Ikke akkurat valentinsdagen som jeg håpet på

I går var det valentinsdag med forventninger om søte kort, blomster og sjokolade. Det er så fantastisk å hylle kjærligheten på en slik måte, og jeg hadde store forventninger da jeg kom hjem fra jobb. Hvor mange hilsner ville jeg finne i postkassen, og hvor mange kom til å ringe på døra min?

Da jeg kom hjem hadde jeg knapt tid til å parkere før jeg stormet mot postkassa. Der fant jeg et brev adressert til meg! Jeg reiv opp konvolutten, som var en anelse formell. I den var det bare en giro. Giro liksom?! Hva var romantisk med det? Her stod det at jeg hadde glemt å betale for kiropraktortimene til Vesla. Ikke akkurat noen kjærlighetserklæring, men en vennlig påminnelse om å betale, pluss et gebyr for omtanken. Det var valentinsbrevet sitt det!

En anelse skuffet gikk jeg inn og konstaterte at det hverken var blomster eller sjokolade lever på døra heller. Jeg var noe slukøret da jeg sank ned i sofaen. Hvor er alle beundrerne mine?

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Det ringte på døra like etter, og forventningene steg for hvert skritt jeg nærmet meg inngangen. Endelig! Der stod det en flott ung mann med et digert smil. Ikke hadde han med sjokolade, og ikke hadde han blomster. Han lurte derimot på om jeg ville ha installert tyverialarm? Hva i all verden er dette for valentinsdag? Tyverialarm?  Jeg tenkte i mitt stille sinn at det eneste verdt å stjele hos meg i går var hjertet mitt, og det var han åpenbart ikke interessert i så da takket jeg pent nei til alarm. Kan jo ikke ha tyverialarm når jeg helst vil at noen skal stjele hjertet mitt. Det gjelder jo å ha alle muligheter åpne! smilet på den unge mannen stivnet ved avslaget, men jeg var ganske oppgitt jeg også. Ikke mye romantikk å spore hjemme hos meg!

Håper dere andre hadde større hell med dere, jeg satser heller på 29. februar! Enten blir jeg gift, ellers starter jeg som kjent hanskebutikk!