Det er så mange vakre plasser i Norge, men vet ikke om så mange finere plasser enn Bodø når været er som nå. Ikke for det, gradene kunne nok vært betraktelig høyere, men Bodø leverer..
Å kjede seg er sunt. Da blir det vanvittig mye bedre når det endelig skjer noe morsomt. Det har vært litt kjedelig en stund, men det skyldes selvsagt at vi har måtte praktisere sosial distanse.
Vi feiret Sankthansaften sammen med noen venner i går. Jeg forstod det slik at vi skulle være noen sammen og grille, men plutselig ynglet det med mennesker overalt. Først var det litt overveldende, men det gikk seg til.
Det ble en så hyggelig kveld!
God mat på grillen, bål og musikk. Gode venner og morsomme øyeblikk. Det er slike ting som gir innskudd i minnebanken.
I dag har det vært tid for litt nostalgi. Gjensyn med Sex og singelliv. Jeg ler nå litt for meg selv. Serien har ikke mistet sin relevans etter alle disse årene.
Faktisk er den relevant for meg mer enn noensinne. Jeg ser og ler, og ikke minst kjenner jeg meg igjen..
Da jeg var liten gikk jeg og søstrene mine på tåspissene ca en uke i måneden. Forsåvidt pappa også. Mamma var grinete som få den uka.
Vi synket oss aldri, vi tre jentene og mamma, så vi hadde hver vår uke der vi var en hormonbombe alle fire. Siden en syklus stort sett er fire uker, var det alltid en av jentene som hadde mensen.
Siden vi alle hadde relativt sterke meninger, gikk det ei kule varmt nå og da, og det var merkelig nok alltid den som hadde mensen som var regissør for dramaet.
En gang jeg og mamma hadde en aldri så liten uoverensstemmelse, gikk det ei kule varmt. Ikke hos oss jentene, men høvdingen i familien.
«EI UKE I LIVET MITT! BARE EI FORBANNA UKE! E DET SÅ MYE FORLANGT? EI UKE UTEN MENSEN I HUSET! DET E ALT Æ BER OM!»
Husets herre var rødglødende og harm. Han hadde fått nok! Det skal faktisk sies at han var en rolig sindig kar for det meste, men der var grensen nådd.
Vi to damene stod måpende å så på den høyeksplosive, vekslet så et kjapt blikk før vi brast i total latter. At pappa mistet beherskelsen var sjelden kost, men ikke mindre morsomt av den grunn.
For så vidt tenker jeg han hadde hatt større grunn til bekymring dersom han var blitt bønnhørt. Ei uke uten mensen på den tiden hadde vært grunnlag for ei solid hodepine for herren selv…
«Hva ser du etter her inne da? Hva søket du?»
Det klassiske Tinder-spørsmålet kommer veldig ofte tidlig når man chatter. Hva ser du etter? Ja, hva er det egentlig jeg ser etter?
Jeg ser etter integritet. Jeg ser etter reflekterte menn som har meninger. Jeg ser etter humor. Jeg ser etter modenhet. Jeg ser etter noen som tar ansvar for livet. Jeg ser etter verdier jeg verdsetter. Jeg ser etter tillit og aksept. Jeg ser etter et bra menneske.
Hvorfor jeg da leter på Tinder er et sant mysterium.. 😂
Oddsen for at jeg finner han på Tinder er vel minimal, men at det finnes mye potensiell trøbbel der inne kan jeg garantere.
«Nei, søker vel ikke noe spesielt, er vel bare generelt nysgjerrig.»
Det er vel det mest riktige svaret på spørsmålet. Jeg er veldig nysgjerrig på det meste, og det blir unektelig endel latter mens jeg chatter.
Møte noen? Nei, jeg har forsøkt meg på en kaffe nå og da, men det har ikke funket for meg. Jeg konstaterer at det er et morsomt tidsfordriv, men det er neppe plassen jeg skal treffe min significant other på.
I morgen er det St.hans aften igjen.
Sankthansaften er egentlig en gammel hedensk markering av sommersolverv. Vi hos oss, feirer denne dagen med bål og grilling, og bryr oss ikke så mye mer om tradisjonen foruten at det er en hyggelig kveld med familie og venner.
I år skal jeg og Vesla plukke blomster og legge dem under puta vår.
I følge gammel overtro skulle man også natt til Sankthansaften plukke 7 ulike blomster å legge de under hodeputen. I løpet av natten skulle du, gjennom dine drømmer, få se hvem som skulle bli din fremtidige ektemann.
Ikke for det, jeg har allerede møtt min drømmemann, så vet ikke helt om jeg trenger det. Ekteskap er dog helt uaktuelt. Det fine med han er at han er snill og god, og finner alltid på noe hyggelig vi kan gjøre sammen. Han synes jeg er noe av det artigste mennesket å være sammen med, og vi kan sitte å skravle på timevis. Garantert han jeg blir å drømme om.
Han er 3 år og kaller meg Mimmi. ❤️
At trening er ferskvare er atter en gang konstatert og bekreftet. Etter noen få uker med å være slækkis, var det atter en gråværs dag, og jeg tenkte at NÅ var tida inne til å komme seg å trene.
Dørstokkmila var utrolig drøy. Jeg holdt på å finne gode unnskyldninger for å slippe flere ganger, men holdt ut.
Det er noe eget med å løpe til man kjenner lungene vrenge seg, og trene mage til man nesten tisser på seg, for så å ta knebøy til melkesyra fyller seg så i lårene at man lurer på om man noen sinne klarer å løfte beina igjen noen gang.
Og for hva? For at man forlenger livet! Jada, jeg vet da det, men i hvilken ende liksom? Og hvor mye forlenger jeg livet egentlig? Ett år? To år? Da kunne jeg heller sørge for å nyte den tida jeg bruker på å trene, for jeg har nok trent like mye. Kvalitetstid med sofaen er ikke å forakte.
Jeg er rimelig klar for å gi opp hele treningsgreia og bare senke meg tilbake i min egen lille verden. Gi pokker i om jeg eser ut og puster som en hval!
Bare la meg treffe den tosken som sa at smerte er gøy, så skal jeg gi han en rett høyre og se om ikke pipa får en annen lyd!
Treningsglede?! Kyss katta!!
Heldigvis startet ikke dagens mandag som forrige uke, så da tegner det kanskje til å bli en fin dag. Det gjelder bare å stå opp med rett fot skjønner jeg. Her i huset hersker en rolig og fredelig atmosfære. Vesla har omsider begynt sommerferien sin, og det er godt å slippe å vekke henne, og ikke minst slippe å mase på henne 24/7. Mammaen får en morgenen i ensom Majestet, akkurat som hun liker, og pikebarnet får sove lenge. Kan ikke bli bedre.
I går gjorde jeg en super-deal med henne om at dersom hun klippet gresset, så skulle hun få litt lønn selvsagt, men hun skulle også få ligge ute i telt. Det var tross alt en nydelig sommerdag. Pikebarnet slo til, og vi fikk tatt et skikkelig skippertak i hagen sammen. Teltet kom opp, og barnet flyttet ut.
Jeg kniste litt da jeg fikk telefon om å komme på innflytterfest. Inne i teltet hadde hun seng, et lite bord, to puffer, et maleri, et speil og en eske med ting og tang. Jeg lurte på om hun kom til å ligge ute lenge siden hun hadde ordnet så fint i teltet, men hun bare smilte kryptisk til meg og sa vi fikk ta en dag av gangen. Det tror jeg er lurt, for i dag regner det og er en tanke kjøligere.
Barnet sover fortsatt i fred og fordragelighet, og snart er det lunsj..
Vesla og jeg har hatt både en og to samtaler om hvorfor det ikke er greit å herje ute hele natten. Hun skal jo sove, andre skal sove og det er større sjanse for å treffe berusede mennesker ute. Det er altså ikke for å begrense at hun skal ha det morsomt, men for å forhindre dumme ting som kan skje. Vesla er helt klar på at hun vil ligge ute alene, og at jeg ser problemer der hun ser eventyr! Med andre ord, jeg er helt håpløs!
I natt våknet jeg og skulle gå å tisse. Av gammel vane gløttet jeg inn til Vesla i det jeg passerte rommet. Ungen var borte!!!
Brått var jeg lysvåken! At jeg måtte tisse var glemt, og jeg løp for å finne telefonen og få på meg klær. Herregud! Hva i all verden har hun funnet på nå? Jeg ringte men fikk ikke svar. Ringte og ringte og ringte. Jeg skjønte jo hun ikke var langt unna siden sengetøyet var borte, men hvor var hun, og hvem var hun sammen med?
Kunne hun ha dratt med noen eldre unger? Enn om hun kom i kontakt med alkohol eller andre ting? Jeg kjente at jeg begynte å bli rimelig stresset og bestemte meg for å ta en runde i nabolaget for å se etter henne.
Jeg vurderte hvor lang husarrest hun skulle få, og hun skulle sannelig ikke få noe internett på lenge. Ukelønn skulle være en saga blott, og hun skulle få leve på vann og brød! Jeg måtte bare finne henne først!
Her ligger hun i en liten volvo S60 som ikke har plass til noen ting i baksetet! Hun hadde lagt ned setene og har føttene i bagasjerommet! Hun sov som en baby, og leet ikke på øynene da jeg åpnet døra for å sjekke. Hun hadde ikke dratt lengre enn til parkeringsplassen, og hadde aldri vært i noen fare.
Veldig lettet og litt flau over å ha tenkt det verste først, tuslet jeg meg inn igjen. Jeg var bare lattermild og fortsatt veldig trøtt.
Straff?
Neida, jeg var bare veldig lettet over at det bare var enda ett av hennes «hyss» og ikke noen alvorlige brudd på tilliten. Vi ble sågar enig om at hun legger igjen en lapp om hvor hun bryter reglene neste gang. Hun har fått frokost, og det var ikke vann og brød.
I dag har vært ei snill stund med Vesla. Hun har hatt overnatting med drillen, og det var ei fornøyd jente som ble hentet på hotellet. De hadde gjort god figur i NNM så det var mange gode resultater som var feiret. Vesla hadde en begivenhetsrik dag foran seg. I dag skulle de sette opp Skjønnheten og Udyret. Det var to forestillinger, og jeg hadde billett til siste.
Herlighet så mjuk man kan bli om hjertet 😍. Ikke bare av eget barn, men også av andres. Jeg satt helt starstruck å så på alle de flinke danserne, de vakre kostymene og den fantastiske koreografien.
Godt jeg hadde nok av Kleenex i veska! En ny ting vi har opplevd/overlevd sammen, Vesla og meg. Det er ikke alltid like gøy å kjøre til øvelser gjennom året, men stunder som dette gjør det bare SÅ verdt det.
PS! Vesla nektet meg å komme i ballkjole og med jaktkikkert, men mitt møte med finkulturen ble ikke så verst likevel.
Dance moms er på YouTube. Dette er en realityserie som følger sprøe mødre som er super ambisiøs på sine barns vegne, og disse barna deres på veien mot å bli stjerne. Instruktøren til barna er en beryktet og krevende dame, som er lidenskapelig opptatt av dansen. Her er det masse drama, og mødre som prøver realiserer seg selv gjennom barnas suksess. Dette har da Vesla sett på.
I dag har Vesla sceneprøve og generalprøve til oppsetningen Skjønnheten og Udyret. Hun er en av Plumettes hjelpere.
Det var ikke fritt for at det var litt nerver da vi kjørte avsted, og jeg kom med masse formaninger på veien. Nesten som en dance mom.
Danseråd spør du?
Nei, det går ikke når jeg ikke har peiling på dans utenom å ha sett Skal Vi Danse noen sesonger. Snarer råd om at hun måtte holde seg varm, huske å spise litt i mellom og ikke minst følge med på hva de voksne sa. Vi har nemlig ikke vært med på dette før. Vi ante altså egentlig ingenting om hva vi gikk til.
Da vi kom i Stormen konserthus var det ikke fritt for at JEG følte meg litt malplassert. Jeg er god på å være fotball-mamma, håndball-mamma, drill-mamma, korps-mamma og kor-mamma. Jeg egner meg ikke som dance mom!
Der kom det foreldre som gikk med målbevisste skritt dit de skulle, og jeg stod helt forvirret i foajeen og visste ikke helt hvor jeg skulle gå. Her var ikke min hjemmebane.
Heldigvis fikk vi hjelp av noen snille damer, og jeg fikk billetten min til forestillingen i morgen og Vesla ble vist vei til garderoben hvor hennes dansegruppe var.
Så da er det bare for mor å vente til barnet er ferdig, og ikke minst å glede seg til forestillingen i morgen. Det eneste jeg lurer på er hvilken ballkjole jeg skal møte opp i og hvilken kikkert jeg kan låne, for i alle filmer der de går i balletten har de ballkjole og kikkert. Lurer på om ikke pappa har en sånn gammel kikkert som har bruker å se på fugler med? Ballkjole.. ja, det fikser jeg!
Nu vel, strategien er klar for meg. Dance mom to be! Fake it till you make it!