Etter en lang og slitsom dag med masse gåing, var både Vesla og jeg litt utslitt. Vi var ute å gikk fra klokken 12 til klokken 18, og beina verket på oss begge. Vi trengte litt tid på sofaen. Vesla så film mens mamma’n tok et seriøst studie på innsiden av øyelokkene.Det var tungt å ordne seg for å gå ut å spise. Vi var varme og sultne begge to. Det var nesten tilløp til litt dårlig stemning.

Heldigvis er det spiseplasser overalt rundt her, så det gikk ikke lange stunden før vi fikk mat. Da ble alt så mye bedre. Vesla syntes maten smakte fortreffelig, men mamma’n syntes den smakte høgg! Å få mat servert på pappfat var lite appetitt-vekkende, men mat er mat sies det.

Etterpå bar det i operaen, eller rettere sagt operataket. Jeg ELSKET det. Det var et yrende folkeliv. Masse mennesker som hadde tatt en kveldstur dit.

Vesla og meg gikk først på taket og tok litt bilder av utsikta. Da vi gikk ned ble vi sittende å se på mange som danset salsa. Like bortenfor var det noen som danset tango. Det var utrolig morsomt å sitte å se på. Det var det mange andre som også gjorde. Det var ei snill stund.

Vi ble sittende en god time, men så var det bare å hive inn håndkleet. Vi var så utrolig slitne begge to, og ville bare tilbake å finne senga. Det skulle vært slik i Bodø også. At det hadde vært en naturlig samlingsplass hvor man kunne vært samlet og bare hatt ei hyggelig stund sammen. Ingenting organisert, bare mennesker som samles og har det fint sammen fordi de har lyst.

Nei, Vesla ville ikke bli politiker. Det var gørre greier, ingen tvil om det. Jeg vil nesten dra det så langt og si at Vesla nesten var full av politikerforakt  der hun stod og gjorde ablegøyer på løvebakken.

Ettermiddagen og kvelden i forgårs ble benyttet til en lang gåtur, UTEN shopping. Vi gikk bare å pratet og så på alle de fine plassene. Klokka ni var det fortsatt 25 varmegrader ute så det var en nydelig kveld.

Å balansere på slakk line er ikke det enkleste i verden, og hun var så nær men akk så fjern.

Vi gikk ned til Aker Brygge, og jeg ville vi skulle gå videre utover, men det ville ikke hun.
«Mamma, det e jo kjedelig å bare fær å gå på ei  kai! Det gidd ikke æ!» Det var et yrende folkeliv utover, men vi er to på ferie, og jeg var bare fornøyd med at hun ville gå så mye så vi tok peiling på slottet, men jeg sa ikke noe før vi var nesten fremme.

«Koffør  ska vi fær på slottet når kongen og dronninga e i Bodø. Det e jo bare dumt når ikke dæm e hjemme!»

Jeg så poenget og vi gikk ned Karl Johan til vi kom til juridisk fakultet. Vesla lurte på hvilket bygg det var, og jeg sa det var her de utdannet advokater. «Åhh! Da e det jo skolen min! Hær skal æ gå!» Hun skravlet i vei om det å være advokat, og hvorfor hun passet perfekt til det. Dessuten ville hun ha bilder av hvor hun skulle   utdanne seg.
Jeg tror jeg ble litt forbauset egentlig. Hun har tidligere snakket om at hun vil bli danser eller modell. Det er første gang hun har fortalt hva hun vil bli og hvorfor. Jeg ble overrasket over hvor reflektert hun snakket om yrkesvalg og hennes ambisjoner, og jeg måtte bare si hun kan få til akkurat hva hun selv vil, men bak alle yrkesvalg ligger det hard og målbevisst jobbing.

Så var det bildene da.. Og Vesla viste akkurat like lite ærbødighet på juridisk fakultet som på løvebakken, til stor latter fra mamma’n og ikke minst de som gikk forbi. Glemt var tanker om fremtiden og tilbake var 13 åringen som var full av ablegøyer!

Se det var gutten sin!

Storebror sendte melding om at han hadde vært på besøk i barndomshjemmet her om dagen. Han hadde ordnet for mamma’n sin.


Komfyrvakt var montert og alt skal være trygt og sikkert. Nå er det mindre fare for brann. Det vil si, så lenge jeg fortsetter å rengjøre vifta på kjøkkenet da.  Heldige meg som har en så snill sønn. Jeg ble så glad når han sendte meldingen om at alt var montert.
Ja, til og med nytt dørhåndtak. Hva kan ikke den gutten?

PS! Siden storebror åpenbart har lest TO blogginnlegg denne måneden, får han neppe med seg denne, MEN: Det skulle vært skiftet kullfilter i sentralvifta, men aner ikke hvor jeg får kjøpt det, eller hvordan jeg skifter det. Kan du finne det ut for meg? Klem mamma ❤️

I går hadde vi utforsk-Oslo-dag, og for Vesla var det ingen tvil, hun måtte utforske shopping mulighetene først. Dermed startet mor, datter og mastercard veien opp Karl Johan. Vi gikk i masse butikker, og til slutt måtte vi ha en aldri så liten pause. Det var varmt og deilig å sitte ute og slappe litt av.


Tror Vesla tok litt av, og hun ville ha fotoshoot midt på Karl Johan, men så seg ikke helt for å holdt på å løpe ned to menn som kom gående..


Er det rart mor fikk så latterkrampe at hun nesten tisset på seg? Her snakker vi photoshoot gone wild!

Det ble en lang tur på oss alle tre, og vi var rimelig slitne da vi kom tilbake i leiligheten. Mastercardet ble lagt i fryseren. Egentlig skulle vi ta en ny runde etter lunsj, men med 27 varme var det bare en ting å gjøre, bade!!

Jeg har alltid ønsket å dra i operaen, men at jeg skulle ende opp med å sole meg i bikini på opera-taket, hadde jeg aldri drømt om, men det gikk det også.
Vesla traff ei jente på sin alder, og glemt var mamma’n. De badet og koste seg til jeg ble lei å ville tilbake.

Jeg elsket hvert minutt av gårdagen, men nå VET jeg at hjertet mitt hører hjemme i nord. Vi fikk meter’n vår der vi lå, men det var også alt. Hjemme sutrer jeg om noen sitter nærmere meg enn 10-20 meter, for da synes jeg det er ubehagelig trangt. Der er det vesentlig mindre mennesker og vesentlig større plass. Det er der jeg hører hjemme.

Vesla? Hun hører hjemme der det er vann og bademuligheter, og jo flere mennesker, desto bedre! Hun hadde det som plommen i egget!

Reklame | www.Elektroimportoren.no www.spoton.no

Storebror hevder hardnakket at han i løpet av måneden kun leser ett og bare ett, blogginnlegg som jeg skriver. Hvor sant det er er usikkert, men han leste at jeg hadde hatt brann på kjøkkenet. Her er svaret hans:

«Visste dokker at det e krav til komfyrvakt i alle nye boliga og hvis det legges opp ny kurs til komfyr iht NEK 400 (siden 2010)?

Anbefales på det sterkeste at dette monteres i alle hjem, ny eller gammel, da sensoren vil gi alarm hvis kokeplata blir for varm og hvis ingen reager på denne alarmen kuttes strømmen (før det blir brann). Sjekk ut www.elektroimportoren.no for prisa på komfyrvakt eller www.spoton.no for prisa på ferdig montert komfyrvakt (med elektriker bakt inn i prisen).

Æ vet definitivt om ei som får ei komfyrvakt montert ganske snart. Heidi, gikk nok bra denne gang, men æ susa innover ila uka og sett opp ei komfyrvakt til dæ 🙂»

Storebror jobber hos Elektroimportøren og sørget for å reklamere litt for seg selv, men han har så rett, vi trenger komfyrvakt. Vesla er så stor at hun er begynt å lage litt mat, men hun er også så ung, at hun kan glemme av komfyren.
Jeg er heldig som har de fine guttene mine som fikser opp når mammaens utilstrekkelighet kommer til syne. ❤️

PS! Storebror, selv om du ikke leser bloggen min mer enn en gang i måneden og allerede har lest for juli, minner jeg bare om at jeg skulle ha byttet det dørhåndtaket, og det nye ligger på peisen i stua. Fint om du fikser det før vi kommer hjem. Klem fra mamma ❤️

Ja, sånn kan det gå. Glimt fikk juling og gikk på et nytt tap. Kjipt å bli slått ut med en gang, men noen må jo det også. Det var ingen stor match fra noen av lagene, men polakkene var mest effektive foran mål.

Kampen ble sett i leiligheten vi leier, og ja, som ekte nordlænning ble jeg nok litt forbannet underveis og sa vel ett og to salig pauli ord. Vesla nappet headsettet av meg og så strengt på meg. «Har du tænkt å få oss kasta ut!» Var vel best å bare besinne seg litt, men jeg var overhode ikke fornøyd. Gidder faktisk ikke kommentere resultatet i hele tatt!

Etter kampen var jeg litt grinete og ytret litt mine meninger. Da hadde Vesla åpenbart fått nok. «Du skal IKKE se flere fotballkamper mens vi e her. Du klar jo ikke å behærsk dæ!»

Det er like kjipt uansett. Glimt klarte ikke å reise kjerringa, og snipp snapp snute, så va champion league-eventyret ute! Men Europa er fortsatt hvis de klarer å kvalifisere seg til Conference League. Der møter de islandske Valur om litt over en uke. Godt vi er hjemme igjen da, så slipper Vesla bekymre seg om vi blir kastet ut på grunn av mammaens glødende engasjement!

Jeg lever fortsatt med Glimt i hjertet 💛

 

Da var vi ankommet stor-Oslo, og vi har fått vår første frappe på Starbucks. Allerede nå er vi kjempe fornøyd med ferien.

Vi skal bo midt i sentrum i en Airbnb og det var et pent studio til en pen sum. Tror ikke egentlig vi kunne fått det stort bedre.

Vesla var noe varm da vi kom frem, og rett etter silte det ned med regn. Flott det, da fikk vi pakket ut. «Seriøst! Med det her været kunne vi like gjerne blitt hjæmme!» Vesla var ikke videre imponert før hun merket temperaturen. Da var på med shorts og t-skjorte. Regnet silte ned men vi dro på sightseeing med friskt mot. Heldigvis ga regnet seg med en gang vi kjøpte oss paraplyer..

Etter å ha siklet etter alle butikkene opp Karl Johan, måtte selvsagt ungen gjøre ablegøyer på løvebakken. «Rådhuset våres e finere enn det her!» Ikke noen ærbødighet å sporet hos avkommet, og politiker skulle hun i alle fall ikke bli!

Jeg skjønte at ungen måtte få litt mat, og tok henne med på Hardrock café, men det sku jeg ikke gjort. Plutselig var hun pauseunderholdningen for oss som ventet på bord. Rock! Se det mente hun at hun hadde peiling på, spesielt luftgitar.

Siden vi ikke fikk sitte ute, gikk vi en annen plass. Jeg får lære henne kultur en annen dag, for uteservering på ferie er et must!

Joda, Vesla er ankommet Oslo, og her har hun det som plommen i egget! Hun har fått asiatisk biff, og det var mat for avkommet!

 

Nå har vi delvis pakket koffertene og er klare for stor-Oslo. Om stor-Oslo er klar for oss er heller usikkert. Vi er flinke å pakke til sol og varme, og vi gleder oss skikkelig. Blir det dårlig vær, får vi bare kjøpe det vi mangler. Vinn-vinn tenker jeg.

Noen har så utrolig reisefeber. Diskusjonen går på om Vesla skal ha emo-stil eller sommer-stil. Å være 13 består av grusomme og vanskelige valg altså. Klokka nærmer seg ett på natta og hun er propp full av reisefeber.

Mor og datter er klar for ferie, og nå skal bare mamma’n prøve å lokalisere hvor vi skal bo, for med retningssans på minussiden er det greit å være litt forberedt.

Sees i Oslo, eller på vei dit!

 

 

Jeg har vært den ubestridte ener med svart belte i shopping over mange år. Det har resultert i masse unødvendige duppeditter og klær, men også en slunken moro-konto til tider.

Etter å ha kjørt Vesla til drømmemannen havnet jeg på bytur med en venninne. Her skulle det shoppes! Visakortet skulle jaggu få en oppvarmingsrunde før jeg skal til Oslo.

Vi startet med en god lunsj, for det er viktig å fylle på med energi før man drar ut på ei strabasiøs økt. Jeg har ko noen favoritt butikker som jeg slepte venninnen med inn i. Det ble shoppet og shoppet og shoppet! Problemet var bare at det ikke var meg!

Jeg fant ikke noe som fristet, men hun som hevder hun ikke liker å shoppe fant alt! Rett før vi avsluttet fant jeg ei arbeidsbukse og en topp. Nesten så jeg var litt trist der jeg tuslet med en enslig pose mens venninnen så ut som hun var julenissen klar til å forlate Nordpolen på julaften.

Vi ble avbrutt i shoppingrunden og måtte hjem et ærend, før vi dro ut på nytt tokt i en annen del av byen. Der shoppet hun enda mer! Nå var også jeg blitt varm i trøya og spurte betjeningen om de hadde restaurant puter. Nei, det hadde hun aldri hørt om, men hun lo litt da hun sa hun hadde hotell-puter om det var det jeg mente. Det var akkurat det jeg mente, og det fikk jeg.
Venninnen også, men hun fikk sofa, sengetøy og putetrekk i tillegg. Jeg skjønte jo at mitt ubestridte svarte belte hang i en tynn tråd da vi kom hjem.

Vi spiste middag sammen og hadde varetelling på hva vi skulle ha kjøpt mot hva vi faktisk hadde kjøpt, og jeg ble ille til mote da jeg oppdaget at jeg hadde glemt alt. Jahhh… da var det bare å sette seg i bilen igjen og dra tilbake.

Etter tredje tur til byen på en dag gir jeg opp. Jeg som regjerende mester bøyer meg i støvet og anser meg som slått. Beltet er herved overlevert venninnen. Jeg har møtt min overkvinne!!! Trøsten er at jeg fortsatt har en velfylt konto når jeg drar til Oslo, og jeg reiser ned med to store,  nesten tomme kofferter..

Vesla har fikk beskjed om å rydde rommet. Det er ikke det at jeg er spesielt streng, men jeg er sta og utholdende. Rommet skal ryddes ellers blir det konsekvenser. Virker ikke som det gjorde særlig inntrykk. Hun som flere andre i familien er dyktig på prokrastinering, så det er stadig utsatt. Hele tiden andre ting som måtte gjøres først.

Hun har en viktig avtale med drømmemannen sin (pappaen) så skruen ble noe strammere da jeg sa jeg ikke ble å kjøre henne før rommet var tatt. Vesla FRESTE da hun gikk inn på rommet. Hun så på meg med blikk som kunne, om ikke akkurat drepe, så hvertfall påføre meg både hemorider og solid halsbrann. Det skal sies at truslene funket! Hun kjeftet og raste mens hun ryddet, men tross alt ryddet hun. Jeg er visst nok den verste av de verste.

Døra gikk opp og den vakre unge furien kom ut. Jeg lurte på hvor hun skulle?«Æ ska hent en pose til søppel. HEIDI!» O’boy! Heidi til og med, og med solid trykk på navnet mitt. Okay, så var hun åpenbart litt over middels harm over mamma’n sin. Det går fint tenker jeg, det er jobben min å være upopulær hos henne til tider. Jeg får godt betalt for den jobben når hun skjønner så godt det er å ha en anelses kontroll på rotet sitt.

Etter å ha ryddet litt mer, og furtet enda litt mer bar hun ut søppel og skitne fat fra rommet. Det var en anselig mengde, og jeg måtte anstrenge meg for å smile det fineste jeg kunne og si hun var flink. Brått gliste hun og dabbet til meg før hun utbrøt: «Åh nei! Æ dabba! Det e bare sååå 2017!»

Rommet er nå strøken og hun får derfor møtt drømmemannen til avtalt tid. Dessverre tenker jeg det blir plenty med omkamper om det rommet fremover, men både Heidi og mamma’n er klar til kamp, for sannheten er at jeg kniste litt da jeg tenkte på at jeg var akkurat like rotete da jeg var liten 😂