I dag har jeg vært på jobbreise. Ikke så langt eller lenge, bare en dagsreise til nabokommunen. Jeg valgte å dra med leiebil slik at Snuppa hadde min bil her hjemme.
Der var kaldt og klart da jeg dro, men litt vind. Jeg hadde lagt inn er stopp på et av anleggene våre, og frem dit gikk det bare flott.
Neste etappe er på en mindre trafikkert strekning. Det var begynt å blåse mer opp, og snøen lå som et tynt pudderlag opp på speil isen på veien. Mens jeg kjørte, syntes jeg at bilen var «rar», så jeg roet ned på tempoet. Bilen slapp litt bake, og jeg begynte å lure på om det var alvorlig mye asfalt på dekkene. Det føltes som å kjøre med en slede.
Da jeg kom frem og gikk ut av bilen var jeg anspent og svett. Jeg fikk mine mistanker bekreftet. Jeg hadde kjørt på møkkaføre med piggfrie vinterdekk. Hvem i pokker kjører på piggfrie vinterdekk i Salten? Det er galskap!
Jeg ringte en kollega og kjeftet for at vi hadde fått en leiebil med piggfrie vinterdekk, akkurat som det var noe han kunne gjøre med det der jeg stod på en øde landevei. Jeg kom meg vel hjem, men med skuldrene under ørene. Turen hadde vært pyton, men destinasjonen er et vakkert skue.
Sulitjelma Gruvemuseum -smelteruinen
Fikk du «piggene ut» 🐰
Nja.. heller piggsveis! 😂
Godt det gikk bra,
Ja, men å kjøre uten piggdekk her oppe, er ikke for meg!
Kjempegodt å høre at det gikk bra 😊
Ønsker deg en kjempefin tirsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Å være på veien kan være skummet i blant.