En solid kaos-dag

I dag kan man trygt si at det er en møkkadag.

Jeg har jo vært på reise i helga, og sluknet derfor som et lys på sofaen i går kveld. Da jeg våknet rundt midnatt vaklet jeg meg i seng for jeg var i tilnærmet komatøs tilstand. Ingen fjerning av gammel sminke, eller puss av tenner. Bare rett i seng. Åh som jeg ønsker jeg var litt mer disiplinert og hadde insistert på en tannpuss..

Da jeg våknet i dag var jeg opplagt og uthvilt. Jeg spratt i dusjen og nøt stunden. Jeg måtte ha en liten kur i håret, og den lå jo i toalettmappa jeg ikke hadde pakket ut. Jeg fant den selvsagt ikke der den skulle være. for den var ikke der!!! Jeg hadde glemt toalettmappen og mobillader på hotellet! Det var fryktelig urutinert av meg, og jeg ble noe sutrete. Jeg trengte begge delene desperat! Men sånn kan det gå, og jeg måtte jo på jobb. Usminket riktig nok og med telefon uten særlig strøm.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

På tur på jobb husket jeg på at det er mandag og søppeldag. Ikke i form av en blåmandag, men fordi vi har renovasjon da. Det begynte unektelig å kjennes ut som en solid blåmandag da jeg snudde å kjørte hjem igjen. Som en tornado løp jeg rundt fra søppelkasse til søppelkasse i huset og hentet det som skulle kastes, fikk det i dunken og trillet dunken til veien. Lettet og fornøyd satte jeg meg i bilen på tur mot jobb igjen. Lykken står den kjekke bi og jeg var glad jeg hadde husket det i siste liten. Jeg var så fornøyd at jeg begynte å skråle høyt til musikken på anlegget i bilen.
Akkurat da dundret det en stein i frontruta! Med hjertet i halsen vred jeg bilen inn på ett stopp og tok en kjapp befaring. Solid steinsprang. Bare å ta turen innom Hurtigruta carglass før jobb, og jeg begynte å kjenne meg litt grinete.

Da jeg hadde fått time til å fikset ruta i boks, satte jeg nesa i retning kontoret og tenkte at med så mye styr før klokka åtte om morgenen, så måtte vel resten av dagen gå som smurt, men hvor lenge var Eva i paradis liksom?
I lunsjpausen gikk alarmen på nytt. Vesla hadde knekt platen i munnen, og jeg måtte kontakte kjeveortopeden for time. Jenta var lei seg, mamma’n var stressa men uhell skjer. Det var bare at det begynte å bli nok!

Jeg hadde ikke før lagt på og begynt å jobbe igjen, før feilkode «404 file not found» lyste over skjermen. Seriøst! Muphies law altså! Det som kan gå galt, går galt! Jeg skulle levere styrepapirer og begynte å bli lettere hysterisk.
Heldigvis fikk jeg programmet opp å gå sånn høvelig, men det var nesten med gråt og tenners gnissel. Jeg lovet den pokkers maskinen at om den ikke funket som den skulle, ville jeg bruke den som frisbee ut over havet!

Nå har jeg lagt meg i stabilt sideleie på sofaen under ullpleddet. Det er visst best jeg ligger her helt stille til denne dagen er over så det ikke hender noe mer uhell! (Knock on woods! )