livetmedvesla

Så var vi der igjen! På enden av ei herlig helg med kos og hygge. Mange har brukt helga til «no godt i glasset, fordi jeg fortjener det». Helga er den tida det er mest sannsynlig at de fleste av oss kan ta en aldri så liten fest der Kong Alkohol er hedersgjest. Det som er synd, er at han ikke alltid kjenner sin besøkelsestid, og drar besøket ut til dagen derpå med en aldri så liten hangover..

Etter jul er det alltid mange som innleder det nye året med en hvit måned. Altså en måned uten alkohol. Det er mange forskjellige motiver for ha hvite måneder, men de to mest vanlige er at jula ble litt heftig, og man trenger en pause, og den andre er helsemessig gevinst ved avholdenhet. De siste årene har det utviklet seg en trend blant mange unge voksne å leve fullstendig uten alkohol. Det er litt sånn «min-kropp-er-mitt-tempel-aktig», og man velger å ikke fylle opp kroppen sin med gift. Det er i forlengelsen av økt fokus på en sunn livsstil med trening, økologisk kosthold og andre miljø- og livsstils hensyn.

I AN i dag, kan man lese om Vilde (20) som møtes med forundring og «spørretime» hver gang hun er på fest og ikke drikker. Min første innskytelse da jeg leste det, var å le for meg selv og tenke at Vilde trenger nye venner. Anno 2023 er det ikke uvanlig å være avholden til alkohol. Ikke så mye at det bør få en artikkel i avisen. Det er hverfall ikke uvanlig i miljøene der mine unge voksne ferdes.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Personlig synes jeg det er helt greit med slike standpunkt, og oppfatter det som helt akseptabelt og en fin greie, å ta avstand til rus. De som ønsker å leve et helt rusfritt liv slipper hangover, walk of shame, blackout, fyllearresten og dårlig råd blant annet. Helt innafor tenker jeg. De slipper mange dårlige erfaringer jeg gjerne skulle vært foruten.

Jeg har forøvrig stadig vekk hvite måneder, men aldri fordi jeg har bestemt meg for å ha det. Det har bare blitt sånn. Jeg er ikke så veldig glad i alkohol, så i perioder velger jeg det vekk fordi det passer meg best der og da.
Jeg er voksen og står støtt i skoene mine, derfor gir jeg beng i hva andre tenker om jeg er edru på en fest eller ikke. Det er mitt valg, og jeg har aldri hatt behov for å rettferdiggjøre det. Hvis noen spør, svarer jeg bare at jeg ikke har lyst på.

Kong Alkohol kan være en byrde for mange, og en hvit måned er sikkert ikke dømte nå og da, for oss alle sammen. Likevel tenker jeg at samfunnet er kommet så langt, eller bør i såfall være kommet så langt, at vi ikke trenger å rettferdiggjøre at vi velger å være edru en kveld eller et helt liv.

2 kommentarer

19.01.2023

Jeg blir helt matt!

Blogg, Hverdagsliv

Nitten dager tok det! Altså 19. januar rakk kalenderen å varte opp med før Vesla og meg hadde årets første, ja hva skal vi kalle det..? Mentalt sammenbrudd møter hysterisk raseri? Samma det. Det var i såfall ingen rolig harmonisk morgen i heimen denne gang, og mor var eitrende forbannet som seg hør og bør.

Nå som menopause møter pubertet i vårt hus, har den eldre garde kommet frem til at hun må hente frem all mulig form for pedagogikk for å forhindre at trommehinnene til husets øvrige beboere skal bli ødelagt for godt. Volumknappen blir ofte godt brukt i de noe opphetede diskusjonene som tidvis forekommer, og paradoksalt nok er roping det verste jeg vet. Så den siste tiden har jeg hatt fokus på å trekke meg ut av diskusjonene på et tidligere tidspunkt, og bare sagt at det blir som jeg har sagt, eller at jeg ikke vil diskutere før vi har roet oss ned. Jeg har hentet frem klokka, slik at jeg også gir henne tid til å finne roen igjen. Snakker om altså! Det funker fjell! Stort sett..

Som mange andre tenåringsjenter bruker håpefulle mye tid foran speilet. Altfor mye tid, vil jeg påstå. Gjerne en time om hun har sjansen, og nei, jeg tuller ikke! Egentlig gir jeg meg blanke f.. i tidsbruken hennes, for det orker jeg krangle om. Det er hun som alltid har dårlig tid. Det jeg ikke har aksept for derimot, er å komme for sent fordi man bruker tiden foran speilet. Jeg har bedt henne fikse ferdig alt som må på plass før hun skal noen steder, SÅ kan hun bruke resten av tiden foran speilet.

I dag skulle det være turdag på skolen, derfor ba jeg henne gjentatte ganger, alt i går, om å finne frem alt utstyret slik at det var på plass til i dag. Etter mye om og men, begynte hun å hente frem det hun trengte. Hun linet opp tøyet slik at jeg kunne vurdere dagens outfit. Dagens outfit på en turdag?! Jeg himlet meg øynene mens hun satte sammen ullundertøy, matchende sokker, bukse, genser og utebukse. Jaja, tenkte jeg. Hver sine lyster, men det så greit ut. Viktig med ekstra ulltruse når man skal være ute en hel dag.

Så våknet vi da, og dagen startet. Jeg bestemte meg for å være ekstra grei og ga henne et tilbud om å bli kjørt. Det ville gi henne litt ekstra tid, men vi måtte kjøre hjemmefra senest klokken 08.30. Altså hadde vi over en time på å bli ferdig. Jeg gikk på badet og vasket utkikksposten, fikk på noe maskara og pusset tennene. Seansen tok knapt ti minutter. Etter en havtime ropte jeg opp til Vesla og ba henne skynde seg. Hun skulle tross alt få det hun skulle ha med i sekken også. Det varte og det rakk, og ingen unge kom. Jeg gikk opp for å se om hun var i koma, men neida. Der satt hun å sminket seg med MIN sminke. Sint som bare en ilder kan være, men fortsatt med en rolig, kanskje illevarslende rolig stemme, røsket jeg med meg sminken min, og ba henne se til helv.. få opp farten. Jeg gikk ned og hengte opp en maskin med klær, satte inn i oppvaskmaskinen og registrerte da at håpefulle ennå ikke hadde pakket sekken. Seriøst!?

Så sprakk trollet. Klokka 08.22 brølte jeg opp trappa, uten omtanke for hverken trommehinner eller naboer. Jeg var klin forbanna. “NU FÅR DU SE TIL Å FÅ RÆVA I GEAR, FOR DET E 8 MINUTTA TIL VI MÅ KJØR!” Vesla kom i et litt hurtiere tempo enn ellers, men fortsatt ikke noe stress liksom. Kommer vi ikke i dag, så kommer vi kanskje i morgen.. Jeg hentet all selvbeherskelse i meg og prøvde å puste rolig med magen. Den ungen vet garantert ikke hva det betyr å skynde seg! Til slutt var det ikke mer tålmodighet igjen. Jeg heiv meg rundt å fikk pakket sitteunderlag, pølsespyd, mat, fylt kokt vann på termos, og ekstra tøy i sekken, Tror du noe av det var lagt frem i forkant? Ti minutter for seint satt vi i bilen. Mor sint som en olm okse, Vesla sur fordi hun kom til å komme for seint. Akkurat som om det var min feil?

I det øyeblikket klarte jeg det umulige. Jeg var helt rolig og saklig da jeg spurte henne om det ikke var litt dumt å bruke en time foran speilet når de skulle ha turdag? Om hun trodde noen brydde seg om hvordan hun så ut når hun var ute i frisk luft, innpakket i bøff og lue? Om hun trodde håret kom til å holde seg etter at lue og vind hadde gjort sitt? Hun bare trakk på skuldrene men svarte ikke, en gest som gjorde at pulsen min ble stigende igjen. Hun trakk pusten dypt, og sukket. “Mamma” Vi har tima etter turen, og da orka æ ikke å se ut som en dass!”

I rest my case! Ungen kom seg tidsnok på skolen, for mammaen er en himla dyktig sjåfør som fikser taktisk kjøring i rushen, men det var akkurat så det holdt. Og Vesla.. Vesla så smashing ut da hun forlot bilen.

4 kommentarer

18.01.2023

Singel mamma på sjekker ut Tinder

Blogg, Singel mammas dagbok

Singel mamma kjeder seg litt for tiden, vel og merke når hun er hjemme i sitt eget selskap. Vesla er mindre hjemme, og når hun endelig er det, er hun mest oppe på det fine ungdomsrommet sitt. Det er bakdelen med å pusse opp rommet slik at det ble så innbydende at hun trives best der. Singel mamma er ikke glad i huslige sysler, så hva skal hun gjøre da? Jo, hun sveiper på Tinder!

Hun sveiper mest til venstre, men litt til høyre også en gang i blant. Chatter litt, så fader det stort sett ut i ingenting. Det er sjelden man møter noen man klikker med liksom. Hun har vel innsett såpass at hun er litt sær og litt kresen, men hvorfor nøye seg med mindre enn man tenker man trenger for å trives?

Det som fascinerer, er alle de som tror behovet for å finne noen å tilbringe tid sammen med ligger i seksuelle behov. Riktignok er sex en viktig faktor i et forhold, men det er ikke det ultimate. Om sexen ikke er ti av ti, tilpasser man seg hverandres behov over tid, slik at det kan bli bra . Det blir bedre etterhvert som man er trygg på rammene rundt seg, og man kjenner hverandres særegenheter. Men det er ikke det som nødvendigvis singel mamma søker.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Singel mamma mener bestemt at hun er sapioseksuell, og triggs av intelligente menn. Hvis man ikke kan ha meningsfylte samtaler, og den man skal relatere seg til noen som har store hull i generell kunnskap, da blir det ofte med den ene samtalen. Det blir for slitsomt over tid. Gjennom chat lukes de kjedelige bort. En etter en. De som stresser med at man må møtes umiddelbart går kjapt til iceing, og de som spør etter “lekne bilder” havner også i arkivet over uinteressante kandidater.

Over en venninne-kaffe, ble det litt knising da vi skravlet litt rundt dette, og venninnen lurte på hvorfor Tinder da var den foretrukne plattformen? Hun hevdet at det ikke vitnet om singel mammas påståtte intelligens, snarere mangel på sorten. Nå ble singel mamma litt småsnurt, og da spurte hun hvor venninnen da tenkte hun skulle finne the significant other? Venninnen svarte overbærende og en smule tørt at singel mamma kunne begynne å lete i virkelighetens verden…

4 kommentarer

Last Updated: 17.01.2023

Hva med barnas ønsker da?

Blogg, Vesla og Snuppa

Så er det tid for det mer seriøse innlegget om å bruke egne barn i SoMe, eller i hele tatt la barnet bli eksponert. Som jeg skrev før i dag, har jeg brukt Vesla én gang i en reklame, og det var rett og slett en kjempe dum feil. Gjort er gjort, og lært er lært.

Helt enig i at barn ikke skal brukes i reklame for foreldrenes gevinst, men hva når barna ønsker det for sin egen del ? Lovnad om en slant penger og å få beholde et klesplagg kan være forlokkende nok. Jeg er fullstendig klar over at barna ofte kun ser en glamorøs side, og ikke evner å se medaljens bakside, men hva hvis drivkraften i barnet er større enn som så?

Vesla selv ønsker å prøve seg som modell. Hun gjorde i hvert fall det for inntil ett år siden. Hun elsker mote, sminke og alt det andre stasjet som hører til. Det poseres og knipses i øst og vest, prøving og feiling.

Så langt har hun ikke fått lov å melde sin interesse noen som helst steder, men hvor lenge kan jeg holde henne tilbake hvis lysten vedvarer? Når skal man si at hun har medbestemmelse på dette område?
Akkurat nå har jeg bestemt at skole og sunne fritidsinteresser skal prioriteres først, så får vi se om det er noe hun har lyst å prøve seg på senere. Det er altfor mange unge som har fått knust drømmene sine fordi de ikke har prioritert skolen når de burde, for det er et trangt nåløye å komme gjennom når det gjelder å bli modell. Det ligger nok mange knuste drømmer om modellyrket rundt i de 1000 hjem.

Jeg har mange betenkeligheter rundt det å la Vesla få de siste barne- og ungdomsårene i modell miljøet. Da tenker jeg på kroppspress, rusproblematikk og ikke minst at det er et miljø som først og fremst bedømmer ut fra eksteriøret på mennesker, ikke tankesett eller verdier og integritet. Det er så langt fra det levesett jeg synes er mest verdifullt som det går.

La oss da si at Vesla skulle komme seg inn i denne industrien. Hva da med veiledning inn i en voksen verden? Hun kan få en økonomisk frihet som gjør at det er mer bekvemt å leve i nuet fremfor å utvikle seg for fremtiden. Så er det all eksponeringen i media. Vil hun benytte seg av ballasten hun har fått med seg hjemmefra, eller vil hun utvikle lojal konformitet mot bransjen? Hvilke verdigrunnlag vil hun sitte igjen med etterpå?

Uansett vil jeg ikke uten videre la henne ta steget inn i den verden akkurat nå. Da er det dobbeltmoralsk at jeg velger å eksponere henne via bloggen. Jeg mener altså arrogant nok, at jeg pr. nå er den som er best egnet til å selektere hva som skal deles fra hennes liv og ikke. Jeg har tatt eneretten på det. Jeg hadde det vel og merke frem til hun ble 13 og entret det digitale universet på egen hånd.

Likevel lever vi i en symbiose. Vesla har veto. Jeg har veto. Hvis en av oss finner noe som vi synes er upassende, skal det bort! ASAP ZULU HONOLULU! Vi har også gjensidig gjennomlesnings rett og plikt. Det er kanskje ikke optimalt for andre, men det fungerer ganske greit for oss. Så får det være med dobbeltmoral og andre moralske pekefingre. Jeg må gjerne fremstilles som «Mommy dearest” og ja, jeg hevder langt på vei at når det kommer til dette, vet mamma best.

Vesla måtte selvsagt pose i trappen hos Vicoria’s Secret i London.. (selv om det er utviklet av en dude!)

4 kommentarer

16.01.2023

Åh nei! Det gjorde du ikke..

Blogg, Galskap satt i system

Noen ganger angrer jeg bittert på at jeg ikke er en person som er litt mer ryddig og pertentlig person. En som rydder opp etter seg fortløpende, fremfor å la ting stå fremme på benken. I går da jeg skulle rense ansiktet var en sånn gang…

Jeg kom hjem litt seint i går og skulle få unna kveldsstellet med en kjapp kattevask og en puss, slik at jeg kunne komme meg i seng.

Heldige meg hadde renseservietter klar på benken.

I det jeg tok våtservietten opp mot ansiktet og jeg kjente den intens sterke lukta, skjønte jeg at noe var feil, men hjernen min reagerte ikke før jeg hadde fysisk tørket et strøk. Det var skikkelig ekkelt! Det stinket helt forferdelig, og lukta ble hengende igjen i nesen lenge! Jeg ble seriøst kvalm. I tillegg ble jeg stiv i maska, og det kjentes ikke bra ut.

Hvis noen er i tvil, å vaske ansiktet med rengjøringsservietter for renhold er ikke å anbefale!

0 kommentarer

15.01.2023

Det ultimate influenser-barnet

Blogg, Galskap satt i system, Vesla og Snuppa

Jeg har flere ganger motsatt meg merkelappen som mammablogger, og mener dette heller er en protest mot mammablogger, men det virker som dette er en merkelapp som blir hengende ved meg enten jeg vil eller ikke. Selv om jeg er en noe motvillig mamma-blogger, må jeg bare innrømme at jeg eksponerer mine tre yngste barn på bloggen. De to eldste vil ikke, og det respekteres. Men Lille Storebror, Snuppa og ikke minst Vesla er eksponert. De to første er myndige, og dermed uproblematisk i det de godkjenner alt som omhandler dem. Det gjør forsåvidt Vesla også.

Gjennom noen år nå har jeg delt bilder av hverdagslivet og fortalt litt om livet vårt hjemme. Vesla har unektelig vært et hyppig brukt motiv, men har selv fått bestemme om jeg får legge ut bildene eller ikke. Hun har selv kommet med innspill til innlegg, men det er en god del som ikke har blitt skrevet nettopp fordi det vil utlevere personlige deler av livet hennes. Noe som kan virke gøy i dag, men kleint i morgen. Så kan vi diskutere til det kjedsommelige aspektet rundt om dette er greit eller ikke, og om hun er gammel nok til å ta slike avgjørelser.

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå annonserer jeg veldig lite, men jeg har også gjort et feilskjær når det gjelder Vesla og promotering i reklame. Vesla trengte ekstra D-vitaminer, og jeg skrev en reklame for dette. Ikke den største synden, men utrolig klønete gjort. Det er eneste reklamen hun har vært brukt i.

Jeg ble meldt til barnevernet fordi jeg blogget om henne. Det var en kjip erfaring, men bloggen ble «friskmeldt» etter samtaler med meg og henne. Likevel er det ikke noe jeg unner noen å oppleve, men som en venninne så pent sa det, « .. når misunnelsen er større enn kjønnsdrifta..» Grunnen var at Vesla ble eksponert i en blogg hvor aspekter av voksenlivet også ble omtalt.

Om noen måneder er Vesla 15 år. (Helt sinnsykt å tenke på, for jeg syns jo nettopp hun var et lite gult bustehode som var høyt og lavt overalt) Som 15 åring er hun faktisk så gammel at hun kan gå på kino alene, melde seg inn i foreninger og trossamfunn, og bestemme over egne penger som hun tjener. Hun er faktisk også gammel nok til å få straff dersom hun bryter norsk lov. Forbudet som Venstre fremmet skal gjelde barn under 15 år, så jeg må bare skynde meg å eksponere Vesla FØR loven kommer, for jeg vil jo også ha omtale!!!

Jeg forsøkte å lage et «intervju» med henne om det å være det ultimate influenser-barnet, men det floppet fullstendig. Hun sa de feile tingene og forholdt seg overhode ikke til hverken manus eller andre instrukser. Jeg la noen av klippene på Instagram til skrekk og advarsel mot å bruke barn i reklame. De ødelegger ALT! ( JADA! Det ble lagt ut med hennes tillatelse!) Influenser-barnet var svært lite mottakelig for å vise frem det intellektuelle og seriøse ved oss.

Men da jeg spurte om jeg også kunne få sørge for å dokumentere at man kan bruke barna til å lære ting, f.eks om sex, svarte hun bare enkelt: «Ja, men ka e det du treng å vit mer om?»

Nei, jeg blir neppe rik på den ungen, og jeg tenker jeg er glad jeg har en lønnet jobb på dagtid, ellers kunne det blitt magre tider i heimen, og Vesla egner seg definitivt ikke som noe influenser-barn man kan tjene penger på. Til det har hun altfor mange selvstendige meninger om hva som er greit eller ikke.

2 kommentarer

Last Updated: 14.01.2023

Klem på puppene mine!

Blogg, Hverdagsliv

Det kan både være innafor og utafor å bli tatt på puppene. Er det mot din vilje er det ikke bare utafor, da er det direkte ulovlig, Det skal vi ikke ha noe av. Det er ikke greit! Men under rette forhold og med den rette, kan det representere rein nytelse, og man vil bare ikke at det skal ta slutt. Så er det de gangene det er høyst frivillig, men man bare stirrer stivt i veggen eller i taket, og tenker at det for Guds skyld snart må være over. Jeg snakker om mammografi.

Av ymse årsaker har jeg alt hatt mammografi noen ganger i live, selv om jeg egentlig var for ung til å følge det nasjonale programmet for screeningundersøkelser. Det er ingen farlig eller skummel undersøkelse, og det er heller ikke vondt. Snarere ubehagelig. Eller kanskje litt ømt hvis man er på rette tiden i menssyklusen. Det er unektelig ubehagelig å stå der i bar overkropp med puppen flatklemt mellom to glassplater, men ubehagelig kan redde liv.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene, der du screenes for å se etter dødelig brystkreft. Mammografi kan avsløre små forandringer i brystene på et så tidlig stadium at du ikke klarer å kjenne det selv.

Undersøkelsen er enkel. Du kommet inn, og blir tatt i mot av en radiograf. Man må som nevnt stå i bar overkropp mens radiografer gjør klar røntgenapparat og stiller platene i rett høyde i forhold til puppene, så skvises puppen fra begge sidene, og så blir bildene tatt. Radiografen sjekker bildene, og så kommer dommen. Er alt greit kan man puste lettet ut og dra, men finner de noe kan du bli bedt om å komme tilbake for nye bilder eller bli sendt til en lege. Av 1000 undersøkelser er det ca. 30 som må ta nye bilder, og av disse er det ca. 18 stykker som har kreft.

Nå skal jeg til pers igjen. Innkallelsen kom til meg på Digipost. Denne gangen er jeg gammel nok til å formelt innlemmes i det nasjonale programmet, og jeg fikk et forklarende brev oversendt. Selvsagt skal jeg dra! Alle bør benytte seg av tilbudet. Høyst sannsynlig er alt bra, men er det ikke det, et det best å finne det ut på et tidlig stadium mens prognosene er gode.

Glem likevel ikke å sjekke puppene dine annen hver måned, selv om du tar mammografi.
Ta på de og klem på de. Bruk to fingre og som lille viskeren på ei klokke og følg time for time ut fra nippelen, og ikke minst kjenn godt etter i armhulen. Bli kjent med hvordan puppene dine kjennes ut, og hvis noe kjennes som om det har forandret seg, må du kontakte legen din! Av og til er det greit om noen klemmer på puppene dine selv om det ikke er direkte behagelig. Det kan redde liv!

2 kommentarer

13.01.2023

Avslapping?! Hva er det?

Blogg, Hverdagsliv

Endelig er det helg, og tiden er inne for å la roen senke seg. Det trenger vi, både Vesla og meg. Det har vært det vi kaller en særdeles strevsom uke for oss begge.

Med det nye året kom også noen større endringer for oss her hjemme. Snuppa dro tilbake til studentbyen og etterlot et stor tomrom. Det var jo så godt å ha henne hjemme så lenge, men heldigvis blir det ikke så lenge til neste gang hun kommer hjem.

Vesla har fått mange nye mennesker å forholde seg til, og det er vel ingen tvil at for ei som henter energien i sitt eget selskap, har det vært ei krevende uke. Hun har avsluttet kveldene usedvanlig tidlig til henne å være. Egentlig hadde jeg gitt henne beskjed om at hun fikk ta det helt piano og slappe av hjemme denne helgen, men sånn ble det ikke. Hun har nemlig bestemt seg for å ta instruktør-kurs i drill, for hun synes liksom ikke hun har nok å gjøre.
Jeg trodde jeg hadde en «hemmelig» alliert i pappaen når jeg sa hun kunne få lov, hvis han sa ja. Jeg var sikker på at han skulle si nei, at nå var det nok. Det gjorde han ikke! (Neste gang skal jeg gi han en heads up kanskje?)

Så da er også denne helga fullbooket.

Jeg skal nemlig ha metime. Rett og slett ha litt hjemme SPA, og unne meg pysjbukse-tid og rekreasjon. Først skal jeg bare lese pensum med Vesla, legge sammen litt klær, vaske mer klær, gå med hundene, skifte på sengene og vaske soverommet, pakke bort jula, skifte ut julegardinener, tørke støv og vaske huset.

O’boy! Det er jo mer stress og styr enn jeg orket til jul. Det går jo ikke an. Jeg tenker jeg begynner i motsatt ende. Avslapping og Kos først, så ser jeg hva jeg orker av husarbeid etterpå. God helg!

2 kommentarer

12.01.2023

Mor på shopping

Blogg, Mellommenneskelige relasjoner

I går var det min tur å kjøre jentene på trening, og jeg slo noen flere fluer i en smekk og dro til byen for å få unna noen ærend. De søte små firbeinte trengte litt mer hundemat og så trengte jeg litt småting til badet, som det var gått tomt for.
Da ble det litt kjøpesenter-kveld på mor. Jeg fikk unna hundematen og toalettartiklene, så kunne jeg starte shoppeorgien min.

Jeg gikk fra butikk til butikk, så litt og vurderte hva jeg hadde mest lyst på. Man må jo være sikker på at man finner det man absolutt har lyst på. Fantastisk å kunne gå rundt å bare tenke på seg selv og det JEG hadde lyst på.

Det var salg, på salg, på salg..

Det var absolutt mulighet for å gjøre et kupp! Jeg kikket og vurderte frem og tilbake. Til slutt fant jeg noen søte gensere og litt undertøy. Det ble ikke stor-shoppingen jeg hadde tenkt, men det ble som det ble.

Det verste var likevel at jeg ikke kom hjem med NOE til meg selv! Vinneren av shoppingrunden var unge håpefulle, og hun var overlykkelig..

Sånn er det å være mamma på shoppingrunde.

0 kommentarer

11.01.2023

Den nakne sannhet

Blogg, Galskap satt i system, Hverdagsliv

I dag våknet pelsprinsessa nesten i anstendig tid, men bare nesten. Kvart på seks var hun tissetrengt, og pep ynkelig ved senga mi. Hun måtte ut! I halv-svime, kun iført en truse gikk jeg ut med henne på baksiden. Der labbet jeg rundt i snøen med bare totelottene og med alt det uanstendige ved meg til full beskuelse.

Det var helt mørkt i husene rundt, så jeg ga meg pokker. Bikkja måtte tisse, og det var ikke tid til å kle på seg. Må hun, så må hun.
Stakkars naboer hvis de hadde sett ned på terrassen min da. Ei halvgammel dame med hengepupper og velstandsmage, fortsatt bare i trusa også klokka kvart på seks om mårran, midt på vinteren. Spørs om ikke de hadde ringt etter noen i hvite frakker for å hente meg.

Jeg kom fra det med anstendigheten i behold, og fikk omsider på meg litt tøy, for det er ikke akkurat bikini-temperaturer her oppe.

Selv om jeg ble snytt for en halvtime under dyna gjorde det ikke så mye, det gjorde bare at jeg fikk en halvtime lengre å surre litt her hjemme før jeg måtte dra. En halvtime er lenge før klokka er halv åtte. Jeg rakk å gå med søpla, lade klar en maskin med klær, rydde unna litt mer av jula og sjekke mailen. Luksus!

Det går mye i arbeid foran skjermen nå under årsoppgjøret. Det er ofte sånn at jeg setter meg ned, og når jeg ser opp igjen er det lunsj. Neste gang jeg ser opp er det på tide å dra hjem. Dagene fyker unna i er himla tempo, akkurat sånn jeg liker det.

Jeg har laget meg en fin dag så langt, og det håper jeg du også har gjort.

0 kommentarer