livetmedvesla

Jeg vet ikke om de rundt meg skjønner hvor mye energi jeg bruker på å være rundt store folkemengder? Hvor mye det koster meg å småprate, være oppmerksom og omgåes andre uten å kunne trekke seg tilbake. Konferanser er jævlig når man er introvert.

Endelig hjemme igjen! Nå sitter jeg under et varmt og godt ullpledd med en kopp varm te som Vesla serverte straks jeg kom hjem. Snille ungen! Det varmet godt i ei frossen sjel.

Nå kjenner jeg på en intens ulyst på mer reising på en stund. Jeg er litt lei..

Det er så stusslig å reise alene på jobb i de typiske museums sammenkomstene. Andre kjenner hverandre, men jeg kjenner ingen. Hadde det ennå vært noen av mine kolleger som skulle reise også, men denne gangen klaffet det ikke slik. Hadde jeg reist med andre hadde jeg kunne trukket meg i bakgrunnen og la andre stå for småpratingen. Ikke for det, det er godt med faglige diskusjoner, men man blir ganske ør i hodet etter en hel dag, og da er det ikke så lett å være kultivert og beleven når middagen stater. Jeg kjente en intens lyst til å trekke meg tilbake, men jeg holdt ut til klokka ti. Da var det nok.

I dag ventet jeg til de andre var gått til bussen før jeg gikk til frokost. Jeg måtte samle energi før det braket løs igjen. Det var godt å bare få samlet seg litt. Det var akkurat det jeg trengte for å ikke melde meg ut fra de andre i løpet av dagen, men da jeg kom på flyplassen gikk lufta ut av ballongen. Jeg var helt tom!

Da er det godt å komme hjem til Vesla som har vært på friluftsliv-tur og også vil være i fred. Så her sitter vi da, mor og datter. Vi sier ikke så mye, sitter bare med hver sin kopp te. Te er undervurdert.., 💖

2 kommentarer

12.09.2023

Etter den søte kløe.,

Blogg, Hverdagsliv

Natt til i dag hadde jeg valgvake hjemme. Da de første prognosene kom, hylte jeg helt euforisk. Det var et valgresultat helt etter min smak. Men ingenting var sikkert, for da var det bare forhåndsstemmene som var talt opp, og de var en indikator, ikke det reelle resultatet. Da ble det valgvake på mor! Jeg satt altså å byttet mellom TV2 og NRK helt til partilederdebatten. Etter den var det natt og god mørkt! Klokka var over ett, jeg skulle med sju-flyet og heller ikke hadde jeg pakket. Jeg visste jeg kom til å måtte betale for det i dag.

I dag har jeg frekventert Asker. Jeg er på konferanse, med middag og sosiale tilstelninger. Det var veldig hyggelig, men når landskampen i fotball startet, hadde jeg en plausibel forklaring for å gå på rommet. Det var ikke for at jeg absolutt skulle se fotball, men fordi jeg var trøtt!

Dagen har vært interessant, og jeg fikk med meg mye info, men jeg var ikke videre engasjert. Det klarte jeg ikke, for jeg var alt for trøtt. Det er noe i ordtaket «etter den søte kløen, kommer den sure svien.» Jeg prøvde å være lyttende og engasjert, men herlighet som jeg sleit. Øynene truet med å gli igjen hele tiden. Jeg var skutt, og konstaterer at jeg ikke lengre er en ungdom som kan se valgvake utover natta ustraffet.

Men valg er viktig, og det var så verdt det!

0 kommentarer

11.09.2023

Mor tar tilfart i aftensangen og synger ut!

Blogg, Hverdagsliv

Å være alenemamma er jobb 24/7, og på det jevne er det en enkel jobb. Så skjer det en gang i blant at den berømte grensen krysses, og ting er alt annet enn greit. Da blir forbannet og gjør en mindre bra jobb som mor.

Vesla har vært forkjølet. Skikkelig forkjølet. Snørr og gørr, og masse hosting. I helga ble hun bedt om å holde seg hjemme fra jobb fordi hun snufset sånn, men så jobber hun med mat da, så det er forståelig.
Men hun var en dag på jobb, og fikk sluttført modell oppdraget hun hadde påtatt seg. Det siste syntes hun var utrolig morsomt!

Jeg har brukt helga til å pusle rundt henne. Lage middag, vaske tøyet hennes, kjøre henne fra A til Å. Altså har jeg samlet en anstendig mengde mamma-poeng.

Da jeg vekket henne i dag, sa jeg hun måtte sette i gang umiddelbart, for vi hadde ikke mer enn tida og veien. Da hadde hun jammen ta fått manflu, og klarte ikke å gå på skolen. Jeg kvesset blikket og ga henne klar beskjed om at hun ellers klarer alt hun har lyst til, så bare å få kroppen i gang og komme seg på skolen. Neida, håpefulle var sååå sliten. Jeg ga beskjed om at det ikke kom på tale å være hjemme, og nå fikk hun se til pokkers å komme seg opp!

«Hold kjæft!»

Et tidels sekund var det dørge stille i stua, så hentet mor tilfart i aftensangen og total eksploderte. «KÆM I HELVETE TRUR DU AT DU E SOM BER MORA DI OM Å HOLD KJÆFT? DET E EN PERSON SOM KAN BE NOEN HOLDE KJÆFT, OG DET E MÆ! E DET FORSTÅTT?»

Vesla forsvant rett opp på rommet og serverte ei kraftsalve da hun gikk opp trappa. «DU VET Æ IKKE KAN FORDRA AT DU STÅR Å ROPA TIL MÆ! Jada, jeg vet det, og jeg liker det ikke selv heller, men jeg misliker enda mer at sneipen er så respektløs at hun ber meg holde kjeft. Det kommer jeg aldri til å akseptere. En plass går grensen!

0 kommentarer

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Last Updated: 11.09.2023

100 % Valgoppslutning!!!

Blogg, Hverdagsliv

Da har jeg stemt i kommunevalg, fylkesvalg, kommune bydelsutvalg og ved kirkevalget. Er det da noen flere valg jeg skal ta i samme slengen?

Jeg håper at alle gjør sin borgerplikt, for det er viktigere enn noen sinne, og jeg mener de som ikke bruker stemmeretten sin ved valget, heller ikke kan komme å sutre senere. Da er det løpet kjørt for de neste to årene!

I tillegg har jeg fått full pott på mamnapoeng i år. Jeg har nemlig 100% valgoppslutning blant ungene. 100%!! Det er sikkert mange som kan si det samme, men har de fem unger??

Vesla har stemt på skolevalget, og det lover godt for fremtiden. De andre ved kommune- og fylkesvalget. Og det dagen før dagen! Flinke ungene mine. Jeg konstaterer at jeg er en vellykket mor. Avleggerne har forstått sin borgerplikt!

Vi i familien begynner jo å bli noen stykker, og bedre enn 100% valgoppslutning blir det ikke! Når vi stemmer, utgjør vi jo noen stykker, så jeg har gjort mitt for å sikre en god deltakelse. Jeiiiiii meg!

Ok! Litt frivillig tvang, men gode vaner MÅ innlæres!

8 kommentarer

10.09.2023

Verdensdagen for selvmordsforebygging

Blogg, Hverdagsliv, Mellommenneskelige relasjoner

Jeg husker det ennå. Politibiler og en bil fra et begravelsesbyrå stod utenfor nabohuset. Det gikk kaldt nedover ryggen min. I det huset bodde ingen som var alvorlig syke eller gamle nok til å gå naturlig ut av tiden. Jeg skjønte noe var alvorlig galt. I dag er det Verdensdagen for selvmordsforebygging. En dag som blir stadig viktigere å markere i samfunnet.

Vi snakket ikke høyt om det som skjedde i nabohuset, men vi hadde veldig medfølelse med familien. En av de unge i huset hadde valgt å avslutte livet. Det ble mye visking og tisking. Noen hadde hørt at… og noen visste at… Det var litt tabu å snakke høyt, og familien var taus. De må ha hatt det helt jævlig! Nå er dette flere titalls år siden, og jeg vil tro de aller fleste vet at det alltid ligger tragedier bak et hvert selvmord, og man må møte en familie i sorg med raushet og varme.

Selvmord er blitt er stort samfunnsproblem, men til tross for at regjeringen har vedtatt en nullvisjon for selvmord, klarer ikke det offentlige hjelpeapparatet å nå ut til alle som trenger det. Vi må derfor alle ta ansvar. Vise at vi ser hverandre, låne ører til noen som trenger å prate, og rett og slett vise at vi bryr oss om hverandre.
Den siste tiden har det pågått en underskriftskampanje i SoMe om at vi må gjøre mer for å forebygge selvmord.Oppropet finner du her,

Underskriftene leveres Tonje Brenna i dag, og målene er at alle ansatte i skolen skal gjennomgå opplæring i selvmordsforebygging. At unge skal motta opplæring om selvmordsforebygging i skolen . Forebygging av selvmord skal inngå i all utdanning av personer som gjennom sitt yrke eller sin rolle kan komme i kontakt med mennesker med selvmordstanker.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Våg å bry deg!

Trenger du noen å prate med? Det er hjelp å finne..

6 kommentarer

10.09.2023

Singel mamma på første date

Blogg, Singel mammas dagbok

I går var jeg på en første date. Det var en hyggelig greie, men første date er første date. Kleint uansett hvordan man vrir og vender på det. Hva som skjer videre vil tiden vise. En dag av gangen, tenker jeg.

Jeg hadde en gang en første-date som gikk helt på tverke. Jeg ble invitert på middag, og pyntet meg og var skikkelig fin. Da jeg kom hjem til han, ble jeg møtt av det komplette kaoset. Han var forsinket med maten, hadde hverken rukket å rydde eller dusje, og var super-stresset. Etter mye om og men fikk han dusjet og gjort klar maten. Vi hadde snakket mye sammen, men ikke om mat. Jeg fikk servert en risotto med reker til middag, og friske jordbær med krem til dessert. Som drikke hadde han øl. Jeg spiste. Jeg måtte jo det, og maten var nydelig.

Problemet var bare at jeg ikke drikker øl, er laktoseintolerant, har skalldyr allergi, og jammen ta er jeg sensitiv for jordbær også. En halvtime ut i måltidet var jeg ildrød i ansiktet og det begynte å klø. Stakkar’n trodde jeg var varm og lukket opp terrassedøren og vinduer. Jeg trodde han var varm, og sa ikke noe om at det var iskaldt og jeg holdt på å fryse meg fordervet.
Heldigvis hadde jeg bare drukket vann, så da magen slo krøll på seg, unnskyldte jeg meg med at en av ungene var blitt syk, og dro hjem. Jeg regnet ikke med å høre mer fra han, for det var alt annet enn vellykket. Merkelig nok ble vi kjærester, og vi var det i to år. I ettertid omtalte vi vår første date som middagen fra helvete, men den ga oss en god latter om ikke annet. Det var tider..

Nei, jeg fleiper alltid med at jeg ikke orker å finne noen ny mann for det tar altfor lang tid å oppdra dem. Sannheten er at det er utrolig slitsomt å treffe noen som du både skal finne ut om du liker, og om han liker deg. Det er både en påkjenning og et stress. Derfor bruker jeg å si som sant er, at jeg er i et solid forhold med meg selv, og han skal være forbannet enestående for å være i stand til å endre på det! Jeg inviterer ikke noen på date først. Ikke for at jeg er tradisjonell, men heller at det er behagelig å gjemme seg bak unnskyldningen om å følge tradisjonene for å slippe stresset. Jeg prøvde Tinder og Badoo, men det var bare ikke min greie. Det ble for mye dick pics og fylle-teksting. Ikke min stil. Så da får det bli som det blir.

Som en venninne sa, «Da får du nok forbli singel, for at drømmeprinsen kommer helt random å ringer på døra di, tror jeg du skal se langt etter.» Det tror jeg også, for jeg har ikke ringeklokke..

0 kommentarer

09.09.2023

Panikk-rydding!

Blogg, Hverdagsliv

Hvor mange ganger har jeg ikke ligget henslengt i sofaen, så har det ringt på døra? Jeg sender Vesla for å åpne, og jeg hører Vesla rope fra gangen: «Mamma!! Du har besøk!» Pulsen går fra nesten død til toppidrettsutøver midt under maraton, og på et tidels sekund står jeg på gulvet og ser men febrilsk rundt.

Hva rekker jeg å rydde, og skal jeg prioritere? Skal jeg kle på meg BH’en som ligger slengt, eller bare dytte den under sofaen, og kle på meg en som ligger på badet når jeg selvsagt «må på toalettet»? Skal jeg rydde stuebordet, eller brette alle pleddene som ligger i sofaen?

Det er et evig dilemma, og kaffen kommer ikke på kok før jeg har fjernet de mest graverende sporene etter liv som leves, men det blir kaffe!

Hvis noen hadde kommet nå, hadde panikken nok en gang tatt meg. Stuebordet er bevis på hvor lite interessert vi er i å rydde opp etter oss med en gang.

Vesla og meg har bordet delt i to, og ingen av oss fremstår som ordens-mennesker. På siden til Vesla står det halvspiste nudler, redbull, melatonin og forkjølelses-remedier. På min side er det snus, bilnøkler, saft, klokke og.. BH! 🙈

I dag var det ikke så ille, det har vært dager hvor det er mye verre. Mye, mye verre! Uansett begynner huset å se bedre ut på det jevne. Vi er blitt mye mer flink å rydde etter oss, og da er det lettere å få vasket. Det er det jeg skal gjøre i dag. Vaske huset! Det gledes.. Not!

2 kommentarer

08.09.2023

Mamma vet alltid best!

Blogg, Galskap satt i system, Hverdagsliv, Vesla og Snuppa

Nå er det en spent stemning i heimen. Denne helga er Vesla klar til å entre et nytt podium i livet sitt, og på mange måter begynne å oppfylle jente-drømmen sin. Hun skal delta på en workshop som modell. I mitt stille sinn har jeg hatt lyst å knise litt, og spørre om hun er sikker på at det ikke er akt-modell, men jeg er langt fra sikker på om hun vet hva det er, og da hadde hun vel reist meg dit pepper’n gror. For tiden er jeg skikkelig super-dust, så best å ligge litt lavt i terrenget. Uansett så er hun klar, og gleder seg masse. Det hun synes er mest artig, er at hun skal sminkes av makeup-artist.

Jeg påstår hardnakket at hennes glede av å bli foreviget har hun gjennom mors-genet. Jeg egner meg også til det, og har hatt en egen liten fotoshoot for å bekrefte påstandene mine. I følge Vesla ble jeg ikke noe mindre super-dust etter det.

Alderen hennes tatt i betraktning, er hun nå på det stadiet der hun tar seg selv veldig høytidelig, og hun kan alt, og hun vet alt. Uansett hva jeg sier, så er det i beste fall utdatert news, men helst fake news. Jeg er utnevnt som æres-fossil! Det er slik at jeg av og til angrer på at jeg lærte henne å prate!

Likevel skal det sies at jeg nok ofte plager vettet av henne, og jeg gjør det bevisst. Det er så morsomt når vi diskuterer noe, og jeg blir påståelig. Hun glemmer helt å holde seg til sak, så taper hun argumentasjonen ved at hun blir irritert og argumenterer med følelser og ikke fakta. Hver gang hun gjør det, sier jeg som pappa sa til meg: «Den som mister besinnelsen i en diskusjon, har tapt uansett hvor gode argumenter man kommer med!» Etter det er det bare å søke dekning…

Når jeg blir skikkelig fjasete avslutter jeg diskusjonen med: «Mamma vet alltid best!» så løper jeg så fort jeg kan og søker dekning!

2 kommentarer

07.09.2023

Hjelpe oss rett!

Blogg, Hverdagsliv, Vesla og Snuppa

Fy flate for et vimsehode jeg er for tiden. Roter bort snart det ene, så det andre. Så er det full lete-aksjon huset rundt. Jeg fornekter meg ikke!

I dag hadde jeg aksjon «hvor-i-pokker-er-snusboksen-min» på jobb. Resultatet var at jeg sto på hodet i søpla til slutt. Kanskje var det et hint om at jeg burde slutte, men det tok jeg ikke. Jeg var overhodet ikke mottakelig.

Da jeg kom hjem, skulle Vesla straks på trening, og spurte om jeg visste hvor jazz-skoene hennes var. Så var sirkuset i gang igjen. Vi snudde opp ned på hele huset, og fant de BAK vaskemaskinen. Så var det thights! Den var sporløst borte, og hun måtte ta en nødløsning med en for liten. Da begynte det å bli trått med tid, og håpefulle måtte løpe. Men hvor var telefonen? Det kom et lettere hysterisk utbrudd fra henne da hun løp rundt å lette. «Kan du ikke bare ring mæ i stede for å bare sitt dær!» Hun var lettere små hissig, og jeg bedyret at jeg ringte hele tiden.

«MAMMA!!!»

Hun var dyp-rød i ansiktet, huggtennene var nede, hornene var på plass sammen med klørne. «TELEFONEN LIGG RÆTT VED RÆVA DI!»

Jeg klarte ikke la være, og begynte å stor-le da hun løp ut døra. Det er ingen tvil om at vi er mor og datter. Ingen tvil i hele tatt!!

0 kommentarer

Last Updated: 06.09.2023

Forskjell på å være syk og å være syyyk

Blogg, Hverdagsliv

Jeg hater sutring over helse-bagateller og får gnagsår i sjelen når jeg må høre på de som forteller om ekstremt ondt i ondten. Noen har så vondt at holdt på å forgå, men etterpå vasket de huset, bakte tjuefire bløtkaker og løper opp fire fjelltopper og har lekestund for klassen til barna, Men de var Såå dårlig. Pussa nesa HVERTFALL tre ganger før lunsj!

Dette er den ene tingen jeg må vokte mine ord å klage for mye om, for jeg må også fortelle alle jeg møter om hvor mye jeg lider hvis jeg har vondt, men for meg er det er vel så viktig at alle ser hvor tapper jeg er. Jeg går alltid på jobb PÅ TROSS AV! Jeg stod tross alt fjell-støtt etter at jeg fikk myggstikk og måtte til legen. Men dere fikk alle muligheten til å høre om hvilken bauta jeg var som stod han av, for å være hjemme fra jobb var aldri et tema.

En klok mann som bruker å servere meg trallala-drops av og til, sa det egentlig ganske klart. «Du får sykemelding når du treng det, men æ tilbyr dæ ikke sykemelding automatisk. Altfor mange læga gjør det. Det blir for lættvindt. Du må he om sykemelding, så skal æ vurdere om du har behov for det!»

Disse små ondtene vi har av og til, blir ofte flaue å nevne. Når man snakker med de som har kroniske, alvorlige pog endog dødelige sykdommer, blir det flaut å ramse opp stive ledd, snørring og såre halser. Det er i såfall sånn at jeg blir flau på vegne av de som detalj-beskriver dobesøkene sine for å forklare at det var diaré som var problemet, eller man forklarer hvor mye snørr det var på papiret.

Nei, jeg må innse at jeg ikke har veldig høy toleranse for små-klaging over bagateller, selv om jeg er utmerket klar over at jeg gjør det selv også.

Manflu og forkjølelse er ikke dødelig! Klart det er kjipt å være forkjølt, men Get over it! Ikke klag til meg liksom. Det blir ikke bedre av å sutre over det i tillegg.

6 kommentarer