Til slutt så jeg meg nødt å blokke noen av dem. I utgangspunktet tror jeg ikke på å blokke mennesker, men heller løse ting med ord. Vise respekt for å få respekt.

Så kom det en epost fra Apple om at noen hadde forsøk å hacke Appel-kontoen min. Det var forsåvidt litt bekymringsfullt, men de ville ha meg til å gå inn på en link i eposten og endre mine personlige passord, fordi kontoen var stengt av sikkerhets hensyn. Jeg sjekket heldigvis, men kontoen var overhode ikke stengt. Jeg hadde nok ikke brydd meg så mye om det hadde det ikke vært for to andre varsel som kom inn rett etterpå.

På to nettsteder hadde noen bedt om å få skifte passord på kontoen min. Dette er to nettsteder som jeg bruker privat, og da ble jeg litt mer skeptisk. Ved å tilegne seg tilgang til disse stedene vil man ikke kunne tilegne seg økonomisk gevinst, men uvedkommende kan utgi seg for å være meg. Det er nesten litt ekkelt.

Eneste grunnen for å gjøre noe slikt er jo fordi noen ønsker tilgang til å utgi seg for å være meg, og da er det neppe et hyggelig motiv som ligger bak. Det kjennes ikke noe bra ut. Det å vite at noen forsøker dette. Resultatet er to trinns autorisasjon på de sidene det går an. En dyd av nødvendighet når man opplever forsøk på å bli hacket.

Det er jo en rimelig feig måte å fortelle at man ikke er enig med meg, eller misliker meg. Jeg tenker at om noen har gjort dette for å være moro, så var det ikke det. Det ga meg masse ekstra arbeid med å endre passord overalt, og det syntes jeg ikke var gøy i hele tatt.🙄🙄🙄

 

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

I går ble Bodø tildelt æren av å få være Europeisk kulturhovedstad i 2024. Det blir en fantastisk mulighet for byen, regionen, landsdelen og Norge. Europeisk kulturhovedstad ble etablert etter et initiativ fra den greske kulturministeren Melina Mercouri i et møte den 13. juni 1985 blant EU’s  kulturministerere, og er et tiltak for å skape samhandling og mangfold mellom nasjonene. Bodø er den første europeiske kulturhovedstaden nord for polarsirkelen, og det er en fantastisk mulighet for å promotere hele landsdelen for resten av verden.

Da det ble kjent at Bodø ville søke, gikk kulturminister Trine Skei Grande ut og frarådet Bodø å søke. Med dette økte hun Trondheims muligheter til å bli kulturhovedstad. For de jobbet også med en søknad til dette. Jeg skal ikke hevde at det var motivet hennes for å avslå, men jeg tenker nå mitt.. For dama avslo søknaden før den ble sendt.

Det må ha falt henne tungt for brystet da Bodø likevel valgte å søke uten hennes velsignelse. Så er vi så forbanna uforskammet og får det! Bodø skal settes på kartet, stikk i strid med Grandes anbefalinger. Juhuuu! We did it! Vi skal bli Europeisk kulturhovedstad 2024, og dette kommer til å komme hele landsdelen tilgode.

Fy fader! Det var deilig.

Skei Grande vet likevel å helle malurt i begeret. Like etter uttalte hun jf. en artikkel i NRK:

 -Hele landsdelen må være på lag, sa Trine Skei Grande onsdag om å bruke 100 millioner statlige kroner på Bodø som europeisk kulturhovedstad.

– Vi må se på denne bevilgningen i en større sammenheng og prioritere opp mot andre prosjekter i Nord-Norge, fortsatte kulturministeren.

Jeg trodde nesten ikke det jeg leste. Vi skal altså ikke få disse midlene sånn uten videre. Hva skjedde her nå? Prislappen for moroa kommer på 300 millioner, det det var budsjettert med at 100 mill skulle komme fra staten, 100 mill fra kommunen og 100 mill fra næringslivet. Så finner kulturministeren i Norge ut at det ikke er sikkert de kan støtte dette, fordi det må skje i form av et spleiselag i Nord-Norge, og alle må være enige om det.  Hallo! Vi snakker kulturhovedstad her!! Skei Grande, nå må du skjerpe deg!

Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys tar dette opp i et innlegg i Avisa Nordland.

-Ærlig talt, Skei Grande. Finnes det ingen grenser for smålighet? Den gang Bergen ble kulturhovedstad i 2000 og senere Stavanger i 2008, var det ingen som rykket ut og forlangte at det statlige bidraget skal tas fra andre prosjekter på Vestlandet?

Men for Nord-Norge gjelder det visst andre regler. For dette er en logikk fra en norsk statsråd som vi ikke har hørt før.

Jeg lurer på om Skei Grande vet at Norge strekker seg endel mil nordover fra Trondheim, og at hun faktisk er minister for oss som bor her også? Hun setter prosjekter nord for Trondheim opp mot hverandre og spiller et spill som er en trassig tenårings jente verdig. Splitt og hersk! Er det mulig fra en statsråd? Har hun INGEN politiske rådgivere som kan fortelle henne at hun er skikkelig på kollisjonskurs med hele Nord-Norge? Stavanger fikk støtten før de søkte, men Bodø er visst ikke viktig nok.

Takk og pris så er næringslivet til stede. Sparebanken Nord-Norge bevilget 50 millioner umiddelbart, Noe sier meg at vi skal lage den beste Kulturhovedstaden Norge kan frembringe, og vi kommer ikke til å takke Skei Grande med en eneste takketale!

Takk skal du faen meg ha Skei Grande! Håper ikke du får en jævla stemme fra Nord-Norge ved neste valg!!!😡😡😡

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Jeg har ikke hatt lyst å blogge de siste dagene. Det har vært så mye som har opptatt hodet mitt, og da er det vanskelig å tenke så klart at jeg får formulert det jeg ønsker å formidle.

Jeg kjenner veldig på at jeg savner så inderlig. Når jeg savner noen sånn, synes jeg det er vanskelig å finne roen til å slappe av. Det har vært opp med pc’n og ned med pc’n, opp med pc’n og ned med den igjen. Ikke et ord med mening har blitt skrevet. Vesla har vært premie barn disse dagene, og det er bra, for jeg har så lite tålmodighet når jeg har det sånn. Jeg har det ikke sånn over tid heldigvis, og det bare 30 dager til jeg ser han igjen. ❤️

Etter drilløvelsen i dag måtte jeg bli med å se når hun tok en backflip, og jeg skulle ønske det var meg som har så sterk i kroppen, men tenker det toget er gått 🥴

Frekke ungen lurte på om ikke jeg også kunne prøve, det var visst nok veldig gøy. Jeg lurer seriøst på om den ungen ønsker livet av meg? Skulle jeg gjort det samme ville nok ikke det sett like grasiøst ut. Tyngdekraften sammen med manglende kroppsbeherskelse ville nok gitt meg et rimelig hardt møte med moder jord.

Godt å få litt kvalitetstid med Vesla når jeg er så ufokusert. Det var er snill stund ute i en deilig høst-kveld.

 

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

 

Nå er jo ikke spøkelser det som skremmer Vesla mest, for da hun var liten elsket hun å se på Casper, the friendly Ghost, så de er ikke så farlige. Men hun har sammenlignet folk med spøkelser før også, og da var jeg mer glad for at ingen overhørte min lille fritt talende datter.

Hun har dristet seg til å se noen klipp på YouTube med noe litt heftigere kaliber enn Casper, og resultatet er at det ikke er så veldig fristende å ligge alene på rommet sitt. Jeg vet jeg gjorde det samme.. Snek meg til å se litt grøsser uten lov og ble vettskremt, så jeg sympatiserer faktisk litt med henne. Men jeg sympatiserer mer med meg selv, for det er jeg som må sove med den lille sprelle-dukka i senga sammen med meg. Noe som resulterer i svært dårlig søvn..

Så god tirsdag til alle som har sovet godt uten å bli sparket og slått av en sovende 11 åring med altfor lange armer og bein!

 

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

Som voksen tilbringer man gjerne masse tid på jobb. I så fall det meste av den tiden man er våken. Eller.. Våken og våken fru Blom, i så fall med øynene åpne. Jeg har et behov for å vise dere mitt hjem nummer 2. Kontoret som er designet av M’TV,i klassiske farger med et tidløst design. Fargene strekker seg til hvit, grå og svart, men det har et hjemmekoselig preg. La meg guide dere rundt i mitt rike..

 

 

Siden jeg er under administrasjon, kan jeg by på kalorifattige rett i koppen supper eller en mellombar. Som dere kan beskue her, er jeg nok avslørt som skap-cola-uten-sukker-holiker. Jeg skryter av hvor flink jeg er å holde meg unna, men her er sannheten synlig for alle. Jeg elsker cola uten sukker..

I tillegg kan dere se gaven fra min medarbeider, the swear jar! De påstår at jeg skylder en månedslønn oppi der, men så ille kan det ikke være? Sist men ikke minst, duftlys. Jeg elsker det! De brenner jeg hjemme også. Da er det ikke så nøye om jeg forsover meg og ikke rekker en dusj om morgenen. Da tar jeg bare et stearinlys og bruker det som deo-stick! Går så bra så

 

 

Når jeg ikke bruker lysene som deo stick, har jeg de i en telys-holder som de rundt meg hevder er julepynt, men hva vet vel de om stil og profil? M’TV vet å anbefale tilbehør til kontoret.

 

Siden kontoret stort sett er innredet i sort, grått og hvitt, anbefalte M’TV å freshe opp lokalene med litt farger. Det er innlysende for meg at gul er en frisk farge til det tradisjonelle, så å slenge noen post it blokker gjorde rommet straks mer innbydende. Snusboksen er lagt der fordi fargen på boksen går ton-i-ton med post it lappene.

Når vi har beskuet detaljene på nært hold, er det greit å ta et steg tilbake å betrakte det hele på avstand. Legg da merke til den lille frekke detaljen med post it lappen på gulvet. Nettopp slike detaljer fra M’TV er med på å skalpe et godt helhetsinntrykk, og kontoret bærer prek av å være gjennomført på stil.

Helt klart at slike detaljer er med på å styrke den kvaliteten i designet fra M’TV.  Hvem designfirma M’TV er?

Elementært min kjære Whatson. Det er mamma’n til Vesla. Velkommen til Komplett Kaos AS. (PS! Jeg bruker selvsagt ikke duftlysene som deo-stick)

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.

 

I dag skulle vi endelig få fikset det etterlengtede passet til den lille London-fareren min. Jeg fant frem fødselsattest og gammelt pass i går, så alt var på plass. Pappen hadde scannet inn bekreftelse med kopi av legitimasjon, og dette bar sirlig stemplet fra politiet der han bor. Tjo hei, nesten utrolig at jeg hadde alt på plass i god tid, men miraklenes tid er ennå ikke forbi tydeligvis.

Da vi kom til politiet var Vesla storfornøyd med at det bare var vi som ventet. Vi var nummer én!

Sist gang var det mange før oss, og det tok litt tid før vi var ferdige. Vel inne var ikke dokumentene fra pappaen korrekte, og kunne ikke godtas. Det var ikke fritt for at mamma’n til Vesla ble en anelse stressa og tenkte at der røyk turen vår, men det var ikke så dramatisk. Pappa’n måtte bare får de sendt fra politiet, til politiet. Dette for å få bekreftet at de var ekte. Litt for mange som prøver på tusk og juks, så da må de være strenge på sånt. Passet ble likevel gjort klart sånn at når dette blir sendt inn fra pappaen, blir passet satt i bestilling.

Det vil si, London here we come!!!

Det var ei lita dukke som gledet seg veldig, og syns det var gøy med en tur på politistasjonen.

Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.