Nå er livet tilbake til det normale

Neida, covid er fortsatt et lumsk virus, men i dag hendte det noe som gjør at jeg definerer pandemien for definitivt over for min del. Midt i fredags-vasken ringte telefonen og venninnen var i andre enden og informerte om at hun og Bestisen var på tur på besøk. De har ikke vært her siden FØR pandemien!

Det ble bursdag og julaften på én gang, og vaskebøtta ble stående urørt. Endelig kom finingene på besøk. De som jeg har savnet så utrolig mye. Vi har møttes litt, men altfor lite den siste tiden, så dette var en real vitamin-innsprøytning.

At venninnen også har kjedet seg den siste tiden, er det ingen tvil om, og det er åpenbart at hun trenger å komme seg ut litt mer.

Etter å ha vært på badet mitt kom hun gråtkvalt i stua og ba meg komme å se på doen. Det måtte åpenbart være noe feil med den. Hjertet mitt sank ned i magen min. Enda en ting å fikse! Jeg gikk motløs på badet og kikket inn.

Kan noen se til å skaffe den damen en hobby, for hun er jo full av pøbelstreker? Og hun holdt ikke på å gråte, hun lo så hun grein!

Det var så deilig å se de igjen, og med dette kjente jeg at pandemien definitivt var ferdig for min del! NÅ kjenner jeg at livet endelig er normalt igjen.