livetmedvesla

Hvis jeg ikke visste hvem jeg egentlig er, så vet jeg i det minste det nå. Jeg et meg!

I en forbindelse ble jeg bedt om å ta en personlighetstest, og testen jeg skulle ta var Big five. Det er en femfaktormodell for personlighetstrekk, hvor det ligger en teori bak at «..individers personlighet kan forstås og beskrives ved hjelp av fem overordnete oppsummerende dimensjoner som 30 underliggende trekk ordnes inn under, fordelt på de fem domenene.» –Wikipedia

Så kom tilbakemeldingene. Det var ingen overraskelser i den, og langt på vei må jeg innrømme at den stemmer.

Slike tester er egentlig litt kjedelige, men det er et krav fra tid til annen at man tar slike. Noen av de 30 punktene var likevel litt ulikt min oppfatning av meg selv.

Spennings-søking

score: 9 – low

De som skårer høyt på dette kjeder seg lett hvis de ikke opplever så mye stimuli. De elsker mye lys og fart og spenning. De lever ofte risikofullt og søker spenning. De som skårer lavt blir satt ut av støy og bråk og oppsøker ikke fart og spenning.

Greit nok at jeg trives godt i sofaen min, men jeg høres jo ut som århundrets tørrpinn, spør du meg. Men det er kanskje litt rett også.

Liberale verdier

score: 11 – low

Denne psykologiske verdien når det gjelder liberalisme tar for seg tilbøyeligheten til å utfordre autoriteter, konvensjoner og tradisjonelle verdier. I sin mest ekstreme form, kan denne psykologiske verdi-dimensjonen representere regelrett fiendtlighet ovenfor lover og og regler, sympati for lovbrytere og en forkjærlighet for det tvetydige, kaos og uorden.

Dette ville jeg trodd jeg skulle komme høyt på, som selv mener at vedtatte sannheter alltid er smart å stille seg kritisk til, og ikke minst utfordre. Det er etter min mening slik verden videreutvikler seg og ikke minst, det er i slike krysningspunkter innovasjon skjer.

Et annet punkt viste at jeg var føyelig. Ganske sikker på at om min eksmann hadde blitt spurt om å bekrefte dette, hadde han blånektet.

Føyelighet

score: 15 – high

Individer som skårer høyt på denne fasetten misliker konfrontasjoner. De er svært tilbøyelige til å finne kompromisser eller de vil undertrykke egne behov for å komme overens med andre. De som skårer lavt på denne fasetten er mer tilbøyelige til å støte andre for å oppnå egne mål.

Da har jeg det svart på hvitt, jeg er altså en nikkedukke som gjør som jeg blir fortalt til en hver tid, og er ikke en spesielt fremoverlent. Jeg tror ikke helt på det, men hvis noen hevder jeg er sta og steil, kan jeg klaske testen i bordet og si at det er jeg overhode ikke, for det har Big five sagt!

0 kommentarer

10.01.2023

Ikke snakk til meg! Jeg er jentesur!

Blogg, Galskap satt i system, Hverdagsliv

I dag synes jeg det er ekstremt masse teite saker i min sfære, og jeg har lyst å fortelle den ene og den andre hvor Adam kjøpte ølla, men det kan man ikke. Da krenker jeg. Kanskje mobber jeg også? Resultatet vil være at det er nok av de som vil bli dyktig fornærmet. Det blir i så fall et sabla holloi av det i ettertid. Sakene er på personlig plan, men også nyhetssaker driver meg til vanvidd. Det er så mange saker som JEG mener ikke har noe i avisene å gjøre. Saker om folk som føler seg urettferdigbehandlet, så gjelder det små bagateller! Jeg blir rett og slett gal av alt sytet! Snakker om at vi har I-lands problemer i Norge!

Å jeg lever i min egen boble! Her befinner jeg meg helt alene hjemme, og ikke minst helt alene hjemme i tankegangen også. Jeg er faktisk litt irritert i dag. Har du merket det? Det er mange som irriterer meg, men er det egentlig deres problem? Nope! Det er mitt, og mitt alene. Det er meg som er helt idiot og som tillater meg selv å bruke energi på å irritere meg over ting som egentlig ikke er viktig. Tenk å bruke energien sin på noe så tåpelig? Sitte hjemme og bli irritert for bagateller? Da har man ikke mange bekymringer i livet.

I realiteteten kan jeg bare heve meg over alle disse tingene, og la de forbi gå i all stillhet, fremfor å sitte her bak tastaturet og spre edder og galle. Det er sånn at jeg burde gå å smelle hodet i veggen til vettet kommer på plass igjen. Jeg frykter bare det kan ta sin tid, for det er bare en SÅNN dag i dag.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nei, dette går ikke! Nå skal jeg børste av meg sutringen og dårlig humør og lage meg en god dag. Det fortjener.. ja, om ikke meg, så i hvertfall omverdenen. Med disse positive, velvalgte ordene ønsker jeg alle en riktig god dag videre.

Hva som gjorde meg forbannet i utgangspunktet? Jeg sparka tåa mi i dørkarmen da jeg skulle gå ut fra rommet mitt, og det gjorde vanvittig vondt!

2 kommentarer

09.01.2023

I dag er det 14. dag jul

Blogg, Hverdagsliv

Jeg fikk med meg hjemmefra at jula skulle tas ned 13. dag jul. Det var ikke noe jula-varer-helt-til-påske der i gården. Når jula ble tatt ned, var det tilbake til striskjorte og havrelefse. Det høres nesten asketisk ut i mine ører, men det er sikkert fornuftig å ha det slik også. Da får man ryddet og vasket etter herlighetene, og ikke minst får man skikk på kostholdet etter all frotsingen.

Min plan var å pakke bort jula på fredag som var, men da ble det taco-fredag og The Voice, så jeg blåste en lang marsj i husvask. Jeg var ikke redd for at noen skulle komme å ta det fra meg. Eller rettere sagt; Jeg visste ingen kom til å ta det fra meg. Lørdag passet noek mye bedre til slik jobb egentlig, men så ble jeg så opptatt med bursdagsgutten i familien at det ble altfor seint å begynne med noe husarbeid, så jeg utsatte det til søndag. Jeg kom på at søndag er hviledag, og man skal jo holde hviledagen hellig, så da kunne jeg ikke ta et så stort arbeid på meg. Dessuten reiste Snuppa hjem til studentbyen, så jeg hadde det altfor travelt med å nyte de siste timene med henne.

Da rakk det altså å bli 14. dag jul, og fortsatt er ingenting gjort hjemme. Da viser det seg kanskje at jula likevel varer helt til påske. Den som lever får se..

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

2 kommentarer

08.01.2023

Skrulla med intenst dødsønske

Blogg, Hverdagsliv

Jeg har jammen ta hatt puls av en annen verden her på morgenen. Den lille pelsdotten min er tøffere enn toget, og må jo ha et intenst dødsønske!

Jeg slapp Daisy og Monty ut på terrassen for å lufte seg, og satt meg godt til rette i sofaen. Det var stille noen minutter før begge hårballene begynte å bjeffe som besatt. Rett bortenfor terrassen sirklet to store ørner seg inn, og hundene var alene ute! Jeg hoppet ut av sofaen og røsket opp terrassedøren og kalte inn hundene. Monty ante faren og kom pilende inn, men hun på 2,9 kilo, som tror hun er 2,9 tonn stod med kjeften på vidt gap og holdt et pokkers leven mot ørnene. Hun skulle ikke inn! Hun skulle jage rovfuglene! Hun var ikke redd, hun var rasende! Jeg ropte og ropte, men ikke f… om hun kom! Til slutt måtte jeg løpe ut etter henne i snøen, men hun ga seg ikke, og det gjorde heller ikke ørna! Jeg kjeftet og skreik mens jeg løp rundt etter bikkja med peivende armer. Hadde hun tenkt å tilby seg frivillig som formiddags-snacks eller?

Omsider fikk jeg tak i pelsdotten og løp inn med den illsinte firbeinte. Jeg rakk ikke få opp telefonen engang før rovfuglene var borte! Åpenbart hva de hadde tenkt seg, og nå var byttet borte. Ingen vits å henge rundt der lengre.

Jeg hadde en alvorlig tordentale til pelsklingen om å drive på å provosere ørna, men det ga hun seg katta i. Hun ville ut på jakt igjen! Jeg tror ærlig og oppriktig at hun selv tror hun er stor og farlig, og mener oppriktig at ørna bør være redd henne.
Nå får hun bare være ute under tilsyn. Jeg har ikke tenkt hun skal bli lunsjen til de forvokste kråkene som sirkler rundt her. Hun er forøvrig omdøpt fra Daisy til Skrulla med intens dødsønske!

0 kommentarer

08.01.2023

Våpenhvile

Blogg, Mellommenneskelige relasjoner, Samfunns-syt

Plutselig fant jeg meg selv nynnende på Paul McCartneys sang «Pipes of peace». En sang fra 1983, som sikkert mange aldri har hørt om en gang. Sangen handler om våpenhvilen i jula under første verdenskrig, og musikkvideoen viser en tysk og engelsk soldat som møtes og er sammen på julaften, før krigen bryter ut igjen.

«What do you say?
Will the human race be run in a day?
Or will someone save this planet we’re playing on?»

Paul McCartney

Sangen og musikkvideoen ble lovprist verden over, og historien om julevåpenhvilen kom for en dag. På Wikipedia heter det:

Tidlig om morgenen25. desember, Belgierne, franskmennene og britene som holdt skyttergravene rundt den belgiske byen Ypres,hørte julesanger komme fra fiendens stillinger, og oppdaget da at juletrær ble plassert langs de tyske skyttergravene. Sakte dukket søyler av tyske soldater opp fra skyttergravene sine og rykket inn i midten av ingenmannsland, der de ba britene om å bli med dem. De to sidene møttes midt i et ødelagt landskap, utvekslet gaver, pratet og spilte fotball neste morgen. Eik

Grunnen til at jeg har gått og sunget på denne, er at jeg hørte på radioen at Putin ba om todagers midlertidig våpenhvile i Ukraina i forbindelse med feiring av den ortodokse julen, slik at folk fikk sjansen til å delta på julegudstjenesten. Den ukrainske presidenten Vlodomyr Zelenskyj takket nei, og mente dette bare er et spill for galleriet.
Han mener Russland bare vil bruke dette som en dekkoperasjon for å bringe inn mer utstyr til Ukraina.

Begge partene beskylder hverandre for å ikke ære våpenhvilen og det har vært harde kamper rundt området i Bakhmut gjennom hele helgen, til tross for julefeiringen. Det blir nok ikke skrevet en ny Pipes of peace om denne julen.

Zelenskyj hevdet at Bakhmut er et viktig mål for Putin med sine unike festningsverk. Byen er bygget over et gigantisk gruvesystem med 160 kilometer med tunneler, og et gigantisk underjordisk rom hvor det har vært avviklet konserter og fotballkamper. Her kan stridsmateriell oppbevares usett.

I dag ble nettopp det bekreftet av en russisk leiesoldat fra Wegnergruppen, Prigotsjin. Bakhmut er et mål. Det ville være strategisk viktig å få kontroll over dette området siden store mengder våpen er blitt oppbevart i gruvene helt siden første verdenskrig.

Det blir garantert ingen Pipes of peace skrevet om Putins forsøk på våpenhvile, da blir det vel snarere «Sunday, bloody sunday».

Beste for meg er vel å konvertere til Lennon sanger, og gå rundt her og synge «All we are saying, is give peace a chance», men noen våpenhvile tror jeg ikke kommer med det første.

4 kommentarer

07.01.2023

Ballonger er fandens makt

Blogg, Galskap satt i system, Hverdagsliv

I dag har det vært fest og skikkelig feiring i familien. Lille Gull ble fem år! Det måtte selvsagt feires på skikkelig vis med godt gammeldags selskap, krone på jubilanten, og ikke minst kaker og pakker. Det var ei snill stund.

Det å være mormor på slike dager er noe som passer meg utmerket. Ingen ansvar, bare kos.
Storesøster derimot ordner og fikser til selskap for oss alle. Hun er en flink mamma, hadde det bare ikke vært for de hersens….

.. ballongene!

Jeg fordrar ikke ballonger. I såfall ikke når Lille Gull skal bruke de som sandsekk og punching ball. Han trente kickboksing med de, og jeg var stativet som måtte holde. Da første eksploderte, stoppet jeg å puste. Når andre eksploderte hoppet jeg i stolen, og erklærte leken for over.

Hvorfor har folk ballonger egentlig? Hva godt skal de gjøre med mindre de er i en dekorasjon SOM IKKE SKAL RØRES? Når det kommer til ballonger er jeg partybrems nummer 1. Eneste ballongene jeg liker er gassballonger, for de svever uten å eksplodere rundt ørene.

Ved neste valg stemmer jeg på det partiet som vil forby ballonger!!!

4 kommentarer

07.01.2023

Treningshelg for Vesla og mamma’n

Blogg, Vesla og Snuppa

Selv om jeg har hatt to uker arbeidsfri i jula, er det godt at det er helg igjen etter årets første arbeidsuke. Jeg har konstatert at kroppen min har fått post-corona sjokk. Det ble så vanlig med et roligere tempo, så når alt åpnet opp igjen, var jeg ikke vant til det tempoet jeg hadde pre-corona. Derfor var det ei veldig sliten dame som tok juleferie.

Når nyåret kom var jeg uthvilt, og klar til å ta fatt igjen, men i år har jeg tenkt å nyte alle helgene så godt det går. Da skal jeg samle energi. Så denne helga var kjærkommen.

Vesla har hatt ei spennende uke, og var sliten da hun kom hjem fra skolen. Det ble bare litt taco så flatet hun ut tidlig på kvelden. Det var bare å la henne sove, for denne helga har hun treningshelg. EM i Poms i Milano nærmer seg med stormskritt. Tenk å få reise til Milano og representere Norge! Det tror jeg blir en opplevelse hun kommer til å ta med seg resten av livet, men først må det trenes!

Jeg skal bli med til Milano sammen med henne, for tro ikke at det blir noen mindre opplevelse for mammaen. Da er det sånn at treningshelg betyr at mamma må stå opp med håpefulle og stille opp som privatsjåfør. I mars braker det løs for alvor, så nå gjelder det å stå distansen med henne.

2 kommentarer

06.01.2023

I dag var jeg pissredd!

Blogg, Hverdagsliv

I dag har jeg vært på jobbreise. Ikke så langt eller lenge, bare en dagsreise til nabokommunen. Jeg valgte å dra med leiebil slik at Snuppa hadde min bil her hjemme.

Der var kaldt og klart da jeg dro, men litt vind. Jeg hadde lagt inn er stopp på et av anleggene våre, og frem dit gikk det bare flott.

Neste etappe er på en mindre trafikkert strekning. Det var begynt å blåse mer opp, og snøen lå som et tynt pudderlag opp på speil isen på veien. Mens jeg kjørte, syntes jeg at bilen var «rar», så jeg roet ned på tempoet. Bilen slapp litt bake, og jeg begynte å lure på om det var alvorlig mye asfalt på dekkene. Det føltes som å kjøre med en slede.

Da jeg kom frem og gikk ut av bilen var jeg anspent og svett. Jeg fikk mine mistanker bekreftet. Jeg hadde kjørt på møkkaføre med piggfrie vinterdekk. Hvem i pokker kjører på piggfrie vinterdekk i Salten? Det er galskap!

Jeg ringte en kollega og kjeftet for at vi hadde fått en leiebil med piggfrie vinterdekk, akkurat som det var noe han kunne gjøre med det der jeg stod på en øde landevei. Jeg kom meg vel hjem, men med skuldrene under ørene. Turen hadde vært pyton, men destinasjonen er et vakkert skue.

Sulitjelma Gruvemuseum -smelteruinen

6 kommentarer

06.01.2023

Det er feigt å skyve ansvar over på andre

Blogg, Samfunns-syt

Av og til finner jeg innlegg på nettet som interesserer, så begynner jeg å lese. Midt i en settning leser jeg noe som gjør at jeg setter kaffen i vranghalsen. Så må jeg begynne på nytt for å forsikre meg om at jeg faktisk leste rett. Så blir jeg sjakk matt!

Jeg satte meg ned for å lese noen innlegg i går, og kom over et debattinnlegg på Nettavisen som ble skrevet i mai i fjor av Heidi Bøhagen, “Skjermtid: Å lempe ansvaret over på foreldrene er ansvarsfraskrivelse. Og det er feigt”

Jeg må ærlig innrømme at jeg fikk hakeslepp. Skribenten viser til en undersøkelse gjort av Helsedirektoratet der det påpekes at norske barn sitter for mye foran skjerm i løpet av dagen. I følge den trenger barn mye mer tid til aktivitet enn det blir satt av tid for i dag. Hun refererer også til en reportasje i Dagsrevyen der foreldre blir intervjuet, nei der en reporter “..går rundt og overrumpler foreldre i sivil på et kjøpesenter” og spør foreldre om de klarer å overholde anbefalingene. Alle utenom en svarte at de ikke klarte det. Bøhagen mener videre at det er myndigheter og kommersielle krefter som er årsaken til at barn og unge bruker for mye tid på sosiale media, og at det er feigt å skyve ansvaret for dette på foreldrene.

For meg som etterlyser mer ansvarlige foreldre var det som å vifte med en rød klut foran ansiktet på meg. Hornene vokste ut i panna, huggtennerne kom ned, øynene ble røde og klørne spratt frem. Hvem er det som bestemmer i hjemmene rundt om? Er det ungene eller foreldrene? Eller for å si det på en annen måte. Det er mulig å spise gotteri til alle måltider, og hvis ungen din vil det, hadde du sagt at de bare måtte få lov til det? De får jo ha snop med på skolen av og til, og vi tillater jo masse reklame for snop.

Selvsagt får de ikke lov til det! Det er jo skadelig. Vi lar ikke ungene proppe i seg masse usunn dritt, vi er mer ansvarsbevisste enn som så. Det samme gjelder med skjermtid. Vi vet at det er skadelig at ungene sitter med nesen i skjermen for mye, da er det fortsatt vårt ansvar å rettlede dem, og ikke minst begrense dem. Det er ikke myndighetenes ansvar. Det er ikke feigt å ansvarliggjøre foreldrene, men det er jævlig feigt å skyve oppdrageransvaret på myndighetene.

Vesla avbildet når jeg sa det var nok skjermtid i dag.. Ja, nei.. det løpet er nok kjørt.. men det er bare min feil!

2 kommentarer

05.01.2023

Tid for helsesjekk

Blogg, Hverdagsliv

I dag er ingen god dag for mor i huset. Nå snakker vi om at all mat nærmer seg å være fiende, for i dag slår magen kollbøtte på seg hele tiden. Vi snakker om mageknip av en annen verden. Nesten så jeg måtte ta en tur til legen.

Neida, så galt er det ikke, men mat takker jeg pent nei til i dag. Her går det i tørre knekkebrød og vann. Til slutt ble det legetime likevel i dag. Hårball 1 og Hårball 2 skulle ha vaksine og en liten sjekk, og da måtte vi en tur på dyresykehuset.

Snuppa gikk inn med Monty først mens jeg satt i bilen og ventet med Daisy. Det gikk lang tid før de kom tilbake. Monty hadde vært skikkelig skeptisk hele tiden mens de var der inne. Det der var ikke noe han satte pris på. Snuppa tok Daisy og gikk inn, og der ble de værende. Lenge! Monty syntes også det tok tid, men han stod pal og holdt utkikk etter Daisy. Han lurte sikkert på hva de gjorde med den andre hårballen i huset. Han var veldig skeptisk!

Omsider kom de tilbake, både Daisy og Snuppa. Men den hårballen hadde ikke gitt noen tegn til misnøye. Hun hadde vært høyt og lavt, bjeffet litt på andre hunder, glefset i seg litt godbiter og i hele tatt hatt en super stund. Som den drama-queenen hun er hadde hun jamret høyt når hun fikk vaksinen, men ellers var alt tipp-topp!

De to pelsdottene var veldig slitne etter vaksine og helsesjekk begge to. Slitne men relativt friske. De har flatet fullstendig ut. Ingen mas om mat eller tur. De ville, og vil fortsatt bare sove. Det passer vondt-i-magen-mor veldig godt. Jeg har nemlig planer om å flate ut på sofaen sammen med dem.

2 kommentarer