Omsider var mor hjemme hos jentene sine igjen, og nå klar til å agere som ballett-mamma. Årets vakreste eventyr nærmer seg med stormskritt, og nå er det bare innspurten igjen. I år som i fjor leiter jeg frem ball-kjolen og gjør meg klar for balletten. Jeg ser for meg skikkelig pretty-woman-takter, og undrer på hvem som kommer til meg med med diamantene i år?
Ballettstudioet som Vesla danser ved, skal altså ha årets forestilling, og har satt opp Frost 2. Det gledes. For Vesla blir det tre dager fullspekket av ballett. For mamma’n blir det masse kjøring, men hva gjør man ikke for ungene sine?
De siste par dagene har vært litt vel spennende her hjemme, for lenge var det usikkert om Vesla over hodet kom seg på bena igjen i tide etter at hun skadet seg, men null stress. Det gikk bra.
Husets ballerina måtte ha en bein-strekk før scene-prøve i går. På et blunk var hun over i drømmeland. Skal tro om hun har hatt noen seine kvelder mens mor var borte? Ikke usannsynlig.
Selv om vi forlot huset en anelse seinere enn vi burde, fikk jeg likevel levert Vesla ferdig sminket, OG tidsnok i konserthuset. Det var bare for mamma’n å si break a leg da vi kom frem. Ikke at jeg synes det er det smarteste å si til en unge som akkurat humpet rundt på krykker, så jeg slengte på et aldri så lite lykke til, og tenkte i mitt stille sinn at vi får håpe hun holder seg på beina fremover.
Og selv om det meste er best på norsk, så tror jeg ikke det gjelder dette uttrykket. Det blir ikke meg som gauler etter henne: «BREKK FOTEN DA JENTA MI!»
En nydelig torsdag og himmelsprett ønskes til alle rundt om det ganske land.
