livetmedvesla

I går leste jeg et innlegg på ei FB gruppe, der en dame syntes det var mye klaging på at småbarnsforeldre var konstant slitne og i tidsklemma, og hun stilte spørsmål om det var ok å klage så mye når man i realiteten har valgt å få barn.

Stakkars dame! Jeg håper hun er nordfra slik at hun er vant til en kaldt storm, for milde himmel… Snakk om å ha stukket hele huet ned i et vepsebol. Damen fikk så masse vanvittige tilbakemeldinger.

“Må vel få lov å klage selv om man har barn?”

“Da har du muligens ikke flere små barn og full jobb? Ja, småbarnsmødre har lov å klage som alle andre..”

” Da har ikke de uten unger en drit de skulle ha sagt <3 Valgt det selv ja, men om en ikke har små barn og jobb, så burde en søren ikke klage heller!!”

“Du kan ikke ha barn i hvertfall!”

Småbarnsmødre som skriver slik kan ta seg en bolle!

Vi kan ikke forvente å gjøre alle tingene vi har lyst til når vi får barn. Ved å få barn vedgår vi at våre behov ikke nødvendigvis skal være de primære behovene som dekkes 24/7. Vi velger også hva vi skal vektlegge når barna er små. Joda, jeg har alltid jobbet 100%, selv om jeg har hatt og har små barn. Men jeg velger bort masse for å følge opp mine barn. Jeg har ikke nye møbler og design hus, det er støv i alle kroker, og jeg mistet en dings til headsettet under sofaen i mårrest, og ga opp å leite etter den i kaoset som var der under. Kjøkkenet mitt ville til stadighet vært stengt av helsemyndighetene og jeg går ofte i kjole på jobb fordi jeg ikke har flere reine bukser…

Tidsklemma mi er at jeg driter i husarbeidet! Jeg prioriterer Vesla, jobb, hennes fritidsaktiviteter, min egentid OGSÅ husarbeid. Vi er så opptatt av at fasaden utav skal være perfekt. Alt skal se så fint og flott ut. Ungene skal lykkes på skolen og være enere på sine felt. Vi skal se ut som Kardashians til enhver tid.

TA DERE EN BOLLE!

Når mattilsynet, barnevernet eller helsemyndighetene kommer til meg, låser jeg bare utgangsdøra og sniker meg ut balkongdøra på baksiden! Vi bor i at sant kaos, men det gir jeg katta i. Vi bor i et lykkelig kaos!

Men vi har hatt høytlesning i stua med hele familien. Vi har hatt familieråd om hvordan vi skal fordele oppgaver hjemme. Jeg har hatt alenetid med mine unger på kjøkkenet og bakt kaker. Jeg har alltid forsøkt å få en liten prat på sengekanten, minimum har vært natta suss og bretting av dyner. Det er hva vi prioriterer. klart jeg har kjent et stikk nå og da for at andre kan dra på konserter, når jeg ikke har råd til billett fordi jeg må kjøpe nye støvler til en av arvingene. Eller andre har nystrøken bil, og min ser ut som frokost buffeen på SAS er inntatt der. Men ikke har jeg tid, og ikke finner jeg det viktig å prioritere. Jeg har min prioriteringsliste, og den sier at jeg ikke har til hensikt å gå på akkord med alt og alle. Jeg gjør det som passer hos oss for at vi skal få en ok hverdag.

Kanskje hvis andre ga litt faen i å være så jævla perfekt hele tiden, ville de hatt tid til de viktige tingene i livet!

Så i dag skal jeg med Vesla på generalprøve til konsert, og den varer i 3 timer. Etterpå skal jeg på styremøte med drillkorpset. I morgen skal hun på drillen, og jeg skal ut å gå i de store dype skogene med bikkja. Torsdag har hun håndballtrening, og jeg skal sitte hjemme med bena på bordet. Fredag til søndag er det håndballturnering, konsert, feiring av husets 19 åring og pakking til arbeidsreise hele neste uke.

Hvis jeg sukker og stønner, bruker jeg å tenke at jeg er verdens heldigste. Jeg har fått tatt del i det alle ungene mine har ønsket å være med på. Deres triumfer og nederlag. Jeg har kjent meg så stolt at jeg vil grine, eller så trist at jeg også vil grine. Men det er verdt det, også de gangene jeg har sittet på fotballbanen i varmekjeledress og lurt på når det skal bli min tur.

Så slutt å syt, og planlegg dagene deres slik at dere får tid til det dere vil. Si nei til det som ikke passer. Tillat dere å si til ungene, at nope, gidder ikke gjøre noe med dere, finn på noe selv! Ikke lag tidsklemma, for den er ikke tredd ned over ørene på dere. Dere har tatt den på dere selv!”!

Ikke vær så opptatt av kvantiteten av aktiviteter, men heller kvaliteten. Da har du tid igjen til å sette deg ned  for å slappe av og gjøre ingenting.

Innlegg fra mai 2018.

I dag er det dags for å lære. Jeg skal lære hvordan jeg skal erobre Europa. Det blir nok ikke i form av å blogger eller skribent, men som strateg.

Neida, jeg tror ikke Norge skal bli en supermakt i Europa, og maner ikke til uroligheter, men jeg er sterkt uenig med SAS og hevder hardnakket at vi i Skandinavia har vår egen identitet og ikke er kopiert.

Jeg vil erobre Europa med kultur!!

Jeg har forstått at det ikke bare er å ta et fly ut i verden og skrike «Hei, her er jeg og her er Norge!» Så i dag skal jeg lære hvordan man kan vokse på kulturutveksling. Hvordan utvikle strategier på å bli synlig og en foretrukken samarbeidspartner.

Det gledes!

«Den modige kritikk er mer nødvendig enn noen gang, fordi makten sminker seg med kommunikasjonsrådgivere og designer ord.» Per Fugelli.

Det er så befriende å lese innlegg som strider mot etablerte sannheter. Deilig når noen våger stille spørsmålstegn ved lover, regler og sedvaner. Det være seg over alt i samfunnet.

Når man skriver et innlegg som taler Roma midt i mot, må man være sterk. Man må være beredt å stå i stormen. Sette sjøbein før man publiseres og la det stå til.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg liker at folk sier jeg tar feil, men hvis det ikke kommer argumenter som understøtter kritikken, kan jeg heller ikke ta det seriøst. Gnisninger kan gi nye løsninger om man forsøker å komme til enighet, men om man bare protesterer fordi det ikke behager en selv,  blir det sjelden en løsning på noe, bare et økt konflikt nivå.

Jeg forbeholder meg retten til å være kritisk til det jeg synes er dypt urimelig, eller bakstreversk og gammeldags, for det er på tide  å tenke nytt og å være åpen for at samfunnet er i endring på godt og vondt.

­

Å kjøre hjem fra vakre Hamarøy er trist, og når været er trått, er det godt å ha egen pilot i bilen.
Jeg forutsetter at sjåføren har FULL kontroll. Det hadde han. Dritt-føre og elger, trailere uten kjetting, ingenting gikk galt.

Mulig han syntes det var litt kjedelig kjøretur, for 65 km hjemmefra, spurte han hvor langt det var til nærmeste bensinstasjon. Jeg googlet  og fant ut at set var 35 km.

-Åhhh! Sa han før han ble stille. Jeg bøyde meg over å sjekket drivstoff-status. Jahhhh… Det var 31 km og en fjellovergang.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da vi var 19 km unna bensinstasjonen så det slik ut.

Nå begynte gode råd å bli dyre, og jeg så for meg at jeg måtte skyve bilen bortover E6 til nærmeste stasjon. Jeg ringte en kollega som bor i nærheten for å høre om det kunne være en bensinstasjon i en av bygdene i nærheten. Det var det ikke, men heldigvis var det bensinpumper utenfor en butikk.
Da vi stoppet var det fem km igjen å kjøre, og 15 km til nærmeste bensinstasjon. Å ikke følge med bensin-nåla når man kjører her nord er risiko-sport, og gir lett litt action i hverdagen, men takk Gud for lokale bensinpumper!

Lurer på om ikke co-piloten skulle kjørt fremfor å halvsove i forsetet.. 😂

I dag har jeg jobbet på det fantastiske Hamsunsenteret. Det er som alltid kjempe hyggelig å komme hit opp og få med seg alt det spennende som skjer i litteraturens verden. Kollegene her har så masse spennende på planen.

“Det står der som en loddrett frekkhet midt i landskapet.” Karl Erik Harr, NRK, 4. august 2009.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi er her oppe for å klargjøre systemene og rutinene frem mot en ny spennende sommersesong. I år som alle tidligere år blir det fantastisk her. I natt sover jeg på Tunet. Det er mitt favorittbygg av alle byggene vi har i samlingen. Det føles som hjemme.

Jeg elsker det å kunne få lov å besøke alle de flotte museene våre rundt omkring.

Ønsker alle en fortryllende natt.

Finnes det en vanskeligere sykdom enn psykiske lidelser? 

Jeg har selv hatt en periode med sosial angst og det var en periode hele meg egentlig var i unntakstilstand. Nå fikk jeg hjelp på et tidlig stadium, så det fikk ikke befestet seg i meg og jeg klarte å finne min vei tilbake til tryggheten relativt kjapt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette er en av de lidelsene som er “usynlig” og som er så utrolig ødeleggende. Det føles ofte som om det etser i deg innen fra. Utenpå kan man se ut som man er det mest vellykkede menneske, mens man er helt hul inni. Jeg har sett litt mer på psykiske lidelser blandt unge nettopp fordi dette er et stadig økende problem.

På mange måter er angst og depresjon den nye folkesykdommen. Diagnosen er blant unge en sterkt økende lidelse ifølge Ungdomsundersøkelsen 2018.  Analysene av Ungdata-tallene forteller at det er en sterk sammenheng mellom skole–stress og psykiske plager. Likevel kan de ikke si om det er en direkte årsakssammenheng mellom de to. 

De fleste av ungdommene opplever at de viktigste aktørene bak presset er lærerne. Elevene ønsker seg mindre karakterpress og synes lærerne bør bli flinkere til å koordinere prøver og innleveringer, samtidig som de ønsker seg klart definerte mål. 

I media blir kroppspress og bruk av SoMe ofte trukket fram som en årsak til økningen i psykiske plager. 

Overraskende nok var det ikke fokus på hvordan SoMe påvirker ungdommenes psykiske helse i undersøkelsen, og det finner jeg litt rart med tanke på hvor mange timer ungdommene bruker på dette. I stor grad erstatter SoMe mellommenneskelige relasjoner, og for den enkelte unge kan det ha store sosiale omkostninger å ikke være til stede. Det er gjennom disse mediene det blir formidlet hva som ellers skjer i ungdomskulturen. 

I en artikkel på Forskning.no av Heidi Ertzeid, “Hvordan hjelpe unge som sliter psykisk?” Blir forsker Monica Holm Larsen intervjuet om nettopp dette. 

Hun understreker at vi ikke må sykeliggjøre det som er vanlige problemer i denne perioden i livet. Larsen er opptatt av at det som elevene beskriver som psykiske helseplager, ofte handler om at hverdagen rett og slett blir for voldsom. 

Så hva anbefaler da forskerne å gjøre for å forebygge denne problematikken? Helsesykepleier bør drive forebygging og ikke bare brannslukking. Det vil si bli mer synlig på arena hvor ungdommene befinner seg, og ikke bare på kontoret sitt. Foreldreveiledning og det å støtte og sette grenser er også et tiltak. Foreldre bør bidra med å senke kravene og realitets orientere ungdommene i større grad. 

På 80-tallet var det ikke fokus på psykisk helse slik det er i dag, men det betyr ikke at ikke at problemene var fraværende av den grunn. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om det å være redd for å bli voksen. Det med å grue seg til alle forpliktelsene som man ville få. Det presset som var fra skole og samfunn var i høyeste grad reelt da også, selv om det ikke var like sterkt som nå. 

Men det er normalt å være redd for fremtiden. Til en viss grad. Det er ikke uvanlig at man gruer seg til å stå på egne bein og være ansvarlig for seg selv og livet sitt. Det er en sårbar periode i livet, og et stort puslespill som skal legges. Da må vi som foreldre veilede ungdommene og fortelle at om puslespillet legges feil, så kan man faktisk legge det på nytt. 

Ungdommene i dag er under kryss-press av en annen verden. Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen, sier det seg selv at redselen for å ikke innfri forventningene er store. Det som er paradokset, er at den høyeste prosentandelen på hvilke forventninger ungdommene oppgir at de sliter med, er forventningene som de selv har satt. Flink pike symbolikken er et godt eksempel på dette.

Noe av det som kan trigge ungdommene er konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte. Mobbing er også en klar faktor for dårlig psykisk helse. Jeg tror jo også SoMe kan gi ungdommene følelsen av det utilstrekkelige, samtidig som det er utrolig fint at så mange kjente ansikter gir nettopp et ansikt til det disse undommene sliter med. Det kan gjøre at flere klarer å sette ord på sine problemer, og klarer å søke hjelp. 

Det skal sies at det har vært kritikk mot ungdomsundersøkelsen også. Av 158 spørsmål, omhandler bare 8 psykisk helse og disse var satt opp med negativt fortegn. Man kan spørre seg om de  gir et objektivt bilde, eller om spørsmålene blir for lite nyanserte. Det virker som noen av forskerne og kritikerne mener det kan stilles spørsmålstegn ved om det er angst eller voksesmerter disse unge lider av.

Det som likevel ikke må skyves under en stol er at det er uforholdsmessig mange som sliter psykisk i samfunnet. Det må vi ta på alvor. Det må forskes mer på hva som er triggerne for dette, og hva som kan bidra til å gjøret livet litt lettere å håndtere. Vi har alle at ansvar for å ta vare på hverandre, og kan alle gjøre verden til et litt bedre sted bare ved å være litt mere medmenneske. Omsorg og omtanke kan gjøre mye bra, men det behøves vesentlig mer penger til forebygging. Det er bedre samfunnsøkonomisk og for det enkelte individ.

Nå nærmer helga seg ubønnhørlig mot slutten.  

Dette var helga som skulle bli så utrolig fin. Jeg skulle gjøre så utrolig stas på Vesla, og virkelig hygge meg med henne. Det gikk rett til icing, og ble en fredagskveld hvor jeg gikk og la meg med en blanding av dårlig samvittighet for å ha håndtert Vesla ganske dårlig og det å være mentalt utslitt av masse jobbing. 

Lørdag var vi i hallen der Vesla spilte kamper og jeg satt i sekretariatet. Det hadde jeg ikke gjort siden 1814, men gikk bare fint. Lærekurven var skyhøy for sist jeg gjorde dette var det med penn, papir og stoppeklokke omtrent. Det er da man skjønner hvor gammel man er.. 

Da vi kom hjem fikk vi en kjempe trist nyhet, og kvelden ble veldig rolig videre. Mimmi-ungen kom ned for å sove over, og småjentene sminket seg og fikk låne kameraet mitt for å ha foto–shoot. Det ble ikke noen sein-kveld, for Vesla var sliten av masse påkjenninger, og skulle ha flere kamper i dag. 

Dagen startet kl 07.00 og kl 08.00 var jeg og småjentene i bilen på tur til hallen i byen. Det var ei snill stund, men tankene mine gled hele tiden til nyheten vi fikk i går. Vesla var veldig påvirket av den, og veldig nepper. Kampene var tunge, og jentene møtte et bedre lag i dag. To kamper med tap, men sånn er det av og til.

Så sitter jeg her da vel hjemme igjen, 

Tankene får flyte av sted akkurat hvor de vil. Jeg er mamma til fem barn. Det har vært dager der jeg har vært utrolig lei av å være mamma. Dager der jeg har syntes det har vært mer strev og slit enn kos. Aldri dager der jeg har lurt på om det var verdt det, men dager der jeg har lyst å bare være Heidi og glemme helt at jeg er mamma. I så fall for en stakket stund.  

I dag kan jeg si at jeg skal være så evig takknemlig for alt. Hver lille glede de har gitt meg, og hver tåre jeg har grinet. Jeg vil ikke være noe av det foruten. Ikke engang kranglingen med Vesla. Jeg tar de vonde stundene med rak rygg, for de gode gjør det verdt det. 

Kjære alle sammen, finn det fine i alt rundt deg. Verdsett det. Ta det med deg og gjem det til en regnværs dag. De kan komme før man aner det.. ❤️❤️❤️

Vesla er blitt 10 år.

Tenke seg til du! I 10 år har jeg levd med det lille miraklet av et barn. I 10 år har jeg lært å se livet fra enda flere sider enn jeg trodde var mulig. I 10 år har jeg fått oppleve en baby utvikle seg og bli til en 10 års gammel jente FULL av meningers mot og et mer livsbejaende lite menneske skal man leite lenge etter.

Fortsatt er det bare Vesla og meg. Det er best sånn inntil videre. “Vi træng ingen mann, mamma! Kor sku han forresten ligg?” Vesla gjespet og strakk seg så lang hun var i dobbeltsenga ved siden av meg en lørdagsmorgen. Ja, hvor skulle liksom han få plass tenkte jeg i mitt stille sinn. Jeg hadde forsiktig ymtet frempå hva hun skulle gjøre om jeg fikk meg kjæreste og han skulle ligge over. Løsnings-orientert er hun jo da, for hun foreslo enkelt at vi skulle legge en madrass til han inne på rommet mitt, eller hente ned en oppblåsbar madrass, for den var jo helt super!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nei, det blir vel ingen mann i vårt hus på ei stund ser det ut til.

Vi har ikke tid til han heller ser det ut til. Når mamma’n i huset jobber, og Vesla skal være med å spille håndball, drille og synge, ja da er det ikke mye tid igjen mellom lekser, middagsmat, kjøring og husarbeid. Så Mamma’n er henstilt til voksentid ut i de sene kvelds,- og nattetimer. Jeg klager ikke, for ingen dag er kjedelig med mitt noe slagferdige pikebarn, men av og til hadde det vært bra å kunne spurt noen om hva de tenker om utviklingen innen politikk, eller samfunn, eller uansett tema som ikke omhandler en youtuber, eller få svar som: “Ka e greia med at du tenk på så masse kjedelige ting?”

Ja, hva er greia?

Greia er den at jeg straks er 47 år, og har behov for litt andre impulser enn de Vesla står for. Så jeg bestemte meg for å sjekke ut badoo. Tinder, fant jeg ut var for trashy, badoo hørtes seriøs ut. Jau, jau! som vi sier her nord! Dette var saker! Full av optimistisk pågangsmot gikk jeg igang. Først måtte jeg lage en profil. Jeg var skrekkelig redd for å bli gjenkjent, så jeg la ikke ut bilde. Så skulle jeg legge filter på hvilken alder jeg ønsket å chatte med noen i. 40-50 hørtes passe ok ut for meg. Så var det bare å vente. å vente, å vente…å vente. Det var ikke en kjeft som skrev. Jaja, så fikk jeg legge ut et bilde da. Med en anelse panikkangst la jeg ut et bilde. Kanskje ikke så flatterende, men hva kan man gjøre når man er fotogen som ei pjuskete høne?

Skal si det ga resultater! Det plinget og planget i telefonen så det ljomet etter. Jeg skjønte kjapt at her kom jeg til å bli avslørt om jeg ikke fjernet varslene på telefonen. Så skulle jeg jo lese disse da. Vi kan gjerne diskutere dårlig selvtillit og selvbilde, men det hadde da jaggu ingen av de som skrev til meg! Tidvis var det så jeg rødmet og gjemte meg bak sofaputa over alle de søte tingene som pus, søta, snuppa osv. Jeg kjente nesten jeg ble litt høy på meg selv der jeg satt å leste. Så kom jo spørsmålene: Når skal vi møtes? Tid i kveld? Vil du komme å se hvor jeg bor?

Det er jo galskap! Møte noen? Jeg? Som knappest talt hadde dukket frem fra sofaputa og våget å begynne å lese meldingene. Helt klart at jeg hadde chattet med de omtenksomme mennene. For alle ønsket å forsikre meg om at de var den de ga seg ut for. Og det er jo snilt med tanke på hvor mange som utgir seg for å være andre. Så de sendte meg bilder! Mange bilder! Skal si jeg kom meg fort bak puta igjen, og var jeg heftig rødmende før, var det ingenting mot hva jeg var nå! Hva de tenkte på er jeg ikke riktig sikker på, men plutselig var deres edlere deler klistret utover telefonskjermen min!

Hallo! Akkurat som om jeg skulle kunne kjenne de igjen ut fra tissen?! Da fant jeg ut hvordan jeg skulle bruke blokk knappen.

Jeg brukte noen dager på å spekulere på hva som får en mann mellom 40 og 50 år til å tro at det å sende bilde av tissen sin skulle gjøre meg mer interessert i å møte han? Hva gjør at en mann tenker at det å få klistret en penis på skjermen skulle gi lyst til å vite mer om han. Jeg fant ingen svar, men ga IKKE opp. Det var tross alt den enkleste måten å møte noen å bli kjent med.

Denne badoo, var sannelig ikke dum! Jeg chattet litt her og der, og ble litt mer vågal, og begynte å se på bilder av de som var der inne. Noen visste jeg hvem var, men styrte klar av de. De som bodde i nærheten svarte jeg heller ikke. Hvem vil vel ha kaoset i egen hage? Det var faktisk mange hyggelige menn der også. Skriver jeg noe annet lyver jeg. Men sannheten er at det ikke var noen som trigget meg til å få lyst å møte dem. Men jeg har nå vært der ei stund, og litt sånn on/off, alt etter hvor mye jeg gidder å chatte. Så i kveld stod jeg på butikken å skulle handle, så står det en eldre mann, eller som vi sier her nord: en gammel gubbe. Han tittet på meg, ja bortimot granskende også kom det: “Du e ikkje du på den der badoo?”

Takk for meg Badoo, det var artig så lenge det varte!

Repost fra 14/5-18 Instagram og Facebook.

Mamma var direkte sur allerede da hun kom inn gjennom døra. Hun var sur fordi jeg hadde fått en anmerkning på skolen, fordi jeg hadde glemt lekse. Var egenetlig det noe å bli sur for?

Når mamma var så sur, bannet jeg til henne. Hun ble ENDA surere. Det ble jeg også. Mamma sa jeg ikke fikk bli med venninnen min på Natt på museet. Da ble det hvertfall KAOS!!! Jeg visste det innerst inne, men tenkte ikke over at jeg kom til å få konsekvenser 🙁

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mamma gikk opp på rommet mitt, og hun kom ned som the Hurricane! Hun påstod rommet mitt så ut som et hore-hus. Hvordan kunne hun vite hvordan et hore-hus ser ut? Hun sa jeg måtte gjøre de glemte leksene og rydde rommet. På en fredag?! Hell nooo! Da jeg sa det, ble hun skikkelig DRITSUR!

Vi kranglet og kjeftet helt til jeg begynte med leksene, og hun la seg for å sove på sofaen i mens.

Da jeg var ferdig med leksene tok hun internettet fra Ipaden og telefonen har hun alt tatt for noe annet, så sa hun jeg fikk gå opp å rydde. Bare for at jeg  ikke vet hvor thightsene mine er, og jeg hadde kamp i dag, kom hun opp for å lete etter de på rommet mitt. Da rage-quitet dama. Hun dro frem alt papir og søppel og begynte å kaste det som lå slengt, Jeg måtte løpe opp og ned hele tiden med ting, mens hun bare satt der og kjeftet og kastet,  og jeg måtte redde dyrebare ting opp fra søppelposene. Hun var helt gal! Kastet og kastet!

Tilslutt ble hun rolig. En liten stund. Hun klikket på nytt da hun fant løsneglene sine. Jeg prøvde å forklare at de kan brukes på nytt, men det hørte hun ikke på. Hun var bare SUR!

Det ble ikke akkurat god stemning, men tilslutt ga hun seg og tok ned to store poser med søppel og gikk. Rommet er ikke ferdig, så hun blir sikkert ko-ko igjen i ettermiddag, men jeg har vært å spilt to kamper i dag og trenger å slappe litt av først!

PS! Mamma har rettet litt på skrivefeil og ordlyd 🙂

Instagram og Facebook.

Reklame | https://www.wish.com/

Som alene-mamma synes jeg det er ganske dyrt for alle fritidsene til jenta mi, men jeg vil hun skal få mulighet til å drive med det som hun liker mest. Vesla er drilljente. Hun synes det er så morsomt med drilldans. Det er liksom greiere med troppsdrill, for da gjør de jo sånne marsjer og greier, og går i uniform, men med drilldans er det konkurranse med glam og glitter. Det er jo en helt ny verden for meg.

Da må hun nesten ha utstyr også. Jeg skulle kjøpe sko og drakt til henne, men innså at jeg måtte søke om utvidet kredittkortet for å få råd til det på de dedikerte sidene for dette, men så ble jeg tipset om å se på Wish. Her kan du opprette konto og gå inn for å se på det allsidige sortimentet.

Vi fant så mange fine drakter og sko, og visa-kortet var lykkelig over å ikke nå smeltepunktet mens vi handlet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne er svart med rhinestones og med en liten shorts under skjørtet. Min soleklare favoritt til hennes solo. Det kule er at når jenta har lyst å ta bilder i de nye dansedraktene, fikk jeg trene med kameraet.

Det som er så bra med Wish, er at det er så rimelig at man kan kjøpe mer enn bare en drakt, så mamma’n lot seg enkelt overtale til å kjøpe to når vi først var i gang.

Jeg blir liksom så mjuk om hjertet når jeg ser den lille jenta mi utvikler seg og blir stadig større. Hun blir mer selvstendig og drømmer om eventyr jeg ikke skjønner rekkevidden av. Lita blir stadig større, og jeg vet ikke helt om hverken jeg eller verden er klar for dette. Hun er ikke lengre aspirant men pre-teen, himmel! Nå går tida fort…

Ikke noen tvil om at man får tilgang til et enormt varesortiment når man har konto å handle på,  og man kan enkelt opprette konto og shoppe blandt det enorme og allsidige sortimentet. Du kan benytte lenken her..