I dag synes jeg det er ekstremt masse teite saker i min sfære, og jeg har lyst å fortelle den ene og den andre hvor Adam kjøpte ølla, men det kan man ikke. Da krenker jeg. Kanskje mobber jeg også? Resultatet vil være at det er nok av de som vil bli dyktig fornærmet. Det blir i så fall et sabla holloi av det i ettertid. Sakene er på personlig plan, men også nyhetssaker driver meg til vanvidd. Det er så mange saker som JEG mener ikke har noe i avisene å gjøre. Saker om folk som føler seg urettferdigbehandlet, så gjelder det små bagateller! Jeg blir rett og slett gal av alt sytet! Snakker om at vi har I-lands problemer i Norge!
Å jeg lever i min egen boble! Her befinner jeg meg helt alene hjemme, og ikke minst helt alene hjemme i tankegangen også. Jeg er faktisk litt irritert i dag. Har du merket det? Det er mange som irriterer meg, men er det egentlig deres problem? Nope! Det er mitt, og mitt alene. Det er meg som er helt idiot og som tillater meg selv å bruke energi på å irritere meg over ting som egentlig ikke er viktig. Tenk å bruke energien sin på noe så tåpelig? Sitte hjemme og bli irritert for bagateller? Da har man ikke mange bekymringer i livet.
I realiteteten kan jeg bare heve meg over alle disse tingene, og la de forbi gå i all stillhet, fremfor å sitte her bak tastaturet og spre edder og galle. Det er sånn at jeg burde gå å smelle hodet i veggen til vettet kommer på plass igjen. Jeg frykter bare det kan ta sin tid, for det er bare en SÅNN dag i dag.
Nei, dette går ikke! Nå skal jeg børste av meg sutringen og dårlig humør og lage meg en god dag. Det fortjener.. ja, om ikke meg, så i hvertfall omverdenen. Med disse positive, velvalgte ordene ønsker jeg alle en riktig god dag videre.
Hva som gjorde meg forbannet i utgangspunktet? Jeg sparka tåa mi i dørkarmen da jeg skulle gå ut fra rommet mitt, og det gjorde vanvittig vondt!
Jeg kjenner godt igjen det du skriver om, og jeg tror dette gjelder de aller, aller fleste av oss.
Det som kan ha gjort meg forbannet er kanskje fordi jeg har den dårlig dag med artrosen i tommelfingeren, og mister knekkebrødet i gulvet
Ønsker deg en kjempefin lørdag
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Jeg burde ikke klage som ikke trenger å bry meg om litt mer enn ondt i onten av og til. Jeg føler mer med de som har smerter jevnlig og hemmes av det.
Det er så jeg blir flau av innlegget..
