livetmedvesla

Vesla kom til som en konsekvens av redsel. Det hørtes ikke mye romantisk ut, men det er faktisk sant. Pappaen var nok den som var mest lysten på et barn til, jeg var egentlig litt på siden av meg selv og var bare samtykkende uten spesielt mye entusiasme. Jeg var mest redd.

Etter en rutine celleprøve hos fastlegen min ble jeg innkalt til utvidet prøve på sykehuset. De hadde funnet noen uryddige prøvesvar, og ville sjekke dette nærmere.

-Skal du ha flere barn, må du gjøre det nå. Vi fant noe på livmor-halsen din, og den må fjernes. Jeg husker ikke så mye mer av det hele, jeg var lamslått. Dette hender jo bare andre, det skulle ikke hendt meg! Legen fjernet spiralen og jeg dro hjem for å tenke. Kreft? Død? Sykdom?
Hva med ungene? Jeg hadde fire unger som da var ca 8 til 15 år. Ville jeg være der å se de vokse opp? Hva om de skulle klare seg uten meg? Et barn til midt opp i dette?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er sånn som ikke kan gå forbi et tørkestativ hvor det henger et par herretruser uten å bli gravid, det hevder i så fall min mor.
Min mann ønsket et barn til, jeg visste ikke hva jeg ville. Jeg var redd. Redd for at noen skulle si at jeg ville dø. Jeg var ikke klar for å dø! Det motsatte av å dø ble for meg å skape liv, og noen uker etter var det klart at en spire av liv vokste i magen min. Jeg hadde kjøpt meg tid. Tid til å bearbeide. Tid til å bestemme meg for hva jeg skulle gjøre. Ikke at jeg kunne bestemme det, men jeg måtte bli trygg på mine muligheter og det syke er at jeg satt faktisk å beregnet sannsynlighet for at alt skulle gå bra ut fra de kriteriene jeg hadde tilgjengelig. Ut fra dette var jeg safe, men variablene var ikke pålitelige, det var mye gjettninger.

Det ble et rart svangerskap. Når man har 5. svangerskap forventer legen mindre behov for oppfølging av mammaen, men jeg ble redd for alt. Har ikke oversikt på hvor mye jeg sykeliggjorde meg selv med andre sykdommer for å slippe å tenke på den som jeg egentlig fryktet mest. På slutten av svangerskapet ble det litt vill vest på grunn av det, for jeg ble sikkert satt i kategorien “bær-over-med-henne-hun -er-hysterisk”. Derfor ble hverken svangerskapsdiabetes eller svangerskapsforgiftning tatt på alvor i starten, så det endte med at de måtte ta henne en måned før tida.

Da Vesla var 11 måneder kom kunklusjonen om at alt var fjernet. Selvsagt var jeg overlykkelig, og skjønte at jeg måtte på hyppige kontroller i starten. Siden alt var fint, ble det sjeldnere og sjeldnere. Årene har gått, og nå er det 10 år siden.

Storesøster var for gammel da den kom, men Snupsi har fått HVP vaksinen, og jeg kommer til å takke ja til at Vesla også skal får den. Jeg vet hva som kan hende om de ikke får den..

Rett før jul kom det inn en melding i min Digipost. “Nå er det tid for livmorhalsprøve – En prøve som kan redde liv”. Jeg kjente ubehaget komme umiddelbart. Etter alle disse årene blir jeg fortsatt litt urolig når jeg skal ta prøvene og mens jeg venter på svarene, men det er verdt det likevel. For disse prøvene redder liv!

Det er stor forskjell å få behandlet kreft i stadium I fremfor i stadium IV. Det er straks verre, Til tross for at jeg ikke burde ha ventet, gikk det tre måneder før jeg gjorde noe, men nå er det gjort. Time til nye prøver er bestilt, for jeg VET at de kan redde liv.

Dere over 25 år som ikke har gjort det, GJØR det samme! Det kan redde liv! Faktisk ditt eget!

Tenk at miljøvern skal klare å splitte den gemene hop sånn som det er blitt nå? Først kom Folkeopprøret mot klimahysteriet, så kom Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet.  Seriøst! Man kan bli tussete av mindre.

Jeg er med i en av gruppene, og da sist nevnte Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet,  men jeg ble noe forfjamset en stund for der var det skrevet både pro og kontra. Det viste seg at der var noen som ikke helt skjønte hvilken gruppe de var med i. Ene damen fikk ikke engang til å slette seg fra gruppa, og da må jeg innrømme at jeg lo godt.

Det som overrasker meg er hvor usaklige slike debatter blir. Egentlig bør ikke det komme som noen overraskelse, for mange som ikke klarer å argumentere for sitt syn, har en tendens til å sjikanere mot-debatantene. Hva er vitsen med på snakke nedsettende om person når det er sak som er viktig? Neida, jeg er ikke noen innbitt miljøaktivist, men jeg syns ikke jeg har råd til å ikke engasjere meg for å ta vare på miljøet. Vi må gjøre vår del og gi katta i å peke på at andre er verre enn oss, så da gjør det ikke noe at vi ikke fikser dette 100%. Vi er jo ikke verstinger liksom.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror jo definitivt at miljøvern er noe vi MÅ prioritere for å kunne ha en jord til de som kommer etter oss, men tror jo også dette er overdramatisert veldig. Det korte tidsperspektivet tror jeg ikke stemmer helt ut fra noen undersøkelses-rapporter jeg har lest, men nå er IKKE jeg noen spesialist. Jeg er kun hobby-synser!

Jeg sorterer søppel, bruker Klar vaskemiddel, klipper sjelden plenen slik at humla kan suse, Vesla fargelegger på app, vi donerer klærne som blir for små, kjører kollektivt, spiser kjøtt-middag i skuddåret og prøver etter beste evne å ta vare på det vi har fått til låns. Jorda vår. Wok med grønnsaker er blitt en høydare, og når jeg lager middag er det i store porsjoner. Jeg fryser ned i plastbakker som gjenbrukes.

Jeg eier ikke flyskam. Når man bor her oppe i nord er man avhengig av fly for å komme seg til maktens tinde. (Les: stor-Oslo) Prisen jeg betaler for det, kan de i Oslo-gryta kjøpe seg en ukes tur til syden for.

Jeg leverer til gjenbruk, og kjøper brukt. Det være seg møbler og klær, men jeg har tildels stort forbruk også.

Jeg brukte aldri et håndkle mer enn en gang, men nå henger jeg det opp og bruker den to til tre ganger før jeg vasker den.

Jeg planlegger å rekke opp noen gensere og bruke garnet til å strikke nye plagg, men det er fortsatt på planstadiet. Humle-hotell er jo litt morsomt, og ut fra tegninger jeg har sett, ikke så vanskelig å bygge. Prosjekt for meg og Vesla.
Solbær, rips og stikkelsbær har vi i hagen, og sopp, blåbær og tyttebær plukker vi i skogen.

Jeg skal gjøre mitt, men jeg tror nok de store nasjonene må ta sitt ansvar. Norge kan ikke redde verden alene.

Det må myndighetene våre jobbe frem. De partiene som lager et program for å få verden til å gå i samme retning, de skal få min stemme!

I mellomtiden forlyster jeg meg med noen usaklige miljø-innlegg, men prøver å ta lærdom av de innlegg som gir gode idèer for hvordan Vesla og jeg kan bidra til å bevare jorda på best mulig måte.

Der er så sant så sant.. Omtanke kommer på mange måter, også gjennom en kopp kaffe.

En kopp kaffe for å kurere nattevåk med en liten tass som stadig våkner på natten og gir mor og får lite av den verdifulle søvnen. Em kopp kaffe for å roe ned nervene før du skal ha eksamen eller skal på jobbintervju. En kopp kaffe for å manne deg opp til å ta en real prat med arvingen som virkelig har vært en pest og en plage hele dagen. En kopp kaffe for å få livgivende energi før du skal ta fatt på husvasken. En kopp kaffe mens du sitter i fjæra og nyter de siste solstrålene. En kopp kaffe mens du lurer på hva du skal kjøpe til mannen i julegave. En kopp kaffe mens du venter på at tørketrommelen skal bli ferdig. En kopp kaffe ved bålet mens kjelen fortsatt henger over glørne, og sprer sine liflige dufter.

Men den aller viktigste koppen med kaffe er den du deler med en god venn. ❤️ Det er mye omtanke i en kopp kaffe..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg sitter på toget. Diesel lukten river litt i nesen min. Det er en små-emmen lukt for meg, og jeg er bekymret for å bli kvalm. Det er ennå en lang vei og mange timer før vi er fremme.

Vesla tusler litt frem og tilbake, for oppspilt til å sove. Hun vil ha brus. Masse brus! Jeg tenker det skal bli bra kjedelig for henne etter hvert, og hun sovner nok. Verre med meg som må holde meg våken til hun sovner, for ingenting gjør meg mer døsig og avslappet enn å reise. Skulle tatt seg ut om mamma’n lå og sov mens Vesla lager party om bord.

Vi har allerede hatt noen obligatoriske minne-snapper. Vi bruker det når vi er ute og reiser. Ikke nøye om det er en kort eller lang tur, minner er viktige.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Snart er vi sammen med Snupsi-ungen min også. Det blir godt å ha begge småjentene samlet. Jeg trenger virkelig å klemme den der fugleungen min som har spredt vingene sine der sør. Hun er blitt så voksen og god. En habil flyver med andre ord. Det er så fint å se det vakre barnet bli til en voksen ung kvinne.

Det er sykt så mye man kan savne noen. Aller helst skulle jeg hatt de med meg alle fem. Hele tiden ❤️

Ja, da var første måneden av fem over, og tid for total status er kommet. Vi har ikke levd i sus og dus, men ikke sultet heller. Det var mye vanskeligere enn vi hadde tenkt faktisk.

Jeg tror at en slik øvelse er smart å gjøre sammen med barna sine, om ikke annet så for å gi barna et bilde på hva ting faktisk koster og hvor dyrt det er å leve, men sannelig tror jeg det er kjempe lærerikt for meg også.

Siste 1,33 uke med forbruk ga jo strålende resultater, og jeg er HELT sikker på at jeg sparer best når jeg ikke gidder å følge med som en hauk på forbruket. Faktisk tok jeg inn 924 kr på overforbruket fra tidligere uker.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så status første måned totalt sett ble som følgende:

Hmmmmm….  Da gikk det ikke spesielt bra å spare første måneden.

Selv om overforbruket var veldig beskjedent, var det dog et innhugg på 161,86 kr av sparekontoen. Ikke de store summene riktignok, men likevel går det av de pengene som er avsatt til andre små og store uforutsette kostnader. Jeg vet jo at elektrikerregningen kommer, og at jeg må ha nye sommerdekk på bilen. Ikke akkurat gratis det da.

De sparepengene kom godt med nå. Når livet tar en uventet vending, er det greit å kunne ordne alt det praktiske uten å lure på hvor du skal hente pengene fra i det minste. Så får det bare være om det ikke blir så mye på kontoen når alt det er betalt, jeg vet i så fall at det ikke er brukt på tant og fjas!

Jeg holder på å planlegge kommende uke, og innser at den blir lang og fylt av begivenheter. Ikke alle like lystbetonte.

Denne uka kommer til å kreve masse av meg. Jeg må være hyper effektiv på jobb, og jeg må være dedikert mamma for jentene mine, jeg må ha oversikt til minste detalj for at alt skal gå smertefritt. Jeg har planlagt og lagt til rette for at det skal gå greiest mulig. Reiser er booket, logistikken er planlagt, Airbnb fikser alt!

Likevel vet jeg at det blir tungt. Vi kommer gjennom det, men jeg tror omsorg og kjærlighet er stikkord for denne uken. Viktig at familien holder sammen uansett hva som skjer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ta vare på deg selv og dine. Bruk hver dag på å fortelle hvor verdifulle og elsket de er. Før du vet ordet av det kan usagte ord være det eneste du ønsket du hadde tatt deg tid til…

Da Vesla skulle kle på seg i dag så det ut som om jeg hadde vasket buksene hennes på kokvask og at de hadde krymper fire-fem centimeter! Hun ventet åpenbart høyvann, for de stoppet godt oppe på leggen på henne.

Ok! Vesla dro på shopping mens jeg tok en kaffe. Jeg sendte henne med Visa-kortet og blanko fullmakt. Not!!

Hun fant tøy, tok bilder av tøyet og kom tilbake til meg for forhandlinger. Jeg tok en kaffe med en venn i mellom tiden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var jo ikke akkurat bukse… 🤨

Nei! Det er heller ikke bukser, og forresten bor vi så langt nord at de skoene der neppe kan brukes før etter St. Hans..

Der satt den! Hun fant drømme-buksa. Må ærlig innrømme det var litt på siden av mamma’n sin stil, men ikke nøye så lenge arvingen er fornøyd! Bare synd hun ikke prøvde den først, for hun kan visst stå dobbelt i den. Ja, så da blir det capribukse på mandag også på super-shopperen min! Jeg lovet at jeg skal dra å bytte den på mandag, men jeg har bra lyst å bytte den i en råååååsa thight jeans. Jeg har livet for kjært til å våge et sånt stunt..

Det er så masse bilder på insta og for så vidt på bloggene, som spiller på kropp. Rett og slett et konkurranse fortrinn jeg ikke har lengre. Det var en gang liksom… Men det er greit! Jeg kompenserer med snap-filter i stede. 😂Gravitasjonen har herjet godt med meg over årene, og jeg føler at jeg bokstavlig talt henger etter.

Mange bilder av andre som ha puppene synlige, eller nesten synlige, er faktisk estetisk vakre. Det betyr ikke at jeg ville lagt det ut selv. Mest fordi mange av innleggene mine ikke ville passet til å bli akkompagnert av pupper uansett hvor fine de hadde vært. Ser ikke helt at innlegg om psykiske lidelser ville blitt tatt så veldig seriøst om jeg hadde stilt opp med attributtene klint opp som talende illustrasjon. Måtte vel brukt vidvinkel i beste fall..

Nei! Du får du nok ikke se puppene mine her. Ikke at jeg tenker det ville vært noe spesielt flatterende syn heller. Hengepupper er liksom ikke spesielt vakkert med mindre de er pent dandert i en solid bh som ikke er egnet til annet enn å holde urolighetene på plass. Ikke mye pirrende over det heller.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Innlegg fra Facebook april 2013, Vesla nærmet seg 5 år og taletøyet var alt godt utviklet:

Helg er deilig!

Morgenen starter som regel litt tidligere enn det som faller i smak for mamma’n, men Vesla storkoser seg mens vi sitter der under ull-pleddet og ser på barnetv  i bare kosetøy.
La meg for sikkerhets skyld opplyse om at BH ikke inngår i koseklær-garderoben min.

Etter frokost forran TV og litt småpusk inne, skal man gjerne finne på noe, og sjeldent innebærer det at koseklærne beholdes på, så da må det jo skiftes og BH’n må på.. Liksom blitt en dyd av nødvendighet den siste tiden…

Så i dag når nu tvangs-plagget skulle på, sto Vesla på badet sammen med meg, og det kom et skikkelig “Æææsj!” fra henne. Uttrykket kom med ekte vemmelse i stemmen. “Hva er det?” spurte jeg litt desorientert. “Du har jo puppa!!” Litt oppgitt så jeg på henne og himlet mildt med øynene før jeg trakk pusten og begynte på forklaringen om at hun også vil bli voksen å få pupper osv..

Jeg mener, som erfaren fembarns-mor har jeg jo tatt denne samtalen noen ganger, så dette kan jeg. Ingen grunn til hverken opphisselse eller panikk.

Jeg kaster et blikk på vesla som står måpende å ser på meg med bekymret blikk: “Mamma, mååå di bli så lang og bollat som di der?! For da har æ ikke løst på sånne!”

Jeg bekreftet for det lille spetaklet at det var akkurat sånn det kom til å bli! Pokker, kan synes som jeg har glemt å se meg i speilet siste 25 årene og at det lille marerittet mitt gjorde meg smertelig klar over det!

Kløft er tøft! 🥴

God helg til alle med og uten pupper i alle former og fasonger!

Vesla har tatt et kvantesprang innpå meg i alder. Det kjennes sånn ut i så fall. Hun er begynt å lese blogger og se på bloggerne. Hun har definitivt fått sin store favoritt, og det er noen flere hun beundrer masse.

Helt klart at glamfaktoren teller masse for håpefulle, men hun har antydning til reflekterte holdninger også. Vi snakket om ei jente som gråt endel, og jeg sa det ble vel mye følelser der. Mini-me så strengt på meg.

-Herrgud mamma! Ho har jo angst!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg prøvde å forklare at jeg bare gjorde en betraktning, men hun var skeptisk til forklaringen min.

Selv om hun ikke klarer å se alt med nyanserte øyne ennå, er hun kritisk til endel ting hun ser i serien. Jeg lurte på om hun var kritisk til noe av det jeg skrev. Det var hun ikke, men jeg skjønte hun holdt noe tilbake. Jeg spurte på nytt, og etterhvert kom svaret.

-Du skriv jo så mye kjedelig!

Lucky me som har en slik enestående kritiker som inspirerer meg til å skrive meningsfylte innlegg. 😂

Jeg er gruelig ille til å si at folk som bryter veldig med mine oppfatninger, er psykopater. Det er brukt som ukvemsord, og jeg er faktisk litt, nei veldig skamfull for det.

Å være Psykopat er ikke en sykdom men en personlighetsbrist med noen fellestrekk. Å bruke begrepet som et skjellsord gjør bare at det blir vanskelig å relatere seg til disse menneskene i større grad enn nødvendig!

Jeg skal slutte med det!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Psykopaten er sjarmerende, kan snakke med alle mennesker, gestikulerer ofte og virker svært målbevisst. Men han eller hun er blottet for empati – det vil si evnen til å leve seg inn i hva andre tenker og føler.

Psykopatene overvurderer seg selv, utnytter andre mennesker, manipulerer dem og har absolutt ingen skyldfølelse når noen lider på grunn av dem. De er ofte upålitelige og løgnaktige.

En psykopat kan ikke overskue konsekvensene av sine egne handlinger. Psykopater forlater fort vekk utdannelse eller jobb hvis noe eller noen går dem imot, stifter gjeld – også på andres vegne – og er ikke sjelden å finne blant voldelige ektemenn.

Psykopatene er ikke i stand til å innse at de har et problem, og det gjør det meget vanskelig å behandle dem.

Kjennetegnene er hentet fra en artikkel i Illustrert Vitenskap om emnet.
Begrepet psykopat, omtales også som sosiopat.

Det å relatere seg til mennesker med denne karakter-bristen er slitsomt og frustrerende. Man blir tappet for energi, og det er skrekkelig demotiverende for de rundt.

Jeg blir så ufattelig overgitt over hvor egoistisk et menneske kan være. Sette sine egne behov foran andres til enhver tid.
Det er liksom ikke måte på hvor mange man skal trampe på for å få det som man vil, og det virker ikke som at prisen noen sinne blir for høy.

Hvordan kan man leve med å ture frem med sine nærmeste og bruke de som sjakkbrikker uten hensyn til hva det gjør med de? De blir bare rekvisitter i en seiers-scene og har ikke annen verdi.

Psykopater setter rekvisittene sine (mennesker) opp mot hverandre og lager mye støy. Det er når det går ut over de som de elsker høyest jeg faller ut. Karakterbrist eller ikke, hvordan kan man? Hvordan har disse menneskene det når de ser andre stå tilbake som collateral damage? Hvordan klarer de å bare kjøre på videre?

Det er trist å være vitne til en psykopats herjinger med sine nærmeste. Nesten enda verre å se at det ikke affiserer psykopaten hvem som faller så lenge han eller hun står seirende igjen.

Hvordan overvinner man slike mennesker? Hvordan kan man skade-begrense deres omgivelser?

Jeg syns det er trist å være tilskuer til det. Hva kan man gjøre, annet enn å stable utilsiktet skadede tilbake på beina igjen? Det er nesten bedre om de hadde slått, da hadde man i det minste kunnet vise skaden de forvolder.

Psykopaten levner sår på sjelen. Sår det tar lang tid å hele..