Etter et familieselskap i går, var plutselig helgeplanene lagt. Vesla skal på mini-ferie med store deler av familien, og jeg! Jeg skal ha ei helg med ingenting! Jeg skal nyte de siste timene av ferien i ensom majestet. Tror du jeg er lei meg av den grunn? Overhodet ikke! Jeg skal nyte fred og ro, og ikke minst stillhet. Litt alenetid som skal nytes til det fulle! Lese litt, se litt på TV, og ellers gjøre akkurat det som faller meg inn der og da, og det blir ikke mye! Jeg skal la meg omslutte av latskapens svøpe. Jeg skal ha alenetid!

Vi har vært sammen hele ferien, Vesla og meg, så vi er rimelig lei av hverandre. For mye av det gode kan man godt bli lei av.

Etter å ha avlevert håpefulle til søsteren og fått meg en kaffe med en venninne, dro jeg hjem for å skikkelig slække på sofaen. Jeg var ikke før kommet meg til rette, før telefonen ringte. Da var det jammen ta en middagsinvitasjon. Kunne det passet hedre liksom? Lykken har vært helt på min side. Jeg fikk servert en nydelig chili con carne. Snakk om å være heldig.
Men nå er jeg hjemme. Mett og god, og klar for Netflix og sofakos. Nå er det kvalitetstid med jeg og meg! Døra er låst, og telefonen på lydløs. Bare å kose seg i sitt eget selskap!

 

Nå nærmer det seg kommunevalg med stormskritt, og det er på tide å gjøre seg opp sin mening om hvem som skal styre kommunen du tilhører de neste fire årene. Er du fornøyd, eller er det noe du vil forandre? Dette er din sjanse til å gjøre en forskjell.

Jeg har satt min ære i å IKKE påvirke hvem eller hva mine barn skal stemme på, men også satt alle kluter til at de FAKTISK stemmer. Det er en borgerplikt, og det syns jeg er et minimum å forvente av alle borgere over 18 år som ikke er forhindret med bakgrunn i sykdom ol. I hele tatt mener jeg at det skal være et krav at man stemmer for å få tilgang på de sosiale rettighetene i landet, dog fortsatt under forutsetning at man er i stand til det.

Å være førstegangsvelger må være veldig forvirrende. Det er et skikkelig kaos å sette seg inn i hva alle partiene mener i de forskjellige kommunene, men det er mange medier som har utviklet valgomater som gir svar på hvilke partier som er mest i tråd med egne meninger. Likevel kan ikke disse gi deg hele svaret, for man må også vurdere gjennomførings kraft og evne, når alt kommer til stykke. Hvilke partier vil inngå i en posisjon, og vil de samlet jobbe for det som er viktig for deg, eller vil de gjøre hestehandel og svelge kameler når de er på maktens tinde?

Selv om jeg er voksen og har stemt ved 17 stortings- og kommunevalg til nå i livet, betyr ikke det at jeg har bestemt meg hva jeg skal velge denne gangen. Jeg synes det er vanskeligere å bestemme seg ved et kommunevalg enn stortingsvalg, for førstnevnte kan ofte bli bortimot et personvalg, og det kan være lokalt samarbeid som gjør at bildet blir uoversiktlig.

Etter å ha testet endel valgomater vil jeg anbefale denne fra NRK. Her synes jeg man får svar på flere nyanser av partiprogrammene. Kanskje det kan bli lettere å bestemme seg da?

Det er ingen som skal fortelle deg hva du skal stemme på, men det er viktig at du stemmer! Husk bare på at for tiden er det ingen dietter som gjelder. Nå bugner markedet over av valgflesk!

Så var det bare Vesla og meg igjen da. Ferien nærmer seg ubønnhørlig slutten, og i dag kjørte jeg Snuppa på flyplassen for å dra tilbake for å fortsette studiene. Høsten er formelt over oss.

Sommeren har gått så fort, og jeg er ikke klar for å gi slipp på den riktig ennå. Det er så mye mer jeg skulle fått tid til.

Denne sommeren har jeg nesten ikke sett Snuppa selv om hun har vært hjemme i over to måneder. Hun har jobbet utrolig mye. Midt i dro hun på to ukers ferie, etterfulgt av ferien på tre uker til meg og Vesla. Da var det ikke rare greiene igjen. Hver gang Snuppa drar, blir jeg litt tankefull og emosjonell, og denne gangen litt trist fordi det ble for lite tid.

Tid. Tid er det viktigste vi som mennesker har. En tilmålt tid, som vi ikke vet omfanget av. Vi vet ikke når timeglasset renner ut, så derfor er all tid eksklusiv og verdifull. Jeg elsker uttrykket «Make each moment count!” Vær tilstede i øyeblikket. Bruk tiden på det som er verdifullt for deg. Men denne gangen ble det ikke nok. Jeg har ikke den gode følelsen av at det er fint at hun drar, for jeg har ikke fått nok tid med henne. Jeg syns ikke jeg fikk vært tilstede i øyeblikket. Jeg gjorde ikke en god nok jobb denne gangen.

Da er det fint å trøste seg med at hun kommer hjem om en måned. Da sees vi igjen, og da skal jeg sørge for å være tilstede i livet og kose meg sammen med henne.

Å være på reise der noen blir syk, er ikke et drømmescenario, og verre blir det når en del av sykdommen er et ukjent utslett. Ikke bare fordi utslettet er ille i seg selv, men fordi man ikke nødvendigvis vet hvor det kommer fra. I vårt tilfelle var skrekken at det hele starter med alle turisters mareritt. Veggdyr!

Veggedyr er et blodsugende, vingeløst insekt som er tett knyttet til mennesker. Stikkene kan gi kløe og irritasjon, og gi infeksjoner.

Veggedyr spres typisk med bagasje. De forekommer gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker, som hoteller, campinghytter, ungdomsherberger, studenthjem og passasjerbåter. Hvis man etter en overnatting mistenker at det var veggedyr på stedet, kan det være lurt å kulde- eller varmebehandle bagasjen når man kommer hjem.

Ergo! Her var det om å gjøre å skade begrense i tilfelle vi hadde fått noe gørr med oss hjem i baggasjen.

Da Vesla og jeg kom hjem, kom ikke koffertene lengre enn på trappa. Der var det stopp, og utpakkingen ble tatt foran alle naboene. Klærne ble sortert i poser, klar for å legges rett inn i vaskemaskinen. Snakk om å ta skittentøy-vasken i full offentlighet! En etter en er posene tatt inn for vask, men koffertene står fortsatt ute. Tom, vel og merke. Gud vet hvor lenge de blir stående der, for vi har bare fryseskap, og da er det vanskelig å få plass til å fryse ned koffertene.

Det er første gang vi har vært i en slik situasjon at vi har måtte tatt ekstra sikkerhetsforanstaltninger, men heller føre var enn etter snar. Renholdet på siste hotellet var ikke noe å skryte av, det var heller under pari, selv i min målestokk. Jeg forsøkte å klage, men da skjønte plutselig ingen engelsk, kun portugisisk. Meget bekvemt.

Shit happends! Ingen katastrofe, bare utrolig kjedelig at dårlig renhold sannsynligvis ødela en tredjedel av ferien vår.

Lunsjen til Vesla var servert!

I går kveld kom vi hjem etter tre uker på loffen i Europa. Vi har med oss masse fantastiske opplevelser, men siste uken begynte det å nærme seg ferien fra helvete.

Vesla våknet med feber dag 6 i Portugal. Siden det er vanlig at hun blir pjuskete, tok jeg det med stoisk ro. Dag to hadde hun fått lett utslett, men dag fire så hun ille ut. Feberen raste, og hun hadde utslett overalt! Da var det bare å se hva forsikringen vår var verdt, og den funket! Vi ble sendt på en privatklinikk hvor de undersøkte Vesla opp og ned, og hit og dit. Legen ville ikke konkludere, men hun fikk antihistaminer intravenøst, og kremer til å smøre på. Likevel ble hun verre, og dag seks bar det tilbake til klinikken. Legen sperret opp øynene og tok en ny runde med kontroller.

 

Konklusjonen var at Vesla hadde fått et ukjent utslett, og så hadde det gått infeksjon i dette. Omsider fikk vi to typer antibiotika og ble sendt på hotellet. Det gjorde susen, og da hadde vi to dager igjen av ferien. De måtte vi sørge for å nyte.

Selvsagt er det kjedelig å miste en uke av ferien, men det er jo bare en bagatell så lenge jenta ble bra igjen, men det var godt å vite at forsikringen funket når vi trengte det, også fikk vi beviset på at man faktisk bør ha europeisk helsetrygdkort, noe vi selvsagt hadde med oss.

Selv om man reiser fra øst og til vest, borte er herlig, men hjem til 30 varmegrader er definitivt ikke verst! Fortsatt god sommer fra nord!

 

Etter enda en dag i vakre Portugal, har vi en foreløpig konklusjon. Vi elsker Albufeira!

I går tilbragte vi dagen ved bassenget, og det var merkelig at my partner in crime ikke hadde abstinenser for å dra på stranden, men det kan forklares med at servicen her er topp. «Æ trur vi e blitt pul-girls (pool-girls) i år!» sa hun. Jeg kniste litt og tenkte at det neppe varer lenge. Hun elsker stranden!

Albufeira har noen av Portugals fineste strender, et herlig klima og ikke minst en trivelig gamleby med smale smug og hyggelige plasser. Om sommeren strømmer det til med masse turister, likevel  klarer Albufeira å beholde sin dovne sjarm, omgitt av gamle hvitkalkete murbygninger.
På kvelden dro vi inn til gamle byen, for å se stedet, og det var kjærlighet ved første blikk! Så utrolig vakkert!

Det ble en koselig vandring i de smale gatene med små butikker, restauranter og barer. Vi gikk å tittet litt rundt, og lot oss fascinere av alle gatekunstnerne. Det var pantomime, musikk, menneskelige statuer og blant annet en puppet-master.

Det var så masse mennesker, men ikke noe stress, jag eller mas. Vi fikk gå i fred og ta innover oss alle inntrykkene. Kan bare beskrives som herlig.

Til slutt endte vi opp på en restaurant hvor vi fikk beste måltidet vi har hatt så langt på turen. Det var både kylling, svin og lam som ble servert. Vi satt lenge og skravlet og nøt det yrende folkelivet rundt oss. Hele kvelden ble en skikkelig energi-boost, og vi ser ikke bort fra at vi kommer til å tilbringe flere kvelder her.

Da vi gikk ut av flyet i Faro, og sola varmet mens vinden gjorde varmen levelig, var alle damene skjønt enige; Her ville vi trives!

Det var så lenge til bussen gikk, så vi tok en Uber fra flyplassen, med den aller beste sjåføren. Før covid, hadde han jobbet som guide i tillegg, så han fortalte om Algarvekysten hele veien til hotellet, og for et hotell!

Det bærer riktignok preg av å være litt slitent, men vi fikk en diger leilighet med stue, soverom, kjøkken og bad. Og en svær terrasse med sol hele dagen! På anlegget er det fem basseng, en pool-bar, restaurant og en ordinær bar. Det var som Eva i paradiset, men hva møtte hun der?

Vi kom oss fort til poolen, det vil si, de to andre gikk litt før meg. Der benket de seg ned med, og la seg godt til rette. Da jeg kom opp bråstoppet jeg! Da hadde de ansatte fanget en slange, som de mistet! Den smøg seg inn i busker og kratt, mens jeg sto stiv som en pinne å så på. Vesla hadde oppdaget den da den ålte seg ned muren, og langs solsengene våre. Vi har altså bokstavelig talt slange i paradiset!!!! Vesla hoppet rett i bassenget, og der ble hun kjent med en ung dame som jobber med eksotiske dyr, og hun forklarte at arten kunne bite, men var ikke giftig. Samma det vel! Vi har fortsatt en slange i paradiset!

Vi var litt slitne etter reisedagen vår, så vi holdt oss i ro på hotellet. Hodet mitt var ikke klar for å orientere seg noe annet sted enn inn i restauranten for å få middag. Det var en utrolig kjedelig buffet, og lite gjester. Det virker som de fleste drar inn til sentrum om kvelden. På hotellet kan gjestene bestille skyss med tuktuk og bli transportert i nærområdet. De kjørte sinnsykt fort,  og så rett og slett skummel ut. Det spørs om jeg tar sjansen, selv om det så morsomt ut.

I dag har vi spist frokost ute på den store deilige balkongen, og da kjente jeg på nytt nakkehårene reise seg. Vi er åpenbart ikke helt alene her, for noen har laget dette i nattens mulm og mørke….


I natt sover vi med dørene lukket…

Vi ferdes kjapt gjennom kontinentet, og i dag skal vi reise 2.559 km. Det er så langt det er mellom Roma og Faro. Portugal, be ready! Here we come!

Tre damer på tur kan by på litt utfordringer når man oppholder seg på lite plass over tid. Vi har alle tre kofferter med oss, og alle omtrent det samme i den. La oss ha en gjette-konkurranse!! Hvilken koffert tilhører hvem? Og er det mulig å se noen fellesnevner mellom mor og datter?


What ever!

Vi måtte selvsagt se Sandefjord-Bodø Glimt i går. Det er ikke alt man kan ta ferie fra! Vi gledet oss stort over kampen som endte 2-5! Det tror jeg de hørte over hele hotellet!

I går opplevde vi noe skikkelig ekkelt. Mens vi satt ute på en koselig ute-restaurant på en liten piazza og spiste en middelmådig middag, gikk sola ned i horisonten og gatelyktene ble slått på. På bare sekunder ble lufta fylt med små fluer og mygg. De var overalt på kroppen, i håret, i maten og i glassene. Det var helt grusomt. Jeg spratt opp og erklærte meg for ferdig med måltidet. Nok var nok!

Så da ble det retur til hotellet for å pakke, for dagen i dag startet tidlig.

Så hva tenker vi om Italia? De kunne med fordel hatt mer info på engelsk rundt om, for de fleste snakker veldig dårlig engelsk. Kollektiv-tilbudet var kronglete og litt vanskelig, og QR-kodene funket ikke til annet enn reklame. Det som gjør at landet får godkjent som destinasjon er sjarme, historie, vennlighet og klima, for noe velsmurt turistmaskin er det ikke. Ikke sånn at det var dårlig over hele linja, men det ER et forbedringspotensial.

Men; bildekavalkade må man ha med, så her er noen smakebiter fra tante reisende Mac!

I går hadde jeg en eureka-opplevelse. Roma er mer enn Vatikanstaten, De spanske trappene og Trevifontenen. Roma er også Frascati!

Da vi trodde vi hadde utforsket omgivelsene dagen før, viste det seg at vi ikke hadde sett en brøkdel, og vi hadde ikke engang entret sentrum. På vår søken etter en restaurant, dukket det opp en middels stor by! Heldigvis var det ikke like varmt som kvelden før, men vi måtte ha mat før vi gjorde noe annet, så vi lette etter en restaurant. Vi var ikke alene om den tanken, og vi fikk sannelig lete for det var fullbooket overalt. I takt med at sultfølelsen økte, sank humøret og snart var vi tre olme okser som vandret fra restaurant til restaurant! Ikke snakk om at det var plass.
Omsider fant Vesla rom i herberget, og vi fikk et nydelig måltid, med dessert!

Selvsagt var det italiensk pizza, og jeg fikk burger. Det bugnet av mat! Prisene er bedre enn i Paris, så en helaften for oss tre, kom på rundt 1400kr. Det er til å leve med.

På turen fikk jeg kjøpt med en Frescati-vin som skal nytes når jeg kommer hjem. Jeg er forelsket i Italia og nyter hvert sekund. Her er historie overalt, og masse å fordype seg i. Men jeg innser at jeg kanskje er litt mer interessert enn de jeg reiser med, og da er det viktig å finne en fin balanse for oss alle.

I selve Roma er det meldt 36 varmegrader nå på dagen, så vi skipper det. Da blir det heller mer Frescati i kveld, og det er absolutt et godt alternativ. Før vi drar ut i kveld skal jeg likevel pakke tre bananer i veska. Vi kan ikke bli kjent som de tre sure hurpene fra Norge!

 

Har du smakt frascati-vin? Bare noen mil utenfor Roma finner man en liten by i de vulkanske Albanerfjellene. Det er Frascati. Områdets hvite viner er kjent verden over, og Oslo-restauranten Frascati, som ble etablert på 1950-tallet, tok navnet sitt fra disse vinene. Her i dette området bor vi.

Det er veldig varmt, og det er ikke så mye vi orker når gradestokken kryper over 35, og sola steiker. Da er det best å bare nyte bassengområdet. Likevel ble fort kjedelig for oss tre damene, å bare være på hotellet, så vi bestemte oss for å utforske Frascati. På ettermiddagen trosset vi varmen og vandret optimistisk ut på eventyr. Det var bare 800 meter til sentrum, men utfordringen lå i at veien var brusteinsbelagt og bare gikk oppover. En tidvis sval bris gjorde at vi holdt ut. Ved hjelp av kart på telefonen fant vi en grei lokal restaurant, og jeg ba tynt om vi kunne sitte inne på grunn av varmen, men akk nei! De to andre ville sitte ute, og jeg ga meg.

Italienerne serverer sjelden middag før etter klokken åtte, så vi måtte vente litt på den, men vi hadde funnet en gate med flere forskjellige restauranter, og det var mange ute å gikk, så tiden gikk fort når det var litt som hendte i bybildet. Det virket som det var mest fastboende, og lite turister i området. Det ga en behagelig, rolig atmosfære så at vi måtte vente litt på middagen tok vi med stoisk ro så lenge vi fikk forfriskninger, og det fikk vi.

Omsider ble middagen servert, og vi fikk pasta al dente. Det var verdt å vente på, for smakene var nydelige, men om jeg ikke hadde vært varm før, ble jeg i i så fall det når jeg spiste! Det var så varmt at jeg kjente stumpen ble klam og ekkel mens jeg satt der. Jeg hadde mest lyst å rive av meg kjolen og bare sitte i truse og BH, men man kommer jo fra et møblert hjem..

Vesla fant seg godt til rette, så hun ville selvsagt ha dessert. Skal si den var lekker å se på. Kjeks og mousse laget på en bitter mørk sjokolade, med en karamellsaus til. Her snakker vi hvertfall lekkert for øynene. Smaksmessig ble det for søtt for min smak.

Vi ble sittende en god stund, og snart var det helt mørkt ute, men det ble ikke svalere av den grunn. Snarer mer klamt, så etterhvert fristet det å dra tilbake på hotellet, og når vi kom tilbake, gikk vi en tur i baren. Det var det liv og røre, og Vesla var i sitt ess!

På slutten av kvelden oppdaget jeg at de lokale myggene hadde hatt et  herremåltid, og jeg hadde åpenbart vært hovedrett. Jeg har vært deres eksklusive blodbank.

Roma får være Roma når det er så varmt som det er nå. Vi holder oss i nærheten av hotellet, og orker ikke gamble med helse og velvære av den grunn. Roma har bestått i 2776 år, så om vi heller returnerer om noen år for å se mer av byen, regner jeg med at den vil bestå!

Vesla sørger uansett for at vi i det minste får underholdning på kveldene..

..selfie-time!!!