Da har det vært noen nededager igjen. Ikke som sykedager, men mer som lock down fullstendig. Akkurat som resten av verden. Dagene med minimalt med søvn, og en hjerneaktivitet som spinner rundt sin egen akse. Vet ikke om det var rett måte å si det på men.. Hjernen har gått på høy gear, mens sinnet har hatt shutt-down.

Jeg hadde laget en plan for å komme meg på rett kjøl. Minimum en telefonsamtale til en venn hver dag. Ut å gå hver dag. I seng før klokka tolv. Følge alle faste rutiner. Styre tankene bort fra alt som gjør ting trøblete.

Den planen kunne jeg definitivt skyte en pil etter. Det fungerte ikke. Jeg har nå erfart at jeg må bruke tid, og ikke tvinge frem resultater. Det er bare at jeg er så himla utålmodig..

Utålmodig og sliten. Alt jeg gjør krever så mye energi disse dagene. Jeg vet jo at det går over, at alt blir bra igjen, men jeg vil at alt skal bli bra med en gang!

Det kan hende det er fordi jeg har hatt for mye tid til å sitte for meg selv å tenke, for denne corona-tiden har gitt meg masse rom til å rote rundt i min egen hjerne. Herregud! Jeg blir så sliten av meg selv! Nei, det er vel helst den tiden av året igjen.

Det er ikke sånn at jeg vil ha hjelp eller omsorg. Mange vil gjerne komme med gode råd, men JEG funker ikke sånn. Jeg må gjøre det selv. Tvinge meg selv til å bryte et destruktivt mønster. Finne frem i kaoset alene.  Jeg er ikke klar for noen analyser, eller quick-fix!

Heldigvis er dagene lysere nå, og det er godt. Det hjelper på.  Det blir lettere og lettere å bryte tankerekken og bli konstruktiv igjen. Nå er det bare å se fremover mot sommeren, og nyte dagene som de kommer.

I morgen blir Vesla 12 år!

Herlighet! Hva hendte her egentlig? Den lille attpåklatten har gått fra baby, til smårolling liten jente, og er plutselig pre-teen.

Det er så merkelig når man får ei lita frøken så lenge etter de andre. Med fire små samtidig var hverdagen preget av stress og kaos, og det var så lett å glemme de små fine stundene med ungene. Det ble borte i hverdagen. Det var aldri tid til å nyte tiden med de sånn som det er med den siste.
Vesla er nok heldigere enn sine søsken når det kommer til det å bli sett, men hun har ikke det søsken-forholdet de andre har. Etterhvert som hun blir eldre, vil hun nok få det, men ennå er hun et barn.

I morgen blir hun altså 12 år.
Det hadde vært fint å feire den dagen med familien, men Norge åpnet opp akkurat litt for tidlig til det, for nå er det intensiv-øvelser frem mot 17.mai. Selv om det ikke blir tog, skal drilljentene ha oppvisning rundt om i bydelen.   Siden de ikke har hatt øvelse siden mars, må bursdagen ofres for at de skal komme i mål. Men vi skal nok ta det igjen.

Så da får vi bruke siste dag som 11-åring til å sjekke om uniformen passer, pusse støvlettene og gjøre klar for tilbakeføring til hverdagen, for nå blir det full rulle igjen.

God søndag rundt om 🌼🌼🌼

Så var det tilbake til en aldri så liten nedtur.  Jeg vet jo at de kommer nå og da, men de er like lite velkommen hver gang. Det er ikke slike perioder man ønsker seg mer av.

Denne gangen har jeg skrevet masse for meg selv. Bearbeidet mye. Latt tankene vandre avsted og brukt skrivingen som en flukt-rute ut av virkeligheten.

Mitt kontroll-behov har gjort at jeg ikke fikset å blogge. Å åpne seg i en blogg mens det står på som verst, er som å rive bandasjen av et åpent sår. Man vet aldri hvor mye verk som kommer ut.

Det verste er over nå, og jeg merker at jeg vender tilbake fra likegyldigheten som har omgitt meg de siste ukene. Såret verker ikke mer, og har begynt å gro. Frem til neste gang.

Det er utrolig vanskelig å skrive offentlig, men jeg tar beibi-skritt fremover. Et innlegg om gangen. Ord for ord, setning for setning.

Jeg kommer jo tilbake, sterkere for hver gang ❤️

 

I dag kom meldingen vi ventet spent på. Lillestorebror er frisk! Eller ikke akkurat frisk, for han har fortsatt en infeksjon i de øvre luftveiene, men ingen corona.

Det gikk ikke mange minuttene før vi var på besøk hos storesøster. Vel og merke vi to som er helt friske.

Denne helga har jeg forsøkt meg som gartner. Herregud for et hardt arbeid. Ikke minst kjedelig! Den som hadde hatt en overfylt bankkonto, slik at man kunne hamstret blomster til hagen. Jeg skulle selvsagt leid inn gartner som kunne holdt hagen i hevd. En sånn som de hadde i Frustrerte Fruer. En i bar overkropp og med vaskebrett. Nå hadde jeg garantert betalt ut mer i sykepenger enn i lønn, for å tusle rundt i bar overkropp i fire plussgrader er ikke akkurat helsebringende.

Jeg fikk gjort litt i hagen selv. Dog ikke i bar overkropp, men godt påkledd. Det ble litt raking i mose-dotten. Jeg har Nemlig anlagt mose-hage. Man skulle i såfall tro det, for det er mer mose enn gress der. Jeg skulle fjerne den tenkte jeg. Etter en kvadrat skjønte jeg at det ble ikke aktuelt! Armene hang nede på anklene. Det var tungt!

Det grønne er kun mose!

Så da bar det avsted til Plantasjen. Herregud! Man må jo være ingeniør og agronom for å skjønne hva man trenger! Det var ingen å spørre, så jeg ga f… Hagen får bli som den blir. Mose er dessuten mye deiligere å gå på i bare tottiser.

Hagemøbler er hentet frem, noen margeritter er kommet i blomsterkrukken, og jeg har anlagt det stusseligste blomsterbedet jeg noen gang har sett. Pytt, pytt! Jeg venter til den sexye gartneren min dukker opp, da blir det nok bra ser du!

Tror det er krokus og no tulipaner som er plantet ned. Jeg hentet de hos Storesøster, og det som alt annet i hagen blir vilt voksende.

Det skal ikke mange gradene til, men så er det vår her nord også. Om jeg tror vi er ferdige med snøen for denne gang? Overhode ikke! Derfor må jeg passe godt på de små margeritt-babyene mine.

Det er deilig med vår her nord!🌦

 

Fortell meg om den daten du har vært på, som får deg til å le når du tenker tilbake på den. Forhåpentligvis har kjæresten eller ektefellen, eller kanskje du arrangert en date som har gått helt feil eller bare har vært utrolig morsom.

Jeg har en date som har brent seg fast i hjernen min for alltid, og som får meg til å le godt når jeg tenker tilbake på den.

Jeg var relativt nyskilt og ble invitert på date. Jeg kjente han litt fra før, men det var like skummelt likevel. Vi skulle møtes i byen, og jeg måtte ha på tøy til å sitte ute. Det var på forsommeren, og her nord kan kveldene bli rimelig kalde. Jeg tenkte kanskje vi skulle på en uterestaurant og endte opp med dongeri bukse og jakke, og hvite canvas sko, etter å ha prøvd en uanstendig mengde med klær. Forutseende som jeg var tok jeg på meg sokker i skoene.

Da jeg møtte han i byen hadde han på turbukse og ullgenser, og jeg skjønte st jeg hadde bommet fullstendig. Vi skulle ut med båt for å fiske!

Han holdt på å le seg skakk der jeg kom trippende, men han hadde heldigvis ekstra ullgenser i båten så det gikk bra. Først ble det fisketur, så til han å spise fangsten. Da jeg til alt overmål fikk fisk, måtte jeg pent få den opp og nappe ut angelen. Riktignok ble han litt mer stille da jeg tok fisken av dage og bløgget den selv, men jeg må ha vært litt av et syn i lys dongeri ullgenser og hvite canvas sko.

Han lo av meg hele kvelden, men sørget i det minste for at jeg holdt meg varm hele kvelden. Skoene stod ikke til å redde, og sminken kunne jeg godt ha droppet, for jeg så ut som ei forblåst kråke da vi kom i land. Bussturen hjem var litt guffen for jeg syntes jeg stinket av fisk.

Det ble en morsom date med fantastiske minner i minnebanken.

Fortell meg din historie, jeg gleder meg til å høre!

 

Siden Lille-storebror ble syk, har selvsagt jeg varslet de vi har vært i kontakt med slik at de kan være obs på eventuell smitte. Vi i huset er også veldig forsiktige rundt han, og han med oss.

Han er blitt litt verre, og fått noen symptomer som KAN være forenelig med corona. Siden vi bor i samme hus, og jeg kan være litt utsatt om jeg blir syk skulle jeg gjerne sett at han blir testet. I tillegg jobber han i barnehage, så han burde strengt tatt blitt testet tenker jeg.

I går var det frenetisk telefon-virksomhet. Siden han var ble arbeidsledig har han fått dagpenger, men skulle begynt på jobb igjen samme dag som han ble sykemeldt. Det betyr at han ikke får sykelønn men dagpenger fortsatt. Selvsagt er det hardt å tape 40% av inntektsgrunnlaget, derfor vil han helst ikke testes, men bare bli frisk.

Mamma’n er et sant gnagsår, og har fått storesøster med på laget. Vi fikk han til å ringe corona-telefonen også. Der mente de at han burde testes. De skulle ringe når de hadde testen klar. I dag fikk han time.

Han kom ned for å spise i går ettermiddag, og fortalte at mormor hadde ringt for å høre hvordan det stod til. Det samme hadde noen av vennene hans. Han kunne ikke skjønne hvordan alle visste det. Jeg sa at jeg hadde ringt å gitt beskjed. Han sukket tungt og så på meg.

-Hadde corona spredd seg like kjapt som rykter, hadde vi alle vært fucked! 😂

Humøret i huset er på topp, vi er ved godt mot men jeg kjenner at som mamma er jeg litt bekymret fordi han er syk. Det er som det skal være, de blir aldri for gamle til å være barnet ditt. ❤️

Da vi kjørte til luftveis-legevakten var det nydelig solskinn ute, og vårfornemmelsene var til å ta og føle på. Det var helt nydelig. Jeg sa han fikk gå seg en tur når vi kom hjem igjen.
Det fikk han ikke, derimot fikk han beskjed om å være isolert fra alle. Så nå er han tilbake på gutterommet, og nå som for noen år siden er det gaming som står på timeplanen.

Heldigvis får han svar på prøvene i løpet av helgen, så da krysser vi fingrene for at vi kan bevege oss litt ute blant folk fra mandag.

Vesla og mamma’n har innsett at vi trengte kontor i huset. Det var ingen tvil om at jeg måtte ofre roterommet/klesboden til formålet.  Rommet var ikke innkommende av rot, og sikkelig nedslitt.
Vesla ga klar beskjed om at der skulle IKKE hun sitte i såfall. Det var definitivt ikke bra nok for prinsessen på fjerten.

Men mamma’n så potensialet i rommet og ryddet og vasket. Selv om det ble gulle rent, var det ikke akkurat pent der inne. Så mor bestemte seg for å fikse opp elendigheta. Nei, se da begynte husets herskerinne å fatte interesse for rommet. Hun hjalp til med å male, men vask og ryddig fristet ikke.

Da alt var ferdig, var mor strålende fornøyd, men rimelig sliten. Det har vært jobbing til sene kvelder. Jeg var kjempefornøyd!

Jeg var knapt ferdig før hun benket seg på plass! Dette skulle være hennes kontor. Her skulle hun jobbe på dagene, og sove på kveldene. Jeg lurte på når det var bestemt?

-Du, vi va jo enig om at det hær sku vær vårres kontor, og du har jo vært her i fleire daga nu, så da e det min tur!

Ja, så da var kontoret okkupert av husets primadonna.  Jeg har fortsatt ikke noe kontor å jobbe på, og er fortsatt henvist til å sitte i stuen.  😂

Like kjedelig som ei brunstig hokatte som jamrer rundt hushjørnene på natta, er det med di kåte monsene på nettet. Det er vår, og det virker som combo av vår og hjemmekarantene gjør de enslige testosteron-bombene over middels freidig.

Bare for å ha det sagt; dickpics er den ultimate turn off greia! Det er noe av det dølleste som finnes. Tenk å få en tiss klint utover skjermen på telefonen helt vilkårlig?
På Instagram virker det som alt er lov. Det er liksom ingen grenser for hva menn kan finne på. Riktignok er ikke majoriteten norske menn, men masse humbug profiler med menn som virkelig er desperate. De vil ha sexting, men come on! Det er jo så man blir som Sahara av disse bildene!

Jeg mener, hva er greia når en relativt ung mann sender melding til ei dame på 50, og blir sur når han ikke får telefon nummereret, ikke blir lagt til på snap eller whatsApp. De blir grinete når de ikke får puppe-bilder. Blir forbannet når man ikke svarer umiddelbart?
Mange blir blokket ganske umiddelbart, for det er bare ikke interessant. Vil jeg se en tiss på telefonen er det jo bare å google en. Det er jo ikke akkurat som man faller for en mann som kliner tissen sin på bilde til en relativt random dame.

Det er gått så langt at jeg lyver og sier jeg er gift. Heller ikke det er noe hinder for enkelte. De bare lurer på om jeg ikke bare kan gå for meg selv å chatte. Det er sånn at jeg lurer på om det står desperat eller idiot i panna mi.

For tida går det i blokk, blokk, blokk!

Nei, i disse dager må det være at det er mange menn som som sitter for seg selv og ikke helt vet hva de skal gjøre med dingsen sin. Vel, et godt råd på veien. Hold den i buksene dine, hvis jenta vil se tissen din, spør hun deg garantert om det selv.

Jeg tror det beste for alle parter er å få åpnet skolen igjen. Vesla tar formelig livet av meg. Arbeidsdagen kommer aldri til å bli det samme igjen. De siste dagene har gått så som så, men i dag gjorde hun sitt beste for å ta meg av dage.

Jeg satt i min egen verden å jobbet. Vesla benket seg inn på mitt rom, og jeg satt i spisestua. Plutselig kom monsteret bak meg i 100, klapper sammen lap’en og sier hun trenger den, så gikk hun mot rommet.

Jeg fikk et blodtrykk som hadde sprengt alle måleapparater i småbiter.
-Ka i pokker gjør du? Æ jobbe jo!
Det var ikke så mye at hun tok pc’n men at hun faktisk skremte vettet av meg.

Hun fant ikke blyanten sin, og trengte noe å skrive på for hun hadde fått en eureka-opplevelse når det gjaldt naturfags-forsøket! Ja, så da var det bare å ta pc’n min liksom?

Like etter kom hun ut i en kjole som ikke tilhører henne, og jeg trodde det var storesøsters, og ba henne legge den på plass i skapet.

Jeg husker jeg gjorde det samme. Elsket å gå i storesøsteren min sitt skap og tjuv-låne. Problemet var jo at jeg ble fersket hver gang hun fant tøyet skittent i skapet sitt. 🙄

Vesla fikk altså beskjed om å la tøyet til søsteren være i fred. Jenta satte i stor-latter.
-Trur du det e en kjole? Det e jo buksa mi!

Jaja, kreativiteten var i såfall på topp. Her sitter hun å jakter på flere gode tips på YouTube!

La skolen åpne før ungen finner på flere sprell!

Jeg er så sløv noen ganger, får ikke med meg det mest åpenbare rundt meg. Skikkelig zombie. Denne gangen hadde jeg ikke lagt merke til at antallet kladd her på bloggen hadde økt betraktelig.

I går våknet jeg litt til, og hadde et lyst øyeblikk. Da stusset jeg litt når jeg så hvor mange det var. Det måtte vel være feil? Jeg gikk inn for å sjekke. Innleggene hadde navn som jeg ikke kjente igjen, og jeg ble kjempe nysgjerrig. Dette måtte jeg lese!

I det jeg åpnet innlegget, husket jeg når de var skrevet. Dypt nede i ei vinflaske!

Gud bedre! Jeg er så glad de innleggene lå som kladd og ikke som publiserte innlegg.
De ble skrevet en kveld jeg og «the flavour of the month» hadde skype-fest, og drodlet over tema man IKKE burde skrive om. Jeg kjente skam-rødmen krype oppover kinnene mens jeg leste. Type lettsindig, frimodig og over-tøffe innlegg! Jeg husket plutselig hvert eneste ett.

Tidligere har jeg jobbet med å ikke bruke snap når jeg er på fest, men skal jeg ha skype-fest for ettertiden, blir det UTEN tastatur. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte etter å ha lest dette. Det er helt klart at dette egner seg mer i et pornoblad enn på en blogg!

SENSURERT!!!

Har du lyst, kan du følge oss på Facebook og ikke minst på instagram.