Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Neida, covid er fortsatt et lumsk virus, men i dag hendte det noe som gjør at jeg definerer pandemien for definitivt over for min del. Midt i fredags-vasken ringte telefonen og venninnen var i andre enden og informerte om at hun og Bestisen var på tur på besøk. De har ikke vært her siden FØR pandemien!
Det ble bursdag og julaften på én gang, og vaskebøtta ble stående urørt. Endelig kom finingene på besøk. De som jeg har savnet så utrolig mye. Vi har møttes litt, men altfor lite den siste tiden, så dette var en real vitamin-innsprøytning.
At venninnen også har kjedet seg den siste tiden, er det ingen tvil om, og det er åpenbart at hun trenger å komme seg ut litt mer.
Etter å ha vært på badet mitt kom hun gråtkvalt i stua og ba meg komme å se på doen. Det måtte åpenbart være noe feil med den. Hjertet mitt sank ned i magen min. Enda en ting å fikse! Jeg gikk motløs på badet og kikket inn.
Kan noen se til å skaffe den damen en hobby, for hun er jo full av pøbelstreker? Og hun holdt ikke på å gråte, hun lo så hun grein!
Det var så deilig å se de igjen, og med dette kjente jeg at pandemien definitivt var ferdig for min del! NÅ kjenner jeg at livet endelig er normalt igjen.
Jeg ble så forundret her om dagen. En av mine fine følgere påpekte at jeg har forandret meg så mye den siste tiden. Det er så hyggelig å få høre sånt selvsagt. Jeg kan ikke helt si jeg klarer å se det helt selv, men er stolt for at forandringen ikke skyldes kirurgiske inngrep om ikke annet.
Dette har vært hardt arbeid! Og bare hardt arbeid. Jeg vet det er mange som er i mot å fylle kroppen sin med remedier som endrer den, men jeg er nok en tanke liberal der. Jeg har i all sannhet fylt på, og har også fått full uttelling for det i tillegg.
Bak forvandlingen ligger nemlig utallige mengder med gode middager, mengder med kaker og mengder med godteri, og ikke minst masse god drikke utover de sene nattetimene. Jeg har virkelig gjort mitt for å sikre progresjonen. Jeg har lagt ned mengder av timer med hard sofa-slit. Det har sannelig ikke kommet gratis for å si det sånn! Det beste er selvsagt at alt er sponset. Jeg bare elsker spons!
Skattemyndighetene er på meg og sier jeg må innberette all spons som skattepliktig inntekt over et visst beløp, men jeg lurer på hvordan jeg innberetter 12 kilo ekstra?
Det hersker vel liten tvil om at Facebook er en nedadgående trend når det kommer til SoMe, til fordel for både Instagram, Snapchat og nykomlingen MeWe. De fleste brukerne av Facebook har nådd middagshøyden for en stund siden, men fortsatt er det mange som bruker plattformen, så man skal ikke kimse av den riktig ennå.
For mange er Facebook blitt en måte å være sosial på. Det gjorde seg særlig gjeldende under pandemien. Mange satt hjemme alene, og eneste kontakten de hadde med andre var på SoMe. Da var det mange som brukte siden til å sludre litt om hverdagslivet, sammen med sine venner som de ikke fikk møtt fysisk. En del rare vaner og bruks-måter av plattformen ble veldig tydelig.
Her kommer en liten liste over what not to do på SoMe.
Ikke bruk Facebook som dagboken din, hvor du legger ut om hvor vanskelig og trist alt er. Dramatiske og emosjonelle statuser kan bli litt vel slitsomme av og til, og du virker bare som skrekkelig ustabil. (Skriv heller på blogg 🙈)
Ikke fyll profilen din med hele repertoaret av musikkvideoer fra din ungdom, lastet ned fra YouTube. Det er klassisk etter at noen har hatt ett brudd, og de deler masse nostalgiske ballader. Eller om de er hjemme og har et pitty-party. Det kan jeg ALT om.
Enda verre er hvis du deler kjedebrev av typen «deler du ikke sette med 479 av dine nærmeste venner innen tre minutter går du ikke sex på 10 år.» Det er bare slitsomt! (Jeg gjorde det også)
Du bør heller ikke bruke Facebook til å gjøre eksen sjalu etter et brudd, ved å poste bilder av deg selv med andre. Det gjør bare at du virker desperat etter reaksjoner fra han/hun/hen. Hvis du drømmer om å ta hevn på en x som har forlatt deg, så glem det!
Å utlevere den på Facebook er dårlig butikk. De vet sikkert mye om deg også, så det kan slå tilbake. Skulle du treffe noen nye spennende mennesker som finner ut at du utleverer andre, rygger de hurtig tilbake til start og du er glemt i løpet av et nanosekund.
Og for all del! Ikke snok på profilen til eksen din! Det gjør jo bare deg trist og nedstemt, det er jo over! Den beste løsningen er rett og slett være å slette personen fra vennelisten, sånn at du slipper å bli minnet om det som var hele tiden.
Personlig advarsel! Ikke stalk andre personer! Og ikke opprett fake profiler! Det er bare trist. Jeg har selv stalket noen via en fake profil, og det er det flaueste og kleineste jeg har gjort gjennom tidene. Det er skikkelig pinlig å innrømme det. Det opptok hele min hverdagslivet mitt, og jeg overtolket og ble selv offer for quoten, assumption is the mother of all fuck ups! Verst av alt var faktisk at jeg falt for mitt eget renkespill og sto som en tosk tilbake! Jeg gjentar: Ikke gjør det! Og når det er sagt, det er laget 83 millioner falske Facebook-profiler. I rest my case!
Alle bør tenke over at det de legger ut på sin profil, er med på å bygge den merkevaren som er deg. Da er det greit å ikke bli oppfattet som en nettroll eller ei partyløve hvis arbeidsgiver sjekker deg på nett? Heller ikke er det gunstig å fremstå som en yrkes-kverulant, så vær varsom med hva du kommenterer på andres innlegg. Det er ditt eget navn og rykte som tar skade. Ingen andres.
De som er så gamle som meg vokste ikke opp med en digital hverdag, så for oss er ikke SoMe en selvfølge. Det kom som en kuriositet, og mange laget seg uvaner i takt med den økende bruken. De som kom etter oss er mer varsomme og langt på vei mer hensynsfulle enn oss. Vanligvis sier man at de eldste ofte vet mer enn de unge på bakgrunn av erfaring, men i dette tilfellet stemmer det ikke.
De unge har fått formaninger om nettvett fra de første gang åpnet en PC. Så her er det bare for oss “gæmlissene” å lære, for ofte er det de som vet best!
Bodø som kulturhovedstad 2024 er noe som har gledet og forarget innbyggerne i Bodø fra før det ble endelig bestemt at Bodø får status som dette i 2024. Siden jeg jobber innenfor kunst- og kulturfeltet, har jeg sett på det som en stor mulighet for å sette Norge på kartet for nordmenn og i utlandet. Bodø er en by som har mye fint å by på, og det synes jeg absolutt er underkommunisert i både inn- og utland. Der har vi en jobb å gjøre.
Da søknaden ble sendt inn, var det denne flotte logoen var valgt. Den var lekker, leken og innbydende, og godt egnet til å representere byen vår som kulturhovedstad. Jeg var litt stolt av den, og syntes den var super. Siden logoer blir utdaterte valgte styret i Bodø 2024 å endre til ny logo i går, og hadde en flott markering av dette. Men jeg blir nok å savne den gamle litt.
I dag da jeg kom på jobb sperret jeg opp øynene. Utenfor rådhuset hadde noen hengt opp propaganda-flagg på flaggstengene utenfor. Så ut som logoen til akademikerforbundet. Jeg tenkte for meg selv at det ikke var riktig innafor da, og måtte gå å ta det nærmere i øyesyn. Det var et hvitt flagg med røde bokstaver. Siden det er AP som har ordførerstolen, begynte jeg å lure på om det var et partipolitisk flagg. Faktisk lurte jeg også på om jeg hadde oppdaget at noen hadde gjort dette som en politisk markering av noe slag, så jeg var litt spent da jeg tuslet nærmere for å se.
Det var selvsagt ikke akademikerne som flagget utenfor rådhuset. Det var den nye logoen til Bodø 2024. Jeg synes kanskje den var litt kjedelig, men den er tidløs og stilsikker om ikke annet. Ja, det vil si når man er nær nok til å se hva det er vel og merke.
Det fine med denne nylanseringen er at jeg tror dette markerer starten på at nå begynner ting å skje for alvor. Nå kommer planene til å rulles ut i kjempe-fart, og jeg gleder meg utrolig mye til å jobbe frem mot Bodø Kulturhovedstad 2024.
Jeg har vært med på mange sære dugnader opp gjennom årenes løp. Vil vel bare kategorisere noen få av dem som meningsfulle.
I går var jeg på en dugnad med mening. Vi plukket plast etter et tidligere avfallsdeponi. Dette var plast som vinden har tatt med ut i marka for mange år siden, og der ble det liggende. Fy flate så mye det var!
Dugnaden kom på den minst passende tiden for min del (det passer egentlig aldri) og jeg kunne betalt meg ut av den. Det var aldri et alternativ i mitt hode. Dette er en dugnad med mening, og for meg var den veldig viktig å delta på. Jeg føler jeg har gjort en hederlig innsats for miljøet! Ca. 270 sekker plastavfall ble plukket på to dager. Det er mye!!
I dag har jeg en kropp som kjennes ut som den er blitt overkjørt av en dampveivals! Massevis av nye muskelgrupper har gitt seg til kjenne, og jeg går som en 90 år gammel gikt bunden krok, og av erfaring vet jeg at det blir verre før det blir bedre. Da får jeg trøste meg med at det var en god gjerning til en god sak!
Mange har sikkert opplevd utenforskap fra andre kvinner man har en relasjon til. Følt at man blir angrepet fra alle kanter uten å riktig forstå hva som skjer eller hvorfor? Det er en helt jævlig følelse, og at det bunner ut i sjalusi er det ingen tvil om.
Jeg forundrer meg over drama som et enkeltstående fenomen. Da tenker jeg ikke på film eller teater, men snarere hverdagsdrama. Dette som er mer kjent blant kvinner enn menn, og som går på han sa, hun sa. Fortrinnsvis er dette en aktivitet blant kvinner som ofte vil fremheve seg selv på bekostning av andre kvinner. Kvinner med «velmenende» diskusjonene som ofte foregår bak ryggen på den det gjelder, i stede for å bli tatt opp direkte.
Biologer har forsket på andre dyrearter, og funnet det som på engelsk heter «female-female competition». Det går ut på at hunner i samme art konkurrerer med hverandre. Det de konkurrerer om, er hvilken posisjon de har i flokken. Dette kan langt på vei overføres til mennesker.
Forskning fra evolusjonspsykologer har da også bekreftet at kvinner i utstrakt grad konkurrer med hverandre ved å fremheve seg selv på bekostning av andre kvinner. Det er om å gjøre å være mest mulig attraktiv og ikke minst, være den foretrukne partner for en mulig mann. Kvinner bygger opp allianser med andre kvinner og vil selv være på toppen av næringskjeden. I konkurranse med andre kvinner brytes alliansen like fort ned når det gagner mest.
Alle mennesker er ulike. Bakgrunn og oppvekstvillkår er annerledes fra person til person. Vi har forskjellige verdisyn og prioriteringer i livet. Vi har også med oss ulik bagasje. Så lenge det er mellommenneskelige relasjoner blant oss, vil det også være rom for ulikheter som kan gi grobunn til diskusjoner, samt små og store konflikter. De fleste konfliktene er forbigående og løsbare, det trengs bare tid og rom for å finne den fine balansegangen mellom de ulike partene. Det er når disse konfliktene får ligge urørt å ulme, at nettopp dette kan bli kimen til ytterligere uro og unødvendig drama.
Da blir denne «female-female competition» veldig godt synlig.
Sladder og baksnakking er med på å gjøre en konflikt enda mer betent. Eskaleringen starter ofte der. Noen har hørt noe som kan tolkes som noe annet, og uten å sjekke om dette er rett, antar man at det er sånn. Ofte medfører dette misforståelser og irritasjoner som aldri blir sjekket ut. Hvis noen da føler seg forurettet, begynner det å komme utsagn om andre, som er så mørke som natten. Det er her den virkelige rivaliseringen foregår.
Hvis det er mange parter involvert, begynner det kanskje å utpeke seg konstellasjoner hvor man må velge side. Alle får behov for å rettferdiggjøre sine synspunkter, og vi synes og synes, men ingen av synserne har fasiten. Alt er egentlig kvalifisert gjetting. Da er det viktig å rettferdiggjøre egne handlinger eller utsagn. Gjerne på bekostning av andre. Det riktige hadde nok vært å gi faen i å blande seg opp i hva andre gjør. La de det gjelder bringe saken til torgs hvis de ønsker, og hvis ikke de gjør det, la den ligge. Andres problemer blir ikke allemannseie selv om flere vet om dem.
Selvsagt er konfliktløsning og kanskje til og med en direkte verbal konfrontasjon av og til nødvendig, men siden det ofte dreier seg om synsing og antakelser, må man være forberedt på at bildet som synes klart kan være totalt annerledes i virkeligheten mot hva man først trodde.
Viser det seg at man har misforstått, antatt og blandet kortene, er det bare en ting å gjøre. Be om unnskyldning og love å gjøre bedre neste gang, og faktisk ta lærdom av det. Man skal ikke i blande seg inn i alle ting. Dersom man absolutt synes man må ta opp noe, så får man gå rett til den det gjelder, og ikke fire andre av venninnene.
Er det da sånn at dette er biologisk betinget? Ligger det faktisk i kvinnens natur å spille splitt og hersk for å fremstå som den beste av kvinnene?
Evolusjonen forklarer dette med at vi var helt avhengige av godt forhold til hverandre tidligere, og det har gitt oss et slags sisterhood. Men samfunnet har også drevet frem et sterkt konkurranseinstinkt hos kvinner som gir seg utslag i rivalisering.
Jeg hevder fortsatt at årsaken til at det blir slik skyldes at mange er snar med å anta og å tro, fremfor å vite, og derfor konkluderes det ofte ut fra verst tenkelig scenario som kan være fjernt fra virkeligheten. Det gjør at det er på sin plass å gjenta mitt stjålne quote:
Onsdag etter jobb: Håpefulle skal ha sceneprøver i Stormen. Mor kjører og henter.
Torsdag og fri: Endelig en etterlengtet fridag. Den ble brukt til å kjøre håpefulle på nye sceneprøver og generalprøver. Det ble tid til å rydde litt hos sønnen mens han la om dekk på bilen min. Så var det henting av håpefulle og litt husarbeid.
Fredag og avspasering: Lufte bikkjer og kjører en unge til eksamen og håpefulle på første forestilling. Så var det å sjekke luft i dekkene, og kafé besøk! (Elsk!) Så var eksamens-ungen ferdig og det bar rett hjem og ut med hundene før turen bar tilbake til byen på shopping for eldste arving og henting av yngste som hadde hatt tre forestillinger.
Lørdag og helg: Lufting av hunder, kjøring av håpefulle til ny dag i Stormen, henting av studenten hos broren, tilbake til byen på forestilling, shopping med bror, hjem å lufte hunder, tilbake å hente håpefulle etter siste forestilling (Jippi!) Hjem å pakke til overnatting for ungen, skysse henne til kirka også ut med bikkjene!
Søndag og helga er snart over: Ut med bikkjene, rydde til bursdag, hente håpefulle i kirka og så bursdag og fotballkamp. (HEIA GLIMT!)
I morgen er det jobb og det gleder jeg meg til. Blir godt med en normal dag. Nei vent, Det stemmer! Da er det fire timers ryddedugnad med drillen…
I dag har jeg planer for litt skikkelig «me-time». Dere skal få følge meg gjennom mitt rituale for å bevare skjønnheten. Vi vet alle at skjønnhet kommer innenfra, men det skader ikke å hjelpe litt på det ytre også. Det er jo ikke alle som har den gleden av å se så vakker ut naturlig som det jeg gjør. I dag er det altså min vakre løvemanke som står for tur. La meg få understreke til alle der ute at jeg OVERHODE ikke bruker filter på bildene mine. Det er noen særdeles ufine beskyldninger! Bare så dere vet det!
Til håret har jeg en fantastisk maske som jeg anbefaler på det varmeste. Det er denne jeg bruker for å få sterkt, tykt og vakkert hår. Den er eksklusiv, men jeg deler gjerne med dere trofaste følgere. Dere er bare SÅÅ verdt det.
Jeg har vurdert å ta patent på denne og lage er kvalitets produkt fra Blogg-Heidi International. Jeg mangler bare en investor eller to.
Kuren består av egg, avokado og olivenolje. Ganske eksklusiv ut fra dagens matvare-priser, men enkel å lage. Knekk ett egg, pisk og tilsett olje, da får du en majones. Deretter skjærer du avokadoen i biter og strør litt salt… Eh.. nei, vent! Det var frokosten! Bland alt sammen og ta en runde i stavmixeren! Dere kan dessverre ikke få tilsetnings forholdet mellom ingrediensene, for da ødelegger jeg jo forretnings grunnlaget mitt. Det vil jeg jo ikke.
Men altså! Voila! Hårkuren er da klar til bruk. Ha den i håret og ha overskuddet på en panne med svak varme, da får du en liten avokado-omelett til å ha på brødskiva i tillegg.
Da var mor back om track! Til tross for en uke med alle de tingene jeg skulle unngå, ble det heldigvis nedgang.
Etter å ha forbrent 14028 kalorier, og inntatt 9585 kalorier, er vekt-nedgangen 0,8 kg. I følge matematikken skulle det vært 1,04 kg, men jeg er bare lykkelig for at det ikke ble en ny runde med økning! Samlet på 4 uker er det 1,6 kg ned, og fortsetter det sånn ender jeg opp på 3,2 kg ned innen ferien starter. Det var litt lite i forhold til det jeg planla så jeg er litt muggen for det da.
Jeg har heldigvis også målingene av de strategiske plassene å forholde meg til:
Det var greit å miste 5 cm i det minste, men nå blir det andre boller! Jeg skal prøve meg på kur! Jeg skal gi meg en selv en kick-start på å gå på et minimum av kalorier i en uke! Det kan bli heftig for en matmons som meg, men jeg skal gi det en sjanse. Nå skal jeg altså gå i ketose, og ikke spise karbohydrater. O’boy! Det blir nok tøft.
Det eneste er at jeg skal fortsette å ha høyt aktivitetsnivå, og tre (!) styrketreninger denne uka. Håper ikke jeg blir slapp og umotivert. Jeg er forberedt på at jeg kommer til å fryse litt, men siden termostaten i kroppen allerede hangler, kan det neppe bli verre. Nå vil jeg ha litt mer heftige resultater. Klarer jeg det? Nja, vet ikke helt, men jeg gir det en sjanse om ikke annet.
Omsider var mor hjemme hos jentene sine igjen, og nå klar til å agere som ballett-mamma. Årets vakreste eventyr nærmer seg med stormskritt, og nå er det bare innspurten igjen. I år som i fjor leiter jeg frem ball-kjolen og gjør meg klar for balletten. Jeg ser for meg skikkelig pretty-woman-takter, og undrer på hvem som kommer til meg med med diamantene i år?
Ballettstudioet som Vesla danser ved, skal altså ha årets forestilling, og har satt opp Frost 2. Det gledes. For Vesla blir det tre dager fullspekket av ballett. For mamma’n blir det masse kjøring, men hva gjør man ikke for ungene sine?
De siste par dagene har vært litt vel spennende her hjemme, for lenge var det usikkert om Vesla over hodet kom seg på bena igjen i tide etter at hun skadet seg, men null stress. Det gikk bra.
Husets ballerina måtte ha en bein-strekk før scene-prøve i går. På et blunk var hun over i drømmeland. Skal tro om hun har hatt noen seine kvelder mens mor var borte? Ikke usannsynlig. Snakker om godt sovehjerte på både to- og firbeinte.
Selv om vi forlot huset en anelse seinere enn vi burde, fikk jeg likevel levert Vesla ferdig sminket, OG tidsnok i konserthuset. Det var bare for mamma’n å si break a leg da vi kom frem. Ikke at jeg synes det er det smarteste å si til en unge som akkurat humpet rundt på krykker, så jeg slengte på et aldri så lite lykke til, og tenkte i mitt stille sinn at vi får håpe hun holder seg på beina fremover.
Og selv om det meste er best på norsk, så tror jeg ikke det gjelder dette uttrykket. Det blir ikke meg som gauler etter henne: «BREKK FOTEN DA JENTA MI!»
I dag er det på’n igjen med flere sceneprøver og generalprøve. Selv om jeg synes det høres slitsomt ut, hører jeg på Vesla at hun elsker hvert sekund av det. Jaja, mamma’n får bidra med det hun kan, som er gode frokoster og spennende matpakker. Og selvsagt den evige kjøringen..
En nydelig torsdag og himmelsprett ønskes til alle rundt om det ganske land.
