Finnes det en vanskeligere sykdom enn psykiske lidelser?
Jeg har selv hatt en periode med sosial angst og det var en periode hele meg egentlig var i unntakstilstand. Nå fikk jeg hjelp på et tidlig stadium, så det fikk ikke befestet seg i meg og jeg klarte å finne min vei tilbake til tryggheten relativt kjapt.
Dette er en av de lidelsene som er “usynlig” og som er så utrolig ødeleggende. Det føles ofte som om det etser i deg innen fra. Utenpå kan man se ut som man er det mest vellykkede menneske, mens man er helt hul inni. Jeg har sett litt mer på psykiske lidelser blandt unge nettopp fordi dette er et stadig økende problem.
På mange måter er angst og depresjon den nye folkesykdommen. Diagnosen er blant unge en sterkt økende lidelse ifølge Ungdomsundersøkelsen 2018. Analysene av Ungdata-tallene forteller at det er en sterk sammenheng mellom skole–stress og psykiske plager. Likevel kan de ikke si om det er en direkte årsakssammenheng mellom de to.
De fleste av ungdommene opplever at de viktigste aktørene bak presset er lærerne. Elevene ønsker seg mindre karakterpress og synes lærerne bør bli flinkere til å koordinere prøver og innleveringer, samtidig som de ønsker seg klart definerte mål.
I media blir kroppspress og bruk av SoMe ofte trukket fram som en årsak til økningen i psykiske plager.
Overraskende nok var det ikke fokus på hvordan SoMe påvirker ungdommenes psykiske helse i undersøkelsen, og det finner jeg litt rart med tanke på hvor mange timer ungdommene bruker på dette. I stor grad erstatter SoMe mellommenneskelige relasjoner, og for den enkelte unge kan det ha store sosiale omkostninger å ikke være til stede. Det er gjennom disse mediene det blir formidlet hva som ellers skjer i ungdomskulturen.
I en artikkel på Forskning.no av Heidi Ertzeid, “Hvordan hjelpe unge som sliter psykisk?” Blir forsker Monica Holm Larsen intervjuet om nettopp dette.
Hun understreker at vi ikke må sykeliggjøre det som er vanlige problemer i denne perioden i livet. Larsen er opptatt av at det som elevene beskriver som psykiske helseplager, ofte handler om at hverdagen rett og slett blir for voldsom.
Så hva anbefaler da forskerne å gjøre for å forebygge denne problematikken? Helsesykepleier bør drive forebygging og ikke bare brannslukking. Det vil si bli mer synlig på arena hvor ungdommene befinner seg, og ikke bare på kontoret sitt. Foreldreveiledning og det å støtte og sette grenser er også et tiltak. Foreldre bør bidra med å senke kravene og realitets orientere ungdommene i større grad.
På 80-tallet var det ikke fokus på psykisk helse slik det er i dag, men det betyr ikke at ikke at problemene var fraværende av den grunn. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om det å være redd for å bli voksen. Det med å grue seg til alle forpliktelsene som man ville få. Det presset som var fra skole og samfunn var i høyeste grad reelt da også, selv om det ikke var like sterkt som nå.
Men det er normalt å være redd for fremtiden. Til en viss grad. Det er ikke uvanlig at man gruer seg til å stå på egne bein og være ansvarlig for seg selv og livet sitt. Det er en sårbar periode i livet, og et stort puslespill som skal legges. Da må vi som foreldre veilede ungdommene og fortelle at om puslespillet legges feil, så kan man faktisk legge det på nytt.
Ungdommene i dag er under kryss-press av en annen verden. Med økende individualisering og et sterkere press om å lykkes i skolen, sier det seg selv at redselen for å ikke innfri forventningene er store. Det som er paradokset, er at den høyeste prosentandelen på hvilke forventninger ungdommene oppgir at de sliter med, er forventningene som de selv har satt. Flink pike symbolikken er et godt eksempel på dette.
Noe av det som kan trigge ungdommene er konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte. Mobbing er også en klar faktor for dårlig psykisk helse. Jeg tror jo også SoMe kan gi ungdommene følelsen av det utilstrekkelige, samtidig som det er utrolig fint at så mange kjente ansikter gir nettopp et ansikt til det disse undommene sliter med. Det kan gjøre at flere klarer å sette ord på sine problemer, og klarer å søke hjelp.
Det skal sies at det har vært kritikk mot ungdomsundersøkelsen også. Av 158 spørsmål, omhandler bare 8 psykisk helse og disse var satt opp med negativt fortegn. Man kan spørre seg om de gir et objektivt bilde, eller om spørsmålene blir for lite nyanserte. Det virker som noen av forskerne og kritikerne mener det kan stilles spørsmålstegn ved om det er angst eller voksesmerter disse unge lider av.
Det som likevel ikke må skyves under en stol er at det er uforholdsmessig mange som sliter psykisk i samfunnet. Det må vi ta på alvor. Det må forskes mer på hva som er triggerne for dette, og hva som kan bidra til å gjøret livet litt lettere å håndtere. Vi har alle at ansvar for å ta vare på hverandre, og kan alle gjøre verden til et litt bedre sted bare ved å være litt mere medmenneske. Omsorg og omtanke kan gjøre mye bra, men det behøves vesentlig mer penger til forebygging. Det er bedre samfunnsøkonomisk og for det enkelte individ.
Det er definitivt et viktig tema
Jeg føler faktisk de lidelsene som er beskrevet her, gjør seg gjeldende i de fleste aldersgrupper, og ikke ‘bare’ hos de yngste. Vi voksne er bare bedre på å skjule våre svakheter.. Videre vil jeg også trekke frem reklamen, og da spesielt hva mote & skjønnhet angår, for å være ‘roten til ondet’ i like stor grad som SoMe.
Ja, reklame er også en påvirker for oss dødelige, Uten tvil!
Nydelig bilde av deg. Mye spennende lesing i bloggen din. Tusen takk.
Det var hyggelig å høre Hilde, takk for det 🙂