Tenk å få utmerkelsen som årets mamma-blogger! Bare det at juryen har funnet meg verdig gjør meg så utrolig glad!
Mamma-blogg var vel langt på vei det siste jeg tenkte på da jeg begynte å blogge. Jeg ville egentlig gi en aldri så liten protest på perfekte hjem, perfekt utseende, perfekt oppdragerrolle, perfekt liv og ikke minst übet mench. Gjennom mange fremstillinger i ymse medier fremstilles livet på en slik måte at det kan leves på to måter, den rette eller den andre.
Hvor mange ganger spiller ikke hjernen oss et puss, og forteller at vi ikke er god nok, presterer godt nok, trener nok, har et utseende som er bra nok, kler oss bra nok, og i hele tatt IKKE ER NOK!
Jeg begynte å bygge bloggen opp med meninger, bilder fra et komplett rotehus, bilder av mislykket matlaging og listen er lengre.. Livet er vakkert selv om man av og til får utdelt litt dårlige kort på hånden. Man kan ha det godt selv om man ikke ser ut som «a million dollar babe!»
Så ut av intet suser Snuppa inn fra høyre og tar over showet! Hun følger ikke mammaens eksempler og snakker om det. Hun gjør! Hun gir vel jamt pokker i hva du eller jeg mener om det, hun gjør som hun vil og står fjellstøtt i skoene mens hun gjør det.
Jeg tar gjerne æren for det, og soler meg i glansen av henne, men hun er også produkt av et annet menneske. Et menneske som løftet henne når hun trengte det, og mammaen var for langt unna. Hun har hatt en nydelig foster-mamma som er verdt sin vekt i gull. Hun tok vare på barnet mitt, voktet henne med sitt liv. Ga henne omsorg og kjærlighet. Bare et vakkert menneske med et vakkert sinn. Et menneske som jeg alltid kommer til å være usigelig takknemlig for finnes.
Men den største æren får nok Snuppa selv, nettopp fordi hun er et av de sterkeste, klokeste og staeste menneskene jeg vet. Og ja Gry, jeg er også blod-fan! ❤️
Veldig bra, love it!!
❤️❤️❤️