Måned: juni 2019

I dag har jeg vært og fått ytterligere deler for å få fikse min lille nemesis på badet.Siden jeg har handlet hos en enestående forhandler, fikk jeg selvsagt ny del, og denne gangen ble jeg tilbudt å bytte dusjkabinett, UTEN å ha spurt om det. DET er servicen sin det. Jeg sa jeg skulle forsøke å få fikset en siste gang først, for jeg ville bare ha en dusj!

Men min lille nemesis på badet har bestemt seg for å ikke gi seg uten kamp. Mine to fantastiske sønner skulle skifte blandebatteriet, for selv om jeg får byttet i dusjkabinett i helga, trenger vi alle en dusj før den tid.

Guttene gikk inn og begynte forhandlingene ute på badet. Nemesisen var ikke interessert i å gi seg, uansett hvor mye guttene prøvde. Til slutt hentet eldste en bormaskin for nå skulle faenskapet av. Da begynte overgivelsen sakte men sikkert. De plundret ei stund før jeg hørte eldste mann jodle lykkelig ute på badet. «Mamma! Slå på vannet! Slå på vannet! Han gjentok seg selv skrålende fra badet, mens jeg gikk og vred over hendelen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det kom et lite maskulint hvin fra badet, etterfulgt av en jamrende sønn som vrælte at jeg måtte få av vannet igjen! Det sprutet i alle retninger.

Det var vann over hele badet. Det var overhodet ikke blitt bedre. Tvert imot 😂

De to reparatørene demonterte og monterte sammen igjen, men resultatet ble ikke akkurat vellykket. De diskuterte ivrig på badet, og kom til slutt ut i stua for å konsultasjon.

Jeg ytret jo, dum som jeg er, at kanskje de hadde satt det sammen feil. O’hoi! Det var vel ikke akkurat populært. Yngste sønn så strengt på meg og meddelte at dette kunne de, for dette var som lego, bare litt mer avansert. Lego for voksne altså. Jeg forsøkte meg forsiktig med at de da ikke er riktig voksne, men de bare viftet meg vekk.

De satte sammen gamle og nye deler i skjønn forening, uten det store hellet. Så kom de ut av badet og sa de hadde ordnet det sånn høvelig.

Ja, så nå er dusjen på hele tiden så lenge hovedkranen står på. Kan ikke slåes av. Varmen kan ikke reguleres, men er lunkent  permanent. Vel og merke i følge reparatørene. Og sist men ikke minst, hovedkranen MÅ være stengt om vi ikke dusjer. Jammen sa jeg høvelig…

I morgen går dusjkabinettet rett ut! Nok er nok, og jeg trenger en dusj!!!

Det har vært en underholdende kveld for Vesla og meg, mens Pompel og Pilt jobbet på badet, men får jeg ikke fikset dusjen snart, er det lite sannsynlig jeg smiler så mye lengre. For uten vannet, ser jeg hvor avhengige vi faktisk er av det.

I helga ble et familiemedlem syk, og trengte umiddelbar legehjelp. De i huset ringte 113 og 116117 i EN time før de fikk svar.

Når de fikk svar, ble det umiddelbart fart på sakene, lege og ambulanse kom, og det bar rett på sykehuset med innleggelse. Nå vet vi jo ikke hva som var årsaken, og hvorfor de ikke kom gjennom på telefonen, men når minuttene teller..

Vi bor jo oppe i nord, her er det lange avstander, så når minuttene faktisk teller kan det stå om liv for å rekke sykehus. Da bør vi i det minste forvente at vi får svar på telefonen når vi har behov for det. Det skaper jo en falsk trygghet når vi tror at bare vi ringer, får vi svar og hjelp.

Hvis dette hadde vært en sak der det stod om tid, kunne det gått riktig galt. Det gjorde det jo ikke, men en forklaring på dette avviket bør jo komme for at disse menneskene skal kunne føle seg trygge på at om de blir syke så får de hjelp med en gang..

De siste årene har Vesla og jeg bodd alene sammen med brødrene Brothers. Det har vært fint, men guttene er voksne og har sine egne liv. De er stadig mindre hjemme, og dagene blir derfor overlatt til Vesla og meg alene. Vi har det egentlig veldig fint, men også Vesla begynner å trekke mer ut til venner. Nå er jo jeg godt over middels sosialt anlagt, så jeg sitter jo ikke hjemme og grunner over det, men det er av og til litt kjedelig å alltid være alene.

Jeg har hatt en kjæreste i noen år, men det ble brudd i januar. Vesla var veldig fornøyd med han, mammaen også, men det var endel hinder som gjorde at det ikke fungerte så bra i lengden. Jeg var skikkelig förtjust i han, så det å finne noen erstatter har liksom ikke vært så fristende eller et tema så langt.

Go’jenta og jeg lå henslengt i sofaen og pratet om løst og fast. Litt hit og litt dit. Uten egentlig å ha noe mål og mening med samtalen. “Mamma! Du må ha en kjæreste!” Jeg så på henne med en frenetisk øyenbryns-dans og lurte på hvorfor det. “Du e aleina bestandig!” Jeg parerte med at jeg liker mitt eget selskap, så det går helt fint. Og jeg dro frem at man ikke kan være lykkelig sammen med andre før man klarer å være lykkelig med seg selv, og masse andre floksler.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Men hver gang vi fær noen plass treff vi familia med mammaer og pappaer, men vi e aleina!” Jeg forklarte at det ikke nødvendigvis betyr at de som er i en familie har det så mye bedre enn oss, og at vi to tross alt også er en familie og gjør masse hyggelige ting sammen. Hun var jo enig i det. “Men æ syns vi åsså kunne hadd en mann!” Jasså, så det kunne vi?

Da Vesla var i seng satt jeg og tenkte på om jeg var klar for å begynne å treffe noen igjen. Klart det er hyggelig å være to sykker sammen på typiske ting der man er par, men jeg tror ikke jeg har lyst på noe mer. Jeg tror det er for mye igjen under overflaten fra han som brukte å være der, og vet ikke om jeg er klar til å gi slipp.

En venninne av meg var klar i sin tale. “La det gamle ligge, og kom deg opp i salen igjen. Vi har enda masse liv igjen å leve!” Opp i salen igjen? Smart å si til ei som er piss-redd hester og omtrent ikke vet hva en sal er!?

Nei, tror jeg har det fint i vår lille familie som den er!

Jeg har vært med på åtte fødsler. Av disse har jeg hatt hovedrollen i fem av dem. Tre ganger har jeg vært med som moralsk støtte. Det å få egne barn er slitsomt, men det å være tilstede når andre føder er bare så utrolig vakkert faktisk.

Da jeg skulle ha min eldste datter gikk vi på fødsels-forberedende kurs. Først da jeg kom på kurset ble jeg nervøs. Ikke bare for fødselen, men det gikk opp for meg at jeg skulle være ansvarlig for et lite menneske som var total avhengig av meg. Jeg skulle sørge for at den lille spiren som vokste i magen fikk et trygt og godt liv med masse varme og kjærlighet. Kom vi til å fikse det ansvaret det er å bli foreldre? Jordmoren forsikret oss om at vi var utstyrt med en god dose sunt bondevett, så det skulle nok gå bra 😊

Tidligere den dagen det braket løs, kom en nybakt venninne innom. “Blir det jævlig?” spurte jeg noe engstelig. Hun bekreftet at det var vondt, men at kvinner gjennom tidene hadde født før meg og det gikk oftest bra. Så sa hun enkelt at for hver ri fikk jeg mobilisere hodet til at neste ri skulle bli hardere, så det var ingen grunn til å synes synd på seg selv. Det gikk helt som etter skoleboka, men jeg hadde hele tiden fokus på at det skulle bli verre med neste. Fødselen gikk bra, men ja, det var vondt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter fem egne fødsler som alle har vært forskjellige, og har gått bra, føler jeg jo at jeg har en viss kompetanse på området. Jeg har ikke brukt medikamentell behandling, og ikke opplevd spesielt alvorlige komplikasjoner.

Siste fødsel jeg var med som ledsager, var så vakker. Det var natt. Dempet belysning og en rolig stemning på fødestua. Når barnet ble født lå det i fostersekken. Beibien så ut som en marmorstatue når den kom ut. De sier at det er lykkebarn som blir født i fostervanns-posen. Må innrømme at jeg gråt som en unge da jeg kom hjem. Jeg var så rørt over å få den tilliten av foreldrene, slik at de ville jeg skulle være der.

Vi kvinner har det med å fortelle om fødslene våre. I rette fora virker det som om det er om å gjøre å ha hatt den jævligste fødselen. Blod og smerter av en slik art at det er et Guds under at vi overlevde. Stakkars de som ikke har fått barn før, og som må overhøre disse beretningene. De kommer jo til å ha traumer mot å få barn etterpå. Men vi liker å fortelle om det. Fortelle en historie der alt dreide seg om oss. Hvor mye smerte vi tålte. Hvor sterke vi er. Hvor mange hinder vi måtte gjennom. Jo verre, jo bedre historie! Klart det er mange som har dramatiske og kjempe harde fødsler, og ikke alle går bra, det er helt klart. De fleste har likevel normale fødsler. Kroppen vår er konstruert for å takle denne påkjenningen. Vi vet det jo egentlig alle sammen.

Dette er jo definitivt en dame-greie, faktisk ikke så mange menn som skryter av lange, harde fødsler. Naturlig nok 🙂

Mennene føder ikke, men alle har fått den største fisken eller har den største tissen. Hadde det vært en mann som hadde født, hadde barnet vært 10,4 kg og 30 cm mellom øynene når det ble født. For ikke å glemme at beibissen hadde vært minst 1 meter lang og sunget «You’ll never walk alone» så alle på Anfield hadde reist seg med hånda på hjerte og sunget med.

Vår Herre visste hva han gjorde når han la ansvaret for å bære frem, og føde barn til kvinnene. Vi overdriver og er dramatiske, men vi føder små beibier og ikke konfirmanter 😂

Som den vimsa jeg er glemte jeg at det var Sankthans i dag da jeg handlet inn til helga. Vanligvis har vi grillet hjemme og sittet på terrassen og koset oss, men det går ikke i år. Noen naboer har nemlig plassert campingvogner og biler midt i utsikta mi. For første gang tenker jeg også: “Den jævla nabo’n.!” I-lands problem som jeg faktisk ikke gidder å vie noe mer oppmerksomhet..

Likevel har jeg har ingen planer klar for feiringa. Vesla MÅ jo få feiring! Så her må det improviseres. Så hva gjør vi nå da? Heldigvis finnes det jo butikker som er søndagsåpent, så litt skal vi få fikset.

Vi kan feire i Bodøsjøen på det nye Jektefartsmuseet vårt, men da blir det endel kjøring for oss som bor på landet. Regner også med at det kommer til å bli masse folk der siden vi akkurat åpnet området etter all byggeaktiviteten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her vi bor lager båtforeningen bål med leker for barna. Det er jo hyggelig å gjøre noe i nærmiljøet, men på sånne tilstelninger er det alltid kjedelig å komme bare mor og datter. Det er nok derfor vi har brukt å invitere andre til oss heller.

Det er ikke det beste været heller, men vi finner nok på noe..

Vesla skulle sole seg på Sankthans i 2013, og insisterte på solbriller, de fant hun ikke, så da måtte hun improvisere..

Det er sikkert mange kreative sjeler der ute, noen tips til å feire Sankthans på en ny og koseligmåte som passer for Vesla og Mamma’n til Vesla?

Foto: Ernst Furuhatt

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag åpnet vi det etterlengtede Jektefartsmuseet i Bodø. Endelig kan vi ta skikkelig vare på den siste originale jekten, Anna Karoline. Det er en mektig båt med masse historie i seg selv, men hun representerer også historien for grunnlaget til eksistens for mange av stedene langs kysten.

Foto: Ernst Furuhatt

Det har vært 60 år med jobbing for å få frem den viktigste historien for kystutviklingen i Norge. I dag kunne vi stolt åpne dørene til et nytt nasjonalt museum. Det skjedde med brask og bram som seg hør og bør.

Siden det er lørdag, måtte Vesla bli med meg på jobb. Det har hun aldri noe i mot. Er hun på kontoret, tegner hun eller leker skole. Er hun på noen av museumsanleggene har hun aldri problemer med å finne på noe å gjøre. Hun og jeg gikk en runde i museet før offisiell åpning, og utbruddene hennes tydet på at hun fant masse som falt i smak.

Vesla fant helt klart sin favoritt.

Da vi gikk ut av utstillingen fikk jeg klar melding om at hun vil tilbake hit, for her var det masse hun ikke hadde fått utforsket. Det gir en klar pekepinn på at mine dyktige kolleger har utviklet et konsept som også fenger barna.

Etter rundturen fikk Vesla beskjed om å være premiebarn. Hun satte seg pent ned med telefonen mens mammaen fikk gå å mingle litt. Det er på sånne dager jeg bare føler meg som super-mamma. De gangene er gode å ta med seg for en til tider sliten mamma. ❤️

Åpningen foregikk utendørs. Det kom båter seilende inn fjorden, og det ga både gåsehud- og kleenex faktor. Det var taler og laget et eget verk, fremført av Bodø domkor. Riktig så vakkert og melodiøst. Om masse fantastisk hyggelige mennesker som overvar åpningen.

Foto: AN.no

Da den offisielle biten var over trakk noen av oss kolleger oss tilbake med en kopp kaffe på lunsjrommet. Vesla ble med, fikk litt sjokolade og potetgull, og gjorde ikke så mye av seg der heller. Det var ei snill og hyggelig stund.

Vel hjemme måtte jeg jo spørre hva som var det fineste ved besøket. «Det va når vi satt oppe med de andre og dokker prata og flira. Det va så fint!»

Ahhhw… hjerteungen min ❤️❤️❤️

Herlighet for et naut jeg er til tider!

Det er jo allment kjent at jeg tidvis er brutalt okkupert i hodet. Jeg er en sånn distré person at jeg ofte glemmer og roter ting til.

I går jobbet jeg over på jobb. Det var ikke planlagt, men jeg glemte toget kl 16.00 og toget kl 17.24 kom jeg på en halvtime etter. Da ble det ni toget hjem. Jeg slokket og låste på kontoret i god tid før toget skulle gå. Tenkte det ble deilig å gå til togstasjonen og samtidig få frisk luft. Da jeg hadde gått i ca 10 min, begynner jeg å se meg rundt og innser at jeg har gått i feil retning, og ikke rekker toget. Ja, så ble det buss da…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg jobbet i dag også, og hadde hodet fullt da jeg plukket opp eldste sønn på tur hjem. Vi satt å tørrpratet da vi passerte et jorde med noen sauer.

-Vet du at sauene drukner når de kommer i vann?

Jeg så undrende på sønnen og lurte på hvorfor. Det kunne jo være fordi ulla dro de under vann liksom. Han avkreftet det, og fortalte at det er fordi sauene ikke har lukkemuskel i rumpa, så de fylles med vann.

Jeg ble stum. Hvordan i all verden vet han så mye sære ting?

»Mamma, du e utrulig lettlurt!» Avkommet satt tvekroket og lo av meg mens jeg innså at jeg ikke akkurat fremstod som noen lysende Einstein… 😳

Jeg er så glad for at vi lever i et samfunn som er blitt litt bedre på å anerkjenne mennesker ut fra deres personlighet og ikke deres seksuelle legning. For når har seksuell legning vært det som avgjør om du er et godt menneske? Det påvirker ikke hvilke valg du tar som medmenneske. Om du reiser deg på bussen for de eldre. Om du hjelper noen som har det vondt. Om du vasker huset for bestemor, eller klipper gresset for naboen. Om du bryr deg om en fremmed, eller tar deg tid til å være medmenneske. Om du er ærlig og pålitelig. Om du er en god venn eller kollega. Det betyr ingenting i den store sammenheng.

Det betyr bare at kjærligheten tar en annen vending enn det som samfunnet anser som normalt. Jeg er så glad for at samfunnet stadig blir litt mer åpen for at kjærligheten ikke trenger å støypes i ei form, men at den kommer i mange varianter, selv om det ennå er en lang vei å gå.

Fortsatt hetses folk for sin seksuell legning. Jeg tror det er små mennesker som gjør dette. De med stor redsel for forandringer. De som tror de besitter fasiten på livet. Hva gjør at noen tror innbitt at de er berettiget til å ha en mening om andre menneskers følelser og kjærlighetsliv?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er vel ikke den som er best egnet til å sitere bibelhistorien, men skulle ønske vi kunne tenke som Jesus i fortellingen om en kvinne skulle stenes fordi hun hadde begått et ekteskapsbrudd. Jesus stoppet mobben og sa: (relativt fritt gjenfortalt etter hukommelsen) “Den som har holdt sin sti ren, kan kaste den første sten.”

Vi skal ikke dømme andre!!! Vi må passe på oss selv!

Jeg er glad for Pride! Glad for at det i 50 år har vært feiring av mangfoldet av menneskers kjærlighet.

Tenk at fortsatt er det steder der homofili straffes med døden? Bare fordi de føler kjærlighet? Nei, jeg gleder meg over at at stadig flere nå kan stå frem med sin ubetingede kjærlighet, uavhengig av kjønn. Størst av alt er jo kjærligheten..

“Det er ikke et seksuell legning som definerer deg som menneske, det er hvem du er som medmenneske.”

Så til alle dere som lever i et mangfold av kjærlighet. Stå på! Jeg heier på dere!

Bildet er lånt fra hjemmesiden til Ringsaker kommune

I dag er jeg sur! Skikkelig jente-sur!

Det hadde vært så godt om jeg hadde hatt en å dele alt med. Regninger ikke minst! Bilen min har vært hos motordoktoren, og det var ikke alt som stod bra til med den. Bremseklosser, mansjetter og nye sommerdekk. Blæh! Hvorfor koster det hasj og heroin når noe ryker på en bil?

Så er jo jeg allergiker, og reagerer på matvarer. Jada, det var frekventering av lillerommet over en lav sko. Jeg jobbet mellom slagene, men konstaterer at jeg stort sett fikk gjort dritt-arbeid i dag.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vesla skulle ha sommer avslutning i ettermiddag. Vi kom 20 minutter for seint, og det ynglet av knott der. Jeg mener, det var helt grusomt. Men vi grilla i det minste to pølser. Jeg ville gjerne ha den pølsa. Rett og slett gledet meg. Hva skjer når jeg tygger? Jo, jeg knekker ei fylling på ei tann når jeg finner en brusk-bit i pølsa. Ikke nok med at tanna knakk, jeg fikk også brekninger av pølsa. Den likte jeg ikke!

Hagen min trenger livreddende førstehjelp. Mistet lokket til tanken på gressklipperen så har ikke fått klippet. I dag fant vi en match og skulle klippe, hva skjer da? Den svartens startsnora ryker! Der er bar så ikke min dag!

Feriepengene kommer i morgen. Ferie? Det kan jeg bare drite i! Bye, bye ferie! Bil og fikse på ei tann? Kvanta costa milliona! Restskatt fikk jeg også! Nei, åpenbart at pengene bare kommer til å ta u-sving på kontoen. Da har jeg lov å være skikkelig jentesur!