Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
I dag satte jeg meg ned med staben og skulle gå gjennom de neste ukene og få oversikt over hvem som skal ha ferie og hvem som skal være på jobb. Endelig nærmer det seg min tur til ferie!
Det var når jeg oppsummerte at 4 av 4 hadde ferie i uke 31 at jeg begynte å innse at kanskje ikke alt var som det skulle. Selvsagt var det noen i teamet som hadde rotet med ferien igjen. Også etter alt styre med å sette ferieplanene. Jeg ble unektelig litt sur. Jeg måtte finne ut av det. Jeg snappet litt etter luften da jeg åpnet ferielistene.
Jeg har faktisk hatt ferie uvitende i uke 26, 27, 28 og skal ha ferie i 29. Men da har jeg vært på jobb hele tiden!!!
SERIØST!!! Inne i min tredje ferieuke liksom? Hva i all verden skal dette bety? Mine folk syntes åpenbart dette var Hysterisk morsomt. Sjefs-hurpa hadde prestert å glemme sin egen ferie, de var ikke spesielt diskret der de satt remjende av latter. (Jeg skal huske hvem som lo, når vi kommer til lokale lønnsforhandlinger!)
En ting er jo at det faktisk var litt morsomt. Jeg var helt satt ut, så slo tanken meg: DA FÅR JO IKKE JEG FERIE?! 😥
Det er i såfall ingen som kan beskylde meg for å telle ned dagene til ferie da. Faktisk så dedikert på jobb at ferien ikke er fristende liksom. Neida, det har nok en sammenheng med at vi ikke skal reise noen steder og har hjemme ferie. Jeg får ta ferie neste uke, og noen uker i august. Det ordner seg nok.
Jeg var Unektelig helt forstyrret da jeg dro fra kontoret og opp på museet. Der var det definitivt heller ikke dagen for meg, og da jeg skulle fikse noen kontrakter, oppdaget jeg at jeg hadde tatt med PC bag uten PC. Maskinen stod igjen på kontoret! Her snakker vi våken men i komatøs tilstand.
Fant en fin en på FB:
«Alle skal på død og liv reise bort denne ferien. Jeg Skjønner ikke greia. Jeg er bortreist hele året jeg!»
Fikk et lite heads-up fra en leser om at jeg var omtalt på Kvinneguiden, eller bloggen min var omtalt der. Det hyggelige var at en person hadde anbefalt bloggen min, men det kjipe var at det ble spekulert i hva greia med bloggen min var, og hva motivet var for å lese den..
Jeg håper seriøst at motivet for å lese er at noen faktisk finner det leseverdig, for jeg koser meg med å skrive bloggen i såfall. Så tenker jeg ganske enkelt at man kan scrolle videre om man ikke liker den. for den som alt annet kan fenge noen, irritere andre og rett og slett vær likegyldig for noen andre igjen.
Men når det ble hevdet at det ble mye barn på denne bloggen, kniste jeg litt. Hva forventer du når ei fembarnsmor med to barnebarn sitter å hamrer løs på tastaturet? Men var for så vidt ikke noe slemt, helt legitime betraktninger tenker jeg. For det er jo mye barn, og jrg vet det er mange som synes det er feil også,
Motiv eller ikke motiv, jeg skriver bare litt til jeg da!
Jeg vet ikke hvem som skrev disse hyggelige ordene, men teg takker pent for dem. Jeg blir så glad for slike tilbakemeldiger, faktisk så glad at jeg velger å feie under teppet at andre velger å spekulerer i om det ligger noe bak det at noen skriver noe hyggelig.
Det gjelder også når noen kommenterer noe. Jeg synes det er kjempe hyggelig. Det gjør at jeg vil fortsette å skrive.
Nu vel, takk til den ukjente. Du gjorde min dag veldig fin. ❤️
Da covid-19 rammet oss for alvor gjorde myndighetene det modigste valget av alle. De valgte å stenge landet, og åpne for bruk av ekstraordinære midler for å redde masse virksomheter og legge til rette for sosiale hjelpepakker i tillegg. Igjen et bevis på at vi trakk gull-loddet da vi ble født i Norge. Vi er av de privilegerte i verden.
Det som virkelig var fantastisk å være vitne til, var den fellesskapsfølelsen, den omsorgen for hverandre, dugnadstanken som rådet. Vi fulgte alle anbefalte tiltak for å verne de sårbare gruppene i samfunnet. Jeg ble helt mjuk om hjertet. Overalt var det VI, og ikke MEG.
Jammen snakket jeg om et felles krafttak for å hindre spredning av viruset. Ikke få dra på hytta?? Hva?? Nei, nå får det være nok. Dette var helt på trynet! At flere hundre personer kjempet for livet, og noen måtte gi tapt var åpenbart ikke så viktig likevel. Påska gikk jo rakt til blåmånen!! Og menigmann fikk ikke dra på påskefjellet og i slalombakkene eller på afterski!! Det har et hylekor uten sidestykke. Heldigvis stod myndighetenes anbefalinger hele veien gjennom.
Etterhvert begynte smittetallene å gå ned, og stadig færre var og er på intensiven. Landet åpnet sakte men sikkert opp igjen. Det betyr ikke at vi er i mål. Det betyr ikke at vi har bekjempet covid-19. Det betyr at vi kan puste litt ut etter første bølge er over. Puste ut betyr bare at vi må samle krefter, for etter alle solemerker vil det blusse opp igjen. Hvorfor? Fordi det ble som jeg fryktet mest.
Vi er blitt så nonchalante at vi ikke lengre tar forhåndsregler på samme måte som før. “Det der gikk jo bra! Hvorfor være fanatisk liksom?” Folk begynner dessverre å bli lei, og de begynner å gi litt faen. Det er det som er skummelt. Covid 19 er gammelt nytt, og bekymrer oss ikke så mye lengre. “Det rammet jo ikke oss, bare de andre.”
Jeg har så lyst å reise. Det kribler i hvert fiber i kroppen. Samtidig er jeg klar over at det neppe blir noen reiser på meg, men drømmen er der. Jeg leste på nettet i dag, at grunnen til disse strenge reise anbefalingene fra UD var politisk fundamentert. Det er så mange som hevder det er en skjult agenda bak reiseanbefalingene. Jeg blir helt svett. Disse konspirasjonsteoriene er helt syke i mine øyne. Er det så vanskelig å skjønne alvoret i situasjonen da?
Er det så vanskelig å skjønne myndighetenes råd om at ALLE fritidsreiser i utgangspunktet bør avlyses? Det er fordi det blir MANGE flere kontaktpunkt og mulige smittekilder hvis vi reiser rundt i verden, enn om vi er hjemme og omgåes våre naturlige kohorter. Hvis en av oss skulle bli smittet i utlandet, er det sannsynligvis mye større befolkningstetthet og derfor større sjanse for at vi sprer smitten raskere enn i Norge. Ellers i Europa bor folk tett i tett med mange personer i små boenheter, klart det er større sjanse for smitte. Smittesporing som er kjempeviktig for å begrense spredningen, blir vanskelig dess flere vi har hatt rundt oss. Fortsetter vi derimot å forholde oss til myndighetenes anbefaling, er det lettere å få kontroll over et eventuelt nytt utbrudd.
Men igjen, det er så utrolig mye egoisme ute å går. Når myndighetene gir en anbefaling som ikke behager den enkelte, ja da anklager vi med konspirasjonsteorier av dimmensjoner. Jeg tenker at de som vil reise bare får reise da. Det er de som er ansvarlige for å overholde karantene-bestemmelsene. De som får betale prisen for det. Ikke samfunnet forøvrig.
Slutt bare å skylde på alle andre. Vær ærlig å si rett ut at du gir faen i om du drar med deg smitte hjem og påfører andre det. Du driter egentlig oppi om helsearbeiderne må gå på nye runder med døgnkontinuerlige skift, med stor fare for å selv bli smittet. Ikke gidd å sitt å si at du synes regjeringen opphauser situasjonen. Bare si at du er drittlei hele covid-19, og at du velger å spille russisk rulett med ditt og andres liv, fordi du synes det er din rett. Det har du fortjent. Du har jo gjort ditt i første runde!
Du skjønner, vi vet det er det du mener. Men vi skjønner også at det ikke er politisk korrekt å si det.. La oss bare håpe du slipper å ligge i respirator å tenke gjennom disse tingene..
Det er så man skulle tro universet har konspirert i mot meg. Det føles som om alt rakner mellom fingrene på meg. Oppussingen er blitt vesentlig dyrere enn beregnet, hva annet kan man forvente når man har ti tomler.
Uforutsette regninger ramler inn kjappere enn jeg rekker å legge de inn til betaling, så sparepengene får definitivt føtter å gå på.
Kostnader til kjeveortoped og rådgivning koster skjorta og kommer jevnt og trutt inn i nettbanken. Jippi liksom. Not!
Siste er at bilen har begynt å lage himla dyre lyder, og når man hører ord som forstilling, drivakslingen osv. vet han ikke hva det betyr, bare at det er skrekkelig dyrt.
Da går ferien til … og jeg blir grinete! Pokker altså! Av og til kjennes det himla motløst ut alt sammen. Det er så man knapt er ferdig med å håndtere den ene krisen før den neste banker på døren og melder sin ankomst..
Jeg har så lyst å bare gi pokker i alt og bare leve i nuet. Selge huset og heller leie. Slippe ansvar og uforutsette ting som vedlikehold. Da hadde det vært mye enklere å bare pakke sammen lekene og flyttet for å begynne HELT på nytt på en ny plass! Kanskje jeg gjør det!
Jeg fikk et godt tips i dag fra ei hyggelig dame. Hun ba meg legge bort oppussingen og nyte godværet!
Den damen er supersmart! Fikk underholdning av å se et skjærepar erte nabokatten. Jeg lo godt av de utspekulerte fjær-byltene. Jeg må jo skryte over gevinsten ved å være stor i kjeften. Savner ikke snusen så veldig mye, men himmel så mye annet jeg putter inn i munnen..
Jeg har laget egen snapp for denne sida. Jeg er ikke helt sikker på hvor lurt det er. Heidi usensurert.. Nei, dette kan bli en kortvarig affair. Men legg til, hva som kommer til å vises der.. nei, det er en overraskelse, ikke bare for dere, men for meg også. Tenker det blir adhoc og lite gjennomtenkt!
Jeg forsøkte å finne ut hvordan jeg skulle få fikset det rommet, men det bare gikk ikke! Til slutt ringte jeg x-mannen! Han sa jeg skulle bruke rå muskelkraft og teknikk. Så kom han på hvem han snakket til og ba meg bare bryte meg på! So I did! Litt riving ble det, men så kom Lille Gull og skulle være Mimmi sin gutt. Det ble en fin dag. Veldig fin faktisk!
Men nå må jeg ta kveld. Regner med det er en liten skatt som våkner tidlig, så da bør jeg ha lagt igjen noen timer med studier av øyelokkenes innside.
Da bestemte jeg meg omsider for farge på rommet, og klarte å sette check på det. ✔️ Skyvedørsgarderobe tror jeg også jeg landet, må bare klarere med noen voksne som kan fortelle om jeg er helt på bærtur. Dør har jeg også bestemt meg for. Himmel! Det er så hardt arbeid å avgjøre hva man skal gjøre. Jeg blir helt svett!!!
Jeg må hvile meg litt etter all en tankevirksomheten. Tro om jeg trenger brekk-jern for å få opp laminaten, eller om det holder med hammer? Tro hvor brekk-jernet mitt er? Faktisk har jeg to! Ett lite og et stort!
Det er masse sånn Heidi-må-være-nøyaktig-og -skulle-hatt-ei-feit-lommebok-arbeid igjen. Det krever tålmodighet. Det har jeg ikke. Tro om jeg ikke skulle lakket tåneglene mine opp? De ser litt blasse ut. Egentlig er jeg litt sulten..
Tro om det hadde vært bedre å tatt loftstua først? Den skal jo bare males, og det går jo kjapt! Kanskje jeg får en boost av det? Eller ikke..
Herlighet! Jeg trenger en sinnasnekker for her er det dårlig med arbeidsmoral!
-Nei, Heidi! Nå får du ta deg i nakken og sparke deg i stumpen sånn at det blir litt fremdrift.
Ohh my!!! Jeg visste ikke at man ble så stygg av å ta bilde opp-ned! Da vet vi at det ikke er vits! Jeg får begynne å rive laminat da. Men først tror jeg jeg drar å kjøper noen rundstykker, for frokost må man ha!
Det var masse måser med nebbet på geledd her ut! Himla skrål! Gjett om det er festlig.. 🙄 Nei, får vente litt til de har passert, så drar jeg å handler. Etterpå skal jeg ringe sinnasnekker’n å be han komme!!
Nå er jeg begynt med ett nytt prosjekt her hjemme. Jeg skal lage nytt rom til meg i 2.etg. Det skal blir et smakfullt, romantisk rom som jeg skal kose meg glugg i hjel inne på. Det skal bli så bra at jeg skal tilbringe mye mer tid enn noen sinne. Jeg skal gå fra snitt timer med søvn på 4,5 time til 5,5 timer i løpet av en uke. Faktisk skal det bli så bra at jeg skal ligge der oppe å lese bøker og bare nyte. Inne i hodet mitt står det helt klart for meg hvordan det skal bli!
Jeg begynte i går, men det var utrolig mye mer å gjøre enn jeg trodde. Laminaten på gulvet er lagt uten å fjerne lister, så derfor må det fjernes. Knevegg-sengene skal endres til boder med skyvedørsgarderobe.
Jeg blir ikke arbeidsledig med det første i såfall.
Dette var utgangspunktet. Kjedelig hvit panel, og lyse blå vegger. Kjedelig og helt i brudd med gulvet. Tro om jeg ikke skulle byttet ut døra også når jeg først er i gang? Jeg forsøkte meg med fargebytte, men syntes fargen ble for lys i forhold til det jeg har sett for meg i hodet mitt. Ja, da måtte jeg bare dra å kjøpe ny maling da..
Tro det eller ei.. Det var i såfall IKKE rett farge! Skal jeg ikke bare bruke den første? Også begynner jeg å lure på om jeg ikke bare skal beholde gulvet som det er..?
Og bør jeg kanskje ha tak-delen av panelen i samme farge som resten? Og hvilken farge skal det være da?
Jahhh.. Endel jobbing er unnagjort, men lengre fra mål enn noen sinne..
To be continue, men noe sier meg at dette kan bli et langt lerret å bleke. Fryktelig langt faktisk..
«Ja, det hadde vært hyggelig, men må bli senere for jeg er på tur på jobb.»
Svar inn kl 06.22 på telefonen
«Glem det! Du er så useriøs hele tiden. Dette gidder jeg ikke. Bla,bla,bla… Du får blokke meg om du føler for det!»
Jeg leste meldingen noen ganger før jeg begynte å le, og svarte.
«Seriøst? Tror du jeg er 13 år eller. Jeg driver ikke å blokker folk selv om jeg ikke forstår de helt. Ha et godt liv!
Noen minutter senere kom svaret. «Slik du svarer så blokker JEG deg! Ha et godt liv selv!»
SERIØST? 😂😂😂 Jeg er snart 50 år! Hva er dette for noe? Fra 0 til 100 på no time, og jeg så ikke den komme! Ikke rart man sitter som et spørsmålstegn og lurer på hva som hendte her nå..
Jeg synes det har vært endel sutring over lite grønt areal i den ny-restaurerte parken i Bodø, men har ikke sett hele etter at den ble ferdig. I går tok vi den i øyesyn. Det første Vesla utbrøt da hun så den var:
Det er fra barn og fulle folk man hører sannheten. Her kunne det vært etablert en nydelig grønn lunge i hjertet av sentrum, men byplanleggeren hadde fått et for godt tilbud på betongen til å la det gå forbi seg i stillhet.
