Måned: juni 2019

“Mamma, e æ tjukk?”

Jeg kikket bort på på den relativt slanke 11 åringen min, og måtte bare spørre om hun trodde hun kunne være det. Nei, hun gjorde vel egentlig ikke det, men hun lurte på når man ble tykk og hvorfor noen ville være tykke? Rundt henne har det alltid vært fokus på at hun må spise relativt fornuftig når hun spiser, fordi hun har vært små-spist og hatt litt mat aversjon i perioder. Siste året er det blitt mye bedre, og hun nærmer seg fin progresjon på vekta.

Hos oss er det en todelt problemstilling. Noen er overvektige, noen undervektige og noen innenfor normalen. Maten skal tilpasses næringsinnhold til de enkelte. Jeg vil jo gjerne ha maten så kalorifattig som mulig, men Vesla må ha mer av det sunne fettet. Maten skal smake godt, og tilpasses energinivået til de som spiser. Dette er vel og merke ønskedrømmen! Nekter ikke for at det er dager med grandis, pølse i brød og karbis på brød for det er dager tiden rett og slett ikke strekker til til mer enn det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men nettopp fordi jeg har den søte urokråka mi i hus, har det vært viktig å fokusere på at vi skal spise til alle måltidene, og at det er næringsinnhold i det vi får i oss. Derfor er jeg satt under administrasjon og ikke slanking. Jeg vil ikke at hun skal ha noen uvettig holdninger overført fra meg.

Bekymret for at dette kom i kjølvann av at jeg er satt under administrasjon, hadde jeg et behov for å snakke litt mer med henne om dette. Jeg grunnet litt på hvordan jeg skulle fortelle henne at det å være tykk ikke har noe å si for verdien i mennesket, men det er en helsegevinst å ikke være overvektig. Jeg pratet nå rolig, og forklarte på en god måte syns jeg, og måtte til slutt spørre om hun forstod hva jeg mente.

“Mamma, sjøl om du e litt.. ja, ka ska æ si? Fluffy? Så syns jo æ du e den perfekte mammaen for mæ!”

Fluffy altså?! Makan til pøbel!

I lys av dette ble jeg litt spent på om hvordan hun forholdt seg til vekta, og jeg spurte henne om hun viste hvor høy hun er. Jada, hun er 156 cm. Så spurte jeg om hun visste hvor mye hun veier, men det hadde hun ingen anelse på. Hos oss står ikke badevekta fremme, fordi jeg tenker at det er ikke noe hun trenger å bekymre seg for. Det er mamma’n og velstands-magen som trenger å ha fokus på.

Jeg bestemte meg for å veie henne, for det er sikkert mer enn et år siden sist, og ble litt interessert i hvor det ligger an med KMI på henne. Min er hinsides, men under bearbeiding 😉

Jeg sjekket først via nettsiden det sunnframtid.no, deretter en random KMI-kalkulator jeg fant på nettet. På den første fikk jeg at hun har alvorlig fedme, og på den andre er hun innenfor sunn normalvekt. Er det mulig?! Jeg håper de som benytter disse kalkulatorene til annet enn til å gi en pekepinn, utviser kildekritikk. For det er jo helt sykt at med samme data kan de gi så totalt forskjellig resultat. Skummelt for de som har et problem på disse områdene ikke minst. Tenk hvis det er noen som stoler blindt på sånt? Har sendt inn en melding til nettstedet, for det må jo ligge en bug i systemet. Og alle kan si hva de vil, men denne jenta er sunn, og sliter ikke med alvorlig fedme.

Vi bryr oss ikke så mye om kropp, bare at vi er sunne og friske 🙂

Nå har jeg vært under administrasjon i snart fire uker. De tre første gikk så det suste, men nå er det DEN tiden i måneden, og jeg vil ha noe digg. Jeg har lyst på donuts, sjokolade, potetgull, og lakris-is.. Det er helt grusomt å dra å handle når det er sånn. Det holdt hardt i kveld, men jeg kom hjem med ekstra grønnsaker og ikke noe annet.

Jeg er begynt å bruke Fitbit-appen, og registrerer hvor mange kalorier jeg stapper inn. Problemet er at jeg begynner å bli lei av å spise så ofte. Skal jeg spise 5-7 måltider går det himla mye tid bort til å planlegge hva jeg skal få i meg. Det er så kjedelig. Selve matlagingen er også kjedelig..

Vesla er ikke satt under administrasjon. Hun er helt perfekt som hun er. Hun er også en av årsakene til at jeg ikke driver slanking, men heller kontrollerer kostholdet. I dag skulle jeg lage meg laks i folie. Der er faktisk utrolig godt. Bruker masse grønnsaker, dill og kryddersmør. De andre skulle spise noe svinekjøtt. Jeg liker ikke svinekjøtt, så det var ikke noe offer for meg. Da Vesla så laksen gjorde hun helomvending. Hun ville ikke ha kjøtt. Hun ville ha laks og grønnsaker! Herlig når ungen faktisk liker sunn mat bedre en junk!  Så da laget vi hver vår folie pakke, stod på kjøkkenet og skravlet om hva vi har gjort i dag. Det ble jo en utrolig hyggelig stund med matlaging.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men jeg er lei av å være under administrasjon. Ikke hadde jeg gått ned mer enn 200 gram, men det er vel ikke annet å forvente etter ei deilig og lat helg…

Det ble et aldri så lite herremåltid for Vesla og mamma’n..

Jobben min gir meg mulighet til å reise rundt på museene våre. Jeg har lenge tenkt å blogge litt fra de mange fine plassen vi har i Salten, og nå skal jeg bruke litt tid på Hamarøy. I vår tok vi i avdelingen turen dit noen dager. Der bodde vi på Hamarøy Bygdetun, og jobbet nede på Hamsunsenteret på dagen.

Handelstedet Breidablikk er så koselig. Jeg sover aldri så godt som når jeg er der.

foto: Ernst Furuhatt

Selve arbeidsdagen ble avholdt på Hamsunsenteret. Der var det satt opp fasiliteter til internjobbing og workshop. En mulighet som kanskje ikke så mange har tenkt på, er at man kan legge sosiale turer, workshopper, eller generelt firmaturer til Hamsunsenteret. Der kan de sy sammen konferansepakker full-spekket med spennende kulturopplevelser, lokal mat og formidling, på forespørsel vel og merke.

Hamsunsenteret er omtalt som En loddrett frekkhet midt i landskapet, og er et studie for arkitekter og arkitektstudenter.

Foto: Ernst Furuhatt

Hamsunsenteret er et nasjonalt museum som formidler Knut Hamsuns forfatterskap. Mens vi var der fikk vi være med på en vernisassje over samisk kunst, og en høytlesning-konsert fra romanen Sult, akkompagnert av stemningsfull elektronika. Det siste skal ha premiere på festspillene i Harstad 29. juni, og formidles på Hamsunsenteret i sommer. Det var en helt fantastisk opplevelse å få se våre dyktige kolleger i aksjon. Skal ikke nekte for at jeg er stolt over det arbeidet de leverte selv om dette var første totalgjennomgang. Det var utrolig.

Maten spiste vi på Kafé Sult. Herlighet for en kulinarisk opplevelse. Det var bare å nyte til fulle. Vi fikk Edvardas vaffel med røkt røye, pepperrot krem og reddiker. Det er så godt. På kvelden fikk vi Alfreds’ bacalao. Til den fikk vi en nydelig rødvin. Lunsj dagen etterpå var Benonis Favoritt fiskekake. Alt smakte fortreffelig.

Foto: Hamsunseteret

På ettermiddagen tok vi turen til Knut Hamsuns Barndomshjem. En nydelig perle av en liten gård.

Det var ikke begynt å bli grønt ennå, men fremdeles like idyllisk.

Nedenfor Barndomshjemmet er det en statue av Knut Hamsun.

Etter å ha besøkt anleggene våre på Hamarøy var det tid for litt generell sightseeing siden noen av kollegene ikke hadde vært så mye på Hamarøy. Vi var å så stemningsfulle Tranøy Fyr, Lofotveggen, og det mest fantastiske av alt: Et busskur med bøker. Jeg simpelthen elsker det! Tenk at det har fått stå i fred. Det er bare magisk.

Selfie-time!

Tranøy Fyr og utsikt mot Lofotveggen

Busskur med lesestoff for de som venter.

Det er så avslappet på Hamarøy. Vennligheten og gjestfriheten på stedet, gjør at man trives der fra første stund. Naturen innbyr til turer og fiske. Dersom du ikke har lagt ferieplaner, eller egentlig har planlagt å kjøre forbi i sommer, anbefaler jeg å heller ta en lengre stopp her. Det er aktiviteter på anleggene gjennom hele sommeren, så en langhelg her vil gi energi til hjerne, hjerte og kroppen forøvrig.

Nå har altså mamma’n til Vesla funnet noe morsomt. Vindus-shopping på nett! Vet ikke hvor smart det er for lommeboka i lengden,  men nå har jeg altså laget meg en ønskeliste over hva jeg har lyst på. Problemet er jo bare at det verken er jul eller bursdag, og jeg har kul på klesskapet allerede. Men er man satt under administrasjon, må man jo ha lov å ønske seg noe nytt treningstøy!!

Problemet er jo at jeg har nada kontroll på hva jeg holder på med. Det er ikke noe nytt når det gjelder meg og software. Ikke at jeg er komplett udugelig, men jeg er ikke noen Einstein heller. Vel, det får bli som det blir. Jeg blogger og gir egentlig litt pokker i statistikker og reklame.. Det er liksom ikke det som opptar meg mest.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vesla har egentlig alltid vært en grei unge. Hun bærer definitivt preg av å vokse opp i et hus der hun er det eneste barnet, men har egentlig ikke vært spesielt sta og egen. Før i år.. Det var litt merkelig når hun plutselig begynte å vise tenner. Kjefte og krangle, høyt og intens. Det merkes utrolig godt når et relativt rolig barn setter inn ekstragearet når det gjeller trass. Jeg vet jo at alle unger trenger å løsrive seg fra foreldrene på forskjellige måter mens de vokser opp, men come on!!!

Jeg fordrar ikke roping. Faktisk så blir jeg eitrende forbanna hvis jeg tar meg i å heve stemmen. Det er så unødvendig. Hele situasjonen eskalerer bestandig, og det ender med en real krangel der det trampes i trappa og smelles i dørene. Etter jul fant jeg ut at ting begynte å komme ut av kontroll hjemme. Det ble stadig mer roping. Nå er jeg jo en garvet mamma. så jeg skjønte jo at endringene måtte komme fra meg for at det skulle smitte over på barnet. Jeg måtte ty til enkle teknikker. Puste med magen! Telle til ti! Tenke på hvorfor jeg sa nei, var det fordi jeg hadde en dårlig dag eller fordi det var grunn til å si nei. Hente frem pedagogen i meg. Sette meg ned å snakke. Ikke avbryte med mindre samtalen tok urimelige vendinger. Passe på språket! Trekke meg ut av situasjoner som begynte å eskalere, og ta en timeout til jeg var klar til å håndtere situasjonen rolig og fornuftig igjen.

Masse selvsagter, men ikke så enkelt når det står på som verst. Men du, som det funker! Roen har atter begynt å senke seg i huset.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vesla er ei rot-høne. Arvelig belastet fra mamma’n sin. Hun har blant annet hatt ansvar for å rydde rommet og bære klærne sine opp i skapet når de er vasket. Jeg har registrert at det ikke har vært strømlinjeformet etter mine krav, men akseptabelt. Det vil si det har vært akseptabelt helt til jeg skulle inn å leite etter noe i helga. O’ hoi! Glemt var all pedagogikk og sunn fornuft. “Du ska føtell mæ! Ka i hærrens navn e det her for en svinesti?” Det var så det frådet rundt munnen på meg. Skitne klær, matbokser med rester, søppel, rester etter slim-produksjon! Jeg mistet fullstendig fatningen. Jeg raste til Vesla, som selvsagt stod der med tårevåte øyne. “Mamma, æ klar ikke å rydd alt. Det blei bare mer og mer rotat!”

Jeg kjente jeg fikk skrekkelig dårlig samvittighet. Først for at jeg hadde ropt og kjeftet på jenta som stod der, fullstendig klar over at dette var blitt feil, så fordi jeg ikke hadde fulgt dette bedre opp på et tidligere tidspunkt. Jeg tok til vett og spurte rolig om hun ville ha hjelp, for jeg skjønte godt at det hadde blitt litt mye.Da lyste hun opp og utbrøt lettet at “Nu skal det bli bra med ei ordning her inne!”

I tre dager har vi ryddet litt hver dag. Kastet og vasket. Pakket bort og fått kontrollen tilbake. Det som slo meg opp i det hele var at nå som vi i utgangspunktet hadde funnet roen i huset igjen, var det bare et sinneutbrudd fra meg og jenta ble veldig spak. Det var tydelig at hun var ubekvem utover det å ha dårlig samvittighet for å ha ryddet og vasket med harelabb. Det er ikke sånn barndom jeg vil at hun skal huske. Jeg vil at hun skal få med seg minnene om at jeg kan være streng, bestemt, men rettferdig. Også vil jeg huskes for at jeg var en mamma som klarte å hodle roen selv om ting buttet i mot..

Livets lære

Barn som er vant til spydigheter lærer å bli usikre.
Barn som er vant til kritikk lærer seg å fordømme.
Barn som er vant til mistillit lærer å fare med fusk
Barn som er vant til hengivenhet lærer å bli glad i andre.
Bare som er vant til oppmuntring lærer å vise tillit.
Barn som et vant til oppriktighet lærer å skjelne sannhet fra løgn.
Barn som er vant til ros lærer å påskjønne andre.
Barn som er vant til hjelpsomhet lærer å vise omtanke.
Barn som er vant til lesning lærer seg å tenke.
Barn som er vant til tålmodighet lærer å vise forståelse.
Barn som er vant til lykke vil finne kjærlighet og skjønnhet.

Med dette ønsker jeg alle sammen en fantastisk dag, og husk våre små trenger ikke sinne, kritikk og kjeft for å ta de rette men kjedelige valgene. De trenger støtte, hjelp og oppmuntring fra de personene de er aller mest glad i. Nemlig de nærmeste omsorgpersonene sine. ❤️❤️❤️

Reklame | https://www.sportamore.no

Molo//Salomon//Houdini//Daily Sports//Gococo//Nike//Puma

“Dersom du ikke er lykkelig i kraft av deg selv, kan du ikke bli lykkelig med noen andre.”

Det har jeg faktisk funnet ut helt alene. Da jeg første gang tenkte dette, var jeg helt bestemt på at sånn måtte det være. Nå er jeg ikke så sikker lengre. Stadig vekk hører jeg utsagn om at noen aldri har følt seg så lykkelig, som etter at de fant sin livs-partner. Er det sånn at når to lykkelige mennesker møtes så blir de dobbelt så lykkelige? Det er jo et kjent sitat at det eneste som blir mer av når det deles er kjærligheten, men jeg er nå ikke så sikker. Det kommer vel helt an på hvem du deler kjærligheten med?

Jeg har vært lykkelig det meste av tiden jeg har levd, men kanskje lykkeligst når jeg har lykkes med noe jeg har jobbet hardt for, eller når ungene har oppnådd noe de har jobbet hardt for. En kjæreste er ikke det som har definert lykken for meg. Selvsagt har det vært fint å være gift og ha samboer og kjæreste, men det har ikke vært selve lykken.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Egentlig skulle jeg ønske at jeg også fant lykken gjennom et annet menneske. Men jeg synes det høres veldig skjørt ut å være lykkelig i kraft av et annet menneske. Hva om det menneske blir bort av en grunn? Blir man da ikke lykkelig før man finner en ny lykke..?

Nei, tenker jeg har det best når jeg er min egen lykkes smed..

Vesla er yngst av seks søsken. Fem av de er mine, og hun har ei søster som jeg hevder jeg har litt aksjer i. Da vesla ble født, var storesøstrene 16, 13 og 9 år, og storebrødrene 15 og 11 år. Solid attpåklatt med andre ord!

Jeg ble mormor da jeg var 39, og Vesla ble tante da hun var 3 år. Jeg ville ikke bli mormor som 39 åring. Ikke for at jeg ikke ville bli mormor, jeg ville bare ikke kalles for mormor. Jeg forgudet min lille datterdatter lenge før hun ble født, men jeg var ikke klar for å kalles for mormor eller bestemor. Min mamma er jo mormor. Alle sier mormor til henne. Så jeg ble mimmi. Det kjentes mye bedre. Men for utenforstående er det jo noe kaotisk. Mimmi-ungen har mormor, farmor, mor og mimmi. Hun har beste, far, bestefar og morfar. Jaja.. høyt elsket er hun i alle fall.

Nå som Mimmi-ungen flytta hit og begynte på skolen, ville jo tante Vesla selvsagt hente henne etter skolen. Hun er jo et høflig pikebarn, så hun presenterte seg med navn og tittel når hun hentet niesen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I går dro vesla, mimmi-ungen og jeg på butikken. Jentene gikk noen skritt foran meg, og sa hei til ei lita jente da de gikk inn. I det de hadde passert utbrøt jenta henrykt til moren sin: ” Mamma, dær e ho nye jenta i klassen, og vet du? Ho som gikk bak e TANTA hennes og ho e bare ELLEVE år!! Tænk at det går an!”

Jeg humret nå litt da jeg gikk inn. Jeg tenker ikke lengre på at det er rart. Vi er vel en brokete forsamling, men vi er familie <3 Og Vesla er 11 år og tante til tre, og noe sier meg at det blir nok flere.

Dette er fra 3 års dagen til Vesla. Hun hadde vært tante i 6 dager allerede. Da hun ble litt større lurte på om hun var voksen siden hun var tante. Jeg forklarte at det var hun ikke. Hun var fortsatt bare ei lita jente. “Det e bra mamma! Æ passe til å vær ei lita jente!” Her ikledd oldefars gamle hatt.. <3

Store-storesøster har tatt familien sin med seg og flyttet. Heldigvis var det ikke enda lengre borte, men i gangavstand fra mamma’n sin. Kan jo ikke akkurat si jeg klager. Nå får jeg se mimmi-ungene mye oftere. Ja, også datter og svigersønn da. De har bodd her 14 dager, og jeg har fått masse tid med de selv om jeg har vært å reist litt.

Jeg dro til Polen noen dager i forbindelse med jobb. Alt første dag hadde Vesla entret huset til storesøster og erklært at hjemme kunne hun ikke være, for der var det bare kaos. Hun måtte være hos storesøster. Vesla er veldig glad i storesøsteren sin. Jeg tror hun representerer stabilitet, trygghet og kos når mamma’n er ute å reiser. Storesøster er en trygg og god rollemodell så barnet var i de beste hender. Likevel måtte jeg jo høre med det vesle pikebarnet hvorfor hun ikke kunne være hjemme.

“Han bror bare sjæfa over mæ og va sur hele tida!”

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vesla satte opp en mine som tydet på at hun hadde ti sorger og ti bedrøvelser å bære på, så det ante meg at det var mer ved historien enn ved første utsagn. Jeg spurte og grov litt mer om hva denne broren hadde utsatt henne for. “Vet du, æ ville gå i gymklærne til skola, så sa han at gymklærne sku ligg i baggen og at æ måtte ta på mæ vanlige klær når æ gikk. Han fatte jo ikke at det e bortkasta tid, da må æ jo skifte hele tida!” Pikebarnet var harm over at storebror kunne driste seg til å ta slike overkjørende regler på henne. “Han trur jo han e voksen!”

Jaaa… Så da rømte hun til søsteren og koste seg der noen dager i stede. Storebroren bare trakk på smilet da jeg snakket med han og så sa han bare enkelt at han bare så på det som en vinn-vinn situasjon, for det vesle gnagsåret plaget noen andre enn han i det  minste.

Så i dag gjorde jeg gjengjeld. Jeg passet de søte små så datter og svigersønn fikk seg en liten bytur uten ungene på slep. Jeg er litt enig det er jo vinn-vinn. Jeg kan hjelpe de mer, får se mimmi-ungene så ofte jeg vil og de kan avhjelpe om jeg trenger det.

Og Vesla kan dra på rømmen….

Kan det bli bedre?

Vesla er heldig som har tre herlige storesøstre som hun forguder over alt i verden.

Jeg skulle kjøpe meg festdrakt til 17.mai, for det har jeg ønsket meg så lenge. Det var det nok mange flere som hadde tenkt, for da jeg kom å skulle kjøpe var det fritt. Det var ingen umiddelbar katastrofe, for jeg hadde da nok av kjoler hjemme.

15.mai tok jeg frem kjolene og begynte å prøve. Gjett om jeg fikk prøve! Den ene etter den andre. Til slutt stod jeg tve-kroket og skogglo. Jeg så ut som ei dårlig stappa pølse eller som Michelin mannens makker. Heldigvis fikk jeg shoppet litt på 16.mai, men jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe. Røykestopp for noen år siden ga noen kilo ekstra, men det var åpenbart kommet noen som mer eller mindre har smøget seg rundt livet på meg. Det er litt vanskelig å forklare hvordan det hendte, men jeg trodde lenge jeg hadde fukt i klesskapet..

Mamma’n til Vesla måtte settes under administrasjon.

Jeg har aldri slanket meg. Bare tanken gir meg kvalme-fornemmelser. Derfor bestemte jeg meg for å IKKE slanke meg, bare være under administrasjon. Passe på at inntaket i munnen harmonerer med aktivitetsnivået. Det er jo enkel matematikk. Hver gang jeg har forbrent 7000 kalorier mer enn jeg har ført i meg, skal jeg ha mistet ca. 1 kg.  D-dagen ble satt til 23. mai. Så måtte jeg jo google litt for å finne ut hvordan jeg skulle gjøre det for at det ble rett for meg. Det var ikke vanskelig å finne ut hva som måtte til.

Bort med sjokkis, potetgull og varm-lunsj, og frem med alternativene. Gå fra 2-3 måltid pr. dag til 5-7. Spise sunt og variert, skippe brød, potet, pasta og ris. Så til det som overrasket meg litt.. Dersom man trener moderat en time har man 500 kalorier å gå på. Det tilsvarer 2 skiver brød med bordsmør og ost, og et glass melk. Det betyr at for meg som blir skrubbsulten av å trene, må det andre ting inn i munnen for at det skal svare seg mht. kalorier. Altså ikke noen hardtrening, bare moderat aktivitets økning i starten.

Jeg bekymret meg for at jeg skulle være nødt til å leve utelukkende på havregryngrøt, men det finnes jo så mye godt å spise som gir masse vitaminer og mineraler. Det hadde jeg ikke trodd. Likevel må jeg bare si at det er utrolig mye dyrere å spise de sunne alternativene. Det er jo litt rart at det er sånn, når man vil at befolkningen skal ha en sunn livsstil for å unngå livsstil sykdommer. Forstå det den som kan..

Rugsprø med cottagechees (mager) og roastbeef, eple og oliven. Måltid som gir ca 230 kalorier og metter.

I tillegg har jeg laget meg mine egne shotter. De var kjempegode, og jeg har tro på min hemmelige ingrediens. Meningen er at de skal gi mer energi, øke forbrenning og styrke immunforsvaret.

Min unge lovende sønn påstod hardnakket at dette bare var sølevann jeg hadde vært ute å hentet…

Denne brant godt i munnen. Var ikke mye morgentrett etter en shot med dette. Det tok flere timer før jeg klarte å blinke etter å ha tatt en om morgenen. Jeg var stiv i blikket, for den var krutt-strerk!

Det beste med det hele er at det er rom for å skeie ut en gang i blant, så lenge det bare blir en gang i blant. Etter tre uker er mamma’n fornøyd. Selv om det har vært feiring av 80 årsdag, med inntak av god mat og alkohol, og dager hvor jeg bare har vært stillesittende, har det forsvunnet 4 kg på tre uker. Men mamma’n til Vesla må nok være under administrasjon ei god stund til før hun når match vekt, så to be continued…