Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Det ble ikke helt den store stemningen da jeg kom hjem i dag. Faktisk ble det helt katastrofe. Her har det vært et svartens spetakkel og jeg var så rasende som det går an!
Vesla har bestemt at hun vil skrive et gjesteinnlegg om dagen i dag. Vi er enige om at det blir i morgen. Nå har vi brukt siste timen til å snakke om alt som ble feil, så avslutningen blir i såfall god om ikke annet.
Det er for tiden flere singel husholdninger i Norge enn noen sinne. Flere bor alene, og det betyr selvsagt at flere kjenner på det å savne en significant other, og faktisk det å være ensom. Ikke nok med det, de som er singel betaler da også for to. Jeg mener, husleie og faste kostnader som før ble delt på to, betales nå på en lønning.
Nå som det er Valentinsdagen har handelsstanden noen av sine glansdager. De kan gni seg i hendene over nok en vellykket implementering av kjøpsvaner fra det store utland. Det reklameres for romantiske middager for to med rabatterte priser. Ikke nok med at man må spise alene, men man får altså ikke benytte seg av de gode tilbudene siden man bare er en. Valentinsgaven skal overgå tidligere år, og det er utrolig mange vakre gaver i omløp.
Her i byen er det en kafé som har annonsert med singel-kveld. Dit kan alle gå uten å være del av et lykkelige par som er ute for å feire sin kjærlighet. Hva tror dere om det? Det blir hotteste sjekke-plassen i kveld tenker jeg 😂
Jeg tror ikke majoriteten av single ønsker å være singel over tid. Jeg tror mennesker er skapt som flokkdyr og at det ligger nedfelt i oss at vi ønsker å leve i en «flokk». I realiteten har jeg snart bodd alene i 8 år. Det er lenge, og følgelig spør man seg selv om man faktisk gidder å få inn noen i huset igjen. Noen som kommer inn å rokker ved det vante.
Jeg skal ikke på sjekker’n i kveld. Orker ikke rett og slett. Skal heller ha alle hjertens kveld med Vesla. Kanskje jeg skal overraske henne med noe koselig? Hun er jo et av favoritt menneskene mine, og det kunne vært fint å overrasket henne samtidig som jeg viser henne at kjærlighet også er viktig mellom en mor og en datter.
Ja, det gjør jeg!
Oppdatering kommer etterhvert!
Tilbakeblikk fra 2016
Gårsdagen var litt hektisk når Vesla forsvant for meg på City Nord. Det nektes ikke at hun fikk en skikkelig verbal overhøvling når jeg fant henne. Det var tilløp til at jeg ble kjemperedd når hun ble borte så lenge.
I dag fikk jeg forklaringen. Hun hadde bare 13 kr i jakka si, og ville så gjerne kjøpe morsdagsgave alene. Hun har nå erfart at det er skrekkelig lite å finne til 13kr, og hun hadde brukt tiden til dette…
Når jeg fant henne avlyste jeg all form for shopping, og vi dro rett hjem. Sånn er det hos oss når reglene brytes.
I dag er jeg mjuk om hjertet av den lille jenta med så mye omtanke.. ❤️❤️❤️
Og man kan finne morsdagsgave til under 13kr… Det er bare å håpe at mamma’n forstår hvor mye arbeid det har kostet en liten 7 åring å finne den❤️❤️❤️
Vesla er prøvekaninen min når jeg øver på å ta bilde.
Det er faktisk mye enklere å ta bilder utendørs på dagtid enn inne med elektrisk lys. Klart jeg kan fotoshoppe det sånn at det ser bedre ut, men akkurat nå øver jeg. Det vil si jeg gjør de samme feilene om og om igjen, men jeg trøster meg med at jeg ikke vet bedre.
Vesla er en tålmodig unge, det skal hun ha, men et vakkert objekt for mammahjertet…
Da jeg kom på kontoret i dag var jeg sliten etter to dagers workshop. I hodet mitt spinner det en bråte med idèer for tida. Jeg har planer om at 2020 skal overgå alle tidligere år.
Etter lunsj kjentes det som lufta var helt gått ut av meg, så da tok jeg en kaffe med en kollega inne på kontoret.
Vi begynte å prate om at det er deler av kroppen som er uvirksom i lengre perioder når man er singel.
-Det verste er at if you don’t use it you’ll loose it! Jeg fortalte at jeg hadde lest en artikkel av en gynekolog som fortalte at klitorisen og området rundt blir mindre i størrelse og mindre følsomt om man ikke bruker det regelmessig.
Det må da bety at jeg må til legen å be om rekvisisjon på Kondomeriet slik at jeg holder meg i god form?
-Da skal æ vær med dæ, for det vil æ se! Kollegaen lo godt. Jeg bare så tørt på henne og repliserte med at jeg kom til å peke på henne og si at jeg spør for en venn! 😂
Reklame | https://www.bgafotobutikk.no/
Huset i svingen hvor jeg bor, er et lite hvitt hus. Veldig standard hus hvor alle på rekken har relativt lik fasade. Den egner seg ikke til å vise hvem jeg er og hvilken stil jeg har. Innvendig derimot, er det Heidi-stil.
Jeg liker stua mi spesielt godt. Da jeg pusset opp, ble det relativt mørke flater, men lyse møbler bryter opp rommet og gir fine kontraster. Ennå så leter jeg etter inspirasjon til å dekke veggene, nettopp fordi jeg er kresen på hva jeg vil ha på veggene. Jeg har vært inne på nettstedet https://www.bga.fotobutikk.no.
Denne nettbutikken er en familiebedrift som er etablert i Gävle i Sverige. De har ti fysiske butikker, og en er i Norge og resten i Sverige. Ja, også har de nettbutikken. Det er faktisk samme eier for alle butikkene, så her er du sikret like god kundebehandling enten du kjøper i butikk eller på nett. Det kjennes liksom mer personlig å handle hos en familiebedrift, fremfor hos et upersonlig varehus.
På https://www.bga.fotobutikk.no/ fant jeg så utrolig masse vakre postere, speil og rammer. Det var masse forskjellige stilarter, og du finner noe for enhver smak.
Eierinnen til det lille hvite huset i svingen ble helt euforisk av produktene. Det var postere til vanvittig bra priser, og de kjører også 35% rabatt på er utvalg av postere. Det er faktisk ganske vanskelig å bestemme seg fordi det er så mye vakkert å fylle veggene med.
BGA Fotobutikk trykker opp posterne sine selv i mange forskjellige størrelser, og bruker tykkere aldersbestandig papir med matt overflate. De selger også rammer som passer alle størrelsene.
Jeg ville valgt en mørk grå ramme som hadde passet perfekt inn i min stue og til denne posteren. Litt rustikk stil.
Det beste med disse sidene er likevel muligheten til å finne inspirasjon til eget hjem. Det kuleste er at bildene er fra deres egne kunder, som har tagget butikken på instagram siden deres, og derfor får publisert bilder av hjemmet sitt. Morsomt med inspirasjon fra kunder, for det viser at vi alle kan være interiør-arkitekter i vårt eget hjem og på den måten vise frem vår egen stil.
Noen har ekorn eller pinsvin i hagen. Ja, har hørt om de som har elgen tuslende der også. I bakgården min har vi havørna. Den vakre majestetiske fuglen som bare svever gjennom luften.
Det er den vakreste fuglen jeg vet om. Da jeg foreviget de, gadd de ikke fly. De bare satt der og koste seg i sola. Jeg ropte og kastet stein i vannet slik at de kanskje fant ut at de skulle spre de fantastiske vingene sine, men nei! De bare satt der. Lurte sikkert på hva jeg var for en særing..
Men greit nok, jeg fikk forsøkt å bruke en ny kameralinse om ikke annet. Sånn lang-distanse greie som ser ut som en kikkert!
Om sommeren når ørna har fått ungene på vingene, er det ofte masse ørn over huset, men virker ikke som bestanden er så skrekkelig mye større for hvert år faktisk. Jeg bare nyter synet av de, og er glad ingen små kjæledyr virker å ha fanget deres interesse så langt..
Men på minnekortet fant jeg det fineste bildet jeg har tatt! Se så vakkert havet er! Jeg formelig kjenner saltsmaken på huden og strandsanda mellom tærne. Det er ikke motivet som gjør det så fint, men det at det minner meg sånn om at sommeren snart er på tur. Sånn har vi det på landet, strand og hav, og litt havørn.
I dag skal jeg ut på tur gjennom jobben, og er ikke hjemme på noen dager. Det er i forbindelse med et utviklings-program for reiselivsbedrifter, så nå skal jeg være kritiker! Vi skal til ei fiskebrygge, og jeg stor-gleder meg.
I går satt jeg å forberedte meg og analyserte tall og drift, for jeg liker å være godt forberedt. Det går jo så det suser for tida! Ja også måtte jeg oppdatere litt på layouten på bloggen. Lurer på om WordPress er glad jeg ikke sendte support-Mail i går kveld. Nord-Norsk lemmen i nært forestående menopause, som til alt overmål plagdes noe aldeles forferdelig. Jeg er god på nord-norsk bannskap, men i går ble det etablert endel nye gloser..
Derfor ble det også seint, og jeg forsov meg.
Hadde jeg pakket? Nei! Jeg var hysterisk der jeg løp rundt som en olm okse på leit etter turklær. Toget hadde jeg ikke sjanse på å nå, så 30 min etter at jeg våknet i panikk, løp jeg til bussen i mi turbukse og lille storebror si turjakke som er stor, tung og varm!
Uten sminke og uten å ha fått en dusj! Definitivt hatt bedre dager jeg da! Men jeg har i det minste husket kamera, trusa og tannbørsten! Trenger ikke engang visa-kortet for jeg skal jo være frilufts-menneske!!!
Vesla bakte kake til morsdagen. Litt til meg, og litt til storesøster. Håpefulle var så stolt for hun gjorde det helt selv. Først bakte hun brownie i langpannen, så vaniljekjeks som hun pyntet med glasur i alle regnbuens farger. Hun lagde en spesiell til storesøsteren. Navnet hennes begynner på T, så det ville Vesla lage på kjeksen.
Da storesøster fikk den, så hun på den, pustet dypt å sa “Jahhhh”
Vi andre fikk da se kaken og samtlige knakk sammen av latter. Kunne ikke blitt bedre morsdagskake! Passet perfekt til en mor om ikke annet, og Vesla er muligens en kommende jordmor! Vesla selv var enig med storesøster at slike kunne hun selge til alle landets fødeavdelinger og gjøre seg gode penger!
Jeg har faktisk eget kamera. Det er et ganske ok kamera, og de som har samme påstår at dette tar ganske bra bilder. Det skulle man ikke tro med tanke på hvor mange dårlige bilder jeg har lagt ut på bloggen. Men det skyldes at bildene jeg har lagt ut, er tatt med et mobilkamera. Da jeg fikk det nye, måtte Vesla ut på foto-shoot. Jeg måtte øve!
Stakkars barn! Det var så kaldt ute, men mamma’n dro vintertøyet av ungen og satte henne i fjærsteinene for å bli tatt bilde av. Hun prøvde riktig nok å protestere. Til og med ganske høylydt, men ingenting kommer gratis i livet. Skulle hun få kakao, måtte hun fryse litt først!
Når noen da lurer på hvorfor jeg ikke kjøper meg kamera og legger ut litt bilder med et visst preg av kvalitet, ja da følte jeg meg litt dum av å innrømme at jeg faktisk har et kamera, men jeg ikke har tatt mer enn 100 bilder med det. Vel og merke siden sommeren 2018, men jeg har aldri lagt bildene over på en PC.. Før nå!
På dette tidspunktet ba jeg henne om å bite seg litt i leppene. Blåfargen på leppene var ikke direkte flatterende. Vesla lurte på om hun kunne gå inn å ta en dusj mens jeg stilte inn zoomen på nytt, sånn at hun ikke fikk neglebit. Hørt sånt!
Jeg fikk til slutt teket på det. Ja, det trodde jeg i såfall. Det ble bedre enn med telefonen, selv om jeg fortsatt har en lang vei å gå. Barnet fikk slippe å sitte halvnaken i fjærsteinene, og vi gikk inn å fikk i oss litt varm kakao.
