Vesla og tannreguleringen

Vesla syns ikke det er like stas med tannreguleringen hele tiden, men det hadde vi vel ikke forventet heller. Siden bittet reguleres, har hun strikk på jekslene. Det er ikke fritt for at det har blitt ett og annet fnis når hun hopper himmelhøyt fordi hun skvetter når ett av strikkene ryker. Det skjer det også. Da klarer jeg ikke alltid å stoppe latteren. Ikke for at det ryker, men for at hun skvetter. Glad det ikke er meg, for jeg har en tendens til å bli noe hissig hvis jeg skvetter.

I dag var det visst payback dag. Vesla skulle på drill og jeg skulle svippe henne dit. Vi satt og skravlet i bilen i det hun gjespet så det holdt. Jeg snudde meg mot henne og ett av de små strikkene spratt ut av munnen og rett i panna mi! Jeg skvatt og var på vippen til å eksplodere da jeg så det forskrekka uttrykket i ansiktet på henne. Hun kjempet og hun kjempet og hun kjempet. Det var en kamp hun bare ikke kunne vinne og plutselig brøt hun ut i fullstendig latterkrampe. Det hørtes ut som en pose erter som trillet utover gulvet, og jeg kunne ikke annet enn å le jeg også selv om jeg hadde en puls på 200!

Tenk om jeg hadde kjørt i grøfta og skulle ha skrevet skademeldingen. “Ulykken var forårsaket av et tannreguleringsstrikk på avveie rett i sjåførens panne. Strikket på 0,5 cm i diameter kom i 120 km i timen da det traff og var klistret i pannen på sjåføren. Sjåføren, en småskvetten eldre dame, fikk panikk og søkte dekning under dashbordet i stabilt sideleie. Hun trodde hun var under angrep. Da kom også grøfta i mot i noenlunde heftig hastighet, og ulykken var et faktum!”

Godt det gikk bra sier nå jeg. Vesla lo ennå da hun gikk å la seg. “Nu må du bare pass dæ, ellers gape æ til dæ og det e ikke godt å si ka som kommer neste gang!”