Ikke reality-TV for enhver pris

Det er vel ingen som er perfekte foreldre, men de aller fleste forsøker så godt de kan å være så gode rollemodeller for sine håpefulle. Gjøre ungene til snille, trygge barn som skal utvikle seg til å bli gode samfunnsborgere som voksen. Jeg har nå sett Foreldrerollen på TV2, og priser min skaper for at jeg ikke er med der. For no fjas! Kåre den beste foreldrerollen?! Er folk blitt helt koko eller? Det er ikke alt man skal lage konkurranse om.

Dette blir helt feil i mitt hode. Jeg tror de færreste foreldre har en entydig foreldreprofil, men det er fint å kjenne til foreldrestilene og ikke minst alle fallgrubene man kan gå i, det er jeg enig i. Man henter nok litt fra alle roller for å få dette til å passe inn i den livssituasjonen man står i, eller en situasjon som oppstår der og da. Sånn er det for meg og de jeg kjenner som har barn. For min del er jeg autoritær når noen regler brytes, men bruker samtaleterapi når det gjelder andre regelbrudd. Jeg blir forbannet på noe, redd eller lattermild på andre igjen. Noen regler er jeg bastant på, og andre er jeg nesten unnfallen på å håndheve.

Alle familier eksisterer med ytre påvirkning av ulik art, så det som er rett for noen, trenger ikke være rett for en annen. Det betyr også at to familiekonstellasjoner som ellers er like, likevel kan ha ulike måter å fungere optimalt sammen på også.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg tok foreldrestil-testen TV2 har lagt ut, og den konkluderte med at jeg er mest strukturert, og har minst felles med de som er beskyttende. TV2 lagt inn tips fra sykolog Reidar Hjermann til de ulike stilene. Kort fortalt gikk den strukturerte foreldrestilen ut på at barn kan finne trygghet i regler og strukturer, så lenge det blir kommunisert til dem på en god og forståelig måte, og at barna får en trygghet og en forutsigbarhet, så lenge de også får legge frem sine meninger og behov, og ikke er underlagt krav til blind lydighet. At jeg har minst til felles med å være beskyttende synes jeg er litt rart. Jeg er en mamma som sier mye nei til ting når jeg vurderer det som stor sannsynlighet for uønskede hendelser. De gangene jeg sier ja, er det fordi jeg har noen sikkerhets strategier klar, dersom noe uforutsett skulle skje. Men at jeg ikke skjermer ungene unødig, for de må få prøve vingene sine mer og mer ut fra alder og modenhet.. Jeg mener at det er bedre at barna opplever et knall og fall mens de har noen til å veilede dem gjennom det, og å lære seg at verden ikke sirkler rundt dem, men at det skal være et samfunn med rom for alle.

Det fine med programmet er at de viser at det ikke er en måte å gjøre ting på, og ikke en ting som er mer rett enn noe annet, men tilbake til kåringen. Nei, da bommer TV2 for min del. Det blir bare tant og fjas av noe som er viktig for de fleste foreldre.