livetmedvesla

Jeg følger noen faste blogger, og jeg er unektelig glad i blogger med meninger, stemning og flotte bilder. Gryende.blogg.no er en av de flotte bloggene jeg følger jevnt.

Siden siste dager har vært noe begivenhetsrike har jeg ikke fått lest så mye, så i kveld satte jeg meg ned for å lese innleggene som har vært lagt ut.  Så kom jeg over innlegget som bare var den fineste omtalen jeg noen sinne har lest om bloggen min.

Det man ønsker å formidle gjennom bloggen og det leseren forstår kan stå i kontrast til hverandre, så det at noen faktisk skjønner bloggen så til de grader spot on, gir jo en enorm boost. Noe skriver jeg for å provosere og engasjere, ellers er det stemningsrapporter fra hjemmet. Det var jo bare Vesla og meg. Nå er det Snupsi, Vesla og meg. Ja, og en liten pelsball. Nå skal det sies at det er Snupsi som kupper bloggen med humor, men jeg soler meg litt i glansen jeg også. Det kan nesten se ut som Snupsi snart må skrive det gjesteinnlegget hun har lovet meg…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tusen takk Gry  for  den fine omtalen. Det er fantastisk at du tar deg tid til å skrive disse rause omtalene. Jeg er ydmyk og stolt over alt det flotte du skriver om oss. ❤️

«Du sku faen mæ ikkje hadd vaskemaskin! Du sku hadd brætt!»

De famøse ordene kom fra en forbannet saltdaling som var kjent for å være noe hissig og ram i språkbruket. En dag måtte han reparere vaskemaskinen for kona, og han begynte å plages skrekkelig mye. Bannskapen rant ut av han for fullt. «Du e altså fett så slørven!»

Sånn var jeg i kveld når vaskemaskinen min bestemte seg for at den skulle pipe som om fanden var løs i den.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Feilmelding E18. Lofilteret var tett!

Er jo ikke helt noob, så det skjønte jeg. Ja, så var det bare å løsne filteret og ta det ut. Easy peasy! Hva kan ikke mor?

IKKE DET I HVERTFALL! 🤬

Det pokkes filteret satt bom fast. Jeg brøyt og lirket, tvang og lurte. Ikke pokker om det rikket på seg! Ikke en millimeter engang.

Vesla var i seng, og jeg satt alene på badet og jobbet med saken, men jævelskapen rørte overhode ikke på seg. Det begynte å bli litt hett i toppetasjen og kjeften begynte å gå av seg selv. Jeg forbannet den forbanna tosken som hadde skrudd det jævla filteret så hardt at det ikke løsnet. Jeg forbannet ungene for at de garantert ikke har tømt ut av lommene før tøyet har blitt vasket. Jeg forbannet med selv for at jeg faen ikke fikk løs jævelskapen. Og jeg forbannet alle idiotiske menn, for denne løsningen var garantert designet av et pokkers degenerert mannfolk!

Sant og si tror jeg at jeg gikk saltdalingen en høy gang når det kom til ubehøvlet språkbruk. Takk og pris for at jeg var alene og ikke skadet noen andres sarte ører.

Om det løsnet? Ikke sjans i havet! Jeg vurderte at jeg trengte en mann, men så kom Snupsi hjem fra jobb og jeg ba henne hjelpe meg.

Det gikk lekende lett! Rå muskelkraft var tingen, men hun var ikke forberedt på alt vannet og skitten som kom ut, og hun skygget banen umiddelbart.

«Med din hjerne og mine muskla treng du ingen mann, mamma! » Snupsi får det sagt, og  etter å ha fjernet en bobbie-pin, et BH-innlegg og litt lo, da funket vidundermaskinen som aldri før!

Takk og pris for sterke døtre!!! ❤️

I dag var det gjort.

Jeg fremstår nå som en person som ikke telles med i sosiale sammenhenger lengre. Person non grata! Det kunne jo vært veldig trist, men ikke denne gangen. Vi snakker da om smittevernsrestriksjonene. Jeg er nemlig full-vaksinert. Jeg er personen som alltid kan bli med på ALT fra nå av!  Jeg har tatt siste stikk.

Jeg ble vaksinert av en fantastisk dame. (Jordmoren som ønsket Vesla velkommen til verden) og vi var enige om at verden kjentes så mye bedre straks jeg hadde fått vaksinen. Så trygg at jeg kunne koste på meg et “JUHUU!” da jeg var ferdig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er litt godt å tenke på. Nå er det gode muligheter for at jeg ikke blir smittet, og om jeg blir det, vil det helst bli et mildt angrepet. Så nå kan jeg slippe skuldrene litt ned.

Utlandet er fortsatt ikke et alternativ for oss, for Vesla er bare 13 og er derfor ikke vaksinert. Jeg gambler ikke med helsa hennes. Hun er for verdifull til det! Når verden blir litt tryggere kan vi vurdere det, men ikke ennå. Ennå må vi være forsiktige å følge smittevern restriksjonene, men nå kan mor være mer sosial og treffe de som er utenfor min kohort!

Så Verden! Vær klar, for nå blir det rock n’ roll!

Jeg har akkurat lest en bok med usedvanlig høy snørr og tårer-faktor. Historien til eldste datter i Alvdal-saken er kommet mellom permene, og det er sterk kost å fordøye for en som er mamma selv. Hjertet mitt blør for de stakkars barna.

Halvveis i boka var jeg så rasende på denne mammaen og de andre overgriperne i saken, som har krenket barna så unevnelig, men også på et hjelpeapparat som aldri var i barnas hjørne.

Hva i helvete er feil med disse pedofile? Disse som planla å få datteren til å være surrogatmor til en beibi som de skulle misbruke til det var rundt tre år, for da ville det ikke kunne angi overgriperne. Hvem tenker på sånt? Hva har gjort til at de går rundt med slike grusomme planer i hodet ?

Og hva er feil med fagpersoner som ikke reagerer på barnets abnormale adferd, og ikke følger opp at barnet får hjelp?
Hvordan kan mennesker som er utdannet til å hjelpe barn som har vært utsatt for overgrep, overse og ikke minst ignorere dem?

I tillegg så var det en fostermor med et enormt stort hjerte som ikke ble hørt, og ble tatt for å være en del av problemet, fordi hun våget å stille spørsmålstegn med de vedtatte sannhetene til barnevernet. Dette barnevernet som i beste fall gjorde en slett jobb, og som jeg håper nå skjønner hvilken enorm tjenesteforsømmelse som ble begått, og sørger for at det ALDRI skjer igjen på deres vakt.

Underveis i lesingen satt jeg og grein og hulket, jeg var skikkelig uvel og kvalm. Jeg kjente på hat og forakt. Hva i all verden er det som får mennesker til å begå så jævlige handlinger mot de svakaste av de svake?

Jeg klarer ikke å skjønne at det er mulig! Hvordan klarer noen å begå så avskyelige handlinger i et lite samfunn over så lang tid, uten at noen reagerer?

Denne boken bør være pensum på barnevern- og sosionom opplæringen i hele landet.
Denne boka bør også være et klart eksempel på at det er bedre å stille spørsmål og å si i fra en gang for mye enn en gang for lite.

Stakkars, stakkars barn ❤️

Hvis du er bekymret for et barn, kan du melde fra til barneverntjenesten i kommunen. Du kan melde anonymt til barnevernet, de har plikt til å undersøke saken, eller du kan kontakte politiet for råd og samtale.

Bildet er for illustrasjon.

De gamle. De som har stått der så lenge. De som er grå og preget av tidens tann. Hva har de sett? Hvilke historier kunne de fortalt om de hadde hatt ord?

De gjemmer historie som kanskje har gått tapt i tiden. Eventyr som kanskje aldri vil bli fortalt. Kanskje bærer de selv vitnesbyrd om det som en gang var?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De er der. Tause og forlatt. Vinden, sola og regnet er gamle venner som fortsatt hilser på. Eller er der kanskje ingen?

De er der fortsatt de gamle. Bærer ennå spor av levd liv. Hvis du lytter kan du kanskje høre.. Hvis du leter vil du kanskje se..

I dag kan man trygt si at det er en møkkadag.

Jeg har jo vært på reise i helga, og sluknet derfor som et lys på sofaen i går kveld. Da jeg våknet rundt midnatt vaklet jeg meg i seng for jeg var i tilnærmet komatøs tilstand. Ingen fjerning av gammel sminke, eller puss av tenner. Bare rett i seng. Åh som jeg ønsker jeg var litt mer disiplinert og hadde insistert på en tannpuss..

Da jeg våknet i dag var jeg opplagt og uthvilt. Jeg spratt i dusjen og nøt stunden. Jeg måtte ha en liten kur i håret, og den lå jo i toalettmappa jeg ikke hadde pakket ut. Jeg fant den selvsagt ikke der den skulle være. for den var ikke der!!! Jeg hadde glemt toalettmappen og mobillader på hotellet! Det var fryktelig urutinert av meg, og jeg ble noe sutrete. Jeg trengte begge delene desperat! Men sånn kan det gå, og jeg måtte jo på jobb. Usminket riktig nok og med telefon uten særlig strøm.

På tur på jobb husket jeg på at det er mandag og søppeldag. Ikke i form av en blåmandag, men fordi vi har renovasjon da. Det begynte unektelig å kjennes ut som en solid blåmandag da jeg snudde å kjørte hjem igjen. Som en tornado løp jeg rundt fra søppelkasse til søppelkasse i huset og hentet det som skulle kastes, fikk det i dunken og trillet dunken til veien. Lettet og fornøyd satte jeg meg i bilen på tur mot jobb igjen. Lykken står den kjekke bi og jeg var glad jeg hadde husket det i siste liten. Jeg var så fornøyd at jeg begynte å skråle høyt til musikken på anlegget i bilen.
Akkurat da dundret det en stein i frontruta! Med hjertet i halsen vred jeg bilen inn på ett stopp og tok en kjapp befaring. Solid steinsprang. Bare å ta turen innom Hurtigruta carglass før jobb, og jeg begynte å kjenne meg litt grinete.

Da jeg hadde fått time til å fikset ruta i boks, satte jeg nesa i retning kontoret og tenkte at med så mye styr før klokka åtte om morgenen, så måtte vel resten av dagen gå som smurt, men hvor lenge var Eva i paradis liksom?
I lunsjpausen gikk alarmen på nytt. Vesla hadde knekt platen i munnen, og jeg måtte kontakte kjeveortopeden for time. Jenta var lei seg, mamma’n var stressa men uhell skjer. Det var bare at det begynte å bli nok!

Jeg hadde ikke før lagt på og begynt å jobbe igjen, før feilkode «404 file not found» lyste over skjermen. Seriøst! Muphies law altså! Det som kan gå galt, går galt! Jeg skulle levere styrepapirer og begynte å bli lettere hysterisk.
Heldigvis fikk jeg programmet opp å gå sånn høvelig, men det var nesten med gråt og tenners gnissel. Jeg lovet den pokkers maskinen at om den ikke funket som den skulle, ville jeg bruke den som frisbee ut over havet!

Nå har jeg lagt meg i stabilt sideleie på sofaen under ullpleddet. Det er visst best jeg ligger her helt stille til denne dagen er over så det ikke hender noe mer uhell! (Knock on woods! )

Jeg har aldri vært på Værøy tidligere såvidt jeg vet, men jeg skal definitivt tilbake dit. Mektig natur og nydelige mennesker. Dette har vært ei fantastisk morsom helg.

Den markante lukten av tørrfisken slo mot oss da vi landet, og det er lukten av penger! Det var et fantastisk skue av fulle fiskegjeller.

På den øya er kontrastene store mellom det nye og moderne og det som har vært. Jeg syns det var helt fantastisk å gå rundt å se på alt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Maten vi fikk servert var selvsagt fiskeretter. Bacalao, fiskesuppe og grillet tørrfisk. Her snakker vi en kulinarisk opplevelse i tillegg. Værøy er an av de underkommuniserte perlene, og dit drar jeg gjerne igjen..

Vesla syns ikke det er like stas med tannreguleringen hele tiden, men det hadde vi vel ikke forventet heller. Siden bittet reguleres, har hun strikk på jekslene. Det er ikke fritt for at det har blitt ett og annet fnis når hun hopper himmelhøyt fordi hun skvetter når ett av strikkene ryker. Det skjer det også. Da klarer jeg ikke alltid å stoppe latteren. Ikke for at det ryker, men for at hun skvetter. Glad det ikke er meg, for jeg har en tendens til å bli noe hissig hvis jeg skvetter.

I dag var det visst payback dag. Vesla skulle på drill og jeg skulle svippe henne dit. Vi satt og skravlet i bilen i det hun gjespet så det holdt. Jeg snudde meg mot henne og ett av de små strikkene spratt ut av munnen og rett i panna mi! Jeg skvatt og var på vippen til å eksplodere da jeg så det forskrekka uttrykket i ansiktet på henne. Hun kjempet og hun kjempet og hun kjempet. Det var en kamp hun bare ikke kunne vinne og plutselig brøt hun ut i fullstendig latterkrampe. Det hørtes ut som en pose erter som trillet utover gulvet, og jeg kunne ikke annet enn å le jeg også selv om jeg hadde en puls på 200!

Tenk om jeg hadde kjørt i grøfta og skulle ha skrevet skademeldingen. “Ulykken var forårsaket av et tannreguleringsstrikk på avveie rett i sjåførens panne. Strikket på 0,5 cm i diameter kom i 120 km i timen da det traff og var klistret i pannen på sjåføren. Sjåføren, en småskvetten eldre dame, fikk panikk og søkte dekning under dashbordet i stabilt sideleie. Hun trodde hun var under angrep. Da kom også grøfta i mot i noenlunde heftig hastighet, og ulykken var et faktum!”

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Godt det gikk bra sier nå jeg. Vesla lo ennå da hun gikk å la seg. “Nu må du bare pass dæ, ellers gape æ til dæ og det e ikke godt å si ka som kommer neste gang!”

I følge antikkens mytologi kom Gudene til jorden på en opplyst tåkesky. De reiste fint de der Gudene altså. Det må jeg påstå.Det er et fascinerende fenomen, men om jeg helt tror Gudene var med oss, vet jeg ikke. Et halo som fenomenet kalles, er et optisk fenomen skapt av iskrystaller som fører til fargede eller hvite buer og flekker på himmelen.
Samme hva det heter, det er vakkert uansett.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På natten var det også et halo rundt sola, men denne gangen var det mye dusere enn på dagen, og kanskje litt vanskeligere å se. Det var rett og slett en nydelig midnattssol. Som edsvoren natterangler har jeg fått med meg noen vakre sommernetter, men denne her var definitivt en av de bedre. Det er vare en ting å si, og det er at livet leverer!

For tiden flommer det over med bikini og undertøy bilder på Instagram. Unge flotte damer som poserer i de lekreste kreasjoner og ikke minst, de hotteste badebilder. Det er ingen tvil om at kropp selger, og det ser ut som lettkledde bilder trender på Instagram som aldri før! Vanligvis liker jeg å hoppe på det som trender, men denne gangen tror jeg at jeg skal stå over. Jeg er rett og slett altfor gammel i egne øyne og har overhode ikke lyst.

Jeg kniser litt for meg selv med tanken på hvor morsomt det kunne vært. Se for  deg at jeg skulle posert i bikini, like grasiøs som ei hodeløs høne! Halvgammel og noe sliten, med alderstillegg og tigerstriper. Ikke for det, tigerstripene bærer jeg med stolthet for hver og en av de vitner om de fem barna jeg har bært frem til livet. Nei, jeg tror jeg beholder tøyet på enn så lenge.

Bildene på Instagram gir meg gode vibber til tross for at jeg ikke er overvettes begeistret for lettkledde bilder, fordi jeg synes det er trist at kropp fortsatt er det som gir mest klikk. Trenden nå er at det er avbildet jenter i alle former og fasonger. Naturlige, nydelige, selvsikre jenter som tror på seg selv. Det er ikke bare forbeholdt fotomodell-typen, men også sunne vakre jenter. Mange poserer helt naturlig, selv om det fortsatt er mange som spiller på det sensuelle og erotiske.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg ville definitivt fått all time high med klikk hvis jeg hadde forsøkt på sensuell og erotisk posering. Ikke for at det hadde vært spesielt vakkert, men det hadde vært urkomisk. Sexy og sensuell er ikke det som jeg assosieres mest med. Det ville definitivt vært bilder mer til forlystelse og moro, og så artig skal vi ikke ha det! Jeg tenker jeg beholder klærne på!