Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
I dag var det skandinavisk finale i First Lego League på Mo, og der var gruppa fra klassen til Vesla. For bare tre uker siden var det finale Salten her i Bodø, som de vant, men nå var det altså skandinavisk mesterskap. Det som er bra, er at det er et solid stykke arbeid som er lagt ned for å komme dit. Ungene har søkt sponsorer, de har programmert robot, og de har funnet innovative løsninger på oppgaven.
De har jobbet selvstendig, men på slutten måtte de ha litt drahjelp fra foreldrene for å kunne dra. Vi opprettet spleiser og brukte media, og til slutt hadde de nok penger til å reise. Takk til alle som støttet!
I dag var det altså dags for å finne ut hvor gode de egentlig er! Dessverre stod det seg ikke helt inn, og de ble slått ut helt på tampen. Spiller det noen rolle? Nei, ikke i hele tatt. Dette har vært et prosjekt med masse læring både i og utenfor oppgaven. Det beste er at ungdommene er fornøyd med egen innsats. Bedre blir det ikke.
Selv om bloggen min overhode ikke er en moteblogg som fokuserer på dagens outfit, får det altså være måte på! En ting er at jeg er utrolig sløv med å ta nye bilder til bloggen, og derfor slenger på en selfie eller to, men det slo meg plutselig i dag at jeg ofte har akkurat de samme klærne dag etter dag. Greit nok at jeg har mitt favoritt tøy, men det kan også se ut som jeg har en veldig sparsom garderobe og går for hyppig gjenbruk.
Jeg har klær. MYE klær!
Problemet er bare at en god del av klærne mine er midlertidig tatt ut av tjeneste. Det har nemlig vært utsatt for sabotasje, og blitt alvorlig skadet. Klesskapet mitt ble nemlig utsatt for fukt under pandemien, så det er gått krymp i klærne. Jeg burde selvsagt gått til anskaffelse av nytt tøy i bedre kvalitet, men har heller planlagt å fikse «fuktskadene» i skapet. Utbedring må skje over tid.
Når jeg ser på noen av bloggene til enkelte som er gode på stil og moter blir jeg skikkelig misunnelig. Det er det ene settet etter det andre, og utrolig vakkert. Når plaggene er satt sammen, kan man tro de kommer rett fra fotoshoot i Paris. Samtidig legger jeg ut en selfie der sminke og hår er på halv åtte, og skjorta kunne gått som årgangsklær. Det er klasse-forskjell så det holder!
Jeg har selvsagt en favoritt. Lena Lykke er bare så flink! Hun ser ut som hun går modell på alle bildene, og klærne passer alltid med omgivelsene. Når jeg leser bloggen hennes får jeg alltid lyst å dra på shopping.
Det hadde vært noe! Hatt med seg henne som konsulent, og et mastercard uten begrensninger. Rett og slett hatt en bli-ny-dag hvor jeg kunne vært på spa, fått lære å legge sminke hos en makup-artist, vært hos frisøren, og shoppet klær. Masse klær! Masse unødvendig luksus! Så avsluttet dagen med en fotoshoot med en profesjonell fotograf. Det hadde gjort seg.
Jeg liker bloggen til Lena. Det er en lun og koselig blogg, i tillegg til at hun legger ut mye om moter og stil. Da er det ikke til å undres at hun får meldinger om at hun bør slutte å blogge. Når sjalusien tar overhånd, så skriver folk mye tåpelig, det er tydelig. Heldigvis har ikke Lena tenkt å hive inn håndduken av den grunn. Hun fortsetter og det er jeg glad for!
Jada, det er en kjensgjerning at jeg er en vimsekopp, men det blir verre og verre dette her. Lille Gull skulle låne tante Veslas Lucia-skjorte, og jeg gikk for å hente den. Selvsagt var den sporløst borte. Altså, her måtte det leiting til!
Jeg har gått gjennom skuff på skuff med klær, men skjorten var ikke å finne. Det jeg derimot fant, var karameller fra den gang Jesus gikk på vannet! Seriøst! Det skulle være julegaver liksom. Jaja.. Hvor galt kan det bli?
Jeg lo litt for meg selv, og gikk opp for å lete videre. Skjorten fant jeg ikke, men blant juletingene fant jeg noe annet som har glippet for meg. Julegaver som jeg kjøpte i fjor! Jeg er sjokket! Det er ikke snakk om å ha kontroll her i gården! Godt jeg ikke er ferdig med årets julegaver da, så slipper det å bli dobbelt opp. Jeg var svett og irritert da jeg åpnet ennå en pose, og brått kjente jeg på ren og skjær lykke! Neida, det var ikke skjorten, men ballettskoene til Vesla! De er sikkert for små nå, men nå vet jeg i det minste hvor de ble av! I tillegg fant jeg garnet til en genser jeg begynte på sommeren 2022, men som ligger der som en UFO, fordi jeg ikke fant resten av garnet! Heldige meg! Nå har jeg noe å henge fingrene i mens jeg funderer på hvor Lucia-skjorta kan være, for den er fortsatt sporløst borte!
I dag er Klabb og Babb tre døgn gamle. De spiser, sover og koser seg for det meste hos mammaen sin. Der blir de omsorgsfullt vasket og stelt før de er tilbake i matfatet. De er noen solide matvrak! Hun lille sorte, ser ut som en liten ball etter at hun har spist. Skikkelig tjukk og god. Han brune er ulite mindre, men ikke mye. Hun la på seg 40g siste døgn, og han la på seg 30. De lider ingen nød altså. Jeg tenker at de bare får spise, og så regner jeg med at valper som babyer selvregulerer spisingen, og at mammaen jager de unna når de får for mye.
Mammaen er allerede rastløs, og maser egentlig litt mye om å få leke litt. Jeg trodde hun skulle være sliten litt lengre. Hun er også veldig interessert i hva valpe-pappa som er i eksil, gjør. Hvorfor er jeg litt usikker på. Er det fordi hun må ha oversikt over en potensiell trussel mot ungene sine, eller fordi hun er klar for å herje litt med han igjen?
Uansett har vi en fin liten hundefamilie, men jeg er veldig spent på hvordan de blir seende ut. At de blir skjønne, har jeg ingen problemer med å tro!
Det er to sprelske små nøster vi har fått i hus, det er det ingen tvil om. De kravlet rundt i hundesengen, og tippet stadig ut av den, så enden på visa var at hundesengen, som kostet en god høvding ble byttet ut med en pappeske! Det enkle er ofte det beste.
Jeg har omdøpt de to nøstene til Klabb og Babb. Når den ene sover, piper den andre. Mammaen har det for varmt, og valpene blir fort kalde. Der er ikke noe midt på treet, her er det enten eller. Stakkars hunde-mamma. Hun lider med all den pelsen hun har. Før hun fikk valpene, brukte hun å legge seg på magen i valpestilling, der det trekker mest, for å kjøle seg ned, men med to stykker som piper etter mamma’n sin straks hun forlater, er ikke det mulig. Hun plages skikkelig. Puster og peser så det holder. Nytter ikke å si det går over, for hun har det varmt nå!
Selv er jeg lei av å bare være hjemme. Nå vil jeg på jobb! Det er så kjedelig å sitte og jobbe helt alene hele tiden, men jeg har muligens funnet en løsning. Jeg kan begynne dagen med hjemmekontor og dra senere på kontoret, da er Vesla hjemme noen timer etter at jeg drar. I tillegg skal jeg låne et kamera hos søsteren min, slik at jeg kan se hva som skjer inne hos valpene mens jeg er borte. Tror det må bli sånn, for jeg er utrolig glad i kontoret mitt. Det krever litt logistikk-planlegging, men det får jeg til.
Monty, valpe-pappa, er person non grata for den øvrige valpefamilien. Han må ikke nærme seg valpemor for da freser hun. Han er ensom utenfor, og piper sårt fordi han vil inn i fellesskapet. Hvor lenge det blir sånn vet jeg ikke, men veterinæren sa vi måtte forvente at det ble sånn. Det er bare at det er himla upraktisk! Tro hvordan det skal gå i jula?
Huff! Det var utrolig dårlig planlagt, dette valpekullet. Nei, vent! Stemmer det! Det var jo overhode ikke planlagt!!!
Nå puster matmor lettet ut. To nydelige små valper er omsider kommet til verden. En gutt og ei jente. Vesla og jeg har gitt de navnene Dexter og Amy.
På sein ettermiddag begynte jeg å få bange anelser. Daisy hadde slitt lenge, men det gikk ikke fremover. To timer etter vannavgang og etter konsultasjon med veterinær, dro vi på dyreklinikken. Daisy, Vesla og meg. Der ble vi møtt av de beste av de beste. Det viste seg at grunnen til at ingenting skjedde, var at ene lå med hodet ned, og andre lå med rumpa ned. Da ble det dårlig plass, og ingen kom seg ut! Veterinæren jobbet med Daisy, og hun hylte av smerter, men etter kort tid fikk hun ut første valp. Helledussen så fin! En sjokolade-brun liten gutt. Daisy vasket han litt, og fikk han på pattene. Da gikk det bare kort tid før neste meldte sin ankomst. En liten svart jente med hvit stjerne i panna. Hun kom med stumpen først, og hadde navlestrengen kveilet rundt kroppen, men veterinæren jobbet supereffektivt med å få ut den lille skapningen og alt gikk fint.
Daisy skjønte intuitivt hva hun skulle gjøre, og veterinæren skrøt av at hun er en vennlig hund med godt lynne, og godt morsinstinkt. Alt gikk helt strålende med de alle tre, og to timer etter at vi kom på dyreklinikken, var vi hjemme igjen. Takk og pris for en så dyktig veterinær, og ikke minst Vesla som var med å holde Daisy mens siste valp ble hentet ut.
Så nå er vi hjemme igjen, alle sammen. Lykkelig og stolte.
De der små valpene er to matvrak, og de ligger konstant og spiser. Daisy er rolig og ligger og passer på de små beibiene sine. Dette tror jeg går over all forventning, og nå gleder jeg med masse til dagene fremover.
Nå er vi sannsynligvis inne i siste runde før Daisy fyller huset med små søte nøster og masse ekstra arbeid på matmor. Veldig greit med huskelister om hva man må huske på under valpefødsler. Det gjør det hele litt mindre skummelt, og jeg har lest ganske mye de siste dagene, men kan langt fra nok.
Fødselen deles opp i tre faser. Den første fase er at hunden er urolig og peser masse. De spiser dårlig, og lager rede for seg og valpene i valpekassen. Det kan ta en del timer, og vulva utvider seg i denne fasen.
Så kommer selve fødselen. Da spenner hunden seg, og jobber med å få ut disse små nøstene. Hun ligger gjerne på magen. Valpene kommer gjerne i fosterposen, og hunden selv slikker hull på den og kutter navlestrengen med tennene.
Siste delen er å få ut etterbyrden og morkaken. Det hender at moren spiser dette, men hun bør ikke spise for mye, for da kan hun få diaré. Men hvordan vet jeg hva som er for mye??
Daisy er inne i første fase. Hun puster og peser skrekkelig hele tiden. Skulle trodd hun hadde løpt maraton! Daisy virker ikke stresset, men så er det bare meg og henne her da. Smått kommer hun og vil ha litt kos, og smått ser hun seg ut en egnet plass til å føde. Inne på «føden» er det sinnsykt varmt, men det skal være mellom 27 og 30 grader for at valpene ikke skal bli nedkjølt. Det er så mye å huske på!
Om ikke Daisy er stresset, så innrømmer jeg at jeg er litt mindre på topp i situasjonen. Jeg har allerede vært i kontakt med veterinæren en gang i dag. Plutselig begynte Daisy å skjelve i underkroppen, og fikk ikke til å tisse. Jeg måtte ringe for å sjekke om det var noe som skulle bekymre meg for? Det var det ikke.
Nei, nå håper jeg naturen går sin gang, og alt går bra. Jeg krysser fingrene!
Det var ei snill stund i går. Etter å ha fått ryddet litt her hjemme, var det tid for formiddags-besøk hos mor og far. Det er alltid hyggelig. Når min storesøster i tillegg hadde vært innom med hjemmebakte rundstykker, ble det en koselig lunsj sammen med de beste. Mamma og jeg har laget en egen adventstradisjon, og i går var det dagen for Kulturskolens julematiné. Mor og jeg hadde en nydelig stund mens vi så alle de flinke elevene, og avslutningen stod ikke tilbake for noe. Vesla stod stødig som solist og avsluttet det hele med Deilig er jorden. Himmel så stolt man kan bli av de ungene altså! Det var Kleenex-moment!
Nå er adventen startet for min del. Snart er det jul. Det gledes. Det er den beste tida i året.
Ja, hva skal man ellers si da? Glimt-kampen gikk jo ikke helt som håpet, men selv om det ble tap i dag, har de likevel vunnet serien. Det gjør det litt lettere å svelge. Tapet for Brann var en litt bitter pille. Jaja! GLIMT ER UANSETT SERIEMESTERE 2023!
Nå nærmer det seg, og mor i huset begynner å bli noe kokt i toppen. Her skjer det mangt!
Siste døgnet har gått med til å få på plass disse fantastiske ungdommenes deltakelse i First Lego League, og det er bare fem dager til take-off. Tirsdag er D-dag for deltakelse, men der er en pappa som holder på med plan B. Nervene er på høykant. Hvis du vil lese om hvorfor dette er så viktig, og kanskje støtte med noen kroner, er dette spleisen til gruppa. Snille Bunny har støttet, og det setter vi enormt stor pris på.
Så er det den lille blivende valpe-mammaen i huset. I dag sover hun mye. Kjefter litt på Monty når han vil leke. Ikke rart hun er grinete på han. Det er jo han som er med-årsak til at hun er i denne situasjonen. Stort sett ligger hun klint inntil meg på sofaen. Hun vil ha kos!
Som om ikke det er nok, har Vesla og jeg trent på vanskelige ord i forskjellige julesanger. Det er mange underlige ord for en 15 åring. I dag er det Kulturskolens julekonsert, og det gleder jeg meg til. Vesla måtte opp grytidlig for å fikse dagens outfit. Åhh.. den som hadde vært 15 igjen.. Mor og jeg skal dra på siste konserten i ettermiddag. Det gledes. Regner med det er ett stykk slitent pikebarn som blir med hjem.
Så gjenstår det å se da.. Er det full action når vi kommer hjem, eller har vi ennå noen dager på oss før det bryter løs?
Dagen skal avsluttes med Glimt-kamp i Bergen. Som jeg gleder meg. Brann skal stå æresvakt for Glimt når de kommer på banen. Det står det respekt av, ref. Kampen mellom RBK og Molde i fjor, der RBK ikke ville stå æresvakt for fjorårets serievinnere.
Tror det blir en fin dag, men noe sier meg at det også blir en dag med høy Kleenex-faktor for oss med emosjonell inkontinens..
Det verste sjokket over valpe-nyheten har lagt seg, men jeg er fortsatt litt stresset og engstelig. Håper bare alle gode krefter spiller på lag med oss, og at alt går naturlig for den lille mammaen og de små nøstene hun har i magen. Dette er en himla bratt lærekurve for min del.
Jeg har lest og lest og lest, men føler ikke at jeg kan bok til å slappe av i situasjonen. Det er altfor mange usikkerhetsmoment i spill, men jeg har i det minste fått valpe-bingen på plass, og Daisy har inspisert den. Det virker som den ble godkjent. Forberedelsene var det enkleste. Jeg har fått på plass valpefor til mammaen, for nå på slutte trenger hun ekstra kalsium til valpene, og hun trenger det når hun skal die nøstene sine etter fødselen. Jeg har kjøpt varmeteppe og papirkladder. Yogamatta mi ofres til fordel for den fødende. «Fødestua» er vasket og ryddet, og jeg har tatt ned sengetøyet mitt og redd opp der inne. Matmor skal gjøre det så trygt og rolig som mulig. Vi bruker et eget rom slik at Daisy får mest mulig fred og ro i tiden fremover. Nå mangler jeg bare termometer, batteri til kjøkkenvekta og beroligende til matmor!
I dag har Daisy sovet mye. Det kan være et tegn på at hun ikke har så lenge igjen. Hadde jeg hatt en måler, burde jeg sjekket tempen på henne, for den synker gjerne en grad dagen før fødselen er i gang. Når det starter må jeg passe klokka. Hun er ei lita tispe med to store valper på tur. Det betyr at hun ikke skal slite så lenge før vi henter ekspertisen inn.
Å være matmor byr på overraskelser, men nå som sjokket har gitt seg, gleder jeg meg også. Det er jo ett av livets mirakler jeg skal få være vitne til. Hva er vel finere enn det?
